Hjemmemamma.com » Samfunn

“Snoke(u)kultur”

Toril — Fri, 23 Mar 2012 14:09:28 +0000

Jeg starter innlegget med å si, ja jeg har hørt det før! Som hjemmemamma så har vi vel alle hørt følgende setninger før: Når begynner ungen din i barnehage, som gjerne følges opp med påfølgende spørsmål: Fikk du ikke barnehageplass? Jeg har hørt det før, senest i dag, og jeg regner med det er andre hjemmemammaer som også har hørt disse spørsmålene før, gjerne om og om igjen! Klageånden er ikke over meg, tvert i mot, vi går mot våren, det er lyst ute, dagene har blitt lengre og til helgen så skal vi stille klokka frem, våren er herlig! Men, og det er et men, jeg skulle så inderlig ønske at vi som foreldre kunne i disse lysere tider bare legge fra oss disse granskende spørsmålene og bare være høflige mot hverandre, det gjelder enten man går hjemme med barn eller ikke. Vi er så flinke til å forhåndsdømme hverandre, og det er så dumt! Det er dumt av meg som hjemmemamma og ta det som utgangspunkt at de som lar barna sine fra tidlig alder av gå i barnehage, at dem ikke bryr seg, og det er dumt av de som har barna i barnehage å tenke nedsettende om dem som går hjemme med barn. Når alt kommer til alt, så er vi alle forskjellige og vi har alle våre forskjellige grunner til å gjøre som vi gjør, og vi er litt for flinke til å lene oss på forskningsrapporter den ene og den andre veien og ikke minst stikke nesa våres oppi ting som vi ikke har noe med. Er det så forbaska viktig å vite hva “naboen” egentlig gjør? Når var det vennskap ble bygd på forhåndsdømming? Burde ikke vi heller som foreldre støtte hverandre? Hvis min “nabo” vil gå hjemme med sitt barn, så har hun/han sikkert sine grunner til det, og vil min andre “nabo” la barnet sitt gå i barnehage så har han/hun sine grunner også, så må vi alltid snoke? Eller har vi blitt en “snokekultur” ?. Min datter går ikke i barnehage, men vi går i åpen barnehage når det passer oss, for det trives vi med. Men senest i dag så fikk jeg samtlige spørsmål: Har du ikke fått barnehageplass osv. Når var det man sluttet med å presentere seg med fornavn, og når var det så forbaska viktig å vite hva som angår meg? Kanskje jeg er litt for følsom på dette området, men jeg mener vi må skjerpe oss, alle sammen, enten vi går hjemme med barn eller ikke! Med dette vil jeg bare oppfordre alle, presenter deg med navn først, først da får vi noe å snakke om! Og med det så vil jeg ønske alle en kjempefin helg og minne alle på å være høflige med hverandre, da kan man kanskje få seg en venn eller flere Aldri for sent, selv ikke for voksne!

3 kommentarer

Spre litt kjærlighet

Toril — Tue, 26 Jul 2011 18:58:08 +0000

22 juli 2011 blir en dag vi vil aldri glemme, det er en dag som har satt sine spor i envher nordmann og resten av verdens befolkning, men det er ikke det jeg skal skrive om nå, jeg skal prøve etter beste evne å gå videre, skrive meg videre og forhåpentligvis så har jeg spredd litt glede og kjærlighet på min vei.

Jeg skriver og sletter, skrive, slette, skrive og slette, det er kun det jeg har fått til de siste dagene, tanker som: hvordan kan jeg skrive noe nå? ord er jo så overflødig*sukk*, skrive, slette, skrive og slette. Er det noe jeg virkelig kan klare å sette ord på og ville formidle i dag, så er det det å være mamma. Forskningsrapporter, oppskrifter, pleie og skjønnhet, motetips, økonomi osv, det, det kan jeg skrive om senere, nå skal jeg skrive om gleden ved å være mamma.

