Om natta forandres alle ting, åpenbart. Og mammas pupp har nå blitt marihønepupp. Litt usikker på hvordan det kunne skje, hva det betyr og på hvilken måte hun kom frem til det, men sånn er det.
Barneversjonen av Kafka?
Ellers, hørt fra soverommet, ti på fem:
- Biff?
- Uhm… Hæ?
- Jæ baje pørte om å få biff, pappa!
Herlig.
Vote:
Et av de første bærebildene 
For to år siden satt jeg her og hadde den varmeste vinteren jeg noen gang har hatt. Ikke fordi kuldegradene glimret med sitt fravær, og ikke fordi jeg hadde blitt en racer til å fyre heller, men fordi jeg hadde blitt mamma den nest siste dagen i oktober. Og så hadde jeg kjøpt bæretøy rett før det.
Vinterdagene ble derfor tilbrakt med en liten, varm bylt tyllet inn i et sjal rundt meg. Vi holdt varmen, begge to. Både inni og utenpå. Og så slapp vi å kjempe mot brøytekanter, slapseføre og andre uhyrligheter som hører vinterføret til. Mammaen foretrakk nemlig å gå og nusse et lite babyhode isteden, og jeg husker spesielt godt da jeg gikk på julehandel med lille ullkledde ungen min i sjalet. Alle stresset vilt, mens jeg gikk der rolig og bedagelig og hørte på babyen min som sang sovesanger på utpust.
Jeg blir nesten babysyk bare ved tanken..
Men inntil videre forsøker jeg å gjøre mitt til at andre mammaer skal få skape de samme, nydelige babyminnene som jeg fikk. Alt av bæretøy er nå satt ned med 15% til og med 14. februar.
Akkurat nå tenker jeg at 9 måneder med spying og bekkenvondt er verdt det, om jeg bare får lov til å nyfødtbære igjen!
Posted in Bæring, Hverdagsliv, Jobbe hjemmefra 
Tags: bæretøy, bæring, kampanje, nettbutikk 
2 Comments »Vilde har vært på toårskontroll i dag.
Rett etterpå ringte faren for å høre hvordan det hadde gått, og Vilde sladrer til pappa:
- Doktojmannen vaj SEMPEdum!! Han haj TATT vekk hjertet mitt!
Det kan se ut som det er et slags vannskille som går her i heimen nå, og som setter sitt preg på hele hverdagen.
Espen er drittlei av å jobbe og sove og jobbe litt mer. For min egen del så hører jeg Høgskolen i Telemark og en uferdig bachelorgrad rope forlokkende i det fjerne nå – og jeg bare verker etter å sparke ut leieboeren vi har i kjelleren og gjøre om hele leiligheten hans til lager og kontor for bedrift og nettbutikk, og dermed satse maks i den retningen også.
Vilde har plutselig blitt veldig stor jente. For et par uker siden sluttet hun faktisk med bleier, og etter å ha kastet en utall knusktørre nattebleier i søpla (ja, for tøybleiene har gått videre til søskenbarnet hennes), så tror jeg kanskje vi rett og slett kutter ut den snart også. Hun snakker i fulle setninger, og har så og si slutta å sove på dagen. Stor jente.
Jeg ser på henne nå, og ser at etappe 1 av livet hennes snart er vel overstått. Småbarnsperioden er snart over, og det jeg ser foran meg er ei stor jente som er stadig klarere for å møte verden. På egen hånd.
Søknadsfristen på barnehageplass er 1. mars.
En gang for lenge, lenge siden, mens jeg fortsatt var ringevikar uten/under utdanning, fikk jeg den glede (og det handicappet) å få se backstage i de fleste barnehagene i vår kommune. Jeg fikk se noe bra, noe dårlig, noe midt på treet og noe helt på trynet – men det er én barnehage som alltid har utmerket seg for meg, som jeg alltid har tenkt at “om jeg noen gang får barn, så er det her jeg vil ha henne!”.
Og den tanken har jeg tenkt å følge opp nå.
Jeg vet med 100% sikkerhet at om det er noen som vil forstå min oppdragerfilosofi og mine valg, så er det styreren i denne barnehagen. Jeg har som sagt jobbet litt der og sett barnehagen fra innsiden, men jeg har også vært samboer med sønnen hennes og sett hvordan hun selv oppdro attpåklatten sin på to år. Det er mye likt i vår måte å tenke på, og det er ikke tvil i min sjel om at det vil være trygt, godt og varmt for ungen min i hennes barnehage. Det finnes ikke maken til sjenerøs omsorgsperson i hele verden, og jeg sitter faktisk her og sliter med å finne superlativer som beskriver henne godt nok.
photo credit: ella novak
Det er jo unektelig også en svært positiv ting at Vilde har søskenbarnet sitt der allerede, og at muligens også Xary sin unge, som hun jo har vært en del sammen med, kanskje søkes inn akkurat her. To av de viktigste barna fra hennes liv vil dermed følge med videre inn i det nye og kanskje litt skumle, og det blir en veldig fin og god kontinuitet i det selv om det kanskje vil oppleves litt rart uansett.
