Hva du ikke trenger til babyen – og hvorfor

For mange av oss ligger det rett og slett i instinktene. Babyen kommer snart, og det er på tide å gjøre det klart og bygge reir til den lille, skjøre skapningen som vi snart skal stelle for og ta vare på etter alle kunstens regler. Dette har dessverre også handlestanden forstått, og vi ender gjerne opp med å skaffe oss en hel rekke med unødvendige ting vi fint kunne klart oss uten.

Dette er Hjemmemamma.coms liste over ting man i grunnen ikke trenger.

Våtservietter

Det er ikke nødvendig å skyte spurv med kanon, og både tiss og morsmelkbæsj går fint av med rent, lunka vann. Om du skal fjerne bæsj som har festet seg godt (barnebek er jo ikke bare-bare), så kan du godt bruke litt babyolje for å myke det opp først. Våtserviettene inneholder gjerne ting som ikke er helt bra for barnet, så du sparer både baby, miljø og lommebok ved å bruke vanlige kluter istedenfor. Skal du på tur, er det bare å væte noen i vann og legge dem i en ziplock-pose som du tar med deg i stellebagen. Ingen problem.

Barneleker

For det første er faren stor for at du snart befinner deg under et lekelass brakt til deg av venner og familie uansett, og det er grenser for hvor mange leker et lite barn trenger. I starten er det ikke behov for noen i det hele tatt, og senere vil barnet gjerne finne et grytelokk ufattelig fascinerende. Selv kjøpte jeg trillevogn til min datter på ettårsdagen sin. Den ville hun ikke ha. Men pappesken den kom i, derimot, var det fineste hun noengang hadde sett!

Barnevogn

Denne vil antagelig de fleste være uenig i. Men dersom du har oppdaget bæretøy, vil du kanskje en dag befinne deg blant dem som anser barnevogn for å være bortkastede penger likevel. Bæretøy gjør at du kommer deg fra A til B uten å dytte, løfte og drasse på en tung vogn inn i butikker og trange gater, og du behøver ikke bekymre deg for at noen kommer til å løpe avgårde med ditt vognliggende barn. Vår Simo kombi har stort sett fått status som verandaseng, og er sjeldent med ut på tur. Alt av barnevognutstyr kan også settes i denne kategorien. En vogn som nesten aldri er med ut, har lite behov for verken parasoll eller regntrekk!

Lekegrind

Grei å ha, men ender gjerne opp med som oppbevaringsdings for leker, klær og andre ting som helst flyter rundt. Barnet, som kanskje ikke satt nevneverdig pris på fengselsoppholdet, er et annet sted og gjør andre ting, og du sitter der med verdens dyreste lekekasse og tenker på hva du heller kunne brukt pengene til.

Gåstoler og hoppehusker

Disse kan være direkte skadelig for barna, som ikke har utviklet den nødvendige muskelstyrken til å mestre dem uten å feilbelastes. Det har dessuten vist seg at barn som tilbringer mye tid i gåstoler, faktisk lærer å gå senere enn dem som fikk utvikle seg uten forstyrrelser. Styr langt unna!

Sprinkelseng

…er også noe du med fordel kan vente med, i tilfelle du bestemmer deg for å samsove en stund. Vi var blant dem som bestemt mente at babyen skulle sove i egen seng fra starten av, men i en alder av 18 måneder sover hun fortsatt sammen med oss. Antagelig fortsetter hun med det frem til hun kan sove i en vanlig seng isteden, og sprinkelsenga kan snart settes forholdsvis ubrukt på loftet.

Bleier

Barn trenger bleier (om du da ikke praktiserer EC på fulltid), men må det være engangsbleier? En pakke med gaskluter på JYSK kan fint fungere som brettebleier isteden, og med en snappispenne og en liten ullbukse utenpå, så er dette alt du trenger. Om dette ser avansert ut, så kan du godt kjøpe onesize tøybleier også, som vokser med barnet og som er like enkle i bruk som vanlige engangsbleier.

Hva med deg? Har du noen store bomkjøp på samvittigheten? Fortell i kommentarfeltet!

Søvn: Hva barnet egentlig trenger

Om det er noen tema som kan sies å gå igjen når man får barn, så er det dette med søvn. Hvor mye? Hvor lenge? Og ikke minst hvordan?

Svarene du får avhenger i stor grad av hvem du spør og hvilken retning de følger hva syn på barn og barneoppdragelse angår. En adferdsterapeut vil sverge til søvntrening og skrikekurer, mens en som er mer orientert mot tilknytningsomsorg vil fokusere på samsoving og amming som søvnmetode.

Uansett hvilken leir du kommer fra, så er det noe som er mer sikkert enn andre ting hva barn og søvn angår. Dette er blant annet ting som er fysisk målbare i kroppen, og som kan forskes på. Ikke dermed sagt at forskningsresultater nødvendigvis er skrevet i stein heller, men i denne artikkelen vil jeg forsøke å gi deg en kort oversikt over søvnteori slik vi i dag kjenner den.

Draculahormonet

Et barn fødes uten døgnrytme, og kan vanligvis ikke bry seg mindre om det er lyst eller mørkt ute. Er han våken, så er han våken. Om han er trøtt, så sover han. Veldig enkelt og greit. Dette er fordi en fast døgnrytme betinger at hormonsystemet er tilstrekkelig utviklet og i funksjon. For å få en fast døgnrytme trenger vi nemlig et hormon som heter melatonin. Dette er et søvnhormon som stiger naturlig når det blir mørkt, og synker når det blir lyst igjen (derfor har det også fått kjælenavnet draculahormonet), og er det som i bunn og grunn gjør at vi (de fleste av oss, i alle fall) sover om natten.

Når babyen lå i magen din, delte dere blodomløp og dine hormoner påvirket ham hele tiden. Etter at navlestrengen er kuttet, står han på egne ben hva hormoner angår, og begynner sakte men sikkert å utvikle sitt eget system. Det er med andre ord sjanseløst å forsøke å påtvinge et lite barn en voksen døgnrytme før han er biologisk moden for det! Når dette skjer er individuelt, men for de fleste er det på plass omtrent ved 4-5 måneders alder eller deromkring.

Nattens mulm og… lysstoffrør?

Et friskt menneskes biologiske skjebne er å falle inn i naturens egen rytme, med sol og måne, dag og natt – ja, til og med årstidene (hvem har vel ikke hørt om vinterdepresjoner eller våryrhet?). Vårt samfunn har dog klart å rote denne naturlige rytmen ganske godt til for oss, og det blir vanskelig å fungere naturlig når vi omgir oss med elektrisk lys og termostatovner. Søvnhormonet dukker jo som sagt opp etter mørkets frembrudd, men når er sist gang du bare satt stille og lot mørket skje av seg selv? Vi har på lamper, TV og dataskjermer, og samtidig spiser vi mer sovetabletter enn noen gang tidligere. Det er neppe tilfeldig.

Derfor er det viktig at du designer et naturlig scenario for ungene dine, sånn at i alle fall de kan få lov til å finne sin naturlige rytme. Skru av TV og data en liten stund før sengetid (og bannlys dem fra barnerommet!), og demp lyset der hvor ungene befinner seg dersom det er mulig. Dette har nemlig også en dobbel effekt, siden aktivitetsnivået gjerne også synker når lyset begrenses, noe som også er en fin overgang til sengetid.

I et naturlig liv vil det samme skje hver eneste kveld. Lyset dempes, aktiviteten roes og så sovner man. I våre hektiske og elektriske dager skjer det ofte at man utnytter lyset og energien til å gjøre hva man må eller vil gjøre så lenge man kan, og man får dermed ingen fast avslutning på dagen.

Myten om en hel natts søvn

Ja, jeg vet du antagelig gleder deg hemningsløst til du får dine 9 timers uavbrutte søvn igjen, men jeg er redd jeg må skuffe deg der. Et lite barn har nemlig en litt annen definisjon på hva en hel natt egentlig er, og hun mener bestemt at 5 timer ER en hel natts søvn. For ikke så veldig lenge siden lå hun jo i magen din og fikk næring kontinuerlig. Nå er hun ute, hun har en bitteliten magesekk og den næringen hun får er raskt fordøyelig morsmelk eller morsmelkerstatning. Samtidig vokser hun raskt. Klart hun våkner!

Fasitsvaret som egentlig ikke finnes, men som du bør vite om likevel

Det finnes i grunnen ikke noe fasitsvar på hvor mye akkurat din unge trenger av søvn i løpet av døgnet, men Elizabeth Pantley presenterer likevel et slags skjema i sin bok The No-Cry Sleep Solution. Dette kan, om ikke annet, sende deg i noenlunde riktig retning når du skal forsøke å dekke ditt barns søvnbehov, og boken i seg selv har svært mange gode råd for deg som ikke ønsker å bruke skrikekurer og Ferbers metode. Du kan forøvrig lese en mer omfattende omtale av denne boken her.

Eksempelvis sier hun at et barn på 6 måneder trenger til sammen 14-15 timers søvn i døgnet, hvorav 3-4 av dem på dagtid og fordelt på to lurer.

Nattens forløp

En annen ting som er vel verdt å ta i betraktning når det er snakk om barn og søvn, er at ingen faktisk sover dypt en hel natt. Vi bare tror vi gjør det. I realiteten svinger vi mellom forskjellige søvnfaser, og drømmer i noen perioder, våkner lett, sover dypt og så videre. Det samme er tilfelle med babyen din, men hun bruker i tillegg kortere tid enn deg på å gå gjennom fasene.

I følge Pantley ser en babys søvnsyklus omtrent slik ut:

• Søvnig; sovner
• Lett søvn
• Dyp søvn i ca en time
• Kort oppvåkning
• Dyp søvn i ca en eller to timer
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Når morgenen nærmer seg: en ny periode med dyp søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Våken

Det er med andre ord helt normalt for en baby å våkne (og sovne igjen) opptil flere ganger om natten.

Hva andre måtte mene…

Søvn er som sagt et av de virkelig store temaene når man blir foreldre, og det er mange som mener mye om dette. Derfor er det også stor fare for at noen vil mene noe om akkurat din metode (eller deres mening om mangel på den), og komme med velmente råd.

Før du følger disse rådene, er det viktig at du finner ut av den egentlig grunnen til at du ønsker å gjøre det. Om den metoden du bruker nå fungerer for dere, så er det ingen grunn til å endre på det bare fordi svigermor mener barnet bør være i sprinkelsengen på eget rom før klokken er slaget syv om kvelden. Og dersom alle sover godt, er det heller ingen hensikt i å nekte barnet fysisk kontakt i det hun sovner, som beskrevet i gårsdagens artikkel i Klikk.no:

For eksempel dersom man sitter og holder barnets hånd under innsovning og så slipper hånden når man tror barnet har sovnet. Men det vil den lille merke, og så våkner hun når hånden fjernes, og så blir man nødt til å sitte der enda lenger.

Dersom det på den annen side oppleves som et faktisk problem av deg og din familie, er det på tide å se nærmere på hva som kan gjøres bedre. Igjen vil jeg anbefale The No-Cry Sleep Solution, og også oppfølgeren The No-Cry Sleep Solution for Toddlers and Preschoolers, som er spesielt skrevet for barn fra ett år og opp.

Dersom du leter etter informasjon på norsk, er det mye god informasjon å finne på nettstedet www.barnogsøvn.com, og hvis du føler du trenger konkret hjelp og veiledning, så kan du finne kurs på Foreldrekompetanse.no.

Lykke til!

Dr. Karps metode: en vei ut av spedbarnsgråten

Tenk deg at det fantes en måte du kunne få babyen din til å roe seg på. At det fantes en metode som gjorde at babyen følte seg trygg, avslappet og tilfreds, at babyen din sovnet rolig uten smerte og protester – og at du og pappaen følte dere som verdens beste foreldre en stund.

Ikke helt sånn realiteten er nå, sier du?

Da kan det hende du bør lese videre.

Uansett hvor vakkert det enn er å få barn, så er det ingen som kan påstå at det ikke er krevende. Noen av oss er så heldige at vi får babyer som stort sett bare sover, spiser og er fornøyde, men de aller fleste vil nok også få perioder hvor ting går helt på tverka og aldeles ikke så på skinner som man kanskje kunne ønske. Kolikk, nattevåking med medfølgende søvnmangel, byssing, trøsting og bæring hører gjerne med i spedbarnsforeldres hverdag, og det er ikke alt som er like lett å håndtere selv om man gjør “alt riktig”.

Da er Dr. Karp en mann du bør vurdere å stifte nærmere bekjentskap med.

Alternativløs gråt

Da han begynte sin legepraksis på 70-tallet oppdaget han til sin store forferdelse at det bare fantes to måter å stoppe intens spedbarngråt på. På den ene siden var den gode, gamle bestemormåten, med vugging, byssing og bæring, og om ikke dette hjalp så ble man rådet til å medisinere barna i den tro at det bare var smerte som fikk babyen til å gråte.

Når det så viste seg at medisineringen likevel ikke var tilrådelig til så små barn, ble man stående igjen med få andre alternativer dersom all verdens byssing og trøsting ikke hjalp. Dette sendte Dr. Karp ut på en leting i andre kulturer etter svar på den store gåten:

Hvordan roe ned et skrikende spedbarn?

Svaret han kom opp med er forbausende genialt.

Begynnelsen

Men la oss begynne med begynnelsen først:

Evolusjonsmessig er det nyfødte spedbarnet veldig dårlig utviklet sammenlignet med andre nyfødte dyr. Et føll kan for eksempel løpe bare noen timer etter fødselen, noe vår art trenger over et år på å klare. I utgangspunktet skulle vi ligget i mors mage en liten stund til, sånn at hjernen vår kunne utviklet seg enda litt før vi entret verden utenfor – men innen da ville hodeomkretsen vår være så stor at mor ville fått store problemer under fødselen. Isteden får vi en ekstra “fosterperiode” når vi kommer ut, noe Dr. Karp velger å kalle “det fjerde trimester”. Forskjellen mellom en nyfødt hjerne og en som har utviklet seg i ytterligere tre måneder er nemlig enorm, og en urolig baby vil kanskje trenge livmoderlige omgivelser som en myk overgang til livet utenfor – som en erstatning for det miljøet spedbarnfosteret egentlig er tilpasset.

Når en liten baby får denne livmorassosiasjonen vil det skje noe nesten magisk: hennes avslapningsrefleks utløses, og hun sovner på få minutter.

Hva med kolikk?

Av og til, sier Dr. Karp, vil et spedbarn begynne å skrike av bare den naturlige tarmbevegelsen når hun skal gjøre sitt fornødne eller fordøye maten – ikke fordi det nødvendigvis er så vondt, men fordi dette er en ukjent og kanskje ubehagelig følelse for en liten kropp som frem til nå bare har fått sin næring gjennom navlesnoren. Og så blir babyen forstyrret av sine egne skrik og sin egen kaving, og skriker enda mer i en oppadgående spiral.

Visst finnes det spedbarn som har genuine smerter, men disse vil ikke roe seg i verken bil, i noens armer eller av å bli trillet i en vogn slik mange urolige spedbarn gjør – ingen av disse tingene ville nemlig tatt vekk smerten sånn at barnet sluttet å skrike. Da er det rimelig å anta at det er andre ting som forårsaker gråten, og denne metoden kan derfor fungere godt. Men husk at selv kolikkbarn kan trenge livmorassosiasjonen! Kanskje til og med disse barna trenger den litt ekstra mye?

Dr. Karps metode

Metoden består av fem forskjellige elementer. Babyen din trenger kanskje bare en eller to av dem, og kanskje hun vil trenge alle fem i rikt monn for å roe seg. Det er uansett viktig å være tålmodig, for dette er en ferdighet som ofte må læres på lik linje med andre ting – se i bunnen av artikkelen hvor du kan finne veiledning.

1. Reiving / svøping

Tenk deg at alt du vet om er en verden hvor du ligger tett omsluttet av varme og mykhet. Uansett i hvilken retning du beveger deg, møter du en trygg og sikker motstand, og huden din er alltid i kontakt med et “noe” utenfor deg selv. Men så er det plutselig borte. Armene og beina dine spreller vilt i noe de kaller “lufta”, og mangelen på kontakt med noe annet får deg til å kjennes ut som du er i fritt fall – kanskje så til de grader at fallrefleksen i kroppen din utløses, og du skvetter til.

Bare tanken kan få hvem som helst av oss til å føle uro, ikke sant?

Dette er faktisk slik det kan føles for noen babyer. Disse trenger å omsluttes i noe som kan minne dem om sikkerheten, varmen og tryggheten fra mammas mage, og da kan reiving være et svært godt hjelpemiddel. Dette foregår på den måten at du pakker babyen passe stramt inn i et teppe, for på den måten å begrense hennes fysiske bevegelser og hjelpe henne til ikke forstyrre seg selv. I neste omgang vil denne roen hjelpe henne med å fokusere på deg, noe som bringer metoden videre til de neste stegene.

2. Side-/mageleie

Dersom du faller fremover eller til siden, vil sannsynligvis refleksen slå ut i armene dine sånn at du skal kunne ta deg for og begrense skaden. Men dersom du skulle finne på å falle bakover, vil hele kroppen din sette seg i beredskap – armene dine går jo ikke den veien! Et spedbarn har også denne refleksen, og denne kan utløses bare av å ligge på ryggen. Når barnet lå i mors mage, stod hun jo som oftest på hodet når du stod eller satt oppreist, og lå bare unntaksvis i ryggleie. Derfor sier Dr. Karp at barnet bør legges over på siden når du trenger å roe det ned (sovner hun, legger du henne over i ryggleie – gå aldri fra en baby som ligger på siden eller magen).

3. Vugging

I magen ble babyen vugget hele dagen, i takt med dine bevegelser. Det å skulle ligge bom stille i friluft kan derfor være en skremmende opplevelse for noen babyer, og derfor kan vugging være med på å roe barnet dersom verken svøping eller side/mageleie hjelper. Hold barnet innsvøpt i side-/mageleie og vugg i vei.

4. Hvit lyd

I magen var det aldri stille. Du husker sikkert lyden fra jordmors doppler når hun fant navlestrengen? Faktisk er det ganske kraftig susing der inne til enhver tid, i tillegg til din stemme, pust og fordøyelse, og antagelig oppleves det fundamentalt annerledes rent auditivt for barnet å være på utsiden. Hvit lyd er derfor anbefalt, om det er i form av en støvsuger, hårføner eller du som SHHHHHHHer i barnets øre. Det er dog viktig at du gjør dette høyt nok, og i alle fall så høyt at du overdøver barnets gråt.

5. Suging

Det siste elementet er suging. Gi barnet en sutt eller din finger å sutte på som siste ledd i denne metoden. Visste du forresten at den beste måten å få barnet til å ta sutten på er å dytte den litt ut istedenfor å stappe den inn og holde den på plass?

Det er dog viktig at disse tingene blir gjort riktig for at det skal fungere optimalt. Dersom teppet er for løst, lyden er for svak eller bevegelsene er for små, vil du kanskje ikke oppleve den helt store effekten av det. Du skal tross alt utløse en avslapningsrefleks hos barnet, og om du bommer så vil ikke denne utløses – sammenlign det gjerne med knerefleksen din. Om du slår litt for høyt eller litt for lavt på kneet, vil beinet ditt bli der det var. Treffer du derimot riktig, så sparker du ut i lufta om du vil eller ei.

Hvor kan du lære mer?

Inne på Foreldrekompetanse.no finner du både små videoklipp, mer informasjon og ikke minst en fin og lærerik DVD om denne metoden. Her finnes intet mindre enn 128 minutter med eksempler og informasjon, og en CD med lyder som vil virke avslappende for et spedbarn. Bestiller du en slik, vil du dessuten få med både kursmateriale på norsk og et engelsk ark som tegner og forklarer hvordan du kan reive ungen din, og du kan også få kjøpt et teppe du kan bruke spesielt til dette formålet.

Dersom du har behov for det, tilbyr Foreldrekompetanse.no også personlig veiledning over telefon eller internet.

Kanskje vi snart kan si “god natt”?

Bokomtale: The No-Cry Sleep Solution av Elizabeth Pantley

Noen bøker burde stå på alle foreldres pensumliste. Dette er en av dem. Pantley er nemlig, i motsetning til mange andre forståsegpåere der ute, selv mor til fire hvorav to hadde søvnproblemer. Hun har levd det hun skriver om, hun vet hva det er å gå søvnløs natt etter natt med små barn, og hun vet også nøyaktig hvor utmattende det er. Denne boken er resultatet av hennes egen, desperate søken etter en god natts søvn, og fordi hun har vært der selv, klarer hun også å formidle budskapet på en enkel, lettlest og varm måte. Det ER nemlig mulig å oppnå god søvn uten å ty til tårer.

En prosess

Det finnes mye stoff om barn og søvn der ute, skriver Pantley om sin egen søking etter svar. Problemet er bare at selve løsningene ikke er der, og alt man til slutt sitter igjen med, er valget mellom å la babyen skrike seg i søvn eller å leve med det til det går over av seg selv. Denne boken tar sikte på å endre på akkurat dette, og klarer det med glans. Her får du nemlig alt på en gang – både enkel og lettforståelig søvnteori sånn at du bedre kan forstå hva problemet er (og dermed også hvordan du kan hjelpe akkurat din unge), og en hel meny full av gode metoder du kan prøve. Boken er i tillegg svært lettlest, selv om den er på engelsk.

Likevel er det ikke noe kjapt over-natten-fiks, noe Pantley også presiserer. Dette er en prosess som både bør og må gå over litt tid. Det er nemlig et lite, levende menneske det er snakk om, og ikke en liten datamaskin du bare kan omprogrammere ved noen tastetrykk. Det tar tid å bygge opp gode søvnassosiasjoner og -vaner. Dette er også svakheten med systemet. Hvis du ikke er inneforstått med akkurat dette, vil du kanskje bli så skuffet at du gir opp altfor fort, før du ser effekten av innsatsen du har gjort. Kanskje du ser den etter 10 dager. Kanskje du må vente i to måneder. Det er helt umulig å forutse, fordi alle barn og alle familier er forskjellige. Men du vil aldri få vite det hvis du gir deg før du er halvveis.

Alle inkludert

Skjønnheten, dog, ligger i den støttende og oppmuntrende måten boken er skrevet på. Den gir deg håp fra første sekund, noe enhver søvndesperat mor vil forstå er et viktig poeng. En annen ting er at dersom man bruker tid på en prosess som denne, fremfor å ty til tårer hver eneste kveld, vil man samtidig knytte ekstra sterke bånd til barnet sitt.

Boken inneholder en del for både de helt små og nyfødte babyene, med en god innføring i hvordan du kan unngå de verste fellene helt fra starten av slik at du kanskje styrer unna hele problematikken, og en del for barn helt opp til to år. Pantley tar hensyn til at det finnes foreldre av forskjellige oppfatninger, og hun kommer med råd til både de som velger å ha barnet på eget rom, til de som samsover, og til de som ønsker å flytte barnet fra dobbeltsenga og over i egen seng. Dessuten gir hun råd til de som ammer, de som gir flaske, de som vil fortsette med nattamming og de som helst vil avvenne. Alle er inkludert, ingen er utelatt- og det finnes ikke spor av den sedvanlige fordømmingen som man ofte finner i slike settinger, noe som bidrar til den generelle feel-good-effekten av boka som helhet.