Vi som er hjemmemammaer, vi vet hvor tøft og hardt det kan være innimellom og det skal jeg heller ikke skrive om nå. Vi hjemmemammaer vi er nemlig verdens heldigste. Vi får oppleve barnet vårt hver eneste dag og gjennom hele dagen og hvilke foreldre er det ikke som ikke ønsker seg det? Mine datters øyne gjenspeiler den virkelige virkligheten, nemlig livet og kjærligheten. Jeg føler hver eneste dag kjærlighet og fra jeg står opp om morgenen til jeg legger meg om kvelden, så håper jeg virkelig at det er det jeg har klart å formidle også videre til min datter, til min familie. Som hjemmemamma så er det vi som er veilederne, det er vi som lærer våre barn forskjell på rett og galt og det er vi som er våre barns klipper. Dette innlegget ble ikke helt som det skulle være, eller i detalj på det å være hjemmemamma, for i bunn og grunn så handler det om å være mamma, ALLE mammaer burde føle seg heldige, det samme gjelder fedrene. Vi har skapt små mirakler som ser opp til oss og vi har et stort ansvar som voksne å være de beste vi kan være for våre barn.

Dette var klønete og til dels rotete skrevet, men det eneste jeg ønsker å formidle er at vi hjemmemammaer/mammaer/pappaer/foreldre vi er heldige, vi får være der for våre barn hver eneste dag og vi er så inn i granskauen heldige. Når man legger tidskjemaer og alt annet til side, så håper jeg at det vi alle sitter igjen med er kjærlighet, samhold og respekt for hverandre. Og med dette så vil jeg ønske alle mammaer og hjemmemammaer der ute en fin tirsdagskveld videre også håper jeg at dere som meg kan føle dere som verdens heldigste!

Dette innlegget er ment kun for å spre glede og kjærlighet, minne oss på hvor heldige vi er som har våre barn. Dersom andre der ute ønsker og klarer å sette ord på sine gleder i en ellers så tøff hverdag, så ville det vært fantastisk om du ville delt dine gleder her i kommentarfeltet, så sprer vi litt glede og kjærlighet alle sammen og forhåpentligvis så smitter den over til nestemann.

Ingen kommentarer

En nasjonal tragedie… vern om våre barn.

Annette — Sat, 23 Jul 2011 07:30:58 +0000

Det siste døgnet har Norge blitt sjokkert av grusomme hendelser både i Oslo og på Utøya. Den forferdelige sanheten om at over 90 av våre ungdommer er blitt drept på en brutal måte har blitt vist på tv, fortalt på radion og vært i mediene. Vi voksne har med vantro og sjokk sett på. Vi har forsøkt å forstå hva som kan ha hendt, og vi undrer oss over at noe slikt virkelig kan ha skjedd i vårt land, og ikke minst, hvorfor. Mine tanker går til ungdommen som var på Utøya, og til familiene deres.

Samtalene har dreid seg om disse bizarre og grufulle hendelser, men hva med våre barn? De har også sett og hørt nyhetene.

De aller minste skjønner vel ikke annet enn at mammaen og pappaen er preget av noe.. De ser antagelig kun endringer i oppførselen til sin mamma og pappa..Noe som kan være skummelt nok i seg selv for de små. Barn som er litt eldre klarer å høre og forstå det som blir fortalt i mediene. De vet noe har skjedd, og at det er alvorlig… veldig alvorlig.. De som forstår hva som har skjedd, forstår ikke hvorfor det har skjedd. De store barna, og ungdommen kan sammenligne seg med de som var på øya… De kan ha tanker som: “Jeg er bare ett år yngre enn de yngste” og lignende. Det er antagelig mange barn som har mistet kjære, og som trenger hjelp til å bearbeide sorgen. Vi må verne om alle våre barn, de blir redde når slikt skjer i vårt land.. og ikke “bare” på tv, langt unna oss. Jeg ser i øynene til mine barn at de lurer, de undrer og tenker mange tanker. Dette er skremmende for oss alle.

De trenger en forklaring. De trenger at en voksen forteller dem at det ikke er slik vi vil det skal være i landet vårt. Det å høre at dette ikke er riktig. De trenger å høre at politiet kommer til å ta alle som står bak denne grusomheten. De trenger masse kjærlighet, varme og omtanke… våre barn kan fort bli preget av denne situasjonen. De trenger en liten pause fra alle nyhetene som naturlig nok florerer i mediene…

Nå er alle barn forskjellige, og vi som er mamma og pappa kjenner våre barn. La våre barn få bearbeidet dette på deres premisser.. men vis barna at vi ser de, og vet at dette preger også dem.

Her i huset har vi tent lys til alle som er direkte berørt.. og sender våre tanker til all ungdommen som var på Utøya, til deres familier og til alle berørte av hendelsen i Oslo. Som fireåringen sa.. “Jeg tenner lys til de som har en storebror på øya”… og så klemte han sin egen storebror.. For han var det nok idag.. mens storebror trenger mere enn som så…

2 kommentarer

Endelig litt forskning på ettåringene i barnehagen!

Annette — Tue, 05 Jul 2011 19:03:45 +0000

I de siste årene har det vært ett enormt fokus på å få flest mulig barn i barnehagene fra ettårs-alderen. Dette med tanke på å få også mødrene i arbeid, i likestillingens navn. Det har blitt bygget mange nye barnehager, store barnehager og ikke minst midlertidige barnehager. Fokuset har stått på kvantitet i mye større grad enn fokuset på kvalitet..naturlig nok, da barnehageløftet har krevd en enorm utbygging av barnehager. Spørsmålet om hvordan dette egentlig påvirker barna våre, har nærmest vært ikke-eksisterende. Selv om kravene til de ansatte ble noget strengere i de senere årene. Krav om utdanning innenfor pedagogikk er også blitt satt blant barnehageansatte. Noe som selvfølgelig er meget bra. Men nå er det altså blitt forsket på hvordan landets ettåringer har det i barnehagene, og konklusjonene kan du lese i denne artiklen :http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4163700.ece

Hvorfor syns jeg denne artiklen passer på hjemmemamma.com? Jo den artiklen er gull verd for oss som bevisst har valgt å være hjemme med våre små håpefulle. I artiklen er det nemlig nevnt at de aller minste barna ikke trenger masse aktiviteter, sosialisering og alt det man er opptatt i mange barnehager, men gode omsorgspersoner, som forstår hvilken form for trøst barnet trenger..Og der tenker jeg, hvem forstår det bedre enn nettopp de nære omsorgspersonene? Slike som mor og far, slike som ikke har tidspress for alt det pedagogiske opplegget man skal igjennom, men som har all verdens tid for barna sine.

“Men jo flere barn de barnehageansatte må ta hånd om, jo vanskeligere blir det for de voksne å være sensitive overfor barnas emosjonelle behov. Forskning viser at sensitiviteten dropper som et lodd hvis man alene har mer enn tre barn å ta seg av.”

Selv har jeg vært hjemmemamma i mange år, og trives meget godt med det…. når vi ser bort ifra det faktum at jeg alltid må forklare meg, for ikke å snakke om unnskylde meg for mine, i andres øyne, litt gammeldagse valg. Jeg har fra tid til annen vært litt skeptisk til hvorvidt det er bra for de aller minste barna i barnehagene rundt om i Norges land, men har skjønt at jeg ikke må si det så høyt. Jeg har forstått at det er mange som er bekymret for om mine barn får nok stimulanse, språkutvikling og trening på det sosiale felleskap som ventes når barna blir litt eldre. Kjeder de seg ikke når de bare er hjemme, og blir det ikke ensformig? Dette er spørsmål jeg stadig får. Nå har jeg endelig litt forskning som viser at små barn trives i mindre grupper med nære folk rund seg.

“For de minste er ikke det viktigste at de har klatrevegg, vannrom og alfabetet på veggen, men at de har sensitive voksne som ligger på golvet sammen med dem og peker og snakker, sier Drugli”

Så da legger jeg meg rolig på gulvet sammen med barna, og det med god samvittighet for jeg har en visshet om at det er bra for mine barn. De roter, babler, klemmer og joda, krangler litt også. Jeg har en fred i sinnet mitt om at mine barn har det aller best sammen med meg, inntil vidre.

4 kommentarer

FAR OG BARN: Endelig et magasin for far!

Jeanette — Thu, 21 Jan 2010 18:00:58 +0000

Da gründeren Fred Johan Ødegård skulle bli far lette han etter informasjon om barn og foreldrerollen. Men det meste han fant var i rosa, plysj og feminin innpakning, utvilsomt rettet mot mødre. Tradisjonelt sett er dette kanskje forståelig. Men moderne fedre ønsker å være til stede og ta ansvar for sine barn, som en likeverdig
forelder. Omsorg er mandig. Ekte mannfolk tar ansvar!

Derfor startet han FAR OG BARN i 2006, som en pappaportal, kursarrangør og samfunnsaktør som arbeider for å fremme en aktiv og omsorgsfull farsrolle.

Siden den gang har FAR OG BARN fått mye positiv omtale i magasiner, aviser, radio og tv.

Norges eneste pappamagasin!

