«Snoke(u)kultur»


Jeg starter innlegget med å si, ja jeg har hørt det før! Som hjemmemamma så har vi vel alle hørt følgende setninger før: Når begynner ungen din i barnehage, som gjerne følges opp med påfølgende spørsmål: Fikk du ikke barnehageplass? Jeg har hørt det før, senest i dag, og jeg regner med det er andre hjemmemammaer som også har hørt disse spørsmålene før, gjerne om og om igjen! Klageånden er ikke over meg, tvert i mot, vi går mot våren, det er lyst ute, dagene har blitt lengre og til helgen så skal vi stille klokka frem, våren er herlig! Men, og det er et men, jeg skulle så inderlig ønske at vi som foreldre kunne i disse lysere tider bare legge fra oss disse granskende spørsmålene og bare være høflige mot hverandre, det gjelder enten man går hjemme med barn eller ikke. Vi er så flinke til å forhåndsdømme hverandre, og det er så dumt! Det er dumt av meg som hjemmemamma og ta det som utgangspunkt at de som lar barna sine fra tidlig alder av gå i barnehage, at dem ikke bryr seg, og det er dumt av de som har barna i barnehage å tenke nedsettende om dem som går hjemme med barn. Når alt kommer til alt, så er vi alle forskjellige og vi har alle våre forskjellige grunner til å gjøre som vi gjør, og vi er litt for flinke til å lene oss på forskningsrapporter den ene og den andre veien og ikke minst stikke nesa våres oppi ting som vi ikke har noe med. Er det så forbaska viktig å vite hva «naboen» egentlig gjør? Når var det vennskap ble bygd på forhåndsdømming? Burde ikke vi heller som foreldre støtte hverandre? Hvis min «nabo» vil gå hjemme med sitt barn, så har hun/han sikkert sine grunner til det, og vil min andre «nabo» la barnet sitt gå i barnehage så har han/hun sine grunner også,  så må vi alltid snoke? Eller har vi blitt en «snokekultur» ?. Min datter går ikke i barnehage, men vi går i åpen barnehage når det passer oss, for det trives vi med. Men senest i dag så fikk jeg samtlige spørsmål: Har du ikke fått barnehageplass osv. Når var det man sluttet med å presentere seg med fornavn, og når var det så forbaska viktig å vite hva som angår meg? Kanskje jeg er litt for følsom på dette området, men jeg mener vi må skjerpe oss, alle sammen, enten vi går hjemme med barn eller ikke! Med dette vil jeg bare oppfordre alle, presenter deg med navn først, først da får vi noe å snakke om! Og med det så vil jeg ønske alle en kjempefin helg og minne alle på å være høflige med hverandre, da kan man kanskje få seg en venn eller flere icon wink Snoke(u)kultur Aldri for sent, selv ikke for voksne! icon smile Snoke(u)kultur

You can leave a response, or trackback from your own site.

3 Responses to “«Snoke(u)kultur»”

  1. Jeg har hørt det, igjen og igjen. Det er irriterende, og litt frekt føler jeg. Men det preller fort av, og jeg tenker at enkelete har for lite å bry seg med..Jeg stortrives hjemme med min datter på 3, og det gjør hun også. Jeg er glad jeg fant denne bloggen, den skal jeg virkelig følge. Har lenge lett etter en sånn type blogg, med foreldre som er hjemmeværende..takk! :)

    Jill

  2. Eliin sier:

    Hei Hjemmemamma
    Jeg har også lenge vært hjemmeværende mor, nå er tvillingjentene mine 4,5 år og fikk full plass i barnehage for kun 1 mnd siden. Vi har hatt det så utrolig gøy og lærerikt sammen kjempelenge men nå har de gode vennene som vi har hatt i lang til i åpen barnehage, begynt i vanlig barnehage. Venner begynner å bli viktigere for jentene, og de finner jeg nesten kun i vanlig bhg. Dermed får de være der hver dag, men korte dager.

    Jeg har opplevd så ufattelig mange kommentarer på valget mitt om å være hjemme, det er jo tilnærmet tabubelagt å «ikke realisere seg selv», usunt for barna at mor «kun eksisterer for å tilfredsstille de», og noe forvirrede feminister hevder «vi har kjempet så lenge å unngå at mor bare (!!!) går hjemme»

    Mitt verdivalg om å være hjemme er nettopp det, mitt. Andre sine verdivalg er deres. Jeg vil ikke dømme andre for det de gjør, det er trolig riktig for de, eller de går på automat og gjør som alle andre i Norge. Jeg forbeholder meg retten til å forvente samme respekt tilbake, faktisk. Det jeg har lært i denne perioden, er at vi mammaer nesten har kronisk dårlig samvittighet, og at denne kan gnage på oss på ulike måter. Det er ofte denne jeg kan øyne i kjernen av de negative kommentarene jeg har fått. Så vi gjør så godt vi kan alle sammen tror jeg. Jeg ville bare ønske deg lykke til hjemme videre uansett :-D

Leave a Reply

CommentLuv badge