Din egen søvnplan

Dette er ikke noen oppskrift man får servert og bare skal følge ned til minste detalj. Det krever nemlig litt arbeid fra din side, ved at du selv fører en søvnlogg over nettopp ditt barns søvnmønster. Denne sammenligner du så med hva som er normalt for et barn i akkurat denne alderen (skjema i boken), og så setter du selv sammen en søvnplan basert på dette og på de av Pantleys metoder du måtte velge. Denne planen følger du i 10 dager, før du fører en ny logg og sammenligner med den første. Dersom du trenger å forandre noe, så gjør du det – og går 10 nye dager, før du igjen loggfører og sammenligner. Og slik fortsetter du til du er i mål. Også her får du støtte og forslag underveis, slik at du ikke mister motet dersom du ikke ser de endringene du hadde håpet på med en gang. Og dersom du virkelig, virkelig ikke orker mer, har Pantley tenkt på dette også. Hun har nemlig lagt ved en veldig formildet versjon av “skrikekuren”, og hun dømmer deg ikke nord og ned hvis du har kommet dithen at du tyr til den – faktisk er det bedre at du bruker denne milde varianten, fremfor å til slutt gå fra konseptene av frustrasjon, depresjon og til sist også aggresjon.

Sov søtt!

Så. Du har kommet til veis ende, og babyen din sover søtt. Men det stopper ikke der. Pantley er nemlig også klar over at måneder og kanskje år med forstyrret søvn har satt sitt preg på også din søvnrytme. Derfor har hun skrevet et helt kapittel bare for deg, med gode råd og tips til hvordan også du kan sove natten gjennom, nå som babyen din endelig gjør det.
The No-Cry Sleep Solution anbefales herved på det varmeste fra Hjemmemamma.com.

Trygg samsoving

Der ligger hun. Og der ligger du. Så nær at du kan røre ved henne om du strekker hånden ut. Så nær at hun ikke behøver å skrike for å fortelle deg at hun er sulten. Du og henne. Sammen.

Lenge hadde samsoving dårlig rykte på seg. Man trodde det var farlig for barnet, og ble en stund satt i direkte sammenheng med krybbedød. Heldigvis har ny gjennomgang av forskningen nå bekreftet det som mange mammaer har visst lenge: samsoving er trygt så lenge visse forholdsregler taes. Ikke bare det – men det er faktisk sunt også!

Det er viktig å ta visse forholdsregler før du bestemmer deg for å sove sammen med barnet ditt. De nye forskningsresultatene forutsetter nemlig at du og eventuelt andre samsovere er friske og umedisinerte. Dersom du er syk eller har tatt medisiner, vil dette kanskje påvirke søvnmønsteret ditt og gjøre deg mer uoppmerksom. Det er nemlig sånn at vi er utstyrt med instinkter som gjør at vi vet at det er en baby i senga, men disse instinktene blir sløvet om man er syk eller har tatt medisiner – og da er det en viss sjanse for at du faktisk kan legge deg på babyen og skade henne.

Om du eller en eventuell pappa røyker, vil dere skille ut skadelige stoffer i pusten deres. Det bør en liten baby forskånes fra, og det er derfor ikke anbefalt at hun sover sammen med dere. Faktisk er det på det sterkeste frarådet, siden røyking settes i forbindelse med krybbedød.

Senga må være stor nok til at alle ligger komfortabelt, og barnet bør ha sin egen lille dyne slik at hun ikke kan bli fanget under en tung og diger voksendyne eller bli for varm. Dessuten må senga i seg selv være trygg, slik at babyen ikke kan trille ned i noen sprekk verken mellom madrassene eller inne ved veggen, og den bør heller ikke være for myk. Pass også på å legge putene sånn at de ikke kommer i nærheten av den lille. Ideelt sett bør hun kanskje ligge helt oppe ved hodeenden, mellom putene deres.

