Slik når du dine mål

januar 1, 2009 by Jeanette
Filed under Egenomsorg, Enkel livsstil, Selvutvikling

Denne artikkelen er hentet fra Webartikler.com.

Noe av det viktigste man kan gjøre er å sette klare mål. Alle mektige personer har satt seg store, klare mål. Arnold Schwarzenegger visste allerede i sin tidlige ungdom hva han ville gjøre med livet sitt, og hvor langt han ville nå. I dag er han tidenes mest respekterte bodybuilder, han er guvernør, og har vært innom mange store roller i Hollywood. Tror du dette var tilfeldig? Absolutt ikke. Dette har vært nøye planlagt. Arnold har arbeidet hardt opp mot spesifikke mål, han har visst akkurat hva han ville, og gjort det. I denne artikkelen skal jeg lære deg hvordan DU setter egne mål, og når dem.

En undersøkelse av kandidatene ved Yale-universitetet i 1953 ble spurt om de hadde formulert bestemte målsettinger og en plan for å realisere målene. Bare tre prosent av dem hadde gjort dette. Tyve år senere, i 1973, vendte forskerne tilbake og invervjuet de som fremdeles levde fra avgangsklassene i ‘53. De fant ut at de tre prosentene som hadde formulert sine mål, hadde større formuer enn de øvrige 97% tilsammen. Dette er et eksempel til på styrken av en målsetting. (A. Robbins, ubegrenset kraft)

Du har sikkert gjort det selv, satt et mål og senere oppnådd det? Det har alle, uansett om du har lagt merke til det eller ei. Et mål kan føre til et annet større mål. Når vi snakker om Arnold, bodybuilder karrieren hans hjalp selvfølgelig på de senere skuespillerjobbene. Det er ikke sikkert han bare tilfeldigvis ville blitt skuespiller dersom han ikke allerede var verdenskjent. Det er som å gå opp en trapp, når et trinn er nådd når du deretter det neste. Man kan ikke plutselig hoppe opp til toppen. Videre er det noe som heter “sikt mot stjernene og end opp i skyene, sikt mot fjerde etasje og end opp i kjelleren”. Derfor skal vi nå finne en fin balansegang mellom realistiske mål, og det som nå ser ut som urealistiske mål.

Okey, la oss nå begynne med å definere et mål. Finn frem fjærpenn og blekk for her skal det skrives! Et mål kan handle om å legge av/på seg, bli flinkere på skolen, få større sosialt nettverk, etc. For å hjelpe litt på vei har jeg definert et mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form. For mange stopper det her. Man får nyttårsforsett-effekten ved at man ikke gjør noe for å nå målet. Det blir heller et ønske som igjen blir en drøm. Mange mål blir totalt tilintetgjort av “tar det i morra-mentaliteten”. Så for å komme noe videre må vi spørre oss selv det avgjørende spørsmålet: Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Man stiller seg dette spørsmålet for å “rote” litt i hjernen slik at man skal ha tenkt nøye gjennom planen man skal utforme. De fleste mål handler nemlig som regel om en eller flere av disse elementene:

* å vite
* å gjøre
* å bli/
* å forholde seg til
* å få/ha

Skriv nå litt i hver kategori om hva som må skje for at du skal nå målet du har satt deg:

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å gjøre: Jeg må trene et visst antall dager i uken. Jeg må kjøpe nye joggesko og melde meg inn i et treningssenter/svømmebasseng/spinningklasse/fotballag, etc. Jeg må følge treningsprogrammet og en eventuell kostholdsplan.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Da har vi fått svar på dette avgjørende spørsmålet, samtidig som vi har utarbeidet en plan. Meningen med dette spørsmålet er nemlig å sette deg i gang, slik at du ser du må gjøre en innsats. Det som er moro er at man kan bli enda mer spesifikk. For eksempel, jeg må vite hvordan man skal trene for å komme i bedre form. Hva må jeg gjøre? Lese bok nr. X, snakke med mr. Y osv. Hvert slikt å vite/gjøre/bli/forholde/å ha punkt kan bli et mål i seg selv. Ser du nå hvordan et mål består av flere mindre mål?

Nå skal vi gjøre noe moro. Nå skal vi legge til en Hva så? Ikke en likegyldig en, men en som forteller deg om hva som har skjedd når du har nådd målet ditt.

Hva så? Jeg vil ha økt energi, få bedre selvtillitt, se bedre ut, bli tryggere i krevende situasjoner, få mer kunnskaper om trening, gjøre meg en erfaring rikere, oppleve kroppslig forandring til det bedre, få flere venner med samme interesse, jeg vil ha en hobby, jeg vil bli sunnere.

Dette blir gevinsten, dette er gulroten som skal få deg til å kjøre på i tider du virkelig ikke har så lyst. Og husk, dette er ikke ljug eller dagdrømming, dette er det faktiske resultatet dersom du arbeider hardt mot målet – og når det.

Har du tenkt på om målet er kortsiktig eller langsiktig? “Å bli i bedre form” er ikke gjort på en uke akkurat, så derfor kan vi nå definere et kortsiktig mål og et langsiktig mål du skal nå innenfor hovedmålet.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Dette er målet vi begynner med. Selve essensen av hva man må gjøre for å komme i bedre form. Alt det andre som å vite/ha/forholde seg til, kommer utenom og fungerer som en bonus for å hjelpe deg til det langsiktige målet: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter. Eller, jeg skal løfte x antall kilo i benken. Dette er lyset i tunnellen, selve manifestet på at du nå har nådd målet ditt, nemlig om å komme i bedre form.

Vi har nå utformet en komplett målplan som ser slik ut:

Mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Langsiktig: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter.

Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å forholde seg til: Jeg bør ta opp igjen kontakten med en kamerat som er treningsekspert. Jeg vil også melde meg inn i diverse treningsforum på nettet for gode tips og råd. Jeg må også forholde meg til treningsglade mennesker.
Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Dette er selvfølgelig kun mitt mål, det er nå opp til deg å utforme din egen målplan, gjør du det – og følger den, vil du nå målet ditt garantert. Masse lykke til! Still meg gjerne spørsmål dersom det skulle dukke opp noen uklarheter.

Om forfatteren

Les mer om målsetting, og mye mer på http://www.personligutvikling.no

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Hvis du er ny her, så kan det hende du har lyst til å abonnere på RSS feeden for å få oppdateringer. Takk for besøket! :)

Tags: drømmer, målsetting, planer

Produktutvikling for gründere 1 – Test din idé nå!

oktober 21, 2008 by Jeanette
Filed under Jobbe hjemmefra, Økonomi

Produktutvikling for gründere 1 – Test din idé nå!

Har du en ide til et nytt produkt? Ikke rug på den i mange år uten å gjøre noe med den. Test den mot virkeligheten! Det er gjort i løpet av noen få uker og det koster ikke all verdens å sjekke om idéen har livets rett, eller om du heller bør bli ferdig med den og bruke din tankekraft på andre mer givende idéer.

Uansett hvilket produkt det er og i hvilken bransje du er i, så finnes det noen enkle og velprøvde tips for hvordan du kan gå fram for å få testet ideen uten å bruke store summer i startfasen.

Behovsbeskrivelse

Det første du må gjøre er å beskrive din ide med noen ord, i en til to setninger. Skriv disse ned. Så beskriver du i en enkel setning hvilket behov produktet dekker. Dersom det er flere behov skriver du ned det viktigste.

Er det stor forskjell mellom din idé-beskrivelse og din behovsbeskrivelse? Hele vitsen med denne lille øvelsen er å gjøre deg bevisst over hva du har, det vil gjøre det lettere å ta de neste stegene.

Et eksempel: Produktidéen er en ny type trillebår som er ekstra smal og lang. Behovet er enkel transport av tyngre last i ulend terreng, eksempelvis til og fra hytta.

Din produktidé dekker et behov; men det finnes sannsynligvis andre produkter som dekker samme behov: Hva gjør din produktidé bedre enn de andre produktene som dekker samme behov? Kan det tenkes at det går an å utvikle en produktide som dekker behovet enda bedre enn de andre og din første idé?

Teknologien

Dersom din idé er en teknisk nyvinning bør du nå starte med å bygge en enkel prototype, en funksjonsmodell som demonstrerer effekten og virkemåten. Det finnes idag en rekke metoder for å lage modeller raskt og rimelig, som for eksempel rapid prototyping og 3d printing. Det går ut på å bruke en avansert prototypemaskin som lager modeller ved å bygge opp materiale lagvis inntil hele modellen er ferdig. Forutsetningen for å bruke disse maskinene er at det foreligger en 3D tegningsfil av delen.

Krever din idé ytterlige forskning fordi den baserer seg på anvendelse av nye materialer eller produksjons-prosesser? Lag enkle testoppsett og prøv det ut – eventuelt i samarbeid med bedrifter eller forskningsinstitutt. Gå først videre når du er sikker på at teknologien fungerer.

Inntektspotensialet

Sjekk hvem som kan være aktuelle for å selge ditt produkt. Besøk butikker eller firmaer som selger lignende produkter. Sjekk om de er interessert i nye idéer eller nye produkter uten å røpe noe. Bruk en fortrolighetsavtale i starten, når du treffer på noen som er seriøst interessert. Er du heldig treffer du en framtidig samarbeidspartner som kan støtte deg i den videre prosessen.

Når fortrolighetsavtalen er signert av begge parter, kan du fortelle mer om ideen og få verdifulle innspill tilbake. Jo flere tilbakemeldinger du får på denne måten jo bedre grunnlag har du for å vurdere det reelle behovet for ditt produkt i markedet, og dermed også ditt inntektspotensiale.

Du har nå vurdert din ide opp mot teknisk gjennomførbarhet og markedspotensiale. Har du fått svaret du er ut etter? Har din idé livets rett, eller er det til og med et Columbi-egg? De neste skritt vil være mer omfattende og omhandles i et eget kapitel.

Om forfatteren

Hans Kotthaus har 7års universitetsutdannelse innen Industrial Design fra Tyskland. Han har arbeidet med industridesign og produktutvikling siden 1985 og har utviklet en rekke kjente produkter. Han eier CCD AS – et selskap som hjelper gründere og etablerte bedrifter med produktdesign, prototypebygging og kommersialisering av innovative produkter. Han har flere styreverv og har i flere år holdt forelesninger innen produkt-utviklingsledelse ved Høyskolen i Stavanger – nå Universitet Stavanger. Mer info om produktutvikling for start-ups og prototyping finnes på http://www.ccd.no/index.htm

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Tags: drømmer

Drømmejournalen

mai 10, 2008 by Jeanette
Filed under Egenomsorg, Selvutvikling

Drømmereisen

1. La drømmene sveve fritt

Det første punktet på lista, er ganske lett for drømmere. Oppgaven består rett og slett i å drømme frem idealtilværelsen. Spørsmålet du skal svare på, er følgende:

Hvis du kunne være, gjøre og ha hva som helst – hvordan ville din verden ha sett ut?

På dette stadiet skal du la alle hemninger fare. Ikke la deg stoppe av tanker som at det er umulig eller fullstendig usannsynlig at det vil skje – hensikten er å få tankene dine i gang. Se for deg at du allerede har det, og skriv ned drømmene dine i nåtidsform!

Bruk så lang tid som du føler du trenger på dette, og del det gjerne opp i små bolker på 15 minutter. Kanskje dette er en fin ting å gjøre rett etter et avslappende og varmt kveldsbad?

2. Velg din verden

Din neste oppgave er å velge deg ut de 5 viktigste punktene fra drømmeverdenen du skapte i oppgave 1. Ta deg god tid, kjenn på følelsen av å være i hver av eneste lille drøm. Fokuser på hvordan det kjennes ut å være akkurat der, akkurat nå.

Gjør det så virkelig som mulig, og involver så mange av sansene dine som du klarer. Hvordan lukter det? Hvordan kjennes det ut på huden? Hvilke lyder hører du, og hvilke farger ser du? Vær der! Opplev det! Nyt det!

3. Femårsperspektivet

Nå som du vet nøyaktig hvor du er på vei, trenger du et reiseskjema slik at du vet sånn omtrent når du er hvor på reisen. Det skal vi begynne på nå. Spørsmålet du skal svare på i denne oppgaven, er følgende:

Hvor langt har jeg kommet om 5 år?

Ta for deg hver enkelt av de fem utvalgte drømmene dine, og se for deg hvor langt du har kommet fem år fra nå. Skriv det ned, og husk å fortsatt bruke nåtidsformen når du formulerer din drømmevirkelighet!

4. Ettårsperspektivet

Nå begynner vi å bryte ned hovedmålene til små delmål. På denne måten unngår du å bli overveldet, og det gjør deg i bedre stand til å holde fokus. Tenk på det som en bussreise hvor stoppested etter stoppested forteller deg at du er et hakk nærmere målet!

Dette er spørsmålet du nå skal stille deg:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av dette året for å oppnå femårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når året er omme?

Gå gjennom alle dine fem utvalgte drømmer, og skriv ned delmålet i nåtidsform mens du ser for deg at du allerede er der.

5. 6-månedersperspektivet

Gjenta prosedyren fra forrige oppgave:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av et halvt år for å oppnå ettårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når et halvt år har gått?

Skriv det ned.

6. Månedsperspektivet

Hva trenger jeg å gjøre denne måneden for å oppnå 6-månedersmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av denne måneden?

Jepp – du gjetta det. Skriv det ned i nåtidsform, mens du opplever at du allerede er der, med så mange sanser som mulig.

7. Ukesperspektivet

Nå skal vi lage en ny vri på det: Vi skal la hver drøm få sin egen sone, basert på kalenderen.

Drøm 1: Fra den 1. i hver måned, til førstkommende søndag.
Drøm 2: Den første hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 3: Den andre hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 4: Den tredje hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 5: Den siste mandagen i måneden, til månedsskiftet.

Noen drømmer er mer krevende enn andre. Disse kan du plassere der du får en hel uke, mens de mindre krevende drømmene kan få nummer 1 eller nummer 5, som kanskje har færre dager.

Sett det inn i en kalender! Kanskje du vil være kreativ også, og gi hver drøm sin egen farge? Bruk intuisjonen, og ha det morsomt!

8. En drøm i uka

Det store spørsmålet denne gangen, er:

Hva trenger jeg å gjøre denne uka for å oppnå månedsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av uka?

Hver søndag setter du deg ned i noen minutter, og tenker over dette for den drømmen som skal oppfylles litt i uka som kommer. Skriv det ned i nåtidsform, som om det allerede har skjedd. ”Denne uka har jeg…” og så videre. Kjenn på hvor godt det er å ha gjort det, og vit at du har tatt et lite babystep på vei til din drømmedestinasjon!

Og for hver uke som går, kan du sette en stor, fin hake ved siden av målet ditt!

Hvis du er litt spirituelt eller religiøst anlagt, kan du gjerne knytte det også opp til ”søndagsritualet” ditt. Husk at søndag i følge FlyLady er ”Renew your spirit-day”, og at man slett ikke trenger å være kristen for å trenge litt åndelig påfyll i hverdagen.

En måte å gjøre dette på, er å ha et lys for hver drøm (husker du fargene du kunne velge i forrige oppgave?). Når tiden er inne for å tenke over neste ukes målsetting, kan du tenne dette lyset og meditere over flammen som brenner mens du spinner din drøm. Kanskje du også vil kombinere med en oljebrenner og rolig, meditativ musikk? Her er det bare mangel på fantasi som setter grensene.

9. Oppdater målsettingene underveis

Når måneden er omme, vil drømmesonen skifte. Først går du tilbake til månedsmålet du satt. Her kan du nå sette en hake og gå videre. Still deg selv det nye spørsmålet:

Hva trenger jeg å gjøre i den måneden som kommer for å oppnå 6-månedersmålet mitt?

Deretter skal du fokusere på Drøm 1, slik du ellers ville gjort på søndag (det er jo slett ikke sikkert at mandag er den 1. i neste måned).

Etter 6 måneder og ett år er det også på tide med en liten oppdatering.

Husk dog at drømmer og mål har lov til å endre seg underveis – det er ingenting i veien for å revurdere og velge på nytt hvis det viser seg at dette ikke var riktig for deg!

Så, der har du det: En måte å strukturere dine drømmer og visjoner, og et redskap som holder deg i den kursen du på forhånd hadde sett deg ut. Veien dit ligger rett foran deg – det er bare å sette den ene foten foran den andre å begynne å ta små babysteps. En dag om ikke så lenge er du fremme!

Da er det bare igjen for meg å ønske deg lykke til på reisen mot ditt nye og bedre liv.