Lider barnet ditt av naturmangel-syndromet?

Lider barnet ditt av å ikke tilbringe nok tid i naturen? Richard Louv, forfatteren av Last Child In The Woods: Saving Our Children From Nature-Deficit Disorder hevder at mange moderne barn gjør nettopp det. Faktisk er andre eksperter i både medisin og mental helse og et voksende antall forskere også bekymret over hvor lite tid våre barn tilbringer ute i friluft. Hvorfor bør foreldre være klar over dette? Hva er noen av problemene naturmangel-syndromet forårsaker, og hvordan kan vi forebygge det hos våre barn?

La oss først definere problemet. Når barna våre tilbringer mindre tid i naturlige omgivelser, er resultatet i følge Louv det vi har sett mer og mer av de siste årene: vektproblemer hos barn, oppmerksomhetsproblemer, depresjon, angst og stress. I følge Louv peker anektotiske bevis såvel som forskjellige studier på en sammenheng mellom den økende mengde tid våre barn tilbringer innendørs med rolig aktivitet, og emosjonelle, helsemessige og sosiale problemer.

My 5-year old vintage
Creative Commons License photo credit: lepiaf.geo

I rettferdighetens navn er mange foreldre rettmessig bekymret for sikkerheten, men dette kommer likevel med en prislapp. Mange av oss som er foreldre i dag husker at vi tilbrakte mye av vår egen barndom utendørs (selv i mindre perfekt vær!). Lange turer i skogen med venner, sykkelturer gjennom nabolaget med vinden i håret, dagdrømming i timesvis på huska under treet, dette er sakene som våre minner er laget av. Unger i dag kjøres ofte fra en aktivitet til en annen, mesteparten av disse foregår i strukturerte opplegg, og mange av dem er innendørs. Hva er det ungene våre går glipp av?

Forskningen peker på flere ting. En er at tid i naturen forebygger stress. Det hjelper også barna til å fokusere bedre. En undersøkelse foretatt av the University of Illinois konkluderte med at barn med konsentrasjonsproblemer fungerer bedre etter utendørsaktiviteter. Andre studier peker på økte kognitive evner blant barn som har tilgang til naturlige settinger, og viser færre brudd i oppmerksomheten (som avbrytelser, det å ikke høre etter og å bli lett distrahert). Det er også et viktig poeng at ustrukturert lek (av den typen som finner sted når barn er «på frifot» utendørs) fører til økt emosjonell og sosial utvikling. De blir bedre problemløsere og kommer bedre overens med andre barn. For ikke å snakke om det en hvilken som helst mor kan skrive under på: det å få ungene ut gjør dem roligere, hjelper dem til å spise bedre såvel som til å sove bedre!

Så hvordan sørger vi for at ungene våre får nok tid til å leke ute, spesielt om vi ikke bor i et naturområde? En måte er å skape muligheten rundt naturen selv. Bruk tid i parker, gå en naturløype, dra på telttur, fjellklatring, besøk fjorder, elver og strander, og dra på piknikturer. Selv i urbane områder har du antagelig tilgang til byparker og botaniske hager. Bygg en trehytte i hagen om du kan. Oppmuntre ungene til å gå ut og leke så mye som mulig. Gjør det obligatorisk om de ikke ser ut til å like det i starten. Dette er som å spise grønnsaker, det kan være de vil lære å like det om de får litt tid på seg. Om det ikke er trygt for ungene dine å leke uten oppsyn, så vær der sammen med dem. Gå på turer som en familie. Spis noen av måltidene utendørs om været tillater det. Involver ungene i utendørsoppgaver som hagearbeid eller å henge opp klesvask. Fordelen vil antagelig være åpenbare for dere etter en periode, og er vel verdt den ekstra innsatsen.

Om Nienna

har skrevet 265 innlegg på denne bloggen..

Nienna er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og behov for en levende natur. Hun var selv hjemme med barn i tre år. Nå skriver hun masteroppgave og blogger på sin grønne bokblogg: According to Nienna. Følg henne gjerne videre der!

Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.