Trygg samsoving

Der ligger hun. Og der ligger du. Så nær at du kan røre ved henne om du strekker hånden ut. Så nær at hun ikke behøver å skrike for å fortelle deg at hun er sulten. Du og henne. Sammen.

Lenge hadde samsoving dårlig rykte på seg. Man trodde det var farlig for barnet, og ble en stund satt i direkte sammenheng med krybbedød. Heldigvis har ny gjennomgang av forskningen nå bekreftet det som mange mammaer har visst lenge: samsoving er trygt så lenge visse forholdsregler taes. Ikke bare det – men det er faktisk sunt også!

Det er viktig å ta visse forholdsregler før du bestemmer deg for å sove sammen med barnet ditt. De nye forskningsresultatene forutsetter nemlig at du og eventuelt andre samsovere er friske og umedisinerte. Dersom du er syk eller har tatt medisiner, vil dette kanskje påvirke søvnmønsteret ditt og gjøre deg mer uoppmerksom. Det er nemlig sånn at vi er utstyrt med instinkter som gjør at vi vet at det er en baby i senga, men disse instinktene blir sløvet om man er syk eller har tatt medisiner – og da er det en viss sjanse for at du faktisk kan legge deg på babyen og skade henne.

Om du eller en eventuell pappa røyker, vil dere skille ut skadelige stoffer i pusten deres. Det bør en liten baby forskånes fra, og det er derfor ikke anbefalt at hun sover sammen med dere. Faktisk er det på det sterkeste frarådet, siden røyking settes i forbindelse med krybbedød.

Senga må være stor nok til at alle ligger komfortabelt, og barnet bør ha sin egen lille dyne slik at hun ikke kan bli fanget under en tung og diger voksendyne eller bli for varm. Dessuten må senga i seg selv være trygg, slik at babyen ikke kan trille ned i noen sprekk verken mellom madrassene eller inne ved veggen, og den bør heller ikke være for myk. Pass også på å legge putene sånn at de ikke kommer i nærheten av den lille. Ideelt sett bør hun kanskje ligge helt oppe ved hodeenden, mellom putene deres.

En annen løsning kan være å slå ned den ene veggen på sprinkelsenga, og så sette den tett inntil voksensenga. På den måten får barnet sin egen seng, dere kjøper dere litt mer plass og spillerom – og det er ikke så skummelt den dagen hun muligens skal «flytte for seg selv» på en mer permanent basis. Dessuten er det slett ikke dumt med en ekstra liten buffer den dagen hun begynner å krabbe litt rundt for seg selv, heller. Men igjen: pass på sprekken! Dette forutsetter at du kan sette en kommode eller lignende på andre sida, slik at senga blir stående bom fast.

Men samsoving har også sine udiskutable fordeler. For å få en forståelse av hva som skjer når mor og barn sover sammen, må vi ned på hormonnivå. Det er spesielt to hormoner som er aktuelle i denne sammenhengen. Det første er stresshormonet kortisol. Dette hormonet stiger i den lille kroppen hver gang hun gråter – og gråte gjør hun når hun er ensom, sulten, våt og så videre. Desto lenger hun gråter om gangen, desto mer rekker kortisolet å stige i henne. Fordi hun er så liten, aktiveres denne stressreaksjonen raskt i forhold til et eldre barn, og dersom kortisolet får lov til å være høyt over en periode, vil det til syvende og sist påvirke hjernens utvikling negativt.

På den annen side har vi et hormon som heter oxytocin. Dette hormonet er også kjent som «fred og ro-hormonet», og aktiviseres av blant annet hudkontakt og kos – noe man forhåpentligvis får rikelig av når man er liten. Dette hormonet gjør en hel rekke fine ting med oss. Det er blant annet angstdempende og blodtrykksenkende, det setter i gang melkeutdrivningen hos ammende mødre, og det er tilogmed påvist at man blir mer tillitsfull til andre mennesker dersom man får en dose av dette på nesespray. Med andre ord er det stikk motsatt av stresshormonet. Og fordi dette frigis ved berøring og kontakt, får mor og barn mer av det desto mer tid de tilbringer sammen. Også om nettene.

Med andre ord fremmer samsoving dermed både mors melkeproduksjon, barnets utvikling og begges generelle trivsel, samt at de får anledning til å knytte enda sterkere bånd til hverandre gjennom kontakten de får. Dessuten kan det også være sånn at samsovende barn blir ammet hyppigere enn de som sover et annet sted, og får dermed i seg mer av den gode, helsebringende morsmelka (noe som igjen vil øke mors melkeproduksjon, siden tilbudet følger etterspørselen).

Mange er bekymret for hvordan det skal gå med nattesøvnen dersom det ligger en liten kropp til i den senga man frem til nå bare har vært to om, og det er umulig å gi et entydig svar på dette fordi alle er forskjellige. Likevel er det sånn at søvnrytmen til et normalt friskt menneske går i faser i løpet av natten, hvor man pendler mellom forskjellige stadier av søvn. Man går fra våken tilstand, gjennom en periode med innsovning, lett søvn og ned i dypere søvn – for så å gå tilbake igjen til lett søvn og kanskje tilogmed en liten oppvåkning. Dette skjer forbausende mange ganger i løpet av en natt, og man husker sjelden noe av det fordi man sovner så raskt igjen.

Når mor og barn samsover, skjer det ofte at de blir så synkroniserte i sitt sovemønster at de når disse periodene med lett søvn/oppvåkning samtidig. Det er gjerne da ammingen skjer. Så i tillegg til å skje i halvsøvne (eller tilogmed helt i søvne), med en god dose beroligende oxytocin i begges blodomløp, så er det slett ikke sikkert at noen av dem vet hva som har skjedd i det hele tatt. Mor våkner uten sprengpupper, babyen er god, mett og fornøyd – og ikke minst: de er begge betraktelig mer uthvilte enn de ville vært hvis barnet først måtte skrike for å vekke mor (og alle andre i umiddelbar nærhet), og mor så måtte stå opp, plukke opp baby, amme, legge baby ned igjen og til slutt prøve å sovne igjen selv flere ganger om natta.

Den som sover, synder kanskje ikke så mye (selv om man kan bli forferdelig kreativ på den fronten). Men hun er unektelig mer opplagt – og det trengs nemlig når man har en liten, ny skapning å ta vare på.