En annen løsning kan være å slå ned den ene veggen på sprinkelsenga, og så sette den tett inntil voksensenga. På den måten får barnet sin egen seng, dere kjøper dere litt mer plass og spillerom – og det er ikke så skummelt den dagen hun muligens skal “flytte for seg selv” på en mer permanent basis. Dessuten er det slett ikke dumt med en ekstra liten buffer den dagen hun begynner å krabbe litt rundt for seg selv, heller. Men igjen: pass på sprekken! Dette forutsetter at du kan sette en kommode eller lignende på andre sida, slik at senga blir stående bom fast.

Men samsoving har også sine udiskutable fordeler. For å få en forståelse av hva som skjer når mor og barn sover sammen, må vi ned på hormonnivå. Det er spesielt to hormoner som er aktuelle i denne sammenhengen. Det første er stresshormonet kortisol. Dette hormonet stiger i den lille kroppen hver gang hun gråter – og gråte gjør hun når hun er ensom, sulten, våt og så videre. Desto lenger hun gråter om gangen, desto mer rekker kortisolet å stige i henne. Fordi hun er så liten, aktiveres denne stressreaksjonen raskt i forhold til et eldre barn, og dersom kortisolet får lov til å være høyt over en periode, vil det til syvende og sist påvirke hjernens utvikling negativt.

På den annen side har vi et hormon som heter oxytocin. Dette hormonet er også kjent som “fred og ro-hormonet”, og aktiviseres av blant annet hudkontakt og kos – noe man forhåpentligvis får rikelig av når man er liten. Dette hormonet gjør en hel rekke fine ting med oss. Det er blant annet angstdempende og blodtrykksenkende, det setter i gang melkeutdrivningen hos ammende mødre, og det er tilogmed påvist at man blir mer tillitsfull til andre mennesker dersom man får en dose av dette på nesespray. Med andre ord er det stikk motsatt av stresshormonet. Og fordi dette frigis ved berøring og kontakt, får mor og barn mer av det desto mer tid de tilbringer sammen. Også om nettene.

Med andre ord fremmer samsoving dermed både mors melkeproduksjon, barnets utvikling og begges generelle trivsel, samt at de får anledning til å knytte enda sterkere bånd til hverandre gjennom kontakten de får. Dessuten kan det også være sånn at samsovende barn blir ammet hyppigere enn de som sover et annet sted, og får dermed i seg mer av den gode, helsebringende morsmelka (noe som igjen vil øke mors melkeproduksjon, siden tilbudet følger etterspørselen).

Mange er bekymret for hvordan det skal gå med nattesøvnen dersom det ligger en liten kropp til i den senga man frem til nå bare har vært to om, og det er umulig å gi et entydig svar på dette fordi alle er forskjellige. Likevel er det sånn at søvnrytmen til et normalt friskt menneske går i faser i løpet av natten, hvor man pendler mellom forskjellige stadier av søvn. Man går fra våken tilstand, gjennom en periode med innsovning, lett søvn og ned i dypere søvn – for så å gå tilbake igjen til lett søvn og kanskje tilogmed en liten oppvåkning. Dette skjer forbausende mange ganger i løpet av en natt, og man husker sjelden noe av det fordi man sovner så raskt igjen.

Når mor og barn samsover, skjer det ofte at de blir så synkroniserte i sitt sovemønster at de når disse periodene med lett søvn/oppvåkning samtidig. Det er gjerne da ammingen skjer. Så i tillegg til å skje i halvsøvne (eller tilogmed helt i søvne), med en god dose beroligende oxytocin i begges blodomløp, så er det slett ikke sikkert at noen av dem vet hva som har skjedd i det hele tatt. Mor våkner uten sprengpupper, babyen er god, mett og fornøyd – og ikke minst: de er begge betraktelig mer uthvilte enn de ville vært hvis barnet først måtte skrike for å vekke mor (og alle andre i umiddelbar nærhet), og mor så måtte stå opp, plukke opp baby, amme, legge baby ned igjen og til slutt prøve å sovne igjen selv flere ganger om natta.

Den som sover, synder kanskje ikke så mye (selv om man kan bli forferdelig kreativ på den fronten). Men hun er unektelig mer opplagt – og det trengs nemlig når man har en liten, ny skapning å ta vare på.