for deg som er hjemme med barn - eller som drømmer om et roligere liv med dem som betyr mest

Hvordan hjemmemammaer forandrer verden

Hvordan hjemmemammaer forandrer verden

Det er mange misforståtte grupper i samfunnet, og hjemmemammaer er en av dem. Ikke bare beskyldes vi for å ødelegge barnas sosiale utvikling, men vi er også et hinder for likestillingen, snylter på skattebetalerne og ruinerer vår egen fremtid ved å ikke spare opp like mange pensjonspoeng som våre utearbeidende søstre.

Men er det egentlig så svart-hvitt?

La oss se litt på hvordan hjemmemammaer kan forandre verden til det bedre:

Hun har tid til ungene

Det at hun er hjemme, betyr at hun har tid sammen med barna. Dette legger til rette for å skape en god og sikker tilknytning hos barnet, noe som betyr at barnet vil ha med seg en indre tillit til både seg selv og verden når han vokser opp. Det betyr også at han senere vil være i stand til å knytte sterke bånd til dem han velger å dele livet med – han har lavere sjanse for å havne i skilsmissestatistikken, han har lavere sjanse for å utvikle mentale problemer, og om han gjør det likevel, er sjansen større for at han faktisk søker hjelp og får det av noen han er i stand til å stole på. Så mange som 40-50% av befolkningen kan ha en form for tilknytningsskade, noe som vil komplisere livet og relasjonene gjennom hele livet dersom den ikke repareres. Tid med ungene er ingen garanti i seg selv for at tilknytningen mellom mor og barn blir sterk, men det er likevel en viktig faktor.

Hun kan dempe stress

En hjemmemamma behøver ikke å vekke barna sine klokka sju for å rekke å få dem til barnehagen, der dagene ofte er lange og stressende. Vi vet nå at kortisolnivået – altså stresshormonet – hos barnehagebarn er målbart høyere enn det er hos barn som er hjemme. Vi vet også at det slås alarm om at stadig flere unge blir lagt inn på sykehus med stressrelaterte plager, og sammenhengen synes åpenbar. Mindre stress vil gi lykkeligere og friskere barn og unge, og det gir færre statlige kostnader i forbindelse med helse. Helsefordelene kan også komme både henne og hennes partner til gode, i og med at tidsklemma ikke er en like stor nøtt dersom én er hjemme og holder fortet mens den andre jobber.

Hun kan bidra til at arbeidsmarkedet fungerer

Vi har satt oss selv i en nokså vanskelig situasjon i samfunnet vårt i dag: Man krever at alle skal ha jobb, samtidig som det ikke er jobber nok til alle. Men dersom alle som hadde muligheten til å være hjemme, var det, helt eller redusert, ville det bli flere stillinger ledige – og flere som virkelig trenger inntekten ville få muligheten til å få et lite bein innenfor arbeidslivet. Hjemmemammaene bidrar dermed til at arbeidsmarkedet fungerer bedre for flere.

Hun kan redusere forbruket

Når man lever på én inntekt må man gjøre smartere valg. Dette er den positive siden av å «ikke bidra til samfunnets vekst», som vi så ofte hører. Nei, man bidrar ikke til statskassa ved å kjøpe siste mote, den nyeste mobilen eller hva nå enn som er et «must» akkurat nå, og staten går dermed glipp av de momskronene. Men det hun isteden gjør, er å bidra til mindre forurensning (fordi familien ikke kjøper alle disse tingene), renere luft (fordi hun ikke kjører til barnehage og jobb hver eneste dag) og et sunnere kosthold for familien sin (fordi hun faktisk har tid og mulighet til å lage ordentlig mat), noe som vil motvirke fedme, feilernæring og relaterte helseproblemer. Se også forrige punkt om stressrelaterte plager.

Hun kan være en viktig motvekt til bruk-og-kast-mentaliteten

Fordi husstandens inntekt ikke er like høy som hos utearbeidende familier, blir det viktigere å ta vare på ressursene. Når podens bukser blir for korte i beina, kan den lett forvandles til en shorts isteden. Andre klær kan repareres istedenfor å kastes. Matavfall kan kokes om til buljong, grønnsaker kan dyrkes frem fra bunnen av, og store gryteretter kan kokes og fryses ned til senere bruk istedenfor at man bare bruker halve gulrotposen og ender opp med å kaste resten. I en verden som ellers drukner i plast og søppel, har dermed en hjemmemamma tid og mulighet til å gjøre viktige grep i husholdningen for å redusere matsvinn og generelt avfall.

Hun kan bidra til å holde viktig kunnskap vedlike

Tidligere generasjoner med kvinner hadde viktig kunnskap om hvordan man bevarer, resirkulerer og skaper ting selv om man har begrensede ressurser. En hjemmemammas viktigste grep i husholdningen er nettopp dette, slik vi så i forrige punkt, og med dette bidrar hun også til å videreføre denne kunnskapen. Dersom alle slutter å reparere klær, vil vi til slutt ende opp med å måtte kjøpe noe nytt om det går i stykker. Dersom ferdigpizza er det eneste verden klarer å tilberede, vil ingen lenger vite hvordan man bevarer grønnsaker ved å fermentere dem, og ingen vil vite hvordan man koker saft og syltetøy av rips og solbær som vokser i hagen. Om denne kunnskapen går tapt, har vi satt oss selv i en nokså hjelpeløs tilstand, og er fullstendig prisgitt markedet.

 

Det er i det hele tatt ganske mange, gode og viktige bidrag som kan komme fra hjemmemammaer, selv om det ikke umiddelbart vises i statistikk og brutto nasjonalprodukt. I den senere tid har man faktisk begynt å snakke om brutto nasjonal lykke eller -livskvalitet istedenfor BNP, siden vår følelse av lykke ikke helt henger sammen med den økonomiske veksten man har sett de siste 50 årene. Det er ikke sånn at penger automatisk gjør oss lykkelige – så hvorfor leve i den troen?

Og hvorfor tro at den eneste veien til lykke for samfunnet som helhet er at alle jobber 100%?



Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge