for deg som er hjemme med barn - eller som drømmer om et roligere liv med dem som betyr mest

Hvis det var barna som var det viktige (om kontantstøtten)

Kontantstøttedebatten fortsetter, og denne gangen er det SVs representant Bård Vegar Solhjell som er ute i media og kritiserer opposisjonens familiepolitikk. Han mener, ikke overraskende, at både FrP og KrFs forslag om å øke barnetrygd og /eller kontantstøtte baserer seg på et gammeldags familiesyn, og at dette vil skade barnehagene og også familiene.

Resten av artikkelen handler interessant nok ikke om SVs politikk i det hele tatt, for etter ingressen skrives det mest om hva FrP mener om saken. KrF blir ikke nevnt med et ord.

Det er ikke lett for mammaen i gata å vite hva man skal eller ikke skal tro lenger, og medias dekning kan til tider ikke sies å være spesielt nøytral. Da ville for eksempel både SVs og KrFs politikk blitt redegjort for i litt større grad enn de blir her.

Dette er også symptomatisk for debatten i sin helhet. Jeg skulle gjerne like å tro at det var barna og deres egenverdi som var i fokus når deres levevilkår og hverdag skulle avgjøres. Ikke hvorvidt barnehagene vil lide eller ei om barna går der færre timer i uka eller venter et år med å begynne. Ikke hvorvidt foreldre og arbeidsgivere kanskje må omstrukturere sin hverdag for å imøtekomme barnas behov. Om barna selv.

Om det var barna det handlet om, så ville pengene fulgt dem. Da ville Staten sørget for at alle fikk like muligheter og like mye støtte, fordi den ville sett potensialet og verdien i dem alle sammen. Pengestøtte er en investering. Staten ville ikke investert i noe den ikke senere mener den vil få utbytte av, og av en eller annen grunn kan det se ut til at den nå mener at barnehagebarn er og vil være mer verdt for samfunnets fremtid enn hjemmebarn.

På kort sikt mister Staten hjemmemammaenes skattepenger akkurat nå. Men senere?

Det hersker stor tvil om hvorvidt det er bra for barn å utsettes for barnehagestress og adskillelse fra så ung alder som de blir nå. Vi har minst to ganske store undersøkelser som viser at barn som tilbringer mer enn 30 timer i uka har høyere sjanse for å utvikle atferdsproblemer, og vi vet at så mye som 30-40% av ettåringene har tilknytningsforstyrrelser som igjen kan legge god grobunn for psykiske lidelser senere.

Det er farlig å spå, for det er mange faktorer involvert. Men det kan kanskje likevel tenkes at mange foreldre som velger å være hjemme litt til velger det av en grunn, og at kanskje akkurat deres barn derfor ikke vil trenge mange av Statens andre ressurser noen år fra nå.

Om så blir tilfelle, er det blant annet de nåværende hjemmemammaenes skattepenger som vil betale regningen for de som valgte feil, eller som ikke fikk muligheten til å velge det de egentlig ønsket for familien sin. Jeg vil tro at de fleste da gjør dette med selvfølge, til tross for at vi i dag gjerne beskyldes for å snylte på Staten om vi tar i mot støtte for å være hjemme.

Gårsdagens overskrift i Dagbladet sier – Kunne tatt ferie med FrP’s barnetrygd, og tegner dermed et bilde av late lykkejegere som bare er ute etter å la andre jobbe for seg mens de selv lever et slaraffenliv med ungene som jokerkort og det perfekte alibi.

Jeg er redd den som tror at tilværelsen som hjemmemamma er ensbetydende med å drive dank vil bli dypt skuffet. Men jeg håper og tror at den positive overraskelsen til slutt vil være minst like stor.

Se også vår underskriftskampanje for å videreføre kontantstøtten!



4 thoughts on “Hvis det var barna som var det viktige (om kontantstøtten)”

  • Jeg stemmer for valgfrihet. Jeg stemmer for at man skal ha muligheten til å velge om man vil ha kontantstøtte eller ikke. Jeg forstår ikke den tankegangen som den nåværende regjeringen har, hvor de skal bestemme over hva som er best for vår familie.

    Jeg er oppvokst i en sosialistisk famile, med en far som har vært representant for RV så lenge jeg har levd i allefall. Det skremmer meg når jeg leser på FRP sine sider og finner ut at jeg nikker mer og mer for hver linje jeg leser. At jeg skal nesten lurer på om jeg aktivt skal engasjere meg i deres politikk gir meg nesten litt panikk. Jeg ser jo på meg selv som medmenneskelig med masse empati, slik har jeg alltid vært, og det er jo ikke det FRP står for? FRP er jo den store stygge ulven, eller er den egentlig det?

    Her er litt jeg fant fra FRP sine sider angående Familiepolitikken som gav med tårer i øynene:

    Familiepolitikk

    For Fremskrittspartiet er familien et naturlig og nødvendig grunnleggende element i et fritt samfunn. Familien er en viktig tradisjons- og kulturbærer, med omsorgs- og oppdragerrollen som sentrale kjennetegn. Først og fremst er familien viktig av hensyn til barna og deres fremtid. Derfor måforholdene legges til rette slik at familiens muligheter til selv å ta ansvaret for sine barn, deres oppdragelse og utvikling, styrkes. Fremskrittspartiet mener dette gjøres best ved å sørge for bedre økonomisk grunnlag for småbarnsforeldre – gjennom blant annet å fjerne særavgifter, ha en ektefelledelt beskatning og øke barnetrygden. I tillegg vil vi styrke kontantstøtten, og ha fradrag for alle med reelle utgifter til barnepass.

    For at foreldre skal få reelle valgmuligheter mellom å arbeide hjemme eller ute, må overføringene til barnefamiliene være nøytrale. Det er viktig å erkjenne at manglende identitet og fundamental trygghet hos barn og unge er en vesentlig årsak til vold, ungdomskriminalitet og manglende omsorg for hverandre. Denne mangelen skyldes ofte svake familiebånd og manglende naturlige forbilder å identifisere seg med. Fremskrittspartiet vil derfor kjempe mot at familiens oppdragerfunksjoner veltes over på staten, skolen eller andre offentlige organer.

    Nå må det sies at jeg ikke har vært innom KrF sine nettsider enda, og jeg vet jo at de setter like stor pris på valgriheten de også, men siden jeg ikke selv er døpt eller troende i deres religion, pluss de har en del andre ting jeg ikke klarer å sette meg på linje med, heller jeg mer mot FRP nå. Høyre står for tur.
    .-= Ane´s last blog ..Hvorfor er det ikke mer frivillighetsarbeid i norge? =-.

  • Ja, jeg skjønner akkurat hva du mener. FrP ligger (i likhet med KrF, selv om heller ikke jeg kaller meg kristen) også mitt hjerte nært, ettersom de faktisk ikke vil forsøke å ødelegge livet mitt. De vil styrke det isteden.

    Av og til må man bare prioritere, og dette er såpass viktig for meg at jeg må svelge noen andre kameler i år.

  • Veldig bra innlegg! Jeg er hjemme med 6 barn, og bare håper at jeg kan fortsette med det en stund til. Jeg vil oppdra dem selv. Jeg har fått mange kommentarer på min blogg om mødre som gjerne skulle ha vært lenger hjemme enn permisjonstiden, men det kan ikke gjennomføres pga økonomi.Synd. Enig i at stønaden skulle følge barna.
    Dette var fint å lese!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge