Sånn ved nærmere ettersyn i dagslys, i bedre humør og med et faktisk bærebarn våkent og tilgjengelig for testing, så har jeg bestemt meg for at jeg nesten liker at min så altfor korte silkeslynge ble litt kortere enn jeg hadde tenkt den som.

Kanskje greit å slippe flagrende silkegevanter når man kanskje allerede har nok med å beherske et sjeldent skjørt og høye hæler. Og kanskje den likevel ville blitt litt for Draculete hvis den var lengre?

Uansett. Her er actionbilder av en sliten og usminka mamma og en fortsatt-litt-febersyk Vilde.

Rettvendt…

Vrangvendt…

Og hvis noen lurer på hva min datter synes om den…

Det verste er at den var veldig god og stabil å bære i også, så dette tror jeg jaggu er en stayer.

Da syr jeg likegjerne en ringslynge av den andre halvparten av stoffet også i kveld, og gir den bort til lillesøster og tantebaby. Hurra!