…og det helt uten problemer!

Jeg trodde jeg skulle være sulten. Det ble jeg ikke. Dag 4 var den eneste dagen jeg nærmet meg så sulten som jeg ellers pleier å være, og da spiste jeg masse – men ellers har jeg faktisk vært mye mettere enn jeg pleier, og spist mye mindre. I dag sliter jeg faktisk med å klare å få i meg nok, for jeg er bare ikke sulten. Ikke fysen engang. På noe. Kveldsmaten i dag var en bit med ost – og det var nok.

photo credit: Pink Sherbet Photography

Jeg har kost meg med masse deilig mat denne uka, med biffsnadder, bernaisesaus, pizza laget med soyamel, omeletter, eggerøre, røkt laks og spekemat (selv om det siste er min egen modifisering, jeg skal vel strengt tatt ikke ha marmorert kjøtt før til neste uke eller noe sånt).

Jeg har ikke savnet brød, ris, poteter eller noe som helst, og det viser seg til og med at potetgull med fordel kan erstattes med Baconsnacks, som nesten ikke inneholder karbohydrater da det faktisk er, vel, bacon og ikke potet. Det har til og med vært en slags … hva skal jeg si, på engelsk heter det permissive, men jeg tror ikke det er noe godt norsk ord for det, følelse over kostholdet. For jeg har spist mye mer “forbudt mat” nå enn jeg har gjort på mange, mange år, og det kjennes riktig så bra å spise det uten dårlig samvittighet.

Jeg er også ganske lykkelig med sukkerfrie pastiller og Coca Cola Zero sånn hvis jeg må eller hvis jeg vet fristelsen kommer (hadde med meg det opp til svigerforeldrene mine, for jeg mistenkte helt riktig at det kom godteri på bordet der). Faktisk har jeg ikke vært fristet en eneste gang denne uka. Ikke engang da alle de andre spiste fastelavnsboller med krem.

For det beste av alt, er nemlig hvordan kroppen har respondert, og jeg har ikke lyst til å ødelegge det. Det er vanskelig å beskrive følelsen, men det kan nesten sammenlignes med å være i en offentlig bygning en stund før de skrur av luftanlegget. Det blir bare… stille. Uten at du engang registrerte at det bråkte så mye tidligere. Eller når du legger deg ned på en seng, og skjønner hvor sliten du egentlig må ha vært i ryggen før. Sånn er det i magen min nå.

Ikke noe mer luft og oppblåsthet. Ikke noe mer raping eller annen luft-utslipping fra mitt legeme. Og det andre som kommer ut, kommer i mye større grad når det skal og i den formen det skal.

Jeg har mye mer energi. Bare en gang har jeg hatt det på denne måten, og det var da jeg slutta å røyke og dermed fikk mye bedre oksygenopptak i blodet. Antagelig har en mye bedre mage- og tarmfunksjon bidratt til bedre opptak av næringen, samtidig som kroppen ikke bruker halvparten så mye energi på å fordøye maten og å holde det gående gjennom de problemene det har medført.

Mer fett, metthet og økt næringsopptak til tross: vekta i dag kunne fortelle meg at jeg har gått ned 1.8 kg på denne uka. Det er helt etter planen, og akkurat passe. Jeg har ikke målt noe særlig, men jeg både ser og kjenner at det har skjedd noe. Buksene er løsere, klærne sitter ikke like stramt.

En uke igjen nå på fase 1, så skal jeg sakte, men sikkert gjeninnføre fullkorn og frukt i kostholdet.

Men det har ingen hast.