Har vi noe valg?

VG kan i dag melde at færre velger kontantstøtte for sine barn. Det er en 13% nedgang i kontantstøttemottakerne nå, sammenlignet med mars 2008. Videre forteller de oss at 90% av disse  er kvinner, selv om antall menn har gått noe opp siden da.

Og man trekker raskt konklusjonen.

– Det viser at foreldrene foretrekker barnehageplass, sier direktør Hilde Olsen i Nav.

Men er ikke dette en forferdelig unyansert og enkel forklaring? Kan det virkelig ikke tenkes at det er flere faktorer som spiller inn i foreldrenes regnestykke enn omsorgstilbudet for barna?

Siden i fjor har det nemlig skjedd ganske mye hva personlig økonomi og valgmuligheter angår. En stor, stor del av dette skyldes finanskrisa. Denne har rammet verdensøkonomien hardt, og da spesielt typiske mannfolkyrker som bygg og industri. Det er ikke urimelig å tenke seg at dette har ringvirkninger helt ned i familielivet og hvordan man velger å ordne seg økonomisk.

Realiteten

La oss si et tenkt eksempel. Far jobber i industrien, og mor er hjemmeværende. Frem til nå har det gått greit med hans lønning, kontantstøtte og barnetrygd, men så begynner permiterings- og oppsigelsesvarslene å komme. Usikkerheten stiger. Har han jobb? Eventuelt hvor lenge? Og hva skal man gjøre hvis ikke? Det er i alle fall helt på det rene at en 66% dagpengeinntekt ikke kan forsørge en hel familie!

I mellomtiden sitter mor der med sin egen utdannelse og arbeidserfaring. I veldig mange tilfeller er dette snakk om helse- og omsorgsyrker, og der skriker man fortsatt etter arbeidskraft. Har man førskolelærerutdanning kan man så og si få jobb på timen om man bare tar en telefon. Her finnes det fortsatt en mulighet for å få jobb – kanskje ikke fast 100% stilling, men vikariater og ekstravakter er ikke så vanskelig å finne. De kommer godt med i en presset økonomisk situasjon.

Så hun gjør det hun må, om hun vil eller ikke.

Ikke fordi hun velger barnehage for barnet sitt, men rett og slett fordi hun velger et liv over fattigdomsgrensa for seg og sin familie.

Kontantstøtten på drøye 3000 kroner i måneden er nemlig ikke i nærheten av å være nok! Den er et fint tilskudd, men dessverre er den ikke nok til å holde familiens hoder over vann i disse finanskrisetider.

Så hva kan man gjøre?

Mye vil avgjøres av høstens stortingsvalg. Mens vi venter på svar på om dette vil bringe gode nyheter for de av oss som gjerne vil beholde den reelle valgmuligheten til å oppdra ungene våre på egenhånd, er det ting man kan gjøre for å styrke de hjemmeværendes mulighet til å forbli hjemme frem til de selv velger jobbe ute.

En av disse tingene er å bevisst gå inn for å handle hos hjemmejobbende mammaer om man likevel skal kjøpe noe. Det finnes nemlig mammaer som har klart å kombinere både jobb og hjemmetilværelse, og som jobber hardt for å både tjene penger og for å gi barna sine den oppveksten de ønsker å gi dem samtidig.

Noen eksempler

Meditrinas nettbutikk er en butikk stappfull av naturprodukter, drevet av en mamma som delvis er hjemme med barna sine.

Prinser og Prinsesser er en barnebutikk med masse nydelig dekor, retro barnebøker, barneleker og møbler – også drevet av en hjemmemamma.

Hos Engler og resirkulerte tøybleier finner du alt fra hjemmesydde meitaier, vognposer og klær, laget av en hjemmeværende firebarnsmor.

Er du derimot fotointeressert er Snapshots von she stedet. Damen bak er fotografutdannet og hjemme med ei lita tulle, og tar i mot oppdrag så vel som å selge bilder.

Tøybleier.no er et forum drevet av en deltids hjemmemamma, for dem som bruker eller ønsker å bruke tøybleier på sine små.

Mama Says kan tilby deg barneklær – egendesignede så vel som fabrikkproduserte, med fokus på økologi og fairtrade.

Barn og Søvn er en infoside drevet av en annen hjemmemamma, spesielt rettet inn mot foreldre som har problemer med å få barnet sitt til å sove.

Kvinnens rett

Det snakkes mye og ofte om kvinnens rett til å velge. Finanskrisen har gjort et vanskelig valg enda et par hakk vanskeligere, og nå blir det viktig å kjempe for den reelle valgmuligheten vi faktisk har. Jeg tror ikke noe på at flertallet ønsker å jobbe 100% utenfor hjemmet, og jeg tror heller ikke på at de fleste foretrekker 100% barnehageplass til sine små. Det er derimot ønsketenkning fra politikernes side, som selvfølgelig helst vil ha flest mulig ut i størst mulig stilling, slik at de skal få flest mulig penger inn i kassa. Og da fremstilles det gjerne også sånn i media.

Dessverre.



2 kommentarer

  • Bine

    Ja, hvorfor velger man barnehage istedet for kontantstøtte? Fordi vi ikke har noe valg, kontantstøtten er for lite til å holde oss oppe økonomisk sett. Føler meg så trist for tida, for permisjonen min er snart over. Jeg ønsker å være hjemme med Isak lenge ennå, han er bare 8 mnd! Blir 9 mnd når permisjonen er over. Jeg ønsker å være hjemme med han lengst mulig, jeg ønsker å være hjemmeværende mamma. Men pengene strekker ikke til… og om kontantstøtta forsvinner, så blir det hvertfall ikke enklere 🙁
    .-= Bine´s last blog ..Hjemmelagd babymat! =-.

  • Nienna

    Nemlig! Den nye undersøkelsen i Foreldre&Barn viser jo også dette – tre av fire synes 18 måneder er best for barnehagestart, og over halvparten ville valgt en kombinasjonsløsning med barnehage og hjemmeomsorg. Det at færre velger kontantstøtte betyr bare at den for dem ikke ville være nok til at det lot seg gjennomføre.

    Og hjertet mitt blør for alle de familiene som må splittes opp i disse dager, mot sin vilje, når de egentlig ville valgt en annen omsorgsløsning for ungene sine. Jeg skulle så ønske det fantes et hjemmemammafond eller noe som kunne gjøre det mulig for dem som ønsker det å være hjemmemammaer..!!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *