Skal du ut og reise med barn i år? Da bør du skaffe deg et godt bæretøy først som sist. Dette gjør nemlig alt forferdelig mye enklere, og du vil kunne forebygge ganske mye av det verste stresset om du bare tar dine forholdsregler!

Her har du noen av fordelene:

1. Vogna kan brukes til andre ting

For å begynne på flyplassen først, siden det ofte er der det hele begynner: Kofferter, bagger, poser, vesker og barnevogn kan få svetten til å sprute hos den mest velbalanserte av oss. Med bæretøy, derimot, ser flyplassoppholdet litt annerledes ut. Knyt barnet på deg i bæresjal, meitai eller en slynge, legg alt du får plass til oppi vogna, og trill i vei! Du har begge hender frie og kan bære det som ikke fikk plass, dersom for eksempel din kjære dytter på vogna.

Da vi dro til Irland i fjor, hadde jeg datteren vår på magen i sjal, veska mi over skuldra og trillekoffert i hånda. De to store baggene og bilsetet hennes lå i vogna, som far trillet rundt på.

2. Du savner ikke vogna når den er sjekket inn, og du slipper å vente helt til boarding med å få den avgårde

Du behøver aldri mer bære med deg et sprellende barn inn på flyet. Hun sitter nemlig fortsatt fint i bæretøyet (kanskje hun til og med sover), selv om vogna på et eller annet tidspunkt er nødt til å forlate dere. Dette betyr også at dere har helt frie hender (med unntak av håndbagasje) den siste tiden før dere må gå ombord i flyet, så dere kan spise, gå på do, tusle rundt og ta det med ro uten å måtte drasse rundt på en stor vogn. Dette er en frihet du antagelig vil sette pris på!

3. Bæretøystol?

Du slipper også å tenke ut om det finnes barnestol eller plass til vogna dersom dere skal spise litt på en trang kafé på flyplassen. Det lar seg nemlig fint gjøre å binde ungen fast til en stol også!

4. Frie hender gjør det lettere å finne bagasjen igjen når dere kommer frem

Bæretøy og barn knyter du på deg før dere går ut av flyet, noe som gjør det betraktelig lettere å finne bagasjen igjen i kaoset som råder når dere ankommer neste flyplass. Dette kan gjøre at det går litt kjappere å komme seg til hotellet eller hvor dere nå skal, fordi du faktisk har to sett med frie hender og mulighet til å være med å lete uten å måtte slippe taket i ungen din på et sted med masse fremmede.

5. Du slipper å tenke på kidnapping

Det er en smal sak å stikke av med en barnevogn i et usett øyeblikk. Med bæretøy, derimot, vil du ikke behøve å ofre det så mye som en tanke – det er ingen mulighet på noen måte for at noen kan ta henne fra deg når du har henne så nær. Da må de i så fall ta deg også.

6. Smale trapper på hotell er ikke noe problem

Med bæretøy blir det også forferdelig mye enklere dersom det viser seg at dere har fått et lite rom i tredje etasje uten heis. Det skjedde nemlig oss, og nok en gang var vi overlykkelige for at vi nå slapp å bære med oss en tung vogn opp og ned hver eneste gang vi hadde lyst til å se oss omkring.

7. Du blir betraktelig mer mobil!

Vi var som sagt på ferie i Irland, og sjarmerende som Dublin enn er, så er det vel ingen som kan påstå at smågatene i Temple Bar er nevneverdig vognvennlige med sine smale fortau og brosteinsbelagte veier.

Med bæretøy var ikke dette et tema i det hele tatt. Datteren vår var med oss over alt, fra de trangeste gatene til de minste butikkene – ja, til og med på en spontan ruinsafari! Ingen behøvde å stå igjen for å passe på vogna, og vår lille familie var faktisk på ferie sammen.

Hjemmemamma.coms nettbutikk har et utvalg av bæretøy, hvor du finner både ringslynger, bæresjal og meitaier.

Kanskje ferien din blir litt mer avslappende i år?

Hvis du er ny her, så kan det hende du har lyst til å abonnere på RSS feeden for å få oppdateringer. Takk for besøket! :)

Diskuter i forumet! - (1) Innlegg

I morgen er det Jordens Dag, eller Earth Day som det heter i Amerika. Dette er en dag som  feires for å gjøre oss oppmerksom på jordens klima. Den første feiringen fant sted 22.mars 1970, og engasjerte ikke mindre enn 20 millioner amerikanere den gangen, med et mål om et sunnere og mer bæredyktig miljø. Partier og organisasjoner som tidligere hadde kjempet mot oljesøl, forurensinger, giftdumping, sprøytemidler, motorveier, nedhugging av skog og oppbygging av kraftstasjoner innså at de hadde samme mål.

Jordens dag blir fremdeles feiret verden rundt. Dette er en fantastisk anledning til å bokstavelig talt stikke fingeren i jorda, tenke gjennom et og annet – og ikke minst å lære ungene våre om noe veldig, veldig viktig. Miljø og klima er viktig nå, men det vil antagelig bli enda mer prekært og enda viktigere den dagen våre unger står der og skal overta. Det er vår oppgave å forberede dem på den oppgaven, og det aller, aller viktigste i så måte er å gi dem en kjærlighet og tilhørighet til naturen.

Derfor jeg deg herved en oppgave.

I morgen skal du gjøre noe ekstra for jorden, klimaet og miljøet! Du kan for eksempel gå tur i skogen, bygg fine kongledyr eller se etter små dyrespor dersom du har tilgang på dertil egnede områder, eller du kan så frø i en avklipt melkekartong, gå ut i grøfta og sanke fine blader som dere kan lime på et ark, eller finne på hva som helst annet for å hedre naturen og Moder Jord.

For din egen del kan du jo kanskje vurdere å gå gjennom kosmetikken og rengjøringsproduktene dine også, og se om du kan spare deg selv, familien din og miljøet for mindre heldige effekter på den måten?

Det er flere av oss som er opptatt av klima og miljø. Derfor har Hjemmemamma.com nå gått sammen med Meditrina.no for å feire Jordens Dag, og ikke bare gir vi dere denne utfordringen – vi gjør det også til en konkurranse, hvor vinneren får en fin premie fra hver av våre nettbutikker!

Alt du trenger å gjøre for å delta, er å komme med tips eller rett og slett vise oss hvordan du feirer Jordens Dag. Du kan skrive om det i bloggen din (eller på et forum, dersom du ikke blogger), og deretter sender du linken til bidraget ditt til enten meg (mail@hjemmemamma.com) eller til Anita på Meditrina.no (admin@meditrina.no). Husk å nevne konkurransen vår, og linke til oss i innlegget (vær dog oppmerksom på at ikke alle forum setter pris på linker ut – dersom du ikke har tilgang på et egnet forum, er du mer enn velkommen til å bruke forumet her på Hjemmemamma.com, eller Inspirasjononline).

Premiene er som følger:
Vi trekker ut to vilkårlige vinnere og har to premier, en fra hver nettbutikk.

Fra oss får du en flaske Ecover universalrengjøring.

Dette kan du bruke på alt du har av vaskbare overflater, og det beste er at det er 100% miljøvennlig. Det er nemlig kun basert på plantestoffer, og til og med flaskekorken er resirkulerbar. Dessuten dufter det friskt av naturlig sitron, sånn at hele huset ditt vil dufte både friskt og rent etter en husvask – uten bruk av skadelige kjemikalier.
Premien fra Meditrina.no er Urte-haven oppkvikkende stift.
Stiften er svært konsentrert og dufter godt av appelsin og bergamot. Den kan ha oppkvikkende, rensende og astringerende effekt, og den kan brukes som en løsende og oppkvikkende massasje for voksne. Stiften gir god motstand, og passer derfor godt til hjemmebruk.
Den tar liten plass og egner seg for reiser, sport osv. Renslig (ikke oljesøl) og lett å påføre, også når man ikke har andre til å hjelpe seg.

Lykke til, og feir Jordens dag godt, med tanke på miljø, klima og ungenes fremtid!

Tenk deg at det fantes en måte du kunne få babyen din til å roe seg på. At det fantes en metode som gjorde at babyen følte seg trygg, avslappet og tilfreds, at babyen din sovnet rolig uten smerte og protester – og at du og pappaen følte dere som verdens beste foreldre en stund.

Ikke helt sånn realiteten er nå, sier du?

Da kan det hende du bør lese videre.

Uansett hvor vakkert det enn er å få barn, så er det ingen som kan påstå at det ikke er krevende. Noen av oss er så heldige at vi får babyer som stort sett bare sover, spiser og er fornøyde, men de aller fleste vil nok også få perioder hvor ting går helt på tverka og aldeles ikke så på skinner som man kanskje kunne ønske. Kolikk, nattevåking med medfølgende søvnmangel, byssing, trøsting og bæring hører gjerne med i spedbarnsforeldres hverdag, og det er ikke alt som er like lett å håndtere selv om man gjør “alt riktig”.

