Husmorrenessansen – med rett til å velge

Det blir mer trendy å være husmor, forteller VG oss i dag. Flere og flere kvinner velger å hoppe av utdannelses- og karrierekarusellen for å være hjemme og ta seg av familie, hus og hjem, noe som selvsagt bekymrer likestillingssenterets leder stort.

Men er det ikke på tide å tiltro kvinner evnen til å foreta egne, bevisste valg?

Kan det kanskje tenkes at mange av oss kanskje ikke bryr seg så nevneverdig mye om hvem som tjener mest og har den fineste tittelen? Kanskje det finnes andre og viktigere ting her i verden?

For stadig flere av oss ser ut til å velge annerledes. Husmødrene og hjemmemammaene er på vei tilbake. Vi velger bort tidsklemma og hektiske dager for både oss selv og for våre små barn. Livsstilssykdommer og stress er folkesykdom nr 1 i vår vestlige del av verden, og når vi samtidig er oppdratt av våre mer eller mindre kvinnesaksbevisste mødre til å tenke selv, så er det nettopp det mange av oss gjør – og blir hjemme for å gi ungene våre en stabil, rolig og trygg start på livet sitt isteden for å jage etter regnbuegull og grønne skoger. Jeg tipper det ikke er mange kvinner i dag som lar foreldrene eller ektemannen bestemme om de skal eller ikke skal utdanne seg, og hva de i så fall skal bruke utdannelsen sin til.

Stadig fler av oss forsøker også å skape sitt eget levebrød hjemmefra. Små kvinnebedrifter dukker opp både titt og ofte, og jeg tror at mange av disse blir til ut av et brennende ønske om å få være sammen med barna sine i mer enn tiden mellom barnehagehenting og legging og i en sjelden ferie. Dette er noe som bør få også likestillingsforkjemperne til å juble, men noe vi ellers hører lite om. Derimot drukner vi formelig i anklagelser om hvor mye vi ødelegger for oss selv, for ungene våre og for universet generelt om vi tar i mot kontantstøtte.

Det må en holdningsendring til i samfunnet vårt. Dette står skremmende tydelig å lese mellom linjene  i VGs artikkel i dag. Mer trendy å være husmor, sier overskriften. Resten av artikkelen handler om hva likestillingssenteret og akademikerne mener om det. Ikke med et eneste ord nevnes mulige grunner til hvorfor det later til å være sånn, og ingen tar seg bryet med å snakke med noen som faktisk har valgt dette for seg og sine. Neida. Flere er hjemme. Og det er dumt. For likestillingen.

Men er det så innmari dumt for de kvinnene som velger det, og for ungene som får en god, rolig og trygg start på livet sitt?

Hva skjedde med kvinners rett til å velge?

Heldigvis har vi generasjoners erfaring med å kjempe for stemmerett i vår egen hverdag. Det er ikke like lett å fortelle oss hva vi skal gjøre nå som for 60 år siden. Nå vil vi velge selv.

Og det betyr at vi nå står ovenfor en husmorrenessanse – til glede for familien, barna og en jordklode som er like utmattet av forbrukersamfunnet som de som bor på den er.

Velkommen hjem!



5 kommentarer

  • Silje

    Fantastisk god artikkel. Vår tids kvinneundertrykkelse og diskriminering. Får noen år siden hadde vi ikke lov til å stemme. Nå har vi ikke lov til å være hjemme for vår familie.

  • Nienna

    Takk, Silje. 🙂

    Ja, det snakkes om glasstak… Det har jeg ikke sett noe til, ei heller kjenner jeg noen andre kvinner som har det. Men glasskjøkkendøra, derimot, den dukker opp så fort man åpner en avis. Om det da ikke er snakk om menn, da står den på vid gap.

    Likestillingen sin, det..!

  • Line

    I stedetfor å skyte blink på hjemmeværende mødre, så kan de heller løfte frem og skryte av ALLE som velger å bruke noen få år av sine liv på barna. Også menn. I vårt hjem jobber begge redusert for å få mer tid til barna. Det kaller jeg likestilling!

  • Møyfrid

    Samme her:) Mor jobber 40% og far 60%, og det er herlig. Anbefales på det varmeste, da «alle får litt av alt».
    Endelig en hjemmeside der jeg virkelig føler meg hjemme….ehhh, det ble mye hjemme, men så er det jo det det handler om også da, hihi.

  • Cecilie

    Kjempebra artikkel! Vi som velger å være hjemme opplever mye «diskriminering» fra både de nære omgivelser og storsamfunnet.. Det er da godt å vite at det er flere enn seg selv som ikke synes det er helt håpløst å gå hjemme med barna:-)

Legg igjen en kommentar til Cecilie Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *