World of Xaryaia

Om tilknytningsomsorg

TilknytningsOmsorg handler om nærhet, respekt og balanse

Nå snakker jeg for meg selv, men jeg antar at de fleste som har et bevisst forhold til det er sånn nogelunde enig med meg.

At det handler om respekt gjør seg gjeldene på følgende måte:
Jeg behandler barn på samme måte som jeg selv ønsker å bli behandlet.

Om jeg gråter ønsker jeg å bli møtt med varme, interesse og trøst

Jeg ønsker at min grenser skal bli respektert, hvis det ikke er mulig ønsker jeg forståelse for min fortvilelse

Når jeg snakker, ønsker jeg å bli hørt. Det er ikke det samme som at jeg blir møtt med et ja til alle ønsker jeg har, men at nei blir fremført med høflighet og respekt.

Jeg trenger at behovene mine blir møtt. Behovet for nærhet er ikke mindre viktig enn behovet for drikke.

Jeg trenger at menneskene rundt meg er tydelige og setter grenser rundt seg selv. Slik blir omgivelsene trygge. Det innebærer også at foreldre må få være seg selv og trenger pause og avlastning innimellom

TiO handler ikke om å unngå gråt for en hver pris, eller å si ja til alle ønsker barnet har eller fri barneoppdragelse. Å føle sinne, sorg og fortvilelse er en del av det menneskelige følelsesregister og man bør vis aksept for de utrykkene. Mange velger å samsove, amme utover et år og bære. Noen velger anderledes og barnet har egen seng på eget rom, avvennes tidlig, får flaske og har vogn. Noen har en kombinasjon av alt.

Felles for oss alle er et barnesyn basert på respekt for individet

For et glimrende eksempel

Men gud så trist!

Jeg har vært på diverse babyforum i kveld. Jeg snublet over en tråd på et babyforum hvor en mor var usikker på om Ferber var riktig for hennes barn. I den tråden er det en annen mor som bidrar og forteller at hun med suksess gjennomførte en Ferberkur på sin 2 år gamle sønn.

Og for å demonstrere at han ikke tok skade av kuren legger hun til at han uten gråt begynte i barnehage kort tid etter. Det som er det triste her er at denne moren ikke ser ut til å ane at det kan være et tegn på frakobling . Frakobling skjer når barnet i et forsøk på å beskytte seg selv fra ytterligere emosjonell skade og gjør tilknytningen til omsorgspersonen mindre viktig. Dette er IKKE et sunnhetstegn, tvert i mot.

Hvorfor i alle dager har vi fjernet oss så til de grader fra naturlig omgang med barn? Hvorfor tror vi at selvstendiggjøring er en lært adferd når det i realiteten er en kjemisk prosess? (Sunderland, Margot The Science of parenting, 2006)

Tilknytning er ikke et onde selv om en del helsesøstre og barnehageansatte ser ut til å mene det. Tilknytning er faktisk barnet emosjonelle og mentale anker til en sinnsfrisk hverdag. En trygg tilknytning er en investering vi som foreldre jobber med for å sørge for at barna våre blir harmoniske voksne.

Derfor blir jeg så inderlig fortvilet når det ser ut til at svært få er bevisste på båndet mellom barn og omsorgsgiver. Få vet hva som trygger, enda færre ser ut til å tenke over hva som skader.

Å være stolt over at barnet begynte i barnehage uten gråt er pr i dag helt naturlig. Vi etterstreber så inderlig å være gode foreldre ved å lære barna våre at man ikke skal si fra, ikke skal søke trøst og for all del ikke kreve noe, særlig ikke ved leggetid eller barnehagestart.

Jeg prøver å fortelle de som snakker med meg om at de gruer seg til barnehagestart at gråt er fantastisk! Ingenting er bedre om barnet gråter og de blir trøstet at personalet. Det skaper nemlig tilknytning mellom disse nye omsorgspersonene og barnet. Når barnet ditt hyler som en stukken gris og vræler “mamma være her” så gi deg selv et klapp på ryggen mellom snufsingen og tåretørkningen. Du har nemlig et trygt tilknyttet barn som atpåtil har lært å si fra hva han føler på en svært kompetent måte!

En oppfordring!

Jeg stemmer ikke AP, men de er elskverdige nok til å la deg få lage deg en liten plakat med 6 ord. De lover å lese alle.

www.viktigfordeg.no

Her kan man legge igjen en liten beskjed. “Øk kontantstøtten fremfor avskaffelse” er et forslag. “Anerkjennelse og respekt for hjemmemammaer NÅ”, “Barn oppdras best av sine foreldre”, “Bedre kunnskap om spedbarnsomsorg” osv. Hva som er viktig for deg.

Legg igjen din egen plakat!

Langtidsamming

Jeg var på ferie da Dagbladet publiserte en artikkel om langtidsamming, men bedre sent enn aldri, jeg har nå engang noen tanker om dette.

Som jeg ikke får delt fordi det stadig dukker opp en snart to åring her hvis favorittsetning er “puppe mamma i stolen”.

Strøtanker om å bli aleneforelder

Eller særforelder? Særboforelder?

Hele begrepet aleneforelder blir helt feil for jeg skal jo absolutt ikke være forelder for Billen helt alene. Faren hennes skal faktisk ha samvær hver dag sånn nå til og begynne med. Så får vi øve på overnatting sånn når det passer. Billen mener nemlig bestemt at mamma skal være i nærheten når hun skal sove og da tar vi hensyn til det.

Jeg og pappamannen klarte ikke den gigantjobben det er å være foreldre og kjærester samtidig. Så nå skal vi selge huset og gå hver til vårt. Vi har vært på megling, noe som var en interessant affære da vi ikke er uenige om samvær eller har problemer med å samarbeide. Så da kastet vi bort noen statlige hundrelapper ved å sitte der og drikke kaffe.

Jeg har støtt på fenomenet NAV og er fremdeles storøyd. For å få overgangsstøtte og utvidet barnetrygd må man fylle  ut et skjema for barnetrygd, et for overgangsstøtte og et som gjelder både utvidet barnetrygd og overgangsstøtte… Forstå det den som kan! Nuh vel. Papirarbeid får man venne seg til.

Ikke er systemet vandt til lavkonfliktbrudd heller ser det ut til. Vi syntes ikke vi trengte noen skriftlig avtale på noe som helst da vi er fullt kapable til  å være fleksible. Det holdt ikke for NAV. Selv om jeg ikke har problemer med å forstå at begge foreldrene må samtykke til at barnet skal bytte bosted.

Nå bor jeg og Billen midlertidig hos mommo’en og moffa’en. Pappamannen får passe huset så lenge. Jeg er på boligjakt og tilbringer timer med å tråle finn.no.

Billen er lykkelig uforstående til hva som skjer rundt henne. Jeg er veldig glad på hennes vegne at vi klarer å samarbeide slik vi gjør. Jeg håper for oss alle at vi klarer å beholde den gode tonen.

Jeg er litt vettaskremt, litt lettet, litt overveldet og gleder meg litt til å ta fatt på denne delen av livet.

Visdom

Hvis barn ble født med en bruksanvisning ville det stå;

Designed to belong.

Det magiske mageleie

Jeg hører stadig foreldre, helsepersonell og andre snakke om hvor viktig mageleie er for små babyer. De skal trene hver dag. For dette er viktig for babyen utvikling.

Da Bille var liten hadde jeg litt dårlig samvittighet for at hun svært sjeldent lå i mageleie. Hun skrek nemlig som besatt hvis hun ble lagt sånn og jeg er ikke av den formening at hun skulle ligge der og ha det vondt. Så jeg gav opp hele greia og tenkte at det kommer når det kommer.

I dag er Bille halvannet år, snakker som en foss, går rundt, klatrer og danser. Hun har ikke vært raskest med å lære seg å gå, men hun er en forsiktig type så det var bare å regne med.

Så til dette magisk mageleie. La oss i først gå noen tusen år bakover i tid. Si man lever i et jeger/samlersamfunn. Rovdyr er en reell fare for barna dine. Underlaget under føttene dine er enten stein, jord eller planter. Legger du fra deg babyen i hytt og vær da? Jeg må si jeg tviler sterkt! Det er mulig at barnet blir lagt på en mykt skinn eller lignende av og til. Jeg tviler dog på at det blir gjort hver dag, jeg tviler på at det er bevisst for å trene babyen og jeg tviler på at det er en del foreldreredskapssettet.

Vi trenger faktisk ikke gå så langt bakover i tid, vi kan bare forflytte oss sørover eller vestover. Der blir barna båret masse og gulvtid er et fremmed begrep. De lærer seg gjerne å gå/løpe før gulvtreningsbarna. Pussig, meget pussig. Det er faktisk bare her hvor bæring har forsvunnet ut av kulturen at gulvtid og mageleie er viktig. Og vi er definitivt ikke i flertall her i verden!

Så for meg kan det virke som om at gulvtid er svært oppskrytt. Det blir muligens viktig hvis man ikke bærer. Et bærebarn får all den trening det trenger. Det er min påstand i dag.

Om mageleie og gulvtid var fryktelig viktig for arten som sådann så tviler jeg i grunn på at vi hadde eksistert i dag.

Amme offentlig etter 12 mnd

er en selsom affære.

Bille har blitt 18 måneder og dier fremdeles hyppig. Hun spiser noe fast føde men foretrekker “bupp”. Iom at jeg er av den oppfattelsen at hun får finne ut av dette med mat selv blir det naturlig nok endel diing, også ute blant andre. Når jeg sier at hun får finne ut av det selv betyr det at hun får tilbud om mat 4-5 ganger pr dag, men at vi ikke stresser noe med det om hun ikke vil ha.

I dag var vi på åpen barnehage. Bille synes åpen barnehage er i stigende grad stas. I dag var det ikke så mange barn på Billes alder, stort sett babyer. Og du og du hvor sjokkerte babymammaene blir når “store” Bille får melk!

Det er tydeligvis noe underlig som skjer ved 12 måneder, noe magisk nesten. For å amme barnet som er 11 og en halv måned, det er helt greit. 4 uker etter er det motbydelig! Og gud forby om barnet har lært seg å si “pupp” eller å trekke i mamma’s genser. Det er nemlig ekkelt at barnet kan uttrykke seg. Hvem ville reagere hvis barnet ba om brødskive? Ingen. For det er ikke mat med seksuelle over eller undertoner.

Hva handler dette om, tro? Ingen ved sine fulle fem kan vel tro at mammaer ammer fordi de har noe slags sykt utbytte av det? Eller er det mangel på “grenser” som er problemet?

Mine bryster har i andre sammenhenger avgått med døden. De er Billes mat, smokk og plaster på såret. De fungerer ikke til annet. Hadde jeg sittet på cafe og løftet på genseren sånn på måfå ville muligens det mannlige klientellet gått hjem og tenkt at de fikk et artig show til kaffen i dag.

I det jeg lar et barn spise derfra mister det samme klientellet matlysten og går hjem og tenker at det er det sykeste de har sett på lenge. La meg gjøre en ting helt klar; det er det bryster er til for! Mat for små barn! De er ikke til for underholdningens del.

Vel, man må gjerne bli ukomfortabel. Det er egentlig ikke mitt problem. Jeg regsistrer reaksjonene likevel. Mitt barn skal likevel få “bupp” når hun vil ha. Selv i barnehagen til sjokkerte blikk.

Jeg mottar barnefiendlig støtte fra staten!

Det er nemlig barnefiendlig å ha barn som ikke benytter seg av “det fantastiske” barnhagetilbudet som de “fantastiske” rødgrønne har tredd nedover hodet på oss.

Da er det selvfølgelig myyye bedre å kanskje måtte bruke millioner i ettertid på de barna som ikke har godt av barnehage og i worst case scenario havner i psykiatrien.

At barn blir isolerte er det største vrøvlet jeg har lest på lenge! Barn under tre år trenger i mindre grad lekekamerater enn politikerne pådytter de. Barn har selvfølgelig glede av å være sammen med andre men det er overhodet ikke en nødvendighet for å bli et lykkelig menneske. Tvert i mot, slik barnesamfunnet er organisert av voksne i dag.

Jeg graver også min egen grav fordi det er nemlig kvinnefiendlig å være hjemme med barn. Ja, det er klart, man blir tiltaksløs og dum av å være hjemme. Jeg er hjemme med barn, jobber som dagmamma 2-5 dager i uken for å ha lekekamerat til min datter og i tillegg har jeg startet eget firma. Alt fordi jeg ønsker meg at mitt barn skal ha det optimalt fremfor marginalt og at mitt trivselsnivå som mor og individ skal være mer enn et minimum. Jeg anser det som svært kvinnefiendlig å frata meg et personlig valg om mitt barns daglige omsorg og hva som er best for meg.

Hvis man skal kutte kontantstøtten så få de jommen kutte støtten man betaler pr plass i barnehage også. De med to inntekter som faktisk velger å sende barna i barnehagen kan like gjerne betale hele kalaset selv.Kan politikere bruke den retorikken, så kan jeg.

Jeg drømmer om Inferno

Jeg har vært husmor i dag. I den anledning trengte man da noe motiverende musikk. Valget falt på svenske Soilwork.

I mens jeg svinset rundt, tørket støv og tidvis spillte luftgitar strømmet minnene på fra tiden pre barn. For første gang på 18+9 måneder har jeg lyst til å gjøre noe som er fullstendig meg-relatert!

Jeg vil ha mørkt hår, sorte klær, høye hæler og attitude! Jeg vil på Infernofestivalen som går av stabelen nå i påsken. På lørdag spiller nemlig en all time favoritt på Rockefeller, Samael.

Kjære datter: Mamma vil på konsert! Mamma vil drikke en øl. Bare en iom at alkoholinntaket har vært minimalt de siste tre årene. Mamma synes at Bille skal få nyte påskeaften alene sammen med pappaen sin