Tråd- og batteriløs underholdning for familien

Det har tatt sin tid, men endelig begynner man å bli klar over det faktum at elektroniske leker bidrar til dårlig helse hos våre barn. Undersøkelser viser at barn på generell basis bruker ca 5 timer om dagen foran TV og/eller en skjerm med et spill. Mange av disse spillene er sikkert underholdende og til og med stimulerende til en viss grad, men 5 timer med elektronisk underholdning er altfor mye for et barn som vokser.

Read more

Lider barnet ditt av naturmangel-syndromet?

Lider barnet ditt av å ikke tilbringe nok tid i naturen? Richard Louv, forfatteren av Last Child In The Woods: Saving Our Children From Nature-Deficit Disorder hevder at mange moderne barn gjør nettopp det. Faktisk er andre eksperter i både medisin og mental helse og et voksende antall forskere også bekymret over hvor lite tid våre barn tilbringer ute i friluft. Hvorfor bør foreldre være klar over dette? Hva er noen av problemene naturmangel-syndromet forårsaker, og hvordan kan vi forebygge det hos våre barn?

Read more

BaByvandringer i Oslo

Om du befinner deg et sted i nærheten av Oslo i høst, kan du snart få være med på fine byvandringer som er tilrettelagt for barnevogner! Her vil du få lære om Oslo bys utvikling, historie, arkitektur og omgivelser, samtidig som du får deg både frisk luft og en god spasertur selv.

Norsk Form arrangerer også denne høsten en ny runde med BaByvandringer etter stort oppmøte og massevis av gode tilbakemeldinger fra i fjor. Faktisk var det hele 130 personer med på den siste turen, så her er det virkelig muligheter for å få sosialisert seg litt også!

Denne høsten er det satt opp intet mindre enn 5 forskjellige BaByvandringer du kan være med på. Du kan lese mer om både program og praktisk informasjon på Norsk Forms hjemmeside!

^Vote:

Ting å gjøre på en regnværsdag

Så regnet høljer ned før ørtende uka på rad, og du tenker at norsk sommer er oppskrytt – selv med det dårlige ryktet den hadde fra før. Ungene maser, du er lei av TV (som du egentlig ikke kan ha plugget i uansett, på grunn av tordenværet, men du ignorerer alle fornuftige tanker likevel i ren desperasjon), gubben er grinete og bikkja lukter vondt. Men frykt ikke. Snart må været snu, og i mellomtiden kan du se om du finner noe som ligner fristende på denne listen:

1. Lag god mat med ungene, og tenn levende lys i stua
2. Invester i godt regntøy og vis fingeren til værgudene – ungene dine vet ikke at regn er teit før du lærer dem det!
3. Kakao. Krem. Mmmmm!
4. Gå gjennom familiealbumene med ungene og fortell historier om da de var små
5. Lag et familiealbum eller oppdater det du har!
6. Reis i svømmehallen og lat som det er havet
7. Lag et innendørs sommerparty, med paraplydrinker og bademadrasser
8. Lag kino med popkorn og dempet lys (om det ikke tordner, selvsagt) – og lag billetter, penger og plakater først!
9. Lag en koselig stemning og les høyt for barna
10. Skriv et eventyr sammen
11. Print ut et stort bilde av familien, lim det på papp og klipp det opp i puslespillbiter etterpå
12. Ommøbler barnerommet
13. Lag skyggeteater på veggen
14. Fri tilgang på klesskapet ditt kan holde ungene opptatt i timesvis
15. Se om du ikke kan finne noen fine innendørstilbud der du bor, som museum, lekeparker og så videre
16. Lag innendørs diskotek med brus, musikk, dansegulv og snacks
17. Finn ut hva alle ønsker seg til jul
18. Lag sangkort
19. Inviter venner og naboer til kom-som-du-er-selskap
20. Ha deres egen idolkonkurranse
21. Lag papirdukker og design deres egen kleskolleksjon
22. Fingermal et sjokoladepuddingbilde på en stor tallerken
23. Hør på en lydbok fra mobilen din – trygt selv om lynene spruter
24. Syng alle sangene dere kan
25. Krabb under dyna i dobbeltsenga og snakk sammen til dere sovner

Vet du om noen fine aktiviteter? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Naturen – den ultimate lekeplassen

Hvert år bruker foreldre hundrevis, hvis ikke tusenvis, av kroner på leker og aktiviteter for ungene. Mange av disse tingene er kjempebra for å holde små hjerner og kropper i aktivitet, men mange av dem er også unødvendige. Selvsagt trenger barn strukturert lek, men de trenger også frilek, og det er lett å få til når verdens største lekeplass er rett på utsiden av døra. Hvorfor ikke la dem leke utendørs?

Hver leke, bok og hvert TV-program som kommer ut har blitt designet og redesignet flere ganger for å gjøre dem lærerike og underholdende for barn. Det som er så bra med naturen er at den er både underholdende og stimulerende for fantasien, samtidig som den er lærerik. Naturen kan lære barn det grunnleggende av vitenskap, økonomi og kreativitet.

Det er billig. Litt avhengig av hvor du bor, så er en utforsking av naturen forholdsvis billig, om ikke gratis. Det kan bety å gå ut i hagen, den lokale parken, eller kanskje å dra til det lokale natursenteret eller offentlig parkanlegg. På denne måten behøver du ikke å betale for dyre leker, lekeapparater eller billetter til heller dyre underholdningsparker, men du får fortsatt fordelene med stimulerende og lærerik lek.

Det får dem til å tenke. I det siste har det vært en pedagogisk trend som gjerne ser at barna lærer gjennom egen aktivitet. Forskere har funnet ut at dersom elevene utforsker og eksperimenterer for å finne svaret på egenhånd, så vil de lære bedre og skaffe seg mer informasjon. Det hjelper dem til å utvikle evnen til å bedre lære ting på egenhånd senere også. Hvilket bedre miljø å lære i enn ute i naturen? Det er ting å oppdage om verden rundt oss for barn i alle aldre!

Det kan hjelpe verden. Alle prøver å bli grønnere og mer miljøbevisste i disse dager. Hvilken bedre måte å bidra på enn å gjøre barna dine interessert i sin egen planet, nå mens de er unge og påvirkelige? Det som kan være morsomt for dem nå, kan være en fremtidig hobby, karriere eller miljøbesparende oppfinnelse!

Det er morsomt. Det er lett å glemme at barndommen ikke bare er til for å lære hvordan man skal være voksen, men det handler også om å ha det gøy. Naturen gir barna en sjanse til å bruke fantasien og til å være frie til å være bare barn.

Mens ustrukturert lek utendørs er kjempebra, så kan du også finne mange steder som tilbyr strukturert undervisning for barn som fokuserer på den naturlige verden. Sjekk din lokale park, dyrepark eller museum. Kanskje de har opplegg du kan melde deg på, og siden mange av disse stedene er non-profit, er de vanligvis rimelige såvel som informative.

Over hele verden blir millioner av kroner brukt på å promotere utendørs naturlek for barn. Dette er fordi at det er så utrolig viktig for barns utvikling, og det kan jo være en fin utflukt for deg også?

^Vote:

Babysvømming – en nydelig sport

Perlende latter og hvinende lykkehyl. Babyer som plasker og spruter av hjertens lyst, fargerike badeender, svømmeringer og flytefisker. Et salig kaos, men åh, for et vakkert syn. For selv om også badebabyer kan ha dårlige dager innimellom og det ikke alltid er like idyllisk, så er det for det meste en fornøyelse å gå på babysvømming, både for liten og for stor. Og ikke bare det, men det er nyttig også!

Hvorfor skal man dra på babysvømming?

Babysvømming gjort i en trygg atmosfære, på den riktige måten, er nemlig svært utviklende for barnet. For det første vil det varme vannet vekke gode, fine minner om fostervann og livet før fødselen, noe som kan sette babyen i en tilstand av fullstendig avslapning. I tillegg til dette viser forskning at baby- og småbarnssvømming kan styrke hele barnet – alt fra intelligens til konsentrasjon og persepsjon. Det er til og med påvist effekt på det sosiale, emosjonelle og fysiske planet.

En av grunnene til dette er at det sterke båndet mellom foreldre og barn får litt ekstra god grobunn når de er i vannet sammen. For det første har vi jo den urgamle fordelen av direkte kroppskontakt med barnet, og når vi i tillegg legger på den avslappende virkningen med varmt badevann og det faktum at foreldre og barn nå er i ansiktshøyde med hverandre og oppnår en blikkontakt de kanskje sjelden får ellers, så er det kanskje ikke så rart?

Vannet har en stimulerende effekt også på barn med spesielle behov. Tross alt vil vannet og bevegelsene i det stimulere alle hudens sanseceller på en måte ingenting annet kan, samtidig som vektløsheten gjør at barnet kan bevege seg på måter landjorda ikke tillater. Barna kan derfor få bruke og bygge opp muskler på en ergonomisk riktig måte, til tross for eventuelle bevegelseshemninger og skader. Dette vil også gjøre det lettere å trene seg opp dersom barnet skulle ha behov for dette, og selv friske barn vil ha utbytte av denne treningen. De skal jo også vokse og utvikle seg, noe som stiller store krav til kropp og muskler.

Det er også kjempeviktig at barna blir fortrolig med vannet. Som en fortvilet svømmeinstruktør sa på TV i sommer da enda et svømmebasseng ble lagt ned: Svømming er faktisk den eneste sporten du kan dø av å ikke kunne! Et barn som er vant til å bevege seg i vannet, vet hva det vil si å gå under. Samtidig har han vært under vann så mange ganger at han ikke får panikk om det skulle skje, noe som kan være akkurat det som utgjør hele forskjellen. Dessuten er de fleste svømmeinstruktører oppmerksomme på at de skal lære barna overlevelsesteknikker, og allerede fra barnet er bittelite vil man kunne trene på å gripe tak i bassengkanten og senere også komme seg på land på egenhånd. Andre ting man trener på, er å svømme med redningsvest og på å holde seg fast i en t-skjortekledd kropp.

Babysvømming på barnets premisser

Det er grunnleggende viktig at svømmingen foregår på barnets premisser. Kun da vil man oppnå den optimale læringseffekten vannet har å by på, og dersom man presser barnets grenser for langt vil man rett og slett motarbeide hele hensikten. Derfor lønner det seg kanskje også å senke forventningene litt før man begynner – man har jo kanskje sett alle de lykkelige babyene svømme rundt under vann helt på egenhånd på TV, og tror at dette er hva det handler om. Det er det ikke. Kanskje det vil gå både en og to og kanskje fler ganger før babyen din i det hele tatt får vann i håret, nettopp fordi dette først og fremst handler om å bli og være trygg i vann. Instruktørene er opplærte i å se hva som egner seg for hvert enkelt barn, men det er du som mamma som har det siste ordet. Husk også at din egen usikkerhet fort vil smitte over på barnet ditt, som jo ofte vil se på din reaksjon før hun bestemmer seg for hva hun selv skal mene om saken. En gylden regel er likevel å aldri gjøre noe du ikke er komfortabel med, selv om du kanskje også må jobbe litt med deg selv.

Mye av babysvømmingtimen (eller halvtimen, som det faktisk er) handler også om dette. I starten er det sakte tilvenning som gjelder, ved hjelp av lek, sang og kos. Det skal ikke stresses – her skal det sakte lekes frem en kjærlighet til vannet og en trygghet man kan bygge på senere.

Hvordan foregår en babysvømmetime?

Dette vil vel variere fra svømmeklubb til svømmeklubb eller fra instruktør til instruktør, men jeg kan i allefall fortelle om hvordan det foregår der vi selv går. Vi begynte da vår datter var bare 9 uker (en uke eldre enn minstekravet), og har svømt en gang i uken frem til nå når hun straks er 15 måneder gammel. Hun trives så godt at det ser ikke ut til at vi får slutte med det første heller!

Garderoben har for oss vært den største utfordringen, med liten gulvplass og mange babyer. Derfor kan det lønne seg å la far være den som tar barnet med inn i sin garderobe, fordi det gjerne er litt færre barn om plassen der inne. Ellers er badeslynge absolutt å anbefale – da får du armene frie til å ta med deg det du trenger av håndklær og såper inn og ut av dusjen, samtidig som babyen din er trygg inntil deg. Da slipper du også å bekymre deg for om det er matter eller badestoler ledige – du trenger dem jo ikke uansett! Vel inne i svømmehallen kan det være en fordel om du har tatt med et badehåndkle til din lille håpefulle, da disse nemlig mister kroppsvarme ganske fort når de er så nakne og små.

Ute i vannet er det opprop før man samler seg i en ring for å synge. Dette gir en fin og gjenkjennelig ramme rundt timen for de små, og er et godt signal om hva som skal skje. På vår babysvømming synger vi Hjulene på bussen, med tilhørende vannbevegelser som sakte introduserer vannet for ungene. Opp og ned, ut og inn – og når de er vindusviskere, får de halve ansiktet ned i vannet, hvis de tør. Babyene i sangen blåser selvsagt bobler i vannet også. Kjempegøy!

På det minste babykurset koste vi oss med vannkanner og å dryppe vann på de forskjellige kroppsdelene for å gjøre babyen helt fortrolig med denne nye følelsen. Dykkene kom først litt senere, men vi opplevde det som helt trygt og naturlig. Babyer har jo fortsatt lukkemekanismen, som gjør at de ikke vil puste inn under vann, og dessuten holder man dem godt – det er ikke slik man ser på film, med spedbarn i fri flyt. Du har full kontroll og kontakt hele tiden.

Etterhvert som barnet vokser og blir mer veltilpass i vannet, vil også aktivitetene følge på. Man lærer flere sangleker, flere måter å dykke på, man øver på forskjellige ting som å klatre opp på land og å gripe tak i mammas eller pappas t-skjorte, og man har det rett og slett gøy på barnas premisser. Nå på det siste kurset vi har tatt har vi også innført badesklie, til stor begeistring for ettåringen.

Andre ting du kanskje bør tenke på

Det har i det siste kommet frem at barn som er spesielt utsatt for luftveisplager kanskje ikke har helt godt av klorlufta. NRK Puls melder følgende:

De aller fleste barn som deltar i babysvømming har ikke økt forekomst av luftveisinfeksjoner, ørebetennelser eller tetthet i brystet.

Men risikoen for å oppleve astmatiske symptomer, som tetthet eller piping i brystet, er noe større hos barn i aldersgruppen 6-18 måneder med mødre med allergi eller astma.

Du bør med andre ord være litt ekstra påpasselig dersom du selv har tendenser til luftveisplager. Dessuten kan det være greit å holde øregangene tørre dersom ungen din er et ørebarn, for å forebygge infeksjoner og ørebetennelser.

Badebleier er også noe du bør ta stilling til før eller senere. Hos oss er det sånn at vi fikk utdelt en badebukse som passer til alle størrelser da vi begynte, men denne er kanskje ikke den vakreste vi har sett. Engangs badebleier er lite praktiske i og med at du stadig vil gå tom, og for oss ble de veldig tunge og klumpete veldig fort. Vi kan derfor anbefale på det sterkeste at du kjøper deg en badebleie du kan bruke flere ganger, og vi har hatt stort hell med ImseVimse badebleie kjøpt på Bleieboden.no. Denne har knapper i siden, slik at den er enkel og ta av og på, og den suger ikke til seg vann. Likevel sitter den så godt på at den vil holde på eventuelle uhell som måtte skje i vannet.

Samtidig som vi bestilte denne, bestilte vi også badesko. Disse har vist seg å være uvurderlige for oss nå som datteren vår har blitt såpass stor, siden hun mer enn gjerne insisterer på å gå selv på den glatte bassengkanten – nå behøver vi ikke være så redde for at hun skal skli, siden skoene gir henne et godt fotfeste. Dessuten beskytter de små føtter mot fotvortevirus og andre uhumskheter som måtte finnes på slike offentlige gulv hvor det stadig tusler barbeinte mennesker. Det kan også være greit å smøre babyen inn med en god fuktighetskrem etterpå, siden noen opplever at huden kan bli litt tørr.

Husk også at dette ikke skal være prestasjonspreget og stressende for noen av dere. Ta dere god tid, planlegg litt i forhold til mat og drikke (babyer blir gjerne tørste av aktiviteten, og det er også en stor fordel om dere går i vannet mette og gode), og så vil alt ligge til rette for en fin opplevelse dere vil huske lenge!

Tilrettelegg hverdagen med en ettåring

Noe av det vanskeligste med å være hjemme med barn, er at det ikke finnes noen lovfestede pauser. Avspasering og ferie er begreper som ikke lenger eksisterer i ditt vokabular, og det kommer ingen vikar og fyller hullet dersom du skulle finne på å bli syk heller. Når man i tillegg har en travel, liten ettåring i huset, kan dagene fort bli kaotiske dersom man ikke har en aldri så liten beredskapsplan klar. Her får du noen tips til hvordan du kan tilrettelegge dagene sammen med ettåringen din.

Så vidt innenfor rekkevidde

Det første du bør sette deg inn i, er ettåringens behov og generelle utviklingsnivå. Den sikreste veien til frustrasjon er nemlig å forvente for mye (eller for lite) av ungen din, og du bør derfor ta sikte på aktiviteter som ligger bare akkurat så vidt innenfor rekkevidde av hva han forstår. Han skal nemlig ha noe å strekke seg etter slik at det både blir interessant og lærerikt, men om det blir enten for enkelt eller for vanskelig, så ender dere fort opp med å rive av dere håret begge to. Alle barn er forskjellige, og det er også stor forskjell på å være 12 og 17 måneder, så her gjelder det å kjenne sitt barn godt nok og ikke minst henge med på utviklingen – det som er riktig i dag, kan være utdatert neste uke. Kanskje må du også eksperimentere litt for å treffe blink, men det er jo også en del av morroa?

Barnesikre hjemmet

Dernest bør du kartlegge sikkerhetsbehovet. Kanskje det er best å donere vekk nedre halvdel av veggseksjonen til leker og ødeleggbare ting akkurat nå? Ta deg en runde i hele huset, og sett det du gjerne vil spare på eller potensielt skadelige ting opp i høyden eller inn på et rom krabaten ikke har tilgang på. Dette betyr nemlig at du slipper å fotfølge ham dagen lang, og han får muligheten til å høre deg si noe annet enn “nei!”. De fleste konflikter kan nemlig forebygges hvis man er litt i forkant, og det er jo ikke nødvendig å kjefte mer enn man må. Samtidig gir dette deg litt mer spillerom i hverdagen, så alle vinner. Gjør det gjerne til en vane å rydde vekk alle voksenting fra barnehøyde før du legger deg om kvelden, slik at dere kan få en forholdsvis avslappet og kjeftefri morgen!

Spennende skap

De tomme skapene og skuffene rundt omkring i huset kan du nå bruke til din fordel, siden det nesten er sikkert at han vil åpne dem og gå på skattejakt der. Om du har noe spennende i baderomsskapet, betyr dette kanskje at du rekker å dusje før han kjeder seg igjen? Det er dog viktig at dette er leker han bare får da, og ikke ellers – så lenge det er forholdsvis nytt og spennende, så øker nemlig sjansen for at det vil fortsette å fenge. En ettåring vil helt generelt synes det er artig å klæsje med ting, sortere ting, flytte ting ut av en eske og ned igjen, studere fargerike ting, smake på litt forskjellig – og vannlek er jo også en sikker vinner. Kanskje en plastbolle med konditorfarget vann vil gjøre stor lykke? Det er jo både spiselig og lett å tørke opp hvis (og når) det søles utover gulvet!

Vanlige ting på uvanlige steder

Ungen din har helt sikkert sett en kjele før. En sleiv også. Eller hva med bakebollen? Men har du noengang latt ham forsøke å leke med dem på lekematta si? Dette er nemlig ting du kan ta frem fra tid til annen, og holde arvingen engasjert en liten stund. Vis ham hvordan han kan slå på kjeler og boller med visper og sleiver, så kan det jo hende du rekker å smøre deg noen brødskiver uten forstyrrelser. Tenk farger her også – forskjellige boller og lokk kan være morsomt. Hvis du vil ta denne helt ut, så kan du også eksperimentere litt med vanlige matvarer – fortrinnsvis dem som lett lar seg støvsuge opp igjen etterpå. En liten kopp med rosiner eller havregryn, for eksempel, eller bare helt vanlige brødbiter i en isboks kan være spennende nok for en liten krabat som aldri har sett (eller smakt) denne kombinasjonen før.

Ta vare på deg selv

Det kan være vanskelig å huske seg selv i farta når det er en liten turbo i huset. Men faktum er at du ikke vil være noen god mamma om du ikke samtidig husker å ta vare på deg selv – de aller færreste av oss er i stand til å beholde tålmodigheten hvis magen er tom og kroppen er utslitt på grunn av søvnmangel. Derfor må du ta deg tid til både å spise god og næringsrik mat, motstå fristelsen til å legge deg seint for å få litt mer voksentid, og hvis du vet du føler deg mer opplagt med sminke og stelt hår, så bør du også gjøre dette til en prioritet om morgenen. Mye kan forberedes kvelden i forveien, og hvis du legger klar klær til dere begge og setter frem de tingene du trenger til å fikse deg opp litt, så går det mye raskere. Kanskje vil du bli overrasket over hvor lite som skal til!

Rutiner er gull

Hvis du både vet hva du skal og hvordan du skal det, samtidig som dette gjentar seg i noenlunde samme rekkefølge hver dag, vil dette gi både deg og ungen din stabilitet i hverdagen. Dette vil sannsynligvis fjerne en god del av kaoset som gjerne følger småbarnsperioden også, og gjøre familielivet et par hakk mer harmonisk. Ta utgangspunkt i det du vet om alle familiemedlemmenes behov, og skriv ned sove- og spisetider på et ark (du kan blant annet finne skjema for dagsrytme her). Innimellom disse fyller du inn andre ting du trenger å gjøre for å dekke behovene, som for eksempel middagslaging, klesvask og egentid. En slik dagsrytme vil nemlig gjøre at du kan fokusere på øyeblikket isteden for å ha dårlig samvittighet for alt det andre du skulle ha gjort – og sørge for at du kan bruke den energien din på å kose deg sammen med den lille ettåringen din isteden!

Har du flere tips til hvordan man kan aktivisere en ettåring eller til å få hverdagen til å gå som smurt? Del gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Slik planlegger du en vellykket aktivitet

Har du noengang lurt på hvordan førskolelærere og annet barnehagepersonell klarer å organisere så mange barn i så mange forskjellige aktiviteter på en gang? Svaret ligger blant annet i planleggingen og redskapene som brukes lenge før aktiviteten faktisk gjennomføres. De har for eksempel en planleggingsmodell ved navn FEM-IA, som sørger for at man tenker gjennom langt på vei de fleste eventualiteter på forhånd og på den måten er de best mulig forberedt. Og det beste med den er at den lett lar seg konvertere til hjemmebruk!

FEM-IA står for Forutsetninger, Evaluering, Målsetting, Innhold og Arbeidsmetoder, og her har du en liten oversikt:

Forutsetninger

Forutsetninger er kort oppsummert alt som påvirker aktiviteten. Kanskje Lillemann har vondt i en finger, kanskje skattepengene har kommet inn på konto – eller kanskje stekeovnen ble ødelagt i går? Dette er henholdsvis menneskelige, samfunnsmessige og praktiske forutsetninger som kan påvirke og endre aktiviteten, og det lønner seg å tenke gjennom dem på forhånd.

Her har du andre eksempler på slike forutsetninger:

Menneskelige

- barnets utviklingsnivå
- ditt humør
- begges helse og generelle dagsform
- forhold mellom individer
- eget selvbilde
- interesser
- allergier

Samfunnsmessige

- lover, regler og retningslinjer (er amming lov på kunstutstillingen?)
- omgivelsenes syn på morsrolle og barneoppdragelse
- normer
- kulturforskjeller
- ting som er oppe i media
- politiske saker

Praktiske

- antall barn
- antall voksne
- størrelse på rommet, bygningen eller bilen
- formingsmateriell
- redskaper
- økonomi
- bussruter

Evaluering

Denne kategorien burde jo i grunnen stått sist i bokstavrekken, men E’en passer så godt her at den vanligvis taes med en gang. Poenget her er at man skal evaluere aktiviteten både underveis under selve aktiviteten (kanskje du oppdager at det kan lønne seg å flytte maleaktiviteten ut på verandaen mens dere holder på) og etterpå når alt er ferdig og du ser hvordan det gikk. Litt lenger ned skal vi nemlig definere målsettingene dine, sånn at det blir lett å avgjøre om du fikk til det du bestemte deg for å gjøre. Dessuten kan det lønne seg å tenke litt gjennom hvordan du skal evaluere dette. Hva skal du se etter? På denne måten vil du jo bli bedre og bedre og bedre for hver eneste gang.

Målsetting

Her ja. Her kommer målsettingene dine – de som avgjør hvilken retning du skal gå i og hva du skal sikte mot. Det er nemlig viktig å ha en liten formening om hvorfor man gjør ting, og det krever en viss tankeprosess også. Hva er viktig for deg? Hva vil du at barna skal lære? Vil du ha et ferdig produkt på andre siden av aktiviteten, eller er det andre ting som er viktige for deg?

Målsettinger blir gjerne delt opp i tre underkategorier. Her har du noen eksempler, uten sammenheng forøvrig.

Kunnskapsmål

- skal barna lære hvordan elgespor ser ut?
- skal de lære hvorfor månen lyser?
- skal de lære at blått og rødt blir lilla?

Holdningsmål

- skal barna utvikle gode holdninger til kropp og mat?
- skal barna lære viktigheten av å ta vare på naturen?
- skal barna få positive holdninger til innvandrere?

Ferdighetsmål

- skal barna lære hvordan man bygger en gapahuk?
- skal barna lære å lage lapskaus?
- skal barna lære å tegne et hus?

Det sies at Den Perfekte Plan (hvis noe slikt i det hele tatt eksisterer) inneholder mål fra alle disse kategoriene.

Innhold

Her tenker du gjennom hva aktiviteten inneholder av både produkter, hjelpemidler, fagområder (se mer i vår aktivitetsdatabase!) og andre ting. Er det en tegneaktivitet, som inneholder tegnestifter, papir og voksduk? Skal aktiviteten preges av humor og glede? Driver du med kulturformidling eller språktrening? Eller er det basert på lek, som har stor verdi i seg selv?

Arbeidsmetoder

Nå har du kommet til selve gjennomføringen av aktiviteten, eller rettere sagt: hvordan du planlegger å gjennomføre den. Hvis dere skal steke vafler, så trenger du først å handle inn ingrediensene, vispe sammen vaffelrøra, smøre vaffeljernet og sette i kontakten. Og så trenger du antagelig å øse litt røre i jernet, presse ned lokket og vente til den er stekt, før du tar den opp og legger den ferdige vaffelen på en tallerken. Dette bør skje i en viss rekkefølge, og blir dermed en arbeidsmetode.

Dessuten er det mer i spill når barn er med på aktiviteten, og arbeidsmetodene må avspeile både forutsetningene, målsettingene og det tenkte innholdet. Skal barna få positive opplevelser med matlaging, bør du for eksempel tenke gjennom din egen væremåte sammen med dem. Skal du være rolig? Støttende, kanskje? Oppmuntrende? Skal barna få smake på røre og på ferdig vaffel? Skal barna få tømme oppi vaffeljernet selv, eller skal du hjelpe dem?

Et tenkt eksempel

La oss si du bestemmer deg for å introdusere poden til formingsaktiviteter. Forutsetningene dine er at du ikke har så mye penger på kontoen akkurat nå, så du velger å utnytte de ressursene som allerede er i huset og lager trolldeig. I bakhodet har du at poden din bare akkurat såvidt er over året og at han derfor ikke bør spise for mye salt, og du vet også at han er veldig glad i å smake på ting. Du bestemmer deg derfor for at du skal passe nøye på akkurat dette, og som en reserveløsning har du skrellet litt gulrøtter og lagt klar noen “skrell” på en liten tallerken. Da har du noe å tilby ham som smaker litt bedre, hvis fristelsen blir for stor. Dessuten vet du at det ene varmeelementet i stekeovnen har sett bedre dager, sånn at stekingen kommer til å ta litt ekstra tid. Derfor bør du begynne i god tid før middag.

Du vet at dette er første gangen han opplever trolldeig, og basert på tidligere erfaringer vet du at konsentrasjonen kanskje er så som så. Derfor gir du deg selv 10 minutter før du skal vurdere å avbryte, eller bestemme deg for om du skal fortsette. Og du vet også at det kanskje ikke kommer så mange ferdige produkter ut av sekvensen, så du bestemmer deg for å måle suksessen i hvordan han ser ut til å ha det under aktiviteten.

Målene dine er nemlig at han skal lære å bruke hendene sine til å manipulere en myk deig. og at han skal få en kunnskap om hvordan denne deigen kjennes ut. Du vil også at han skal få en positiv holdning til egen mestringsevne, og til kreative aktiviteter generelt. Og siden du allerede vet at han kommer til å smake bittelitt på deigen, har du også en målsetting om at han skal få en erfaring og en kunnskap om hvordan salt smaker.

Innholdet ditt er, i tillegg til oppskriften på trolldeig, en voksduk du skal ha på kjøkkenbordet. Du trenger dessuten en bolle å lage deigen i, et stekebrett og en stekespade, et forkle til ham så han ikke griser på klærne, håndsåpe, varmt vann og håndkle. Og det er mye som tyder på at en støvsuger og en vaskefille også vil være fint å ha etterpå!

Humor og glede er også en selvsagt ting for deg, og du bestemmer deg for å smile mye og snakke med et positivt toneleie for å vektlegge dette mest mulig. Og du knytter disse fagområdene inn:

- kommunikasjon, språk og tekst: fordi dere kommer til å snakke sammen om alt som skjer, og du vil hjelpe barnet ditt med å benevne ingrediensene og til å sette fokus på begreper som “salt”, “deig” og så videre.

- kunst, kultur og kreativitet: fordi dette er både kulturformidling all den tid dette er en kjent og kjær barneaktivitet, kunst fordi barnet kanskje ender opp med et slags kunstnerisk produkt, og kreativitet fordi det er en skapende aktivitet.

- kropp, bevegelse og helse: fordi dette utvikler små barns motorikk og setter fokus på sansene (smak, føleevne og så videre)

- antall, rom og form: fordi du kommer til å sette fokus på de forskjellige formene dere klarer å lage sammen.

For å få til alt dette, trenger dere først å sette frem ingredienser og nødvendig utstyr – og kanskje du tilogmed trenger en punktliste over hva du skal gjøre i hvilken rekkefølge? Du har poden med deg i en ringslynge, slik at han ser alt som foregår når dere lager deigen, og du bestemmer deg for å benytte dette til litt språkstimulering ved å kommentere alt du gjør og sette ord på handling og objekter (dermed kan du jo også gå tilbake til “innhold” og sette ringslynga inn som et redskap). Du har også tenkt at dere begge skal holde på sammen, så du velger å dele deigen i flere små deler som dere skal bruke underveis.

For å nå målene om positiv holdning til kreative aktiviteter, er det viktig at du er et godt rollemønster. Derfor bestemmer du deg for å vise glede over hva du klarer å få til med din deig, og du vil også være anerkjennende og positiv overfor hans. Språkstimuleringen er også med, og du bestemmer deg for å følge opp alle hans initiativer og sette ord på dem sammen med ham.

Når han viser tegn på at han er ferdig, etter at de første planlagte ti minuttene er over, tenker du at du skal vaske hendene hans og gi ham gulrøttene mens du rydder bordet og setter trolldeigfigurene inn i stekeovnen. Når aktiviteten er ferdig, kan du gå tilbake til målsettingene dine og se om du nådde dem. Virket han fornøyd? Fikk han anledning til å manipulere deigen selv? Er det noe du er spesielt fornøyd med, eller er det noe du vil gjøre annerledes neste gang?

Det å jobbe med barn på denne måten er ikke bare morsomt, men det er også veldig lærerikt. Kanskje det viser seg at barnet ditt kan mye mer enn du trodde?

Lykke til!

Baksetemorro

Ingenting er som en god, gammeldags biltur med fornøyde og forventningsfulle barn i baksetet, som sitter der og smiler så søtt mens de harmonisk og fascinert betrakter verdenen som farer forbi uten å ytre en klagesang… Ikke helt sånn du husker fjorårets sommerferie, sier du? Da kan kanskje disse tipsene gjøre neste langtur litt mer levelig for både mor, far og barn.

Uten mat og drikke…

Det viktigste først: uten mat og drikke, er det ingenting som fungerer. Ikke engang dine barns hjerner, og langt mindre sjåførens! Derfor er første sjekkpunkt på lista nettopp mat og drikke. Det kan bli dyrt i lengda å basere seg på Statoils særdeles lite næringsrike meny, så det kan være lurt å bake opp noen porsjoner fylte spelthorn, smøre ferdig noen rundstykker og kanskje også blande noe saft på flasker sånn at alt er klart når sulten setter inn. På ekstra varme dager kan det kanskje være lurt å ha investert i en kjølebag, slik at drikken holder seg kald – og hvis bilen rommer en eller flere kaffedrikkende individer, kan en trådløs vannkoker være tingen. Denne kan du også få bruk for dersom du har helt små barn og trenger å varme vann til grøt og varme middager, eller å lage en melkeflaske på farten. Da slipper du kanskje hylekoret fra baksetet mens du desperat leter etter et sted å spise på.

Tenk på alle eventualiteter

Du er den som kjenner barna dine best, og den som vet hva som muligens kan komme til å skje. Sett deg ned i god tid før bilturen og gå gjennom den i hodet. Kommer dere for eksempel til å stoppe på veien? Hva tror du barna kommer til å ville leke med? Det kan være smart å oppmuntre til å bruke kroppen sin på slike stopp slik at de kan få sprella fra seg litt før neste etappe, så sørg for å ha fotballen eller eventuelt en lekematte klar! Og har du for eksempel husket å legge plaster, pyrisept og bomull i hanskerommet i tilfellet noen går på trynet i all sin iver? Har du skift til alle ungene og t-skjorter til deg og far, i tilfelle noen blir bilsyke og kaster opp over seg selv og absolutt alle andre? Skriv ned alle disse tingene på en liste, sammen med de andre ferieforberedelsene dine, så unngår du kanskje de verste krisene.

Syng, syng, syng og vær glad

- eller sett eventuelt på en CD som barna liker isteden. Her bør du ha litt forskjellig i arsenalet slik at du har noe å bytte på etterhvert. Barn liker gjerne å høre det samme om igjen og om igjen, men det KAN være at du kommer til å bli litt la-la i hodet etter den tusende runda med “dum og dejja, juba jubaaaaa” fra baksetet. Så derfor: kjøp litt forskjellig for din egen mentale helses skyld. Pass også på at du har noe som fenger alle barna hvis du har flere av dem, og varier gjerne mellom musikk og hørespill. CDONs barneavdeling har for eksempel litt av hvert å by på.

Dersom du har større barn som ikke så lett blir bilsyke, kan du også vurdere om det lønner seg å investere i en liten DVD-spiller som kan festes på nakkestøtta i bilen. Da kan barna se film mens dere kjører, og slå ihjel en time eller to på den måten. En bærbar Playstation kan også være et alternativ. Pass bare på at du velger kvalitetsfilmer eller -spill som barna faktisk lærer noe av!

Gøy med atlas

Om bilturen går innenlands, kan boka “Best i baksetet! Bilatlas for store og små” komme godt med. Her får du faktisk muligheten til å lære barna noe om stedene dere besøker, i tillegg til at boka inneholder både lydbok og tips til morsomme ting dere kan finne på mens dere er på veien.

Alternativt kan dere jo rett og slett lage deres egen ferieatlasbok mens dere forbereder turen. Da tar dere en liten ringperm, setter inn et norgeskart (eller lager et selv?) og tegner inn ruta på forhånd. Del inn og merk tydelig av for etappene dere skal kjøre, så kan barna selv følge med fra baksetet og krysse av for byer dere har kjørt gjennom – kanskje har dere mulighet til å kjøpe slike souvenir-klistremerker også, og lime dem inn på sitt eget ark i permen? Om dere skal kjøre riktig langt og dra fra sted til sted, så kan dere også ta dere tid til å lage en tegning fra hvert sted og sette inn i permen. Eller hva med å presse en blomst, eller lime inn et blad fra et vakkert tre på deres vei?

Uansett ligger det mye terapi i å føle seg nyttig, og kartleseren sitter jo allerede forberedt og klar. Tenk hvor spennende om mamma og pappa faktisk kjørte seg vill, og poden kom til unnsetning og redda hele ferien!

Det beste i livet er gratis

Baksetemorro behøver ikke å koste noe – de morsomste tingene er ofte tilogmed helt gratis, og antagelig også mye mer lærerike enn hva den digitale verden kan by på. Tid tilbrakt sammen er mer verdt enn all verdens duppedingser og innretninger til sammen, så hva med å aktivisere ungene med leker som:

• Tell kuene – hvem ser flest?
• Bilfarger – hvor mange blå? Røde?
• Bokstavlek – hvor mange ting ser du som begynner på A? B, da? Hva med C?
• Gjetteleker – hva tenker jeg på nå? Still ja/nei-spørsmål, som for eksempel: “Har den fire bein?”, “Er den brun?” – “Er det Passopp?!?”

Sommeraktiviteter

Nå er sommeren endelig her igjen, og den kan by på mye spennende for både liten og stor. Gjør denne sommeren spesiell og morsom – bruk masse tid sammen med ungene dine, stress ned og gjenoppdag sommerens gleder!

Her har du en liste med 50 ting dere kan gjøre sammen i sommer:

1. Gå lange turer i skogen
2. Ha en piknik i hagen
3. Sov ute i telt (om det så bare er utenfor stueveggen!)
4. Fang sommerfugler og insekter, studer dem og sett dem fri igjen
5. Dra på oppdagelsesferd
6. Lag en vakker blomsterbukett
7. Ha en konkurranse: Hvilken blomst er dette?
8. Tørk blomster og lag vakre dekorasjoner
9. Lag blomsterkrans
10. Lag løvetannkruseduller i vann
11. Lag vannballonger
12. Ha vannkrig (bare sørg for at alle er inneforstått med reglene først!!)
13. Lag en drage og fly i vinden
14. Lag et solur
15. Fang krabber med blåskjellagn
16. Lek værstasjon: sett ut et tomt glass om kvelden, og se hvor mye regn som har kommet om natta
17. Ha myggstikkkonkurranse
18. Samle urter og bruk i maten
19. Dyrk egne grønnsaker i hagen
20. Dra til nærmeste jordbæråker og plukk deres egen dessert
21. Lag gode smoothies og nyt dem utendørs
22. Les bøker på verandaen eller under en parasoll på plenen
23. Mal på steiner
24. Plant et eget blomsterbed med selvvalgte planter og blomster
25. Hopp strikk, hoppetau og paradis
26. Lag en bondegård av mose, kvister og kongler
27. Ta med malesaker utendørs og mal landskapsbilder
28. Ligg på ryggen og se hva skyene ligner på
29. Lag såpebobler
30. Dra på stranden og bygg sandslott
31. Fang småfisk
32. Dra til bekken og let etter småkryp
33. Lag bilde- og fingerblomster i papp
34. Lag limonade
35. Dra på badetur
36. Lag et sommerbilde med blomster, steiner, blader eller hva dere nå måtte finne ute
37. Lag en skog i en eske
38. Lær barna om solvett
39. Sett opp et lite badebasseng i hagen
40. Dusj i sprederen
41. Dra på fisketur og spis fangsten til middag
42. Lag vakre kritt-tegninger på asfalten
43. Dra på fotografi-safari og ta bilder av det dere ser på veien (kan være greit med bare et engangskamera for de minste! )
44. Lag fotoalbum med egne bilder
45. Bygge et eget univers i sandkassa
46. Vask bilen sammen
47. Mal gjerdet med vannløselig fingermaling
48. Ha en rockeringkonkurranse
49. Kast erte- eller risposer og se hvem som treffer målet flest ganger
50. Vask alle plastlekene ute i baljer eller med hageslangen

God sommer!