Kampanje: Bæretøy

Det er vinter, det er kaldt og det hutres over det ganske land. Det gjør i alle fall jeg, her jeg tilbringer kveldene på kontoret mitt, med et heklesjal rundt skuldrene som en gammel, pen dame..! Dette får meg til å tenke på vinteren for to år siden, da jeg satt her med et helt annet type sjal rundt meg: jeg ble nemlig mamma den nest siste dagen i oktober, og hele den vinteren ble tilbrakt med en liten, privat varmeovn på magen. Lille babyen min og meg frøys ikke, nei. Vi hadde det godt og varmt, både inni og utenpå, tett inntil hverandre.

Det var rett og slett en helt nydelig tid. Ikke bare fikk vi holdt oss varme og kost masse, men det var også praktisk i og med at jeg fikk gjort en del i huset, og ikke minst fordi vi slapp å dra med vogna ut når vi skulle noe! Brøytekanter, slapseføre og butikker fulle av folk var liksom ikke det problemet vi hadde sett for oss at det skulle bli.

Mange gode minner… Og jeg vil veldig gjerne at andre nybakte mødre skal få muligheten til å få de samme, nydelige minnene fra en spebarnstid som så fort går forbi, så akkurat nå er det 15% avslag på alt av bæretøy i hele butikken!

Denne kampanjen varer frem til og med 14. februar, og dette er i år kombinert valentines, morsdag og fastelaven i ett – en perfekt anledning til å ta bæretøy i bruk, med andre ord.

Bæretøy – den perfekte julegave til småbarnsfamilien som har alt

Hvis du kjenner godt etter nå, så kan det være du begynner å kjenne det allerede. En stadig voksende kribling i julestemningen og ikke minst forventningen kan snart begynne å merkes – og kanskje er den også godt akkompagnert av nakkemuskulaturens ikke-så-tause protester på julevask, julepynting, julehandling og julestress. Alt er ved det normale, med andre ord. Det er visst sånn det har blitt i våre dager, og selve stresset kan vel kanskje sies å ha blitt en tradisjon for litt for mange av oss.

Read more

Diskuter i forumet! - (1) Posts

Kjærlighet på apevis

Visste du at du har mer til felles med en ape enn med mannen din? Noen vil kanskje humre og si at dette visste de jo fra før, mens andre ikke vil se den helt store forskjellen mellom sin utkårede og en sjimpanse verken på atferd eller utseende. Men all spøk til tross; nye undersøkelser viser at vi deler hele 99.4% av våre gener med apene. Faktisk er dette så mye at man nå vurderer om man skal klassifisere både menneske og sjimpanse som homo. For de fleste mødre er dette kanskje bare en kuriositet, men for de av oss som kanskje er opptatt av menneskets naturlige væremåte hva barneomsorg angår, så setter dette ting i et enda klarere perspektiv.

Det vil vel neppe komme som en bombe på noen når jeg sier at vi har rotet oss ganske langt vekk fra vår egentlige natur, her vi sitter med babycallingen påskrudd og stapper i oss dårlig skjulte e-stoffer, mens LCD-skjermen lyser opp stua. Vår barneoppdragelse preges fortsatt av tidlige tiders religiøse påfunn, og våre morsevner måles i hvor fort vi har klart å skyve barna våre på avstand både med tanke på nattesøvn og ernæring. Barnet må  avvennes og sove i egen seng på eget rom så fort som overhodet mulig, så hun ikke blir bortskjemt, må vite.

Men mange har valgt en annen vei. Mange har forstått at vi trenger å vokse opp som menneske istedenfor robot, og at naturen antagelig har en del gode poenger når det kommer til hvordan vi skal oppdra våre svært naturlige barn.

99.4 % er ikke lite. Det er nesten alt.

Read more

Stressfri trening – med babyen som vekt!

Har treningsregimet ditt tatt med seg magemusklene og forsvunnet, uten å si fra til deg hvor det skulle hen? Eller har du aldri hatt noen av delene, men begynner å se behovet for en aldri så liten oppstramming av babyens tidligere hybel? Da skal du lese videre. Det er faktisk mulig å finne tid til å trene selv om man har barn, og her finner du noen lett gjennomførbare tips.

Multitasking på høyt nivå

En ting er sikkert etter at man har satt en liten masekopp til verden: Man har rett og slett ikke like mye tid som før. Derfor blir det ekstra nødvendig å utnytte øyeblikkene når de kommer. Kanskje du ikke rekker den lange timesøkta som du kanskje er vant til, men gjett hva: du kommer langt i timinutterssteg også! Hvis du har en stor gymmatte, så kan du nemlig få gjort mye bra for kroppen samtidig som poden har det helt topp sammen med mammaen sin.

Jeg skal straks gi deg noen enkle øvelser du kan prøve på, men jeg vil først at du skal få en oppfriskning av det aller mest grunnleggende før du begir deg i kast med prosjekt magemuskler. Det første er en påminnelse om at dersom du nettopp har født, gjør du antagelig lurt i å vente minst 6 uker før du begynner å trene magemusklene. Dersom du har hatt keisersnitt bør du vente i minst 3 måneder. En god tommelfingerregel er at musklene bør ha fått tid til å trekke seg fremover og sammen igjen. Er du i det minste tvil om at en eller flere av disse øvelsene er bra for deg, så ta kontakt med kvalifisert hjelp for å få råd om hvordan akkurat du bør trene.

Grunnposisjon

Det andre jeg vil at du skal friske opp før vi begynner, er grunnposisjonen som sørger for stabilitet, balanse og minimal belastning på ryggen din:

Stå rett opp og ned. Pass på at du har lik tyngde på begge beina, og at fotsålene er godt planta i gulvet. Tenk deg at du skal dytte rumpa ut bak deg, før du “drar” den tilbake inn under deg og presser navlen inn mot ryggen. Nå skal du kjenne et spenn i magemusklene. Deretter retter du deg opp i ryggen og ruller skuldrene bakover slik at også de kommer “på plass”. Til sist retter du opp nakken slik at den blir en naturlig forlengelse av den nå utrettede ryggsøylen din – tenk deg at det sitter en liten nisse over hodet ditt og drar deg i håret!

Dette er den posisjonen du bør strebe etter å holde uansett hvilke øvelser du gjør. Om du ligger på gulvet, bør dessuten korsryggen alltid være i kontakt med underlaget, og spennet i magen bør holdes konstant.

Sånn. Da er vi klare for øvelsene.

Magetrening

Sett deg på gulvet med beina ut foran deg, og med fotsålene i gulvet. Ta din lille skatt på fanget, rett deg opp i ryggen (husk grunnposisjonen!), og legg deg sakte og kontrollert bakover så langt du kommer. Hold et øyeblikk, og kom sakte opp igjen. Gjenta til du kjenner det skikkelig godt i magen, ta en liten pause – og kjør på en omgang til. Og enda en. Dersom du holder barnet ditt tett inntil overkroppen din slik at hun blir med ned, vil dette gjøre øvelsen tyngre. Sitter hun derimot med ansiktet mot deg, vil det kanskje være morsomt når mamma blir stadig rødere i toppen og puster “Bøh!” hver gang hun kommer opp.

Magetrening II

Denne kjenner du helt sikkert fra før. Det er rett og slett helt vanlige situps, nå med barnet ditt sittende som vekt på beina dine, med magen sin inn mot leggene dine. Som over ligger underholdningen i at det blir en slags variant av titt-titt-bø når du går ned og kommer opp igjen. Alternativt kan du løfte beina og barnet slik at de blir liggende parallellt med gulvet i 90 graders vinkel.

Ridetur

Mens du ligger på ryggen, setter du barnet på magen. Plant føttene dine godt ned i gulvet, og løft rumpe og bekken opp så høyt du kommer, før du sakte slipper deg ned igjen – neeeesten helt ned i gulvet. Så går du opp igjen. Hvis du vil se bilde av denne øvelsen (vel og merke uten barn), kan du ta en tur til Seek4fitness.

Flyvende barn

Ligg på ryggen, med fotsålene i gulvet. Pass på at skuldrene dine har god kontakt med underlaget, og løft barnet opp over deg. La det sakte komme ned mot ansiktet ditt for et kyss, før du lar det fly sakte og kontrollert opp igjen. Nå jobber du med armer og bryst.

Kiss-ups

Mens du først er i gang med disse musklene, kan du snu på det og gjøre omvendt også. Legg barnet på ryggen foran deg, og ta push-ups over det. Et lite kyss når du kommer ned hver gang vil gjøre det morsomt for barnet – og kanskje litt ekstra motiverende for deg! Er du sterk fra før, kan du stå på tå. Trenger du litt tid på å bygge opp styrke igjen etter svangerskap og fødsel, er det helt greit å ta den på knærne isteden.

Trø fimpen

En god, gammel kjenning og klar bestefarfavoritt. Sitt på en stol, og la barnet sitte på den ene ankelen din. Rett ut beinet og vipp barnet opp og ned, så får du trent fremside lår!

Titt-titt

Barnet sitter foran deg, mens du ligger på magen. Nå skal du løfte overkroppen opp og si “titt-titt” til barnet ditt, før du går ned igjen. Dette trener ryggmusklene dine, og du kan variere og gjøre den tyngre avhengig av hva du gjør med armene dine. Om de ligger helt flatt inntil kroppen din, eller legger dem bak på ryggen, velger du den letteste varianten. Om du bøyer dem slik at hendene er under pannen din, velger du den middels harde metoden. Om du er klar for den tyngste versjonen, legger du armene rett ut til hver side eller rett fremover.

Pliet

Hold barnet tett inntil deg, og stå med en hoftebreddes avstand mellom beina. Føttene skal peke utover. Pass på at du er rett i ryggen og har spenn i magen, og kom sakte ned så langt du klarer, før du like sakte går opp igjen. Da skal du samtidig tenke på å presse beina sammen og inn mot hverandre, slik at du trener innside lår også.

Dersom du bruker sjal eller meitai, vil denne øvelsen se slik ut. Da får du også muligheten til å bruke armene dine, slik en ballettdanser ville gjort. Rett opp på ballerinavis når du står oppreist, og rett fremfor deg (som om du holder en ball) når du er nede.

Utfall

Stå i grunnposisjon, og hold barnet ditt inntil deg med ryggen til. Sett det ene beinet foran det andre, og bøy kneet slik at du står med en 90 graders vinkel. Pass på at det fremste kneet ikke er lenger fremme enn tåa di, og la det andre kneet komme så langt ned mot gulvet som mulig. Overkroppen skal fortsatt være rak og oppreist. Du kan se bilder av hvordan denne øvelsen utføres (uten barn, men med manualer) her.

Denne kan også med fordel utføres med barnet i et bæresjal eller en meitai. Hvordan kan du se her, om du blar deg bittelitt ned på siden.

Den usynlige stolen

Hold barnet inntil deg (eller bruk meitai eller sjal) og finn en vegg. Stå med ryggen inntil, før du “setter deg” på en usynlig stol, og hold så lenge du klarer før du går opp igjen. Dersom du blar deg litt ned på denne siden, ser du hvordan.

Dersom du ikke har et bæresjal  fra før, og gjerne vil ha det, samtidig som du støtter Hjemmemamma.com, kan du jo ta deg en tur inn i nettbutikken vår?

For flere øvelser du kan gjøre hjemme, med og uten barna dine, anbefaler vi deg også å ta en kikk på denne DVDen:

Derfor bør du bære

Babybæring ser ut til å ha kommet for å bli. Overalt dukker det opp bilder, TV-reportasjer, og artikler om bæring av barn, og det er en stadig voksende trend også her i Vesten. Her har du en rask oversikt over bæringens fordeler og ulemper (i den grad det kan sies å finnes noen):

Hvis du trenger hendene frie, så får du det ved å bære barnet ditt på denne måten. Dermed kan du ta vare på babyen din samtidig som du leker med treåringen, og alles behov er ivaretatt. Ja, du kan tilogmed amme babyen din i en slik, mens du gjør andre ting! Men ikke regn med å få gjort noe større husarbeid, siden du antagelig vil bære et så lite barn fremme på magen. Da begrenser de store bevegelsene seg av seg selv. Småting som datajobbing, rydding, enkel støvtørking, shopping og lufting av hunden er derimot helt reelle forventinger å ha. Dessuten kan du, når barnet blir litt større eller du får litt mer dreisen på det, bære på ryggen. Da kan du tilogmed luke blomsterbed eller vaske gulv på denne måten.

Bæring fremmer amming

Det skjer noe med hormonene dine (og forresten også barnets) når du holder ungen din tett inntil deg. Det hormonet som styrer melkeutdrivningsrefleksen heter oxytocin, og blir frigitt ved kroppskontakt og dermed også bæring. Derfor kan det være en god idé å bære så mye som mulig dersom du har problemer med å få opp melkeproduksjonen. På den annen side kan det også være bra for en baby som ikke har så god sugeevne eller matlyst, siden det fristende brystet bare er en nesetipp unna.

Bæring er bra for barnets utvikling

Et stresset og gråtende barn produserer mye stresshormon, og dette er direkte hemmende på hjernens utvikling. Samtidig viser det seg at barn som blir båret ofte gråter gjennomgående mindre enn barn som ikke blir det, og disse to tingene sett i sammenheng forteller oss at bæring dermed fremmer hjernens utvikling. Dessuten får barnet flere sanseinntrykk i båret tilstand, og denne stimulansen er også utviklende.

Bæring føles trygt

Bæring er trygghet for mor og barn. Du behøver ikke bekymre deg og stadig sjekke hvordan hun har det, siden du har full kontakt hele tiden og kan føle enhver bevegelse. Ungen din er samtidig på den tryggeste plassen på jord – tett inntil mammaen sin. Ingenting er bedre enn det. Dessuten har hun full anledning til å gjemme det lille hodet sitt inn mot deg og sovne dersom inntrykkene blir for mye å fordøye, og denne muligheten har hun ikke i en vogn.

Bæring fremmer tilknytningen

Din aller vikigste jobb som mamma er å legge tilrette for at barnet ditt kan danne en så trygg og stabil tilknytning som mulig. Dette er en prosess som starter når babyen er nyfødt, og som vil være det som sørger for at hun er trygg den dagen hun begynner å bevege seg for egen maskin. Da vil nemlig et trygt tilknyttet barn bruke omsorgspersonen sin som en trygg base hun helst vil være i nærheten av i en ny og kanskje skremmende situasjon, og uten den ville hun kanskje ha rotet seg bort ganske fort. Et barn som blir båret og som får masse kroppskontakt, får rikelig anledning til å knytte disse båndene.

Dersom du har lyst til å investere i et bæresjal, kan du gjerne besøke Hjemmemamma.coms egen nettbutikk. Der finner du både elastiske og vevde sjal, samt ringslynger.

Hvordan knyte på seg et bæresjal

OBS!

Når du knyter på deg barnet i et sjal, må du sørge for at sikkerheten og barnets komfort er best mulig.

1. Sjekk alltid at bæretøyet er solid og helt før du begynner.

2. Sørg alltid for at barnet sitter trygt under påknyting, og støtt med en hånd frem til bæretøyet er godt nok på plass til å holde vekta.

3. Pass på at barnet til slutt sitter med knærne høyere enn rumpa, og at det har stoff helt ut i knehasene.

Har du lyst på et bæresjal? Se i vår nettbutikk!

Hvordan knyte på seg en meitai

OBS!

Før du knyter på deg barnet ditt i meitai, må du sørge for at sikkerheten og barnets komfort er ivaretatt på best mulig måte.

1. Sjekk alltid at bæretøyet er solid og helt.

2. Sørg for å holde barnet godt med den ene hånden mens du “fanger” stroppene med den andre, og slipp ikke før du er helt sikker på at du har et godt tak.

3. Pass på at barnet til slutt sitter med knærne høyere enn rumpa, og at det har stoff helt ut i knehasene.

Om å bære barn

Lukk øynene dine. Tenk deg at du har din varme, gode baby sovende tett inntil brystet ditt. Hør henne sukke avslappet på utpust, og kjenn det lille brystet hennes gå ut og inn, ut og inn mot ditt. Om du bøyer hodet ditt bare en liten anelse, kan du kjenne lukten hennes. Føle håret hennes mot kinnet. Og du fylles av morskjærlighet og glede over dette lille vesenet som er ditt.
Så forestiller du deg at du åpner øynene. Du innser plutselig at du står bakerst i køen ved kassene på IKEA, og at det er rett før jul. Men det gjør ingenting. Du er nemlig ikke det minste stresset, i motsetning til de fleste andre mammaer du ser akkurat nå. For du har sluppet å navigere med barnevogn mellom smale hyller og ulidelig trege mennesker. Du har sluppet å bekymre deg for at noen skal dytte borti vogna og vekke den lille, sovende nydeligheten din. Og når du kommer ut i bilen, har du ingen problemer med å få plass til varene. Det står nemlig ikke noen plasskrevende barnevogn der.

For godt til å være sant? Ikke om du har oppdaget bæringens gleder.

Bæringens glemte kunst

En gang for lenge, lenge siden, på den tiden vi ikke var så opptatte av å være siviliserte, var bæring en naturlig del av barneoppdragelsen. Mødre overalt bar sine barn tett inntil seg, om det var i sjal eller i en dertil egnet og hjemmesydd pose på ryggen. Barna var med på det mor var med på, og fikk ta del i hverdagslivet helt fra starten av. De var en del av det som skjedde. De var en del av familien. Men så bestemte menneskene seg for å være siviliserte isteden.

For med den vestlige sivilisasjonen slik vi nå kjenner den, kom også en fremmedgjøring av kvinnekroppen og et ideal om kjølig avstand mellom mennesker – inkludert de små. Barnevognen ble oppfunnet, fine damer fikk ikke lenger lov å amme barnet sitt selv (det betydde jo, måtte Gud forby, at hun blottet brystet!), og fysisk, menneskelig kontakt ble sett på som en nødvendighet for å skape arvinger. Med dette forsvant en viktig og flott del av barneoppdragelsen fra den vestlige kulturen. Barna ble skjøvet bort, og oppfordret til å tie så mye som mulig. De hadde ikke lenger noen verdi i seg selv.

Heldigvis er dette barne- og oppdragersynet på vei bort. Men likevel henger det dessverre litt igjen fra tidligere generasjoner, selv om vi kanskje ikke alltid er klar over det. Ennå måles ofte mammakompetansen i hvor fort hun har fått barnet over i sin egen seng, og hvor fort barnet er nattavvent. Ennå brister vestlige morshjerter over å høre den lille ungen skrike seg i søvn, fordi det er det samfunnet, og kanskje også hun selv, forventer. Ennå har vi mye å lære av andre kulturer.

For heldigvis er det ikke alle som har glemt.

Naturlige instinkter

Det kommer neppe som noe sjokk på noen at mennesket regnes som et pattedyr av biologene. Kloke hoder har dertil kommet på at pattedyrene kan deles videre opp i to grupper. Den første gruppen er dem som klynger seg til et hi eller rede for å overleve, og den andre er dem som klynger seg til foreldrene sine. Her hører vi, heller ikke overraskende, til den siste gruppen pattedyr.

Det nyfødte spedbarnet kommer til verden utstyrt med reflekser som fra naturens side er ment som en overlevelsesmekanisme. Griperefleksen er rester fra den tida vi var hårete nok til å bli holdt fast i, og mororefleksen skulle forhindre katastrofen ved fall. Evolusjonsmessig er det derfor naturlig å sammenligne oss med aper, sjimpanser og så videre. Disse såkalte foreldreklyngerne har nemlig én ting til felles: de blir båret tett inntil mor eller far så lenge det er hensiktsmessig for avkommets (og dermed også rasens) overlevelse.

Selve spedbarnets skrik kan også være en etterlevning fra tidligere tider. For en foreldreklynger er nemlig adskillelse ensbetydende med livsfare. Et spedbarn som ble forlatt liggende på savannen, ville med all sannsynlighet mistet livet ganske raskt. Om det ikke ville frosset i hjel, ville det ganske sikkert blitt tatt av et rovdyr lenge før det i det hele tatt rakk å dø av sult.

Så er det kanskje ikke så rart, når alt kommer til alt, at et lite barn aller helst vil være inntil den varme, trygge mammaen sin så mye det kan. Og kanskje er mammaen utstyrt med en god porsjon naturlige instinkter også, slik at det vil kjennes veldig riktig ut for henne å holde ungen tett inntil seg?

Bæreinnretningen – det beste redskapet siden hjulet

Likheter til tross, det er likevel et par ting som skiller oss fra de andre foreldreklyngende pattedyrene. For det første og mest åpenbare, har vi forferdelig lite hår igjen å gripe tak i for den lille, alle hennes reflekser til tross.

For det andre er menneskebarnet den minst utviklede foreldreklyngeren av dem alle – det blir til og med sagt at de første tre levemånedene er å regne for et fjerde svangerskapstrimester fordi barnet ennå er så lite utviklet, men måtte fødes før hodet ble for stort for den kvinnelige anatomien. Nærhet til mamma eller pappa blir derfor ekstra viktig, og den lille menneskebarnet har behov for dette betraktelig mye lenger enn andre pattedyr.

Og sist, men ikke minst, er mennesket i stand til å bruke redskaper. Det har gitt oss uendelig mange fordeler, men den viktigste er kanskje at denne egenskapen gir oss muligheten til å følge våre instinkter til tross for at utviklingen har tatt oss bort fra vår opprinnelige natur. Det kan komme godt med når man har et lite barn å ta seg av. For hvor mange foreldre har vel ikke brukt timesvis på å vugge, trille, bysse – og nettopp bære?

Noe av det smarteste mennesket noen gang fant opp, var nemlig forskjellige bæreinnretninger som gjør det mulig å bære sine barn tett inntil seg og samtidig ha begge hender frie til å gjøre andre, nødvendige ting. Og de kommer i utallige varianter, former og farger, slik at selv den mest stilbevisste av oss vil kunne finne en bæreinnretning som passer akkurat hennes smak.

Fargesprakende mangfold eller diskréte nyanser?

Ja, det kan du faktisk velge selv, alt ettersom hvilke klær du har på deg, hvilket humør du er i eller hva barnet ditt trenger akkurat nå. Hva med et godt og mykt elastisk sjal for å kose med en liten, urolig baby som trenger masse kroppskontakt med mammaen sin for å roe seg? Eller hva med en stilig Mei tai på turen ned til butikken, eller ryggbæring i vevd sjal når dere skal lage middag?

Det er vanskelig å beskrive forskjellen på alle bæreinnretningene, men her er en liten oversikt over de mest vanlige:

Elastisk sjal:

Elastisk sjal er mykt og godt, og former seg godt rundt barnet for litt ekstra bærekomfort og kos. Derfor passer det også best til de minste barna. Sjalene er som regel 5 meter lange, og når man først har knytt det på seg én gang, så kan man ta barnet inn og ut igjen en rekke ganger før man behøver å stramme det eller knyte det på nytt. Derfor er det også særdeles godt egnet til lengre shoppeturer, hvor det blir mye ut og inn av bilen. Knyt det på dere før dere drar, så er det bare å flytte barnet fra bilsetet til sjalet og tilbake igjen.