Da er Dr. Karp en mann du bør vurdere å stifte nærmere bekjentskap med.

Alternativløs gråt

Da han begynte sin legepraksis på 70-tallet oppdaget han til sin store forferdelse at det bare fantes to måter å stoppe intens spedbarngråt på. På den ene siden var den gode, gamle bestemormåten, med vugging, byssing og bæring, og om ikke dette hjalp så ble man rådet til å medisinere barna i den tro at det bare var smerte som fikk babyen til å gråte.

Når det så viste seg at medisineringen likevel ikke var tilrådelig til så små barn, ble man stående igjen med få andre alternativer dersom all verdens byssing og trøsting ikke hjalp. Dette sendte Dr. Karp ut på en leting i andre kulturer etter svar på den store gåten:

Hvordan roe ned et skrikende spedbarn?

Svaret han kom opp med er forbausende genialt.

Begynnelsen

Men la oss begynne med begynnelsen først:

Evolusjonsmessig er det nyfødte spedbarnet veldig dårlig utviklet sammenlignet med andre nyfødte dyr. Et føll kan for eksempel løpe bare noen timer etter fødselen, noe vår art trenger over et år på å klare. I utgangspunktet skulle vi ligget i mors mage en liten stund til, sånn at hjernen vår kunne utviklet seg enda litt før vi entret verden utenfor – men innen da ville hodeomkretsen vår være så stor at mor ville fått store problemer under fødselen. Isteden får vi en ekstra “fosterperiode” når vi kommer ut, noe Dr. Karp velger å kalle “det fjerde trimester”. Forskjellen mellom en nyfødt hjerne og en som har utviklet seg i ytterligere tre måneder er nemlig enorm, og en urolig baby vil kanskje trenge livmoderlige omgivelser som en myk overgang til livet utenfor – som en erstatning for det miljøet spedbarnfosteret egentlig er tilpasset.

Når en liten baby får denne livmorassosiasjonen vil det skje noe nesten magisk: hennes avslapningsrefleks utløses, og hun sovner på få minutter.

Hva med kolikk?

Av og til, sier Dr. Karp, vil et spedbarn begynne å skrike av bare den naturlige tarmbevegelsen når hun skal gjøre sitt fornødne eller fordøye maten – ikke fordi det nødvendigvis er så vondt, men fordi dette er en ukjent og kanskje ubehagelig følelse for en liten kropp som frem til nå bare har fått sin næring gjennom navlesnoren. Og så blir babyen forstyrret av sine egne skrik og sin egen kaving, og skriker enda mer i en oppadgående spiral.

Visst finnes det spedbarn som har genuine smerter, men disse vil ikke roe seg i verken bil, i noens armer eller av å bli trillet i en vogn slik mange urolige spedbarn gjør – ingen av disse tingene ville nemlig tatt vekk smerten sånn at barnet sluttet å skrike. Da er det rimelig å anta at det er andre ting som forårsaker gråten, og denne metoden kan derfor fungere godt. Men husk at selv kolikkbarn kan trenge livmorassosiasjonen! Kanskje til og med disse barna trenger den litt ekstra mye?

Dr. Karps metode

Metoden består av fem forskjellige elementer. Babyen din trenger kanskje bare en eller to av dem, og kanskje hun vil trenge alle fem i rikt monn for å roe seg. Det er uansett viktig å være tålmodig, for dette er en ferdighet som ofte må læres på lik linje med andre ting – se i bunnen av artikkelen hvor du kan finne veiledning.

1. Reiving / svøping

Tenk deg at alt du vet om er en verden hvor du ligger tett omsluttet av varme og mykhet. Uansett i hvilken retning du beveger deg, møter du en trygg og sikker motstand, og huden din er alltid i kontakt med et “noe” utenfor deg selv. Men så er det plutselig borte. Armene og beina dine spreller vilt i noe de kaller “lufta”, og mangelen på kontakt med noe annet får deg til å kjennes ut som du er i fritt fall – kanskje så til de grader at fallrefleksen i kroppen din utløses, og du skvetter til.

Bare tanken kan få hvem som helst av oss til å føle uro, ikke sant?

Dette er faktisk slik det kan føles for noen babyer. Disse trenger å omsluttes i noe som kan minne dem om sikkerheten, varmