Kontantstøtten forblir uendret i 2010

I dag ble statsbudsjettet for 2010 lagt frem, og usikkerheten som lenge har rådet hva kontantstøtte og familieøkonomi angår ser nå ut til å klarne opp, om enn for en stakket stund.

NRK kan nå melde følgende:

Kontantstøtten blir ført videre uten endringer for ett og toåringer som ikke går i barnehage.

Kontantstøttesatsene holdes på samme nominelle nivå som i 2009, som innebærer at full kontantstøtte også i 2010 blir 39 636 kroner per barn per år. KILDE

Likeledes ser det ut til at også barnetrygden vil stå på stedet hvil, og statsbudsjettet medførerer dermed ingen store, umiddelbare endringer i året som kommer hva støtte angår.

De større barna vil få to gratis SFO-timer i uka. De får også en skoletime mer.

^Vote:

Soria Moria 2 og familien

Den nye regjeringserklæringen er nå klar, og føringene for hva som skal skje de neste fire årene er på plass. Ennå må dette finleses av de som har greie på slikt, og ennå er det mye som er vagt, ullent og uklart. Formuleringene er svært generelle, og det kan være vanskelig å få tak i nøyaktig hva som menes. Store deler av erklæringen handler om hva regjeringen “vil”, i motsetning til hva den “skal”, og  det snakkes også en del om hva man skal “utrede” og “vurdere” denne gangen. På den måten blir ikke løftene så store, mens folket likevel skaper sine egne forventninger.

Read more

Så skal kontantstøttens fremtid avgjøres

…og vår rett til å velge ligger atter en gang i noen andres hender.

Som vi alle sikkert har fått med oss, ble det rødgrønn regjering i fire nye år. Disse skal begynne sine forhandlinger førstkommende mandag, og kontantstøtten er blant annet noe av det som skal avklares før Soria Moria-erklæring nr 2 er et faktum. Den foreløpige statusen er at SV vil fjerne den pr omgående, AP får visst ikke helt bestemt seg for hvordan de skal fjerne den, og SP vil beholde den for ettåringer og fjerne den for toåringer.  Det er som kjent AP som er det største partiet, og derfor er det også mye usikkerhet rundt hva som nå vil skje.

KrF’s leder Høybråten sendte tidligere i år et brev til statsminister Jens Stoltenberg, hvor han krevde en avklaring i forhold til dette da det tross alt er snakk om ganske mange menneskers privatøkonomi og det derfor kan være greit å få anledning til å forberede seg. Stoltenberg svarer:

- Når det gjelder kommende stortingsperiode, går regjeringspartiene til valg på sine respektive partiprogram. Eventuelle endringer må vurderes i lys av tilgangen på barnehageplasser, mulighetene kommunene har til å ha løpende opptak av barn i barnehage samt etablering av alternative ordninger. Jeg har forståelse for at barnefamiliene trenger tid til å planlegge sin hverdag. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil derfor bli varslet i god tid. KILDE

Hjemmemamma.com kjemper, sammen med Norges Kvinne- og familieforbund, til siste åndedrag for å beholde og videreføre kontantstøtten. Vi har derfor gående en underskriftskampanje akkurat nå, og vil snart overrekke den til den nye regjeringen. Du kan velge om du vil skrive under digitalt, eller om du vil printe ut et fysisk ark for å samle inn underskrifter av dem som ikke har internet-tilgang. Dette sendes så til Kvinne- og familieforbundet, og adressen står nederst på arket.

Vi oppfordrer herved alle til å skrive under, og til å spre budskapet så godt det lar seg gjøre, på facebook, twitter, blogger, forum og til venner og kjente ellers.

^Vote:

Kampen for kontantstøtten fortsetter!

Den nye regjeringen er snart et faktum, og to av tre regjeringspartier har på forhånd sagt klart i fra at de ønsker å avvikle kontantstøtten. Dette betyr på ingen måte at vår kamp for å få politikerne til å forstå hva de faktisk gjør er over, og det blir nå enda viktigere å mobilisere.

Et av vår tids største problem er at vi er i ferd med å miste råderetten over våre barns barndom og oppvekstvilkår. Kampen for full barnehagedekning har vært, og vil fortsatt være, viktig  i tiden fremover – men i dens kjølvann har det også fulgt mindre heldige konsekvenser. Barnehagens kvalitet har måttet vike for kvantitet, og tanken om at det faktisk bør finnes alternativer for dem som velger bort barnehage for sine barn har dessverre druknet i hele barnehagedebatten.

Antall barn i fulltids barnehageplass øker stadig, og samtidig blir barna også stadig yngre når de begynner. Dette blir altfor ofte tolket som at dette er hva foreldrene ønsker, og at utviklingen derfor har gått i ønsket retning.  Men en fersk undersøkelse fra Foreldre & barn avslører at over halvparten av foreldrene mener at en kombinasjon av barnehage og hjemmeomsorg er det optimale, og så mye som 39% av de spurte mener at ettåringene har det best hjemme.

Virkeligheten avspeiler på ingen måte foreldrenes ønsker for barna sine. Samfunnet har kommet i utakt med seg selv, og det er ungene våre som sitter i kryssilden.

Det er derfor grunnleggende viktig at noe gjøres for å styrke foreldrenes mulighet til  å selv velge hvilken omsorgsform som passer barna og familiene best. Politiske slagord som ”Alle skal med” og ”Ulike mennesker. Like muligheter” har hittil bare vist seg å være nettopp ord uten noen videre mening for de av oss som selv vil velge hvilken oppvekst barna skal ha.

Hjemmemamma.com er et nettsted for kvinner som ønsker å være sammen med barna sine også på dagtid, og vi ønsker å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i hjemmet når man legger grunnlaget for et lite barns utvikling og liv. Vi har derfor gått i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund om en underskriftskampanje for å videreføre og bevare kontantstøtten, og vi har pr i dag 764 digitale underskrifter, samt noen i papirversjon. Disse underskriftene vil overrekkes den nye regjeringen, i håp om at noen vil ta både barn og foreldre på alvor i den nye stortingsperioden.

Vi vil med dette be alle våre lesere å skrive under på denne underskriftskampanjen dersom de ikke allerede har gjort det, og også å printe ut dette arket slik at man kan få muligheten til å skrive under selv om man ikke har tilgang på internet. Spre det også gjerne på Facebook, Twitter, på forum og i bloggen din – desto fler, desto bedre!

Det blir også viktig å stå sammen, og vår sterkeste forkjemper i disse sakene er Norges Kvinne- og familieforbund. Det koster ikke så mye å bli medlem, og hvert eneste medlem betyr økt påvirkningskraft på både politikere og samfunn forøvrig. Det er nettopp det vi trenger i tiden foran oss, og vi anbefaler derfor våre lesere på det sterkeste et besøk på siden deres og se om ikke dette også kan være noe for dem.

Alle skal med, sier Jens Stoltenberg.

Med hvor? spør vi, og forebeholder oss retten til å avgjøre akkurat det selv.

^Vote:

39% mener å være hjemme på heltid er det beste for ettåringene

En undersøkelse utført av Foreldre & Barn er klar i sin konklusjon: Den trenden vi nå ser med at stadig flere og stadig yngre barn begynner i barnehagen, er ikke i takt med hva foreldrene selv ønsker eller ser som optimalt for barna sine. Faktisk er det bare 6% av bladets lesere som oppgir barnehage som det beste alternativet for ettåringene, og bare 27% mener det beste tidspunktet å begynne i barnehage på er når barna er 12 måneder. Samtidig forteller SSB oss at antall ettåringer i barnehage er mer enn doblet siden 2000, og at dette også gjelder barn som er enda yngre. Dette står i stor kontrast til hva foreldrene har å si.

Foreldrene som har svart på undersøkelsen, har svart følgende:

• 73% mener at det beste tidspunktet for barnehagestart er 18 måneder eller eldre
• 23% sier barnet bør ha fylt to før barnehagestart
• 27% mener det er best for barna å begynne når de er ett
• 1% mener at 10 måneder er det mest optimale tidspunktet

Når det gjelder hvilken omsorgsform som er best, har foreldrene dette å si:

• 53% syns en delt omsorgsløsning med barnehage/hjemmeomsorg er best
• 49% sier de selv ville valgt dette om de kunne bestemme selv – dette ønsket er høyest hos dem som er positive til en tidlig barnehagestart
• 39% svarer at den beste omsorgen for en ettåring er hjemme med mamma eller pappa
• 6% sier at barnehagen er den beste løsningen
• 2% mener at dagmamma er det optimale

Dersom denne undersøkelsen er representativ, er det god grunn til å fortsette å kjempe for kontantstøtten og andre tiltak som gjør det mulig å velge omsorgsform for sine barn. Flertallet av de som svarte på undersøkelsen, svarte nemlig også at deres barn enten begynte eller skal begynne i barnehagen omtrent ved fylte ett – de har med andre ord måttet velge noe de selv mener er mindre enn optimalt.

– Disse tallene er et tydelig signal fra foreldre om at de ønsker mer tid sammen med barna sine når de er små. Men jeg leser det først og fremst som et uttrykk for når foreldrene er klare til å slippe barna sine, ikke så mye for når barna er klare, sier Bjerkestrand. KILDE

Kan det ikke tenkes at foreldrene instinktivt vet hva som er bra for barna sine og ikke? Er ikke dette en av foreldrenes hovedfunksjoner, for ikke å si selve definisjonen på foreldreskapet? Kan tre år på høyskole utkonkurrere milliarder av år med utvikling av omsorgsinstinkter?

Når skal foreldre få lov til å velge det de mener er best for sine barn?

Se også vår underskriftskampanje for å videreføre kontantstøtten!

^Vote:

Hvis det var barna som var det viktige (om kontantstøtten)

Kontantstøttedebatten fortsetter, og denne gangen er det SVs representant Bård Vegar Solhjell som er ute i media og kritiserer opposisjonens familiepolitikk. Han mener, ikke overraskende, at både FrP og KrFs forslag om å øke barnetrygd og /eller kontantstøtte baserer seg på et gammeldags familiesyn, og at dette vil skade barnehagene og også familiene.

Resten av artikkelen handler interessant nok ikke om SVs politikk i det hele tatt, for etter ingressen skrives det mest om hva FrP mener om saken. KrF blir ikke nevnt med et ord.

Det er ikke lett for mammaen i gata å vite hva man skal eller ikke skal tro lenger, og medias dekning kan til tider ikke sies å være spesielt nøytral. Da ville for eksempel både SVs og KrFs politikk blitt redegjort for i litt større grad enn de blir her.

Dette er også symptomatisk for debatten i sin helhet. Jeg skulle gjerne like å tro at det var barna og deres egenverdi som var i fokus når deres levevilkår og hverdag skulle avgjøres. Ikke hvorvidt barnehagene vil lide eller ei om barna går der færre timer i uka eller venter et år med å begynne. Ikke hvorvidt foreldre og arbeidsgivere kanskje må omstrukturere sin hverdag for å imøtekomme barnas behov. Om barna selv.

Om det var barna det handlet om, så ville pengene fulgt dem. Da ville Staten sørget for at alle fikk like muligheter og like mye støtte, fordi den ville sett potensialet og verdien i dem alle sammen. Pengestøtte er en investering. Staten ville ikke investert i noe den ikke senere mener den vil få utbytte av, og av en eller annen grunn kan det se ut til at den nå mener at barnehagebarn er og vil være mer verdt for samfunnets fremtid enn hjemmebarn.

På kort sikt mister Staten hjemmemammaenes skattepenger akkurat nå. Men senere?

Read more

Kontantstøtte og kvinneundertrykking

Valgkampen har begynt, og SP er i dag ute i media og sier at det er grunnleggende viktig for dem at kontantstøtten bevares.  De ønsker nemlig å øke beløpet til 5.500 kroner for ettåringene slik at flere faktisk skal få muligheten til å være sammen med barna sine, og mener dette er et avgjørende punkt for dem. Problemet oppstår når både AP og SV vil fjerne den i sin helhet, og gjerne da umiddelbart, med en eller flere vikarierende grunner.

Den grunnen som oftest trekkes frem for å fjerne kontantstøtten, er at 80% av mottakerne er ikke-etniske nordmenn (eller -kvinner, for  å være presis). Kontantstøtten hemmer derfor integreringen av disse kvinnene og barna deres i det norske samfunnet. Og tanken er jo i utgangspunktet god, det er bare det at den ikke henger helt på greip. Ironien i det hele er jo nettopp at sittende regjering legger mye krefter inn i å likestille disse kvinnene og gi dem muligheten til å velge sitt eget liv og sin egen hverdag, i beste norske ånd. Men er det noen som faktisk har spurt disse kvinnene om hva de selv vil? Kan det tenkes at mange av dem faktisk vil velge å være sammen med barna sine og oppdra dem som de selv ønsker, uten å gi dem til den norske stat når de fyller ett? Hva skjedde med det frie valget nå? Det gjelder bare om de velger det regjeringen mener er riktig. Stoltenberg gikk selv ut og sa at “vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil”.

Resultatet er at de straffes isteden. Nei, de fengsles ikke og de får ikke bot. Men det å frata noen et økonomisk gode er også en straff, en sanksjon som brukes for å styre mennesker i den retningen man ønsker. Dette har ingenting med verken likestilling eller integrering å gjøre. Dette handler om å få flest mulig mennesker ut i arbeid på kortest mulig tid, for å styrke statskassa ytterligere.

Barn og språk er også en del av dette argumentet, og det påstås at barn trenger å lære det norske språket før de begynner på skolen. Dette er en udiskutabel sannhet, og jeg skal være den første til å medgi at der er det unektelig et poeng. Men det er ingenting som tyder på at barn mister evnen til å lære seg språk etter at de har fyllt tre år. Faktisk er det sånn at alle språk som læres før barnet er 4-5 år gammelt vil snakkes flytende uten aksent, og jeg kan således ikke forstå problemet med at ett- og toåringene er hjemme med mamma eller pappa. Språket deres vil med all sannsynlighet bli like godt om de begynner i barnehage når de er tre som når de er ett, det finnes ikke belegg for å påstå noe annet.

Read more

Husmorrenessansen – med rett til å velge

Det blir mer trendy å være husmor, forteller VG oss i dag. Flere og flere kvinner velger å hoppe av utdannelses- og karrierekarusellen for å være hjemme og ta seg av familie, hus og hjem, noe som selvsagt bekymrer likestillingssenterets leder stort.

Men er det ikke på tide å tiltro kvinner evnen til å foreta egne, bevisste valg?

Kan det kanskje tenkes at mange av oss kanskje ikke bryr seg så nevneverdig mye om hvem som tjener mest og har den fineste tittelen? Kanskje det finnes andre og viktigere ting her i verden?

For stadig flere av oss ser ut til å velge annerledes. Husmødrene og hjemmemammaene er på vei tilbake. Vi velger bort tidsklemma og hektiske dager for både oss selv og for våre små barn. Livsstilssykdommer og stress er folkesykdom nr 1 i vår vestlige del av verden, og når vi samtidig er oppdratt av våre mer eller mindre kvinnesaksbevisste mødre til å tenke selv, så er det nettopp det mange av oss gjør – og blir hjemme for å gi ungene våre en stabil, rolig og trygg start på livet sitt isteden for å jage etter regnbuegull og grønne skoger. Jeg tipper det ikke er mange kvinner i dag som lar foreldrene eller ektemannen bestemme om de skal eller ikke skal utdanne seg, og hva de i så fall skal bruke utdannelsen sin til.

Stadig fler av oss forsøker også å skape sitt eget levebrød hjemmefra. Små kvinnebedrifter dukker opp både titt og ofte, og jeg tror at mange av disse blir til ut av et brennende ønske om å få være sammen med barna sine i mer enn tiden mellom barnehagehenting og legging og i en sjelden ferie. Dette er noe som bør få også likestillingsforkjemperne til å juble, men noe vi ellers hører lite om. Derimot drukner vi formelig i anklagelser om hvor mye vi ødelegger for oss selv, for ungene våre og for universet generelt om vi tar i mot kontantstøtte.

Det må en holdningsendring til i samfunnet vårt. Dette står skremmende tydelig å lese mellom linjene  i VGs artikkel i dag. Mer trendy å være husmor, sier overskriften. Resten av artikkelen handler om hva likestillingssenteret og akademikerne mener om det. Ikke med et eneste ord nevnes mulige grunner til hvorfor det later til å være sånn, og ingen tar seg bryet med å snakke med noen som faktisk har valgt dette for seg og sine. Neida. Flere er hjemme. Og det er dumt. For likestillingen.

Men er det så innmari dumt for de kvinnene som velger det, og for ungene som får en god, rolig og trygg start på livet sitt?

Hva skjedde med kvinners rett til å velge?

Heldigvis har vi generasjoners erfaring med å kjempe for stemmerett i vår egen hverdag. Det er ikke like lett å fortelle oss hva vi skal gjøre nå som for 60 år siden. Nå vil vi velge selv.

Og det betyr at vi nå står ovenfor en husmorrenessanse – til glede for familien, barna og en jordklode som er like utmattet av forbrukersamfunnet som de som bor på den er.

Velkommen hjem!

Kontantstøtten: Hvor mye kan levestandarden senkes?

Kast kontantstøtten – velg selv! står det å lese i en kronikk i Dagbladet akkurat nå. Foreldrene bør selv være villige til å velge å være hjemme med barna og familien, uten pengestøtte.

Men det handler ikke om villighet. Det handler om mulighet.

Vi har ingen hytte eller yacht vi kan selge, ei heller kjenner jeg noen andre småbarnsfamilier som har det. Derimot kjenner jeg et par som er kreative hva inntekt angår, og som får det til å gå rundt på mindre konvensjonelle måter – noen har en biinntekt fra internet, mens andre velger å jobbe når hovedforsørger er hjemme og tar seg av barna. Det kan la seg gjøre. Men det krever sitt.

SIFO forteller oss at standardbudsjettet for en familie med mor, far og en ettåring er på 15 830 kroner i måneden. Dette er uten boutgifter, strøm, vedlikehold og helseutgifter. Gjennomsnittslønnen i 2006 var 32 300 kr før skatt, det vil si 20 672 kroner utbetalt i måneden ved en skatt på 36%.  4832 kroner er da igjen til huslån/husleie, strøm og legebesøk, dersom man bare lever på en inntekt.

Dette er, om ikke umulig, så i alle fall på smertegrensa for hva en familie kan klare.

I utgangspunktet er jeg hjertens enig med kronikkforfatteren. Vi burde hatt et samfunn hvor man har frihet til å velge uten å tenke på penger. Vi skulle ha kunnet prioritere familie og unger fremfor lønn, helt uten å få økonomisk assistanse til å gjøre det. Vi skulle også gjerne hatt en stor og flott regnskog, mat nok til alle og ikke minst fred på jord – men det er et stykke igjen fra virkelighet til en Perfekt Verden.

Og det er derfor vi trenger tiltak som kontantstøtten.

Det er derfor den ikke må fjernes.

Det bør derimot bli mer av den.

Hjemmemamma.com har nå en underskriftskampanje for videreføring og forbedring av kontantstøtten, i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund. Du kan signere digitalt her, eller printe ut et ark til å samle underskrifter her.

Bli også gjerne med i kampanjens Facebookgruppe!

Underskriftskampanje for kontantstøtten

Da er partiene i gang med sine landsmøter, og valgkampen har startet.  Blant annet har AP varslet at kontantstøtten skal avvikles, og det er vel heller ingen hemmelighet at SV også ser at denne fjernes så fort som overhodet mulig.

Derfor blir det også viktig for oss å mobilisere nå.

Vi mener det er viktig å gi foreldre et reelt valg hva barneomsorgen angår. Foreldrene vet i det aller fleste tilfeller bedre hva som er best for barna enn hva politikerne gjør, og når det samtidig er sånn at det stilles store spørsmålstegn om hvordan de minste barna har det i barnehagen og deres muligheter til å danne en trygg tilknytning der, så er det på tide å tenke på noe annet enn brutto nasjonalprodukt og hvor mye penger man istedet kunne tjent for Staten. Det står viktigere verdier på spill.

Hjemmemamma.com håper og tror at folk vil protestere på å få et A4-liv tredd nedover hodene sine, og at retten til å velge sine egne barns barndom vil stå sterkere i folkesjela enn muligheten til å bruke de flyktige småbarnsårene til å klatre i karrierestiger.

Derfor har vi, i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund, laget en egen underskriftskampanje.

Alt du trenger å gjøre er å  printe den ut og få alle du kjenner til å skrive under. Kanskje du til og med vil legge det ut i en butikk eller andre offentlige steder, slik at flest mulig kan få anledningen til å signere? Når arket er fullt eller du har fått de underskriftene du trenger, kan du enkelt og greit sende det inn til Kvinne- og familieforbundet. Adressen står nederst på arket.

Du kan også spre linken på internet, sånn at flest mulig kan delta selv om de ikke bor der du bor. Gi den til venner på Facebook, Nettby eller på forskjellige internetfora du er medlem på, eller send den på mail til dem som bor andre steder i landet.

Husk også at du ikke trenger å fylle arket dersom du ikke har anledning til å samle inn alle underskriftene! Alle underskrifter teller nemlig, så om bare du og/eller din nærmeste familie skriver under så er det et godt nok bidrag til å sende inn likevel.

Mye har vært sagt, og enda mer kommer til å sies i løpet av våren og sommeren. Dette valget vil avgjøre mye.

La  også din stemme bli hørt.

Edit: Nå kan du også skrive under digitalt!

Diskuter i forumet! - (2) Posts

Neste side »