Når man er hjemmemamma til en liten virvelvind på 19 måneder, så må man bare gripe anledningen når den kommer. Stua er nå forholdsvis rydda, middagen er under kontroll, mannen er på vei hjem fra jobb og barnet tar seg en liten ettermiddagsblund. Så da blir det en liten åpning for mor til å blogge også.

I dag har vi vært på avslutning i åpen barnehage, hvor det til Vildes store, store glede ble servert pølser, i tillegg til den vanlige kjeksen og frukten, selvsagt. Og hun snakket om det hele morgenen, for hun gledet seg veldig til det. Lille søtingen min.

Det er så morsomt for meg å se hvordan hun fungerer sammen med andre, og i dag fikk jeg også spørsmålet om hun var vant til å herje med større barn. Det var nemlig to brødre der, hvorav den ene var så stor at han skulle begynne på skolen til høsten, og de herja rundt der som brødre flest gjør i den alderen. Og Vilde herja med, tøff som bare det, og skulle være med på morroa – før hun igjen satt seg ned for å leke litt med en liten baby på bare noen måneder. Det høres kanskje ut som skryt, men akkurat dette er litt viktig for meg siden hun nå engang “bare” er hjemme med meg om dagen og jeg må være litt spesielt oppmerksom på at hun får utviklet de sosiale sidene av seg. Likevel er hun så sosialt sterk og trygg at hun fungerer like godt i vilter leik med store gutter som i varsom kontakt med en baby. Den sosiale kompetansen er med andre ord på plass i rikt monn, og det er heldigvis ingen grunn til å bekymre seg.

Lille fine jenta mi hadde til og med på seg skjørt i dag, med håret satt opp i en hestehale. “Sæss” som hun kaller det, altså sveis. Og “sooje” – kjole og skjørt kvitter ett, hun er “siiin” i alle fall. *ler ømt*

Her danser hun “junt å junt” når hun en liten stund fikk hele gulvet for seg selv.