Slik planlegger du en vellykket aktivitet

Har du noengang lurt på hvordan førskolelærere og annet barnehagepersonell klarer å organisere så mange barn i så mange forskjellige aktiviteter på en gang? Svaret ligger blant annet i planleggingen og redskapene som brukes lenge før aktiviteten faktisk gjennomføres. De har for eksempel en planleggingsmodell ved navn FEM-IA, som sørger for at man tenker gjennom langt på vei de fleste eventualiteter på forhånd og på den måten er de best mulig forberedt. Og det beste med den er at den lett lar seg konvertere til hjemmebruk!

FEM-IA står for Forutsetninger, Evaluering, Målsetting, Innhold og Arbeidsmetoder, og her har du en liten oversikt:

Forutsetninger

Forutsetninger er kort oppsummert alt som påvirker aktiviteten. Kanskje Lillemann har vondt i en finger, kanskje skattepengene har kommet inn på konto – eller kanskje stekeovnen ble ødelagt i går? Dette er henholdsvis menneskelige, samfunnsmessige og praktiske forutsetninger som kan påvirke og endre aktiviteten, og det lønner seg å tenke gjennom dem på forhånd.

Her har du andre eksempler på slike forutsetninger:

Menneskelige

– barnets utviklingsnivå
– ditt humør
– begges helse og generelle dagsform
– forhold mellom individer
– eget selvbilde
– interesser
– allergier

Samfunnsmessige

– lover, regler og retningslinjer (er amming lov på kunstutstillingen?)
– omgivelsenes syn på morsrolle og barneoppdragelse
– normer
– kulturforskjeller
– ting som er oppe i media
– politiske saker

Praktiske

– antall barn
– antall voksne
– størrelse på rommet, bygningen eller bilen
– formingsmateriell
– redskaper
– økonomi
– bussruter

Evaluering

Denne kategorien burde jo i grunnen stått sist i bokstavrekken, men E’en passer så godt her at den vanligvis taes med en gang. Poenget her er at man skal evaluere aktiviteten både underveis under selve aktiviteten (kanskje du oppdager at det kan lønne seg å flytte maleaktiviteten ut på verandaen mens dere holder på) og etterpå når alt er ferdig og du ser hvordan det gikk. Litt lenger ned skal vi nemlig definere målsettingene dine, sånn at det blir lett å avgjøre om du fikk til det du bestemte deg for å gjøre. Dessuten kan det lønne seg å tenke litt gjennom hvordan du skal evaluere dette. Hva skal du se etter? På denne måten vil du jo bli bedre og bedre og bedre for hver eneste gang.

Målsetting

Her ja. Her kommer målsettingene dine – de som avgjør hvilken retning du skal gå i og hva du skal sikte mot. Det er nemlig viktig å ha en liten formening om hvorfor man gjør ting, og det krever en viss tankeprosess også. Hva er viktig for deg? Hva vil du at barna skal lære? Vil du ha et ferdig produkt på andre siden av aktiviteten, eller er det andre ting som er viktige for deg?

Målsettinger blir gjerne delt opp i tre underkategorier. Her har du noen eksempler, uten sammenheng forøvrig.

Kunnskapsmål

– skal barna lære hvordan elgespor ser ut?
– skal de lære hvorfor månen lyser?
– skal de lære at blått og rødt blir lilla?

Holdningsmål

– skal barna utvikle gode holdninger til kropp og mat?
– skal barna lære viktigheten av å ta vare på naturen?
– skal barna få positive holdninger til innvandrere?

Ferdighetsmål

– skal barna lære hvordan man bygger en gapahuk?
– skal barna lære å lage lapskaus?
– skal barna lære å tegne et hus?

Det sies at Den Perfekte Plan (hvis noe slikt i det hele tatt eksisterer) inneholder mål fra alle disse kategoriene.

Innhold

Her tenker du gjennom hva aktiviteten inneholder av både produkter, hjelpemidler, fagområder (se mer i vår aktivitetsdatabase!) og andre ting. Er det en tegneaktivitet, som inneholder tegnestifter, papir og voksduk? Skal aktiviteten preges av humor og glede? Driver du med kulturformidling eller språktrening? Eller er det basert på lek, som har stor verdi i seg selv?

Arbeidsmetoder

Nå har du kommet til selve gjennomføringen av aktiviteten, eller rettere sagt: hvordan du planlegger å gjennomføre den. Hvis dere skal steke vafler, så trenger du først å handle inn ingrediensene, vispe sammen vaffelrøra, smøre vaffeljernet og sette i kontakten. Og så trenger du antagelig å øse litt røre i jernet, presse ned lokket og vente til den er stekt, før du tar den opp og legger den ferdige vaffelen på en tallerken. Dette bør skje i en viss rekkefølge, og blir dermed en arbeidsmetode.

Dessuten er det mer i spill når barn er med på aktiviteten, og arbeidsmetodene må avspeile både forutsetningene, målsettingene og det tenkte innholdet. Skal barna få positive opplevelser med matlaging, bør du for eksempel tenke gjennom din egen væremåte sammen med dem. Skal du være rolig? Støttende, kanskje? Oppmuntrende? Skal barna få smake på røre og på ferdig vaffel? Skal barna få tømme oppi vaffeljernet selv, eller skal du hjelpe dem?

Et tenkt eksempel

La oss si du bestemmer deg for å introdusere poden til formingsaktiviteter. Forutsetningene dine er at du ikke har så mye penger på kontoen akkurat nå, så du velger å utnytte de ressursene som allerede er i huset og lager trolldeig. I bakhodet har du at poden din bare akkurat såvidt er over året og at han derfor ikke bør spise for mye salt, og du vet også at han er veldig glad i å smake på ting. Du bestemmer deg derfor for at du skal passe nøye på akkurat dette, og som en reserveløsning har du skrellet litt gulrøtter og lagt klar noen «skrell» på en liten tallerken. Da har du noe å tilby ham som smaker litt bedre, hvis fristelsen blir for stor. Dessuten vet du at det ene varmeelementet i stekeovnen har sett bedre dager, sånn at stekingen kommer til å ta litt ekstra tid. Derfor bør du begynne i god tid før middag.

Du vet at dette er første gangen han opplever trolldeig, og basert på tidligere erfaringer vet du at konsentrasjonen kanskje er så som så. Derfor gir du deg selv 10 minutter før du skal vurdere å avbryte, eller bestemme deg for om du skal fortsette. Og du vet også at det kanskje ikke kommer så mange ferdige produkter ut av sekvensen, så du bestemmer deg for å måle suksessen i hvordan han ser ut til å ha det under aktiviteten.

Målene dine er nemlig at han skal lære å bruke hendene sine til å manipulere en myk deig. og at han skal få en kunnskap om hvordan denne deigen kjennes ut. Du vil også at han skal få en positiv holdning til egen mestringsevne, og til kreative aktiviteter generelt. Og siden du allerede vet at han kommer til å smake bittelitt på deigen, har du også en målsetting om at han skal få en erfaring og en kunnskap om hvordan salt smaker.

Innholdet ditt er, i tillegg til oppskriften på trolldeig, en voksduk du skal ha på kjøkkenbordet. Du trenger dessuten en bolle å lage deigen i, et stekebrett og en stekespade, et forkle til ham så han ikke griser på klærne, håndsåpe, varmt vann og håndkle. Og det er mye som tyder på at en støvsuger og en vaskefille også vil være fint å ha etterpå!

Humor og glede er også en selvsagt ting for deg, og du bestemmer deg for å smile mye og snakke med et positivt toneleie for å vektlegge dette mest mulig. Og du knytter disse fagområdene inn:

kommunikasjon, språk og tekst: fordi dere kommer til å snakke sammen om alt som skjer, og du vil hjelpe barnet ditt med å benevne ingrediensene og til å sette fokus på begreper som «salt», «deig» og så videre.

kunst, kultur og kreativitet: fordi dette er både kulturformidling all den tid dette er en kjent og kjær barneaktivitet, kunst fordi barnet kanskje ender opp med et slags kunstnerisk produkt, og kreativitet fordi det er en skapende aktivitet.

kropp, bevegelse og helse: fordi dette utvikler små barns motorikk og setter fokus på sansene (smak, føleevne og så videre)

antall, rom og form: fordi du kommer til å sette fokus på de forskjellige formene dere klarer å lage sammen.

For å få til alt dette, trenger dere først å sette frem ingredienser og nødvendig utstyr – og kanskje du tilogmed trenger en punktliste over hva du skal gjøre i hvilken rekkefølge? Du har poden med deg i en ringslynge, slik at han ser alt som foregår når dere lager deigen, og du bestemmer deg for å benytte dette til litt språkstimulering ved å kommentere alt du gjør og sette ord på handling og objekter (dermed kan du jo også gå tilbake til «innhold» og sette ringslynga inn som et redskap). Du har også tenkt at dere begge skal holde på sammen, så du velger å dele deigen i flere små deler som dere skal bruke underveis.

For å nå målene om positiv holdning til kreative aktiviteter, er det viktig at du er et godt rollemønster. Derfor bestemmer du deg for å vise glede over hva du klarer å få til med din deig, og du vil også være anerkjennende og positiv overfor hans. Språkstimuleringen er også med, og du bestemmer deg for å følge opp alle hans initiativer og sette ord på dem sammen med ham.

Når han viser tegn på at han er ferdig, etter at de første planlagte ti minuttene er over, tenker du at du skal vaske hendene hans og gi ham gulrøttene mens du rydder bordet og setter trolldeigfigurene inn i stekeovnen. Når aktiviteten er ferdig, kan du gå tilbake til målsettingene dine og se om du nådde dem. Virket han fornøyd? Fikk han anledning til å manipulere deigen selv? Er det noe du er spesielt fornøyd med, eller er det noe du vil gjøre annerledes neste gang?

Det å jobbe med barn på denne måten er ikke bare morsomt, men det er også veldig lærerikt. Kanskje det viser seg at barnet ditt kan mye mer enn du trodde?

Lykke til!

Om Nienna

har skrevet 265 innlegg på denne bloggen..

Nienna er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun var selv hjemme med barn i tre år. Nå skriver hun masteroppgave og blogger på sin grønne bokblogg: According to Nienna. Følg henne gjerne videre der!

Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.