Et sted der ute, på sin postmannrute, finnes en postmann som helt sikkert er møkka lei av snø, brev, aviser og whatnot akkurat nå. Han er antagelig sånn passe misunnelig på meg, her jeg sitter på kontoret mitt med et varmt ullsjal rundt meg.
Men samtidig.
Samtidig er jeg dødsmisunnelig på ham akkurat nå. Han som får lov til å jobbe i fred, hele seks dager i uka. Han som får lov til å gjøre noe gjennomført og ferdig, uten å bli avbrutt for hver kvarte setning man måtte snike seg til å tenke. Sitte alene i en bil og putte ting i kasser mens man hører på radio og musikk høres ikke dumt ut akkurat nå!
Et bibliotek hadde sannelig gjort seg i dag.
photo credit: ED́WW day_dae (esteemedhelga)
For i dag, med “ækki, sjikka, dænni, dættet, gækkek, dættæs” og andre fantasiord som er tøffe i si om igjen og om igjen på øret, så er jeg i ferd med å bli splitter pine gæærn her jeg sitter.
Og jeg lengter etter å kunne lukke døra til kontoret og være i fred. Jeg må på regnskapskontoret og på postkontoret før det stenger og.
Håper han snart kommer hjem.
Det var bare det jeg ville si.
Vote:
Del på Facebook
Posted in 
Tags: 
Akkurat det med å sitte helt alene i en bil og høre på radio tenkte jeg faktisk på tidligere i dag – der jeg var på vei til bhg og skole med en hylskrikende smårolling i baksetet. Tittet misunnelig på de andre som stod i kø, og som satt – helt – alene – i – bilen! sukk….
Anette {foreldremanualen}´s last blog ..Post-it kunst!
Jah, ikke sant..?
Nå har jeg lovet meg selv at jeg snart skal brenne ut en perfekt kjøre-cd og bare la barn og far være igjen hjemme en kveld.