Nå lanseres FAR OG BARN også som trykt magasin! Dette blir et spesialmagasin for moderne fedre som er til stede og tar ansvar.

Magasinet FAR OG BARN vil inneholde nyttige fag-artikler, intervjuer med kjente fedre om papparollen, tøffe reportasjer, kultur for far og barn, gadgets, nyhetsstoff, fedres rettigheter og plikter, debatter og ekspertråd. Alt på pappas premisser!

Målsetningen er å hjelpe fedre med å fylle farsrollen på en god og positiv måte.

Den perfekte gave til alle småbarnsfedre

Pappamagasinet FAR OG BARN er den perfekt gave til alle småbarnsfedre!

Årsabonnement vil koste kr. 295, og kan bestilles via http://www.farogbarn.no

Ingen kommentarer

I morgen er det Den Internasjonale Teddybjørndagen!

Jeanette — Mon, 26 Oct 2009 06:00:43 +0000

Visste du hvorfor teddybjørner heter teddybjørner og ikke harald- eller kjellbjørner eller noe annet rart? Det gjør vi!

I 1902 var nemlig tidligere president Theodore Roosevelt på bjørnejakt i Mississippi. Jaktkameratene hans fanget en bjørneunge og bandt den til et tre, før de ropte på presidenten og ba ham om å skyte den. Men presidenten nektet. Han synes nemlig ikke det var noen voldsom stor ære i å skyte en utslitt og skadd ungbjørn, så han avstod heller og ba de andre om å avlive den for å spare den flere lidelser.

Dette vekte naturlig nok oppsikt på den tida, og det ble også laget tegneseriestriper om denne hendelsen. En leketøysprodusent lot seg inspirere av bjørnetegningen (som var gjort mye mindre og søtere enn den var i virkeligheten), og introduserte sin nye kreasjon som “Teddy’s Bear”. Teddy er jo nemlig en forkortelse for Theodore.

I dag er Theodore Roosevelts fødselsdag, og i senere tid har dette dermed blitt dagen hvor man også feirer Den Internasjonale Teddybjørndagen. Dagen markeres gjerne på bibliotek i hele Skandinavia, så det kan være vel verdt å ta seg en tur for å se om nettopp ditt bibliotek har noe morsomt på gang i morgen.

Bertie Bjørn

Her på Hjemmemamma.com vil vi også være med og markere dagen, og setter derfor ned prisen på Bertie Bjørn hele denne uka. Han kan bevege på armer og bein, og er laget etter modell fra en klassisk bamse fra 1920-tallet. Dessuten er han laget av resirkulert og organisk materiale!

Ha en god teddybjørndag i morgen!

Ingen kommentarer

Soria Moria 2 og familien

Jeanette — Wed, 07 Oct 2009 17:40:44 +0000

Den nye regjeringserklæringen er nå klar, og føringene for hva som skal skje de neste fire årene er på plass. Ennå må dette finleses av de som har greie på slikt, og ennå er det mye som er vagt, ullent og uklart. Formuleringene er svært generelle, og det kan være vanskelig å få tak i nøyaktig hva som menes. Store deler av erklæringen handler om hva regjeringen “vil”, i motsetning til hva den “skal”, og det snakkes også en del om hva man skal “utrede” og “vurdere” denne gangen. På den måten blir ikke løftene så store, mens folket likevel skaper sine egne forventninger.

Likevel er det ting å glede seg over for familiene denne gangen. Det store spørsmålet ved dette valget har for mange vært hva som skal skje med kontantstøtten. Dette er fortsatt en godt bevart hemmelighet på mange måter, men det er i alle fall helt på det rene at den vil videreføres og styrkes for ettåringene. Senterpartiet har kjempet for dette og vunnet, og selv om det ikke er offentliggjort hva “styrkes” egentlig betyr, så har de tidligere sagt at de ønsker å nesten doble støtten fra 3303 kroner til 5500 kroner i måneden.

Toåringenes fremtid hva kontantstøtte angår, er fortsatt litt ute i det blå. Det eneste vi vet, er at store endringer i kontantstøtteordningen vil varsles i god tid. Om man antar at kuttingen av støtten er en “stor endring”, så gjenstår spørsmålet om hva som regnes som “god tid”. Er tre måneder god tid, slik at den kuttes i januar? Venter de til neste barnehageår i august? Eller vil de la dagens kontantstøttemottakere få beholde den frem til barna er tre, slik det i utgangspunktet var tenkt? Dette gjenstår å se når erklæringen skal settes ut i praksis.

Ellers i programmet vil regjeringen arbeide for å gjøre det lettere å adoptere, og de vil utrede hvordan den eksisterende 14-dagerspermisjonen for nybakte fedre kan gjøres bedre. De vil dessuten sikre at flere fedre skal få opptjene sin egen rett til foreldrepenger. Men de sier ikke hvem disse “flere” fedrene er, og de sier ikke “alle”. De sier heller ikke at de skal gjøre mer enn nettopp å “utrede”.

Hva engangsstønaden angår, vil de også vurdere å gjøre noe med den. Men de sier “vurdere”, ikke at de faktisk skal gjøre noe. Og de har som mål å utvide foreldrepermisjonens fedrekvote med to ekstra uker, som de vil legge på den permisjonen som allerede eksisterer. Dette er dog en målsetting, og ikke et konkret løfte.

photo credit: Arbeiderpartiet

Det vil også skje ting i grunnskolen i denne omgangen. Alt snakk om heldagsskolen som sådan er borte og finnes ikke i Soria Moria 2 så langt jeg kan se, men det snakkes isteden om at “Regjeringens mål er en helhetlig skoledag med tid til læring, fysisk aktivitet hver dag, og tid til lekser”. Samtidig skal timeantallet på barnetrinnet økes.

SFO skal fortsatt være frivillig, men det skal gis tilbud om en gratis time og leksehjelp hver dag. Man kan spørre seg om dette bare er en annen måte å formulere seg på, siden skolebarnas dag uansett vil bli lengre når dette trer i kraft. Arbeiderpartiet har tidligere ønsket seg 28 timer i uka, noe som vil si 5,6 timer pr dag. Med den gratis leksehjelptimen i tillegg, er dette 6,6 timer. Enn så lenge står det bare at “timeantallet skal styrkes” i erklæringen, og det gjenstår å se hva som vedtas.

Gode nyheter er det uansett at opplæringsloven skal endres for å sette et tak på hvor mange elever en lærer kan ha. Hvor dette taket havner er heller ikke godt å si enda, siden dette må utredes og utregnes først. Man skal tross alt ha mulighet til å følge dette opp økonomisk også, noe som medfører at kommuneøkonomien må styrkes først om man skal klare det.

Kilde og videre lesning:

Soria Moria II

Ingen kommentarer

Oppvekst og bygdeliv

Jeanette — Mon, 28 Sep 2009 06:00:55 +0000

Dette innlegget er tidligere publisert på Hjemmemamma.com, men nå i lys av regjeringens varsling om å kutte i kontantstøtten er den enda en gang høyaktuell. Derfor velger jeg nå å publisere den på nytt, til glede for nye lesere.

Av og til kommer man over noen gode artikler på internet. Som nå. Denne artikkelen er tidligere publisert på og lånt med tillatelse fra Allianse for en god barndom, og er skrevet av Margaret Hennum. Den er virkelig tankevekkende og godt skrevet, og vi synes derfor den er vel verdt å publisere også her på Hjemmemamma.com.

Oppvekst og bygdeliv

av Margaret Hennum, Brandal

Dette innlegget hadde eg i Vikebladet den 4. desember 2004; under ein årelang kamp mot nedlegging av skulen vår. Dei lukkast i å avvikle den kommunale skulen, men bygda starta privatskule. At dei aldri skjønar at borna er det siste vi gjev frå oss!

Eg trudde på fridomen til å velje oppvekstarena for eigne born. Valet mitt var å vere husmor, drive bedrifta som heimen er, og la borna få lute seg i laget. La dei få vere nær, observere, leike seg inn i, vere ein del av. I fyrst det nære, så det omliggjande, og så det fjerne. For til slutt å verte skubba utfor reirkanten, og flyge ut som fjøyrkledde, trygge, gode samfunnsborgarar. Det var vona mi, og er framleis trua mi.

Eg har lese meg til, og kjent, at aldri er kvinna så målretta og sterk som når ho er svanger. Å bere fram nyttt liv, gjer henne sterk. Å ha ansvar for liv, gjer henne kjempande.

