Kan en ettåring kjede seg?

Det store spørsmålet som gjerne kommer opp når det er snakk om å være hjemme med barn, er om barnet kommer til å kjede seg når hun “bare skal være hjemme med mamma”. Selvsagt er det mulig at barn faktisk kan kjede seg fra tid til annen, men dette kan også være en feiltolkning av barnets signaler og behov. Det er nemlig lett å tillegge barn voksnes egenskaper og motiver, spesielt når det ikke er så veldig mange andre artikulerte mennesker i nærheten som man kan utveksle ideer og tanker med, og dermed ender kanskje ungen opp med diagnosen “uhelbredelig hjemmekjedsomhet” uten at det egentlig er dette som er problemet.

Sosiale behov

Barnet ditt liker deg. Hun elsker å være sammen med deg, nyter å sitte på fanget ditt og synes det er helt herlig å snakke med deg om alt hun ser og tenker på i hverdagen. Derfor forsøker hun kanskje å involvere deg i alt hun gjør, eller eventuelt å bli involvert i alt du gjør. Det er ikke dermed sagt at hun kjeder seg hjemme med deg, for hvorfor i alle dager skulle hun ønske å sitte alene i en krok når du er der? Du er jo det beste som har skjedd henne!

Forsøk å legge merke til hvordan hun oppfører seg når dere er andre steder. Sitter hun faktisk alene og leker med ting der, eller er hun like sosialt aktiv ute som hjemme? Kanskje du bare har med en svært sosial sjel å gjøre, som forsøker å dekke dette behovet hos deg! I så fall kjeder hun seg ikke, men det sosiale behovet hennes blir bare litt ekstra tydelig når det bare er deg og henne der.

Selvstendighetsalder

Selvstendighetsalderen (før kalt “trassalderen”) blir også gjerne feiloppfattet som kjedsomhet mange ganger. Barnet er kanskje ikke på sitt mest samarbeidsvillige, og han kan gi en oppvisning i frustrert aggresjon opptil flere ganger om dagen, men dette er bare en naturlig del av et sunt barns utvikling. I denne fasen er det en mental løsrivning som pågår, og han forsker på forskjellen mellom deg og han. I hans egosentriske verden er det nemlig sånn at alle egentlig mener det han mener, så sjokket kan være stort når det går opp for ham at du kanskje ikke synes det er like uhorvelig morsomt når han tømmer en blomsterpotte på hodet – for han synes jo det? Denne hypotesen må altså testes ut igjen og igjen, før han klarer å begripe dette nye konseptet. Og blomsterpotta går dermed på hodet igjen… og igjen… og igjen. Men han gjør det ikke fordi han kjeder seg.

Read more

Aftenposten: Ettåringene har det best hjemme

Det ser ut til at det begynner å skje ting nå i kjølvannet av Simen Tveitereids bok “Hva skal vi med barn“. Søkelyset har blitt satt på de minste barna og hva som faktisk er best for dem, i motsetning til hva som er best for samfunnsøkonomien eller likestillingspolitikken. Dette er en forfriskende og ikke minst svært nødvendig vinkling på saken, og Aftenposten kunne på torsdag fortelle oss at ettåringene våre har det best hjemme.

Tilknytningen

Det er som alltid det store og viktige spørsmålet om tilknytning som igjen kommer opp. Det er helt grunnleggende for barn å kunne danne en trygg, stabil og sikker tilknytning til sine omsorgspersoner. Bare på denne måten vil de finne en trygghet og en sikkerhet i seg selv, som de senere vil kunne forankre hele sin personlighet i.

Dersom denne tilknytningen blir ustabil eller rett og slett ikke-eksisterende, vil barnet for alltid være på jakt etter det som manglet – selv langt ut i voksen alder. Sannsynligvis vil dette også medføre at vedkommende leter på alle de feil stedene. Jean Liedloff går i sin bok “The Continuum Concept” så langt som til å hevde at dette kan være opphav til for eksempel heroinmisbruk, da den følelsen dette stoffet gir til forveksling er lik den altoppslukende følelsen av “riktighet” en baby får når hun blir holdt av noen som elsker henne.

Torsdagens artikkel i Aftenposten peker også på dette fenomenet. Psykologspesialist Haarklou svarer på denne måten når han ble stilt spørsmålet om hva som er konsekvensen av for tidlig barnehagestart:

–At de resten av livet vil søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk. De går gjennom en slags søkefase, først i skolen og så i voksenalder, gjerne i parforhold.

Det store spørsmålet

Det er helt på det rene at barna trenger tilknytning, dette er det ingen som engang debatterer. Det store spørsmålet blir da om barnehagen er et like egnet sted til å danne tilknytning på som hjemmet er, og om personalet både er tilgjengelige og ikke minst responsive nok til å være gode tilknytningspersoner. Dette blir straks litt vanskeligere å svare på.

Det avhenger nemlig av så mye.

Det avhenger av antall voksne og antall barn. Er det to voksne på 1o små barn sier det seg selv at det kan bli vanskelig å dekke behovet for voksenkontakt i en periode av livet hvor barna gjerne vil klatre på, bli båret av og snakket med av en voksen store deler av dagen.

Det avhenger av de voksnes emosjonelle og kunnskapsmessige kompetanse. De må vite og kjenne igjen signalene til et barn, og tolke kommunikasjonen på en hensiktsmessig måte. Og de må gi barnet svar på sine emosjonelle forespørsler.

Og det avhenger ikke minst av barnet som individ. Noen barn er klare i sin tale, og det er ikke tvil om hva de mener og tenker. Andre barn er mye roligere og tilbaketrukne, og de vil kanskje ikke søke den viktige kontakten selv om de savner den aldri så sårt. Kanskje de heller foretrekker å holde seg i bakgrunnen der de mer robuste barna brøyter seg frem og tar for seg. Det er ikke alltid det er greit, selv om det ser greit ut utenfra.

Irrelevant

Problemet med denne debatten er at den til stadighet skjærer ut i det irrelevante, til tross for et godt utgangspunkt. Foreldre går automatisk i forsvarsposisjon og begynner å fortelle hverandre om alle grunnene til at nettopp deres barn har barnehageplass, om hvor dårlig samvittighet de får av å lese at det kanskje ikke er like bra, eller for den saks skyld om hvor utrolig dårlig de ville trives hjemme.

Men dette handler faktisk ikke om dem. Det handler om ungene deres.

Det er svært sjeldent noen er villige til å holde seg til sakens kjerne og snakke om hvilket behov en ettåring har midt oppi alt dette. Ettåringen kunne nemlig ikke brydd seg mindre om hvordan journalisten ordla seg eller hva Kristin Halvorsen mener om yrkesdeltagelse. Han bryr seg ikke det minste om hvorfor mamma og pappa må være borte hele dagen. Han bare vet at han skal være et annet sted – om han trives med det eller ikke.

Er det ikke da en smule mer hensiktsmessig å se med kritiske øyne på det samfunnet som har skapt en situasjon hvor man ofte ikke har noe valg? Kan man ikke heller bruke energien på å tilrettelegge vår verden sånn at små mennesker kan få utvikle seg i takt med sin natur og individuelle egenart?

Et samfunn som ikke er i stand til å sørge for avkommet sitt er faktisk et sykt samfunn som til syvende og sist vil sjøldaue.

Trivsel eller ei

En hjemmemamma (eller -pappa, for den saks skyld) vil ha muligheten til å gi ettåringen det hun trenger, rett og slett fordi det matematiske forholdet mellom voksen og barn tilsier at det lar seg gjøre. Hjemmemammaen har normalt ikke åtte andre ettåringer hun må forholde seg til samtidig. Det er også sannsynlig at hun vil kjenne barnet sitt bedre enn noen annen, og at hun dermed vil være i stand til å dekke nettopp dette barnets behov. Videre er det lettere for et sjenert barn å søke kontakt med mamma enn noen andre mennesker på hele denne planeten.

En innvending som stadig dukker opp, er som sagt at man må trives hjemme for å være et bedre alternativ enn barnehagen. Dette er til en viss grad sant, men ikke helt. Det er absolutt en fordel og det vil gjøre hverdagen betraktelig lettere om trivselsfaktoren er tilstede, men det blir samtidig litt feil å si at du vil mislykkes fullstendig med hjemmemammagjerningen dersom du kanskje heller ville gjort noe annet. Du er nemlig Mamma for barnet ditt uansett. Du er elsket, verdsatt og sett opp til uansett om du er kledd i utvaska joggebukse eller finkjole, og uansett om du stråler eller ei.

Ungen din vil velge deg fremfor Supermamma uten å blunke.

Velge utifra behov

Nei, det er ikke alle dager som vil være like smertefrie. Noen dager vil selv den mest dedikerte hjemmemamma ønske ungene dit pepperen gror og nære et sterkt ønske om å sette seg i bilen og gjøre noe annet, bare så hun kunne savne ungene litt og glede seg til å komme hjem til dem etterpå. Men sånn er det i alle yrker – sannsynligvis har barnehageassistenten og pedagogen det nøyaktig på samme måte fra tid til annen, selv om også de har valgt å gjøre det de gjør. Det hender at de må bite tennene sammen og gjøre det de skal i påvente av bedre dager, for dette handler ikke om dem, dette heller. Det handler fortsatt om ungene.

Mitt håp er at det en dag skal kunne la seg gjøre å velge utifra behov og ikke utifra økonomi, og at man snart kan være storsinnet nok til å sette en et lite barns behov høyere enn sine egne. Snart må styresmaktene ta de minste barna på alvor, og tillate oss å ivareta barna våre på en måte som er hensiktsmessig for dem. Det er ingen som kjenner ungene som oss, og det er ingen som vet bedre hva som passer for akkurat dem.

Tusenvis av år med morsinstinkt lar seg nemlig ikke utkonkurrere av tre år på høyskole.

Tilrettelegg hverdagen med en ettåring

Noe av det vanskeligste med å være hjemme med barn, er at det ikke finnes noen lovfestede pauser. Avspasering og ferie er begreper som ikke lenger eksisterer i ditt vokabular, og det kommer ingen vikar og fyller hullet dersom du skulle finne på å bli syk heller. Når man i tillegg har en travel, liten ettåring i huset, kan dagene fort bli kaotiske dersom man ikke har en aldri så liten beredskapsplan klar. Her får du noen tips til hvordan du kan tilrettelegge dagene sammen med ettåringen din.

Så vidt innenfor rekkevidde

Det første du bør sette deg inn i, er ettåringens behov og generelle utviklingsnivå. Den sikreste veien til frustrasjon er nemlig å forvente for mye (eller for lite) av ungen din, og du bør derfor ta sikte på aktiviteter som ligger bare akkurat så vidt innenfor rekkevidde av hva han forstår. Han skal nemlig ha noe å strekke seg etter slik at det både blir interessant og lærerikt, men om det blir enten for enkelt eller for vanskelig, så ender dere fort opp med å rive av dere håret begge to. Alle barn er forskjellige, og det er også stor forskjell på å være 12 og 17 måneder, så her gjelder det å kjenne sitt barn godt nok og ikke minst henge med på utviklingen – det som er riktig i dag, kan være utdatert neste uke. Kanskje må du også eksperimentere litt for å treffe blink, men det er jo også en del av morroa?

Barnesikre hjemmet

Dernest bør du kartlegge sikkerhetsbehovet. Kanskje det er best å donere vekk nedre halvdel av veggseksjonen til leker og ødeleggbare ting akkurat nå? Ta deg en runde i hele huset, og sett det du gjerne vil spare på eller potensielt skadelige ting opp i høyden eller inn på et rom krabaten ikke har tilgang på. Dette betyr nemlig at du slipper å fotfølge ham dagen lang, og han får muligheten til å høre deg si noe annet enn “nei!”. De fleste konflikter kan nemlig forebygges hvis man er litt i forkant, og det er jo ikke nødvendig å kjefte mer enn man må. Samtidig gir dette deg litt mer spillerom i hverdagen, så alle vinner. Gjør det gjerne til en vane å rydde vekk alle voksenting fra barnehøyde før du legger deg om kvelden, slik at dere kan få en forholdsvis avslappet og kjeftefri morgen!

Spennende skap

De tomme skapene og skuffene rundt omkring i huset kan du nå bruke til din fordel, siden det nesten er sikkert at han vil åpne dem og gå på skattejakt der. Om du har noe spennende i baderomsskapet, betyr dette kanskje at du rekker å dusje før han kjeder seg igjen? Det er dog viktig at dette er leker han bare får da, og ikke ellers – så lenge det er forholdsvis nytt og spennende, så øker nemlig sjansen for at det vil fortsette å fenge. En ettåring vil helt generelt synes det er artig å klæsje med ting, sortere ting, flytte ting ut av en eske og ned igjen, studere fargerike ting, smake på litt forskjellig – og vannlek er jo også en sikker vinner. Kanskje en plastbolle med konditorfarget vann vil gjøre stor lykke? Det er jo både spiselig og lett å tørke opp hvis (og når) det søles utover gulvet!

Vanlige ting på uvanlige steder

Ungen din har helt sikkert sett en kjele før. En sleiv også. Eller hva med bakebollen? Men har du noengang latt ham forsøke å leke med dem på lekematta si? Dette er nemlig ting du kan ta frem fra tid til annen, og holde arvingen engasjert en liten stund. Vis ham hvordan han kan slå på kjeler og boller med visper og sleiver, så kan det jo hende du rekker å smøre deg noen brødskiver uten forstyrrelser. Tenk farger her også – forskjellige boller og lokk kan være morsomt. Hvis du vil ta denne helt ut, så kan du også eksperimentere litt med vanlige matvarer – fortrinnsvis dem som lett lar seg støvsuge opp igjen etterpå. En liten kopp med rosiner eller havregryn, for eksempel, eller bare helt vanlige brødbiter i en isboks kan være spennende nok for en liten krabat som aldri har sett (eller smakt) denne kombinasjonen før.

Ta vare på deg selv

Det kan være vanskelig å huske seg selv i farta når det er en liten turbo i huset. Men faktum er at du ikke vil være noen god mamma om du ikke samtidig husker å ta vare på deg selv – de aller færreste av oss er i stand til å beholde tålmodigheten hvis magen er tom og kroppen er utslitt på grunn av søvnmangel. Derfor må du ta deg tid til både å spise god og næringsrik mat, motstå fristelsen til å legge deg seint for å få litt mer voksentid, og hvis du vet du føler deg mer opplagt med sminke og stelt hår, så bør du også gjøre dette til en prioritet om morgenen. Mye kan forberedes kvelden i forveien, og hvis du legger klar klær til dere begge og setter frem de tingene du trenger til å fikse deg opp litt, så går det mye raskere. Kanskje vil du bli overrasket over hvor lite som skal til!

Rutiner er gull

Hvis du både vet hva du skal og hvordan du skal det, samtidig som dette gjentar seg i noenlunde samme rekkefølge hver dag, vil dette gi både deg og ungen din stabilitet i hverdagen. Dette vil sannsynligvis fjerne en god del av kaoset som gjerne følger småbarnsperioden også, og gjøre familielivet et par hakk mer harmonisk. Ta utgangspunkt i det du vet om alle familiemedlemmenes behov, og skriv ned sove- og spisetider på et ark (du kan blant annet finne skjema for dagsrytme her). Innimellom disse fyller du inn andre ting du trenger å gjøre for å dekke behovene, som for eksempel middagslaging, klesvask og egentid. En slik dagsrytme vil nemlig gjøre at du kan fokusere på øyeblikket isteden for å ha dårlig samvittighet for alt det andre du skulle ha gjort – og sørge for at du kan bruke den energien din på å kose deg sammen med den lille ettåringen din isteden!

Har du flere tips til hvordan man kan aktivisere en ettåring eller til å få hverdagen til å gå som smurt? Del gjerne i kommentarfeltet nedenfor!