Så får vel bare mor bite tennene sammen og prøve å glemme det faktum at eksen hennes også har barnehagebarn, og håpe at kanskje hennes datter velger noen andre gutter å leke “sjæsjte” med. Takk Gud for at Espen ikke er av den sjalu typen, ellers kunne kanskje foreldremøtene bli noe… interessante etterhvert. 
Men det ER det beste valget for Vilde. Helt uten tvil.
Derfor sitter vi nå i disse dager og skal søke barnehageplass fra høsten av, med denne barnehagen som desidert første valg. Jeg er litt mer i tvil om hva vi skal sette som andre- og tredjevalg, og jeg må dessuten finne frem personnummeret hennes fra De Dype Arkiver, men det er altså rett rundt hjørnet nå. Jeg tenker vi søker 60% plass, sånn at det blir tre barnehagedager og to hjemmedager som norm. Pedagogen i meg sier at det er lurt med stabile uker, i alle fall i begynnelsen, så får vi se hva vi gjør etterhvert.
Hun vil være 2 år og 10 måneder ved barnehagestart.
Jeg tror vi er klare da.
Det er noen dager jeg er gladere for å være hjemmemamma enn andre dager, og i dag er en sånn dag. Her var det 25 iskalde grader på verandaen når jeg stod opp tok en u-sving opp i senga igjen, og jeg priser meg lykkelig for at det ikke er jeg som står der og skal kle på unge, seg selv, skrape is, kjøre til barnehage og så videre.
Vi ble under dyna lenge i dag. Godt, varmt, og ei lita kosejente som bare skulle fjase og kose med mammaen sin. Det er de øyeblikkene jeg vil huske for alltid!
Og når vi stod opp, pakket vi oss bare ned i enda en dyne i sofaen, med NRK Super, laptop og alt man ellers måtte trenge for å kose seg mens man venter på at Han Som Er Flink Til å Fyre kommer hjem. 
I dag er den første dagen i mitt nye liv. Januar og uke 1 har det med å gi meg følelsen av at alt ligger der så rent og pent foran meg, og at det bare er å gyve løs på det nye, fine som skal komme. Og så kan man klappe seg litt på skuldra for det som gikk bra og etter planen, mens man ser frem og planlegger noe enda bedre.
En av de tingene jeg er mest fornøyd med fra 2009, er at jeg klarte å få hele husholdningen så grønn som praktisk mulig. En av de tingene jeg innførte, var å kun bruke miljøvennlige rengjøringsmidler som Ecover og Sonett. Tidligere var rengjøringen et lite mareritt for mine ikke-så-samarbeidsvillige bronkier, og det å vaske dusjen innvendig var for eksempel noe jeg i grunnen trengte gassmaske for å gjøre om jeg skulle beholde lungekapasiteten.
Jada, vi er trege. Vi er klar over at fristen for å sende post akkurat har gått ut, og vi er også klar over at vi burde ha ordna dette for lengst.
Men det er vår tradisjon å være paniske, irriterte og stressa på denne tida. Nemlig.
Så, kjære lesere.
Julekortnissen vår:
Det var ei lita og trøtt jente som måtte bli med oss en tur på handlerunde i ettermiddag. Først var det forferdelig trist at pappa gikk ut av bilen for å levere mammas nettbutikkpakker på posthuset (man bor da ikke med en postmann for ingenting!), og så var det forferdelig grusomt gjort at mamma skulle i garnbutikken etterpå.
Så barnet måtte bli med inn.
Det var riktignok horribelt uten sidestykke at pappa måtte være igjen i bilen for å passe på den også, men alt det triste var glemt i det øyeblikket vi kom inn i den lille husflidbutikken hun har vært med i så mange ganger før den siste tida. For vi skulle kjøpe GARN, må vite! 
Det er med en veldig absurd følelse at jeg i dag kan fortelle deg at jeg faktisk sitter her med et blad som inneholder både bilder og intervju av meg og mitt barn!
Overskriftene er “Husmora er tilbake – og hun er ikke desperat…” og “Lykken er å være husmor”. Det er en reportasje om det å være hjemme med barn, hvor jeg og en mamma til er intervjuet i en sak som går over hele fire sider!
I dag var det tre stusslige varmegrader og grå himmel når jeg våkna, så bestemte meg i min pre-forkjøla tilstand for å benytte meg av et innendørs tilbud i dag.
Nemlig Child Planet på Kongsberg.
Det er nemlig så nær perfekt man kan komme, om man har en liten Vilde som min.
Jeg tror ikke engang jeg trenger å gjøre noe mer enn å gi deg dette bildet akkurat nå.
Lykkelig!
Vote:
Mammabutikk-bloggen Hjemmemamma.com:
