Du vet, man tror man har kommet dit man ville, og så oppdager man at man vil mer.

Så fort jeg har fått de varene jeg hadde tenkt å ha på plass i nettbutikkens hyller, så faller det ned en ny idé som jeg føler jeg bare MÅ handle på, og det raskt. Alle de pengene jeg hadde tenkt å ta ut som egen lønn, blir dermed puttet inn i flere varer. Og det er morsomt. Og litt frustrerende. For det stopper jo aldri!

Mange markedsføringsguruer sier at man må satse på en nisje. Man må holde seg innenfor visse rammer, fordi det er så mye lettere å markedsføre seg ved å si for eksempel “jeg selger kjøkkenutstyr” enn det er om man sier “neeei, hva skal man si, jeg selger litt kjøkkenutstyr, litt lamper, noen leker, gjødsel, bøker og så litt sminke”. Man får rettet alt direkte inn mot kundegruppen ved å være spesifikk.

photo credit: elope201

Og om man skriver blogg med adsense som inntektskilde, er det også et poeng siden Google scanner siden og velger annonser utifra det. Har du en side om hundefrisyrer, så vil annonser for hundebalsam, kennel og så videre komme opp, og sjansen for at noen klikker på dette er stor, om de først har kommet til deg for å lese om hundestell. Mye større enn om du har en artikkel om å klippe hunden, en artikkel om å skifte motorolje og enda en artikkel om å måke snø på ergonomisk vis. Det blir bare rot, og du ender opp med en haug med forskjellige lesere, med forskjellige interesser, og forskjellige annonser som ingen gidder å klikke på fordi de ikke treffer publikum.

Så langt, så greit.

Men så bor ikke disse markedsføringsguruene i Norge, da. De har på en måte et litt mye større marked å betjene. Det er greit å ha en smal nisje når det er noen millioner mennesker som digger akkurat den nisjen. I Norge er en nisje mye mindre, i et lite nok marked fra før.

Det andre alternativet er å bygge bredde. Ha et bredt produktsortiment, blogge om mange forskjellige ting, for kanskje å få en større leserskare og kundegruppe. Men da mister man sin egenart, sitt USP – unique selling point. Man mister sjarmen, man mister nærheten en mer homogen lesergruppe kan gi. Man blir bare en stor, diger og udefinert smørje, og man blir ikke et husholdningsnavn på den måten, for ingen kommer til å huske deg for noe som helst.

Her om dagen oppdaget jeg at den siste, lille nærbutikken i kommunen ikke er mer. I mellomtiden vokser det stadig opp flere kjøpesenter, flere kjeder, flere store butikker. Det blir litt på samme måte, egentlig. Hvorfor bruke tid og penger på å dra fra småbutikk til småbutikk, når man kan parkere på ett sted og få med seg alt i samme handlevogna på vei ut?

Men samtidig… så er det jo veldig synd at nærbutikkene blir borte også.

Jeg er ennå ikke helt enig med meg selv om hva som er best av nisje og bredde. En bred nisje vil kanskje være det optimale, hvis noe sånt finnes.

Hva vil du ha, som nettbutikk-kunde og bloggleser?