Kjerringa med staven

Kjerringa med staven
høgt oppi Hakadalen
Åtte potter rømme, fire merker smør
såleis kinna Kari, Ola hadde før
Kjerringa med staven

Kjerringa med kjeppen
hoppa over bekken,
og så datt ho uti, og så var ho blaut
og så gikk ho heimatt, og så fikk ho graut
Kjerringa med kjeppen

Kjerringa me sleiva
satt høgt oppi kleiva
og så vart ho vare jutulad’n då
jammen var det kara’ før i verda og
Kjerringa med sleiva

Kjerringa med turua
satt høgt oppi furua
og så kom ein hare hoppande forbi
Han sa «sit du bare, tiritiriti»
Kjerringa med turua

Kjerringa ho stridde
så kom ein fyr og fridde
«vil du vera kjerring, skal eg vera mann,
vil du koke kaffi, skal eg bera vann»
Kjerringa ho stridde