På bildet: Moby Wrap

Vevd sjal:

Vevd sjal er mye stødigere enn elastisk sjal, og gir bedre støtte når barnet begynner å bli litt tyngre. De kommer i forskjellige lengder, alt ettersom hvilken størrelse du selv er, og hvilken metode du foretrekker å bruke når du skal knyte på deg barnet ditt. Med dette kan du bære barnet ditt trygt både på magen og på ryggen – men vent med det siste til barnet er så stort at det uten problemer kan holde hodet selv, eller til du er så stødig på teknikken at du kan knyte slik at barnet får god nok støtte.

På bildet: Didymos

Meitai:

Meitai (også stavet Mei Tai) er en slags ”tøymeis” som har sitt opphav i Kina. Typisk er at det er en stoff-firkant (også kalt panel) med fin dekor, og med lange remmer i hvert hjørne. Noen kommer også med en egen sovehette som man drar over barnets hode når hun sovner. Meitaien kan brukes av barn i alle aldre, og man kan bære både på mage og på rygg med den – alt ettersom hva man selv har lyst til og behov for akkurat da. Denne er manges favoritt, siden den er rask og enkel og knyte på seg, og heller ikke blir så varm som et sjal kanskje kan bli. Derfor egner den seg også godt til turbæring eller husarbeid.

På bildet: Babyhawk

Ringslynge:

Slynger kan på mange måter sies å være en forenklet utgave av sjal. Her har man et langt stoffstykke som tres gjennom to ringer for feste og hold, og det er med disse man regulerer hvor stramt stoffet skal sitte. Det er veldig enkelt å ta på seg, og passer godt til korttidsbæring eller om man skal bære barnet i søvn om kvelden. Det kommer også egne badeslynger, som er spesielt godt egnet til vannaktiviteter som babysvømming, en dag på stranda eller rett og slett en helt vanlig dusj. Tips: Om du har en slik for hånden, slipper du mye styr dersom dere tar dere en tur til svømmehallen en dag!

På bildet: Sakura Bloom

Trøste og bære

Det er utallige fordeler med å bære barnet ditt på denne måten. Det mest åpenbare er jo at du selv får hendene frie til andre ting samtidig som barnet ditt er godt ivaretatt, men det er også andre ting som kan være verdt å tenke over.

Det finnes ikke noe sted som føles tryggere og bedre for ungen din enn nettopp inntil brystet ditt. Der hører hun mange av de samme lydene hun kjenner så godt fra tiden i magen, og sovner lett inntil den gode varmen til mammaen eller pappaen sin. Dessuten får hun stimulert sansecellene i huden, og får massevis av den livsviktige berøringen. Undersøkelser har faktisk vist at berøring er like viktig som mat når de er helt små, og det viser seg at barn som aldri blir berørt vil visne bort og til slutt dø av mangelen. Forskning viser også at barn som blir båret i mer enn tre timer om dagen, gråter bare halvparten så mye som barn som ikke blir det – også på kveldstid.

Den tette kroppskontakten gjør også noe med hormonbalansen i kroppen, både hos mor og barn. Stresshormonet kortisol synker betraktelig, mens ”fred og ro-hormonet” oksitosin stiger tilsvarende. Dette er også det samme hormonet som styrer melkeproduksjon og –utdrivning, så bæring fremmer dermed også ammingen.

Små barn bæres gjerne i hva man kaller froskestilling, med magen inntil mor og med knærne høyere enn rumpa. Denne stillingen er optimal for utviklingen av hofteleddene, og er den samme stillingen barn med medfødt hoftedysplasi får når de bruker en korrigerende pute mellom beina. I tillegg er denne stillingen veldig god for ryggen, som jo naturlig har en krumning fra barnet lå i magen. Ofte kan det være ubehagelig for et lite barn å ligge rett ut på ryggen i lengre tid, nettopp fordi ryggen hennes ikke har rukket å rette seg helt ut ennå. Om hun blir båret, får ryggen hennes den tiden den trenger til å rette seg ut i et mer naturlig tempo.

Froskestillingen er dessuten en veldig god stilling å være i for barn med magevondt eller kollikk. For det første hjelper det å ha beina litt godt opp mot magen, slik hun har nå, og for det andre sitter hun nå ”med riktig side opp”, slik at lufta lettere kommer ut begge veier. Det skader selvsagt heller ikke at hun er tett inntil det tryggeste og mest beroligende hun kjenner til, og at mamma og pappa kan bære henne rundt på en behagelig og ergonomisk riktig måte.

Optimal læring

Men også for større barn finnes det gode fordeler med å bli båret. For det første trenger jo også de kroppskontakt og oppmerksomhet fra mamma og pappa, men de får også ta del i familielivet på en helt annen måte enn de ville fått dersom de bare skulle være på gulvet eller i vogna. Nå kommer de opp i høyden og kan se ansikter på samme nivå som sitt eget, og faktisk være en naturlig del av samtalen istedenfor å måtte vente på at noen stikker hodet sitt ned til dem. Dette er uvurderlig for barnas sosialisering.

Barn er også mer våkne desto større de blir. Det betyr at de tar inn informasjon fra omgivelsene hele tiden, og lærer mye om verden bare ved å være i den. Hun vil med andre ord lære om husarbeid bare ved å sitte på ryggen din mens du henger opp klesvasken, og det er helt sikkert ikke dumt å gjøre oppvasken til en spesiell kosestund for deg og henne heller!

Så lenge hun er trygg og rolig inntil mamma eller pappa, er hun også i det man kan kalle ”stille, observerende modus”. Dette sies å være den aller mest optimale tilstand for læring, hvor hun kan ta inn så mye informasjon hun trenger og er istand til å ta i mot akkurat nå. Og dersom inntrykkene blir for mange for henne, kan hun bare snu seg inn mot deg, lukke øynene sine og sovne trygt istedenfor.

Bæring stimulerer også andre sanser. Ta for eksempel vestibulærsansen (balansen) og den kinestetiske sans (orientering i rom). All den tid barnet følger dine kroppsbevegelser, vil hun bruke og øve opp både sin indre muskulatur og balansesans. Hun vil også få kjenne på hvordan det er å være forskjellige steder i romdimensjonen – noen ganger er hun høyt, andre ganger er hun lavt, noen ganger snur dere til venstre og andre ganger til høyre.

Alt dette stimulerer og fremmer barnets sansemessige utvikling. Men det beste av alt, er at bæring styrker den viktige tilknytningen mellom foreldre og barn. Dere lærer å kjenne hverandre bedre desto mer tid dere tilbringer sammen, og det er lett å lese og bli kjent med barnets minste signaler når man har det så tett inntil seg. På samme måte lærer barnet at de viktigste menneskene i hele hennes verden er trygge, kjærlige og tillitsverdige omsorgsmennesker. Bare det er grunn god nok i seg selv.

Den som Googler, hun finner

Dersom du ennå ikke har oppdaget og følt bæregleden på kroppen, kan det på det sterkeste anbefales. Du finner bæresjal blant annet på Hjemmemamma.coms nettbutikk, og dersom du er riktig heldig, kan det jo også være at du finner akkurat det du leter etter på steder som Finn, QXL eller Ebay til en rimelig penge.

Nettstedet www.tettinntil.no har også masse god informasjon om bæretøy og bæring generelt. De har i tillegg bæretreff rundt omkring i landet fra tid til annen, som gjerne annonseres på forumet deres. Her kan du prøve forskjellig bæretøy og få god veiledning av mer erfarne bærere dersom behovet skulle være tilstede. Siden har også et eget underforum for salg av brukt bæretøy, så det kan lønne seg å titte innom av og til.

Og hvem vet – kanskje du også snart befinner deg i en lang kassekø mens du lurer på hvorfor du er så avslappet?