Aldri har eg hatt tru på at borna under normale forhold, burde få fjøyrveksten utanfor heimen. Men alle med oppsedaransvar treng pusterom, avlastning og støtte. Eg trudde difor det var rett å støtte andre kjempande sin rett til å velje anleis. Til kontantstøtta skulle innførast. Då kom eg i ein tilstand av forvirring og undring; som hadde eg forsove meg.

Med vantru laut eg då innsjå, at dei politiske partia med programfesta ”barnehagePLASS til alle”, hadde som mål ”barnehageOPPVEKST for alle”!

Eg vakna til eit samfunn der kvinna lyt kjempe for å bevare aksepten til å hegne om spedbarnet sitt, noko svangerskap og fødsel har gjort henne eineståande i stand til. Til eit samfunn der borna korkje i dun- eller fjøyrvekstperioden burde ha tilhald i heimen på dagtid i yrkja.

Eg vakna til eit samfunn der omsorgsarbeid var sjølvrealiserande berre det ikkje råka dei nærskylde (og helst burde utførast av menn). Til idealet at kokekunsten gav status berre utøvaren var yrkeskvinne og dei nytande vennepar (iallfall ikkje eigen huslyd).

Samstundes med oppbyggjinga av barnehagane, føregjekk rivinga av det sosiale nettverket RUNDT heimen, og fjerninga av støtteordningane FOR heimen. Husmorvikaren var forsvunnen på statleg/kommunalt signal. Der skulle ikkje lenger vere nokon å vikariere for. Dette husmoderlege forsvinningsnummeret er politisk vilja verk. Latterleggjering, nedvurdering og usynleggjering av tradisjonelt kvinnearbeid, har gjort forsvinninga mogleg.

Dei folkevalde har tvinga fram, som hastesak i Stortinget, 6-års skulestart; trass i massiv motstand frå foreldre og lærarar. Skuledagane er lengre og fleire. For å gje rom for 2-inntektsfamilien; i framskrittet og den naturlege utviklinga sitt namn.

Fylgja er ei djuptgripande og eksperimentell kulturendring med fokus på personleg fridom og personleg vinning. Det var ålmen kunnskap, at skulle ein endre eit samfunn, laut ein få innpass hjå kvinnene, for dei forma borna. Utan diskusjon, utan kamp, har kvinnene vorte fråtekne og gjeve frå seg makta til å vere hovudoppsedar og berebjelke i borna sin oppvekst. Den kunnskapsrike, skapande og aktive safunnsbyggjaren har stilt veke plassen for institusjonane og kapitalkreftene.

Utifrå overtydinga mi om at dei beste oppvekstvilkåra for born under normale forhold er heime, ser eg det ikkje lenger som ei offentleg oppgåve å syte for heildags barnehageplass for alle born. Høve til å kunne velje dette, har teke frå andre høve til å velje anleis. I Afrika heitest det ”It takes a village to raise a child”. Eit sunt oppvekstmiljø treng eit fungerande samfunn rundt seg.

Det stilnar i bygdene våre. Det er stilt i bygda vår óg no. Og får dei lokale folkevalde viljen sin så skulen vår vert nedlagd, vert det enno stillare.

Ingen kommentarer

Så skal kontantstøttens fremtid avgjøres

Jeanette — Tue, 22 Sep 2009 14:52:59 +0000

…og vår rett til å velge ligger atter en gang i noen andres hender.

Som vi alle sikkert har fått med oss, ble det rødgrønn regjering i fire nye år. Disse skal begynne sine forhandlinger førstkommende mandag, og kontantstøtten er blant annet noe av det som skal avklares før Soria Moria-erklæring nr 2 er et faktum. Den foreløpige statusen er at SV vil fjerne den pr omgående, AP får visst ikke helt bestemt seg for hvordan de skal fjerne den, og SP vil beholde den for ettåringer og fjerne den for toåringer. Det er som kjent AP som er det største partiet, og derfor er det også mye usikkerhet rundt hva som nå vil skje.

KrF’s leder Høybråten sendte tidligere i år et brev til statsminister Jens Stoltenberg, hvor han krevde en avklaring i forhold til dette da det tross alt er snakk om ganske mange menneskers privatøkonomi og det derfor kan være greit å få anledning til å forberede seg. Stoltenberg svarer:

- Når det gjelder kommende stortingsperiode, går regjeringspartiene til valg på sine respektive partiprogram. Eventuelle endringer må vurderes i lys av tilgangen på barnehageplasser, mulighetene kommunene har til å ha løpende opptak av barn i barnehage samt etablering av alternative ordninger. Jeg har forståelse for at barnefamiliene trenger tid til å planlegge sin hverdag. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil derfor bli varslet i god tid. KILDE

Hjemmemamma.com kjemper, sammen med Norges Kvinne- og familieforbund, til siste åndedrag for å beholde og videreføre kontantstøtten. Vi har derfor gående en underskriftskampanje akkurat nå, og vil snart overrekke den til den nye regjeringen. Du kan velge om du vil skrive under digitalt, eller om du vil printe ut et fysisk ark for å samle inn underskrifter av dem som ikke har internet-tilgang. Dette sendes så til Kvinne- og familieforbundet, og adressen står nederst på arket.

Vi oppfordrer herved alle til å skrive under, og til å spre budskapet så godt det lar seg gjøre, på facebook, twitter, blogger, forum og til venner og kjente ellers.

^Stem:

1 kommentar

Kampen for kontantstøtten fortsetter!

Jeanette — Thu, 17 Sep 2009 06:00:13 +0000

Den nye regjeringen er snart et faktum, og to av tre regjeringspartier har på forhånd sagt klart i fra at de ønsker å avvikle kontantstøtten. Dette betyr på ingen måte at vår kamp for å få politikerne til å forstå hva de faktisk gjør er over, og det blir nå enda viktigere å mobilisere.

Et av vår tids største problem er at vi er i ferd med å miste råderetten over våre barns barndom og oppvekstvilkår. Kampen for full barnehagedekning har vært, og vil fortsatt være, viktig i tiden fremover – men i dens kjølvann har det også fulgt mindre heldige konsekvenser. Barnehagens kvalitet har måttet vike for kvantitet, og tanken om at det faktisk bør finnes alternativer for dem som velger bort barnehage for sine barn har dessverre druknet i hele barnehagedebatten.

Antall barn i fulltids barnehageplass øker stadig, og samtidig blir barna også stadig yngre når de begynner. Dette blir altfor ofte tolket som at dette er hva foreldrene ønsker, og at utviklingen derfor har gått i ønsket retning. Men en fersk undersøkelse fra Foreldre & barn avslører at over halvparten av foreldrene mener at en kombinasjon av barnehage og hjemmeomsorg er det optimale, og så mye som 39% av de spurte mener at ettåringene har det best hjemme.

Virkeligheten avspeiler på ingen måte foreldrenes ønsker for barna sine. Samfunnet har kommet i utakt med seg selv, og det er ungene våre som sitter i kryssilden.

Det er derfor grunnleggende viktig at noe gjøres for å styrke foreldrenes mulighet til å selv velge hvilken omsorgsform som passer barna og familiene best. Politiske slagord som ”Alle skal med” og ”Ulike mennesker. Like muligheter” har hittil bare vist seg å være nettopp ord uten noen videre mening for de av oss som selv vil velge hvilken oppvekst barna skal ha.

Hjemmemamma.com er et nettsted for kvinner som ønsker å være sammen med barna sine også på dagtid, og vi ønsker å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i hjemmet når man legger grunnlaget for et lite barns utvikling og liv. Vi har derfor gått i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund om en underskriftskampanje for å videreføre og bevare kontantstøtten, og vi har pr i dag 764 digitale underskrifter, samt noen i papirversjon. Disse underskriftene vil overrekkes den nye regjeringen, i håp om at noen vil ta både barn og foreldre på alvor i den nye stortingsperioden.

Vi vil med dette be alle våre lesere å skrive under på denne underskriftskampanjen dersom de ikke allerede har gjort det, og også å printe ut dette arket slik at man kan få muligheten til å skrive under selv om man ikke har tilgang på internet. Spre det også gjerne på Facebook, Twitter, på forum og i bloggen din – desto fler, desto bedre!

Det blir også viktig å stå sammen, og vår sterkeste forkjemper i disse sakene er Norges Kvinne- og familieforbund. Det koster ikke så mye å bli medlem, og hvert eneste medlem betyr økt påvirkningskraft på både politikere og samfunn forøvrig. Det er nettopp det vi trenger i tiden foran oss, og vi anbefaler derfor våre lesere på det sterkeste et besøk på siden deres og se om ikke dette også kan være noe for dem.

Alle skal med, sier Jens Stoltenberg.

Med hvor? spør vi, og forebeholder oss retten til å avgjøre akkurat det selv.

^Stem:

5 kommentarer