Hjemmemamma – flere år senere

Hjemmemamma – flere år senere

Det er lenge siden jeg startet denne bloggen nå. Jeg husker jeg satt der, endelig med stor mage, en sommer i 2007 og begynte å bygge opp en blogg på eget domene for første gang. Det er et helt liv siden.

Jeg hadde også min egen, personlige blogg etterhvert her inne, på et underdomene. Den avsluttet jeg den høsten ungen min fylte tre og begynte deltid i barnehage. Da følte jeg at det var på tide å slippe taket i stempelet jeg uunngåelig ga henne. Hjemmeungen. Den som ikke hadde vært i barnehagen siden hun var ett, som de andre. Og jeg begynte å se meg rundt, og så ganske stygge ting på nettet. Mødre som utleverte ungene sine bare for å få litt oppmerksomhet. Litt sponsing. Sånn ville ikke jeg bli.

Derfor har jeg stort sett drevet med andre ting på nettet de siste 7 årene. Men jeg slapp aldri helt taket i Hjemmemamma.com. For det er mye mer å si. Barns oppvekstvilkår og kvinners rettigheter til å velge hvordan de vil leve livene sine, det skal vi aldri slutte å snakke om. Der har vi faktisk ikke kommet en cm videre siden sist jeg blogget aktivt om det. Fortsatt er det sånn at kvinner hetses for å være hjemme, fortsatt er det sånn at 100% lederstilling er det eneste som betyr noe for samfunnet – bortsett at man da også får kjeft fordi man ikke er nok sammen med barna sine. Verden er schizofren når det kommer til oss kvinner. Den får aldri bestemt seg for hva den ville vært fornøyd med. Derfor er det viktig at vi finner vår egen sannhet, og finner andre som deler den samme filosofien. Og derfor ble Hjemmemamma.com til.

Men mye har forandret seg for meg de siste årene.

Forholdet til barnefar tok slutt for fem år siden, og vi deler henne 50/50. Samarbeidet går utmerket; vi har kranglet én eneste gang, tror jeg, på disse årene – og det var om hva som ville være best for henne, helt uavhengig av hva som ville vært best for noen av oss.

Nå leier jeg en leilighet like ved barndomshjemmet mitt. Det er en trygghet, både fordi jeg kjenner hver krik og krok av dette området, og fordi jeg vet det tar omtrent 2 minutter å løpe hjem til foreldrene mine om vi trenger dem. Min bestefar bor også like ved, og om ikke noen av dem er hjemme, så bor også det andre settet med besteforeldre ca 10 minutter unna til fots. Det er alltid noen her, rett i nærheten. Og det kjennes godt når man er alene med barn.

Som jeg nevnte for en stund siden, har jeg brukt tiden på å utdanne meg. Fra før av er jeg førskolelærer, men nå har jeg også studert språk og litteratur, og endte til slutt opp med en mastergrad i tverrfaglig kultur. Dette har skjedd med og uten Navs velvilje – de ga meg, etter mye om og men, en bachelorgrad i språk og litteratur som AAP-tiltak, og skjebnen ville det slik at jeg ble alenemor like etter, akkurat i tide til å få overgangsstønad. Den rakk nesten helt i mål til en mastergrad.

Status nå er at jeg går på AAP igjen. Ikke bare er jeg født med hypermobilitetssyndrom, som gjør at leddene mine gjerne går litt feil vei, men jeg har også iGA-nefritt, som er en nyresykdom hvor nyrene sakte men sikkert stenger av. Kombinasjonen er at jeg har kroniske fibromyalgi-lignende smerter på grunn av leddene, og urinsyregikt på toppen, i og med at nyrene ikke lenger klarer å få unna avfallsstoffene i kroppen.

I tillegg til AAP jobber jeg litt hjemmefra – derav er jeg også hjemmemamma igjen. Nå freelancer jeg for et forlag, og driver med både manusarbeid, markedsføring og salgsanalyser. Men dette vil aldri bli nok til å gi meg en full inntekt, og kampen mot Nav fortsetter. Like rundt hjørnet nå, er det arbeidsavklaring som venter, før jeg søker uføretrygd etter 14 år frem og tilbake i systemet.

Jeg har i dag opprettet en ny kategori på denne bloggen: journalen. Her kommer jeg til å skrive om dette hverdagslivet som hjemmemamma til stort barn, Navs underlige påfunn og det som skjer generelt. Og så skal jeg fokusere litt ekstra på økonomi-delen av det å være hjemmemamma – for om det er noe som er likt mellom det å være alenehjemmemamma og «bare» hjemmemamma hvor man lever på én inntekt, så er det nettopp de økonomiske utfordringene man har.

Hvis det er noe du vil vite, eller har noen ønsker om ting jeg bør skrive mer om, så gi gjerne en liten lyd i kommentarfeltet!

 

Om Hjemmemamma


Forfatteren er utdannet førskolelærer, og levende opptatt av barns oppvekstvilkår og ikke minst behovet for en levende natur. Hun var selv hjemme med barn i tre år. Følg henne også på: Skogfrue.no!



7 thoughts on “Hjemmemamma – flere år senere”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge