Tradisjonsrike dager: Luciadagen

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Luciadagen

(13. desember)

Read more

Tradisjonsrike dager: Halloween

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Halloween

(31. oktober)

Halloween har noe ufortjent fått rykte på seg for å være en amerikansk kjøpepropaganda hvor det bare er om å gjøre å karre til seg mest mulig godteri i grådighetens tegn. Men om man skraper litt under overflaten, så kan det jo være at man finner litt mer dybde enn som så?

Om man går helt tilbake til naturreligionenes gullalder, er dette nemlig tidspunktet hvor man feiret høsten og markens grøde, samtidig som man anerkjente at livet er over for mange av naturens vekster og kanskje tilogmed skapninger. Derfor var dette en viktig feiring, fordi man takket naturen for livet og næringen som hadde blitt gitt menneskene. Dette ble også en tid til ettertanke, hvor man minnes det som var borte for alltid og samtidig gledet seg over det nye som skulle begynne. For kelterne var dette sågar begynnelsen på det nye året, siden livets hjul måtte fullbyrdes for å kunne begynne på en ny runddans.

Etterhvert som tiden gikk og folketro og religion endret seg, endret også høstfeiringen seg. Vikingenes høstfeiring ble kalt vinternattsblot, og ble feiret en gang i oktober. Da ble etter sigende de avdøde matriarker feiret. Men vikingene feiret også “einherjar”, et blot som antagelig også fant sted om høsten. Norrøn mytologi forteller at soldatene som falt i krig, ble opptatt i Odins spesialstyrker og skulle kjempe for gudene ved Ragnarok. I mellomtiden var det dog behov for å trene, slik at hver dag var en blodig kamp i Valhall. Men det var likevel ingen grunn til panikk. Man våknet alltids til liv igjen utpå kvelden og var klar til fest. Der ble soldatene godt tatt vare på, og fikk spise og drikke av hjertens lyst- hver kveld ble udyret Sæhrímnir slaktet og spist, og de fikk mjød av geita Heiðrún. Neste morgen ble de vekket av hanen Gullinkambi, og det var på’n igjen.

Da kristendommen kom til Norge, ble både naturfeiringer og norrønne skikker erstattet med kristne helligdager. Allehelgensaften (med påfølgende Allehelgensdag) og Alle Sjelers Dag kom til å bli den katolske kirkens svar på tidligere feiringer, da henholdsvis 31. oktober og 2. november. Etter kirkereformen ble kirken forvirrende nok protestantisk, og vi fikk dermed enda et skifte av skikker. Allehelgensdag markeres den dag i dag, men man har gått bort fra den katolske skikken med å feire helgener. Nå kjenner vi den best for skikken med å minnes våre helt vanlige døde, og tradisjonen med å tenne et lys på våre avdøde slektningers graver. Alle Sjelers Dag hører bare den katolske kirke til, og siden de faktisk feirer allehelgensdag for helgenenes skyld, går de nå i forbønn for de sjelene som ennå er i skjærsilden slik at de kan renses og gå videre til himmelen.

Den amerikanske skikken med Halloween har også de samme røttene, og kanskje enda fler. Amerika er som kjent en stor smeltedigel av forskjellige kulturer, religioner og skikker, og irene hadde med seg ganske mange av de keltiske tradisjonene da de i sin tid emigrerte. Også de har utgangspunkt i naturreligioner, godt blandet med kristendom og nyere tanker. Den keltiske høstfeiringen samhain ble feiret akkurat på disse tider, når vi i dag stiller klokka tilbake en time. Det er også fra Irland den kjente gresskarlykten kommer, og denne legenden forteller hvordan det hele gikk til:

Legenden forteller oss om en irsk fyllik ved navn Jack, som elsket å lure alle dem han møtte på sin vei. Ved en anledning klarte han tilogmed å lure selve djevelen opp i et epletre, og fange ham der ved å risse inn korsets tegn i stammen. Djevelen synes jo selvsagt ikke noe om dette, så til slutt inngår han en avtale om at han skal få komme ned igjen dersom han lover å ikke ta Jack’s sjel når hans tid var kommet.

Problemet var bare det at når Jack så døde som en gammel mann, ble han nektet innpass i himmelrik på grunn av sin heller slette livsførsel her på jorden. Djevelen, på sin side, holdt ord, og Jack fikk heller ikke komme inn i helvetet. Alt han fikk, var en glødende kullbit som skulle lyse vei tilbake til jorda, og Jack karvet ut en kålrot for å ha en plass å ha den. Siden har han i følge legenden vandret rundt, hvileløs og med bare en kålrotlykt for å vise vei i mørket mellom himmel og helvete.

Da irene kom til Amerika, oppdaget de dog at et gresskar var betraktelig lettere å hule ut enn en kålrot. Dermed tennes det tusenvis av gresskarhoder rundt omkring, for å beskytte deres eiere mot alt det onde som er ute nettopp denne magiske natten mellom sommer og vinter… nå mens sløret mellom de levendes og de dødes verden er på sitt aller, aller tynneste.

Hvordan du kan bruke denne feiringen til noe fornuftig:

Mange av oss ser med bekymrede øyne på den forholdsvis platte, amerikaniserte feiringen som ser ut til å få mer og mer plass også her i landet. Men saken er at siden det finnes så mye godt materiale i bunnen, så kan man bruke denne feiringen nettopp til å fremme helt andre ting enn kjøpepress og sukkergalskap! Er man for eksempel opptatt av at barna skal lære noe om vår historie og kulturelle bakgrunn, kan man lett trekke trådene tilbake til naturreligionene og forske litt sammen på hvordan våre forfedre feiret høsten. Her ligger det i tillegg mye god respekt for naturen og lærdom om miljøet, siden det i stor grad handler om å være takknemlig for markens grøde. Og man kan like lett knytte dette opp til kristendom, og for eksempel lære dem om forskjellige helgener – eller rett og slett bare bruke anledningen til å snakke med barna sine om døden og om livet. Hva med å ta med barna på kirkegården, tenne lys og snakke med dem om oldeforeldrene sine? Døden er nemlig ikke noe man behøver å unngå i samtale med barn – den har alltid vært en del av livet, og vil med all sannsynlighet fortsette med å være det også. Kanskje blir den tilogmed litt mindre skummel etter at dere har snakket om den?

Kilder:

An Asatru Calendar

Wikipedia> Allehelgensdag

En katolsk weblog> Alle sjelers dag – bønn for de avdøde

Pumpkin Nook> History of the Jack-o-lantern

Tradisjonsrike dager: Sankthansaften

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Nå lager Hjemmemamma.com derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og først ut er:

Sankthansaften

(23. juni)

I riktig gamle dager, før kristendommen krysset landegrensa og bestemte seg for å bli, feiret man sommersolhverv eller solsnu på denne dagen. Sankthans er nemlig lagt til den gamle midtsommernatten, hvor sola var på sitt aller, aller sterkeste før den igjen begynte å trekke seg tilbake for å gi plass til høsten. Nettopp derfor har den blitt feiret med ild for å symbolisere solen, og den åkeren som ble lyst opp av et slikt “solbål” ble ekstra fruktbar. Mange steder har det også vært skikk og bruk å lage blomsterkranser for å feire og takke for markens grøde.

Siden denne natten er årets korteste (og dagen derpå, selve St.Hans, er dagens lengste!) har midtsommernatten blitt regnet for magisk. Man trodde lenge at heksene dro til Bloksberg på sankthansaften, og at Djevelen selv steg opp for å holde spottegudstjenester i kirken. Derfor ble det også yderst viktig for menneskene å beskytte seg på alle tenkelige måter. I Danmark brente man for eksempel papirdukker som skulle symbolisere hekser på bålet, og bålene ble tent norden rundt for å beskytte mot onde ånder som herjet rundt denne natta. Sankthansbålet skulle helst tennes med “ny ild”, som ble laget ved å gni to pinner mot hverandre.

Siden dette var en magisk og fruktbar natt, kunne unge jenter få vite hvem de skulle gifte seg med på mystisk vis. Hvis hun bare plukket 7 eller 9 forskjellige blomster og la dem under puta si, så ville hun nemlig drømme om sin fremtidig utkårede! Faktisk var både urter og vann ekstra magiske og virkningsfulle nå, slik at man både kunne helbrede og spå om fremtiden om man hadde evner for slikt.

Enkelte steder i landet var det også vanlig med “jonsokbryllup” ved sankthans. Da ble et pike- og et guttebarn kledd opp som til bryllup, og “liksom-viet” for å symbolisere fruktbarheten. Og en kvinne med blomsterkrans kunne vekke åkeren slik at den ville få god avkastning om høsten, om hun gikk rundt på den og sang den riktige sangen.

Når så Norge og Europa ble kristnet, fikk sankthansaften det navnet vi kjenner den for i dag. Døperen Johannes skulle feires, og siden han etter sigende kom for å bane vei for Kristus, ble altså hans dag lagt nøyaktig 6 måneder før julaften. Det kan kanskje se ganske rart ut for barna at det heter St. Hansaften når det faktisk ikke finnes noen bibelsk skikkelse ved navn Hans, men forklaringen er at dette er en forkortelse for Johannes. Ellers er jo denne kvelden også kjent som Jonsok, som kommer av det gamle Jonsvake (altså at man våker over Jon – også en forkortelse).

Hvordan du forbereder og feirer denne dagen med barnet ditt, kommer veldig an på hvilken retning du velger å gå. Her finner du noen mulige måter å gjøre det på:

For den religiøse mammaen:

Er du kristen eller vil tilføre dine barn bibelhistorie av andre årsaker, kan dette være et godt tidspunkt å lese en barnebibel sammen med barna på – og da først og fremst fokusere på døperen Johannes, som jo er hovedpersonen på denne kristne høytidsdagen. Bokkilden har en rekke forskjellige alternativer å velge mellom når det gjelder barnebibler, med alt fra Babyens første bibel for de helt minste, til den mer avanserte Barnas bibel på vers og rim med CDrom for PC og Mac for eldre barn.

For den botaniske mammaen:

Dersom du er av den mer botanisk innrettede sorten, kan det være at du heller vil fokusere på naturaspektet rundt midtsommernatten. Det kan jo kanskje være både morsomt og fint og lage blomsterkranser og pynte barnerommet med hjemmelagde blomsterdekorasjoner for anledningen? Store barn kan studere forskjellen på blomstene og kanskje male, tegne eller fotografere dem, mens små barn kan ha nok med å kjenne på, lukte på – og kanskje spise på en sukkertoppkløver. Kan dere for eksempel finne navnet på 7 forskjellige blomster? For en liten villmarksspeider kan det også være morsomt å forsøke å lage ild med to pinner, slik de gjorde i gamle dager. Bare pass på at dette foregår i sikre former – du vil IKKE være skyld i verken brannskader eller skogbranner! Hjemmemamma.com anbefaler spesielt bøkene Rundt i naturen 1 og Rundt i naturen 2 for botaniske mammaer som er opptatt av å lære barna sine om naturen. Disse bøkene er nemlig pensumbøker på førskolelærerutdannelsen!

For den astronomiske mammaen:

Den astronomisk interesserte mammaen vil kanskje sette stor pris på en anledning til å lære sitt barn om årstider, solas gang og kanskje tilogmed knytte litt astronomi inn i helheten. Da kan i så fall Sola av Eirik Newth være et godt sted å begynne, i alle fall dersom barnet er ganske stort. Samtidig kan du jo også sørge for å lære barnet litt om solvett! For de minste barna kan det være fint å studere forskjellen mellom sol og skygge eller se hva som skjer hvis du henger opp en fin krystall i et solrikt vindu, mens det for de større barna kan være morsomt å bygge et aldri så lite planetarium i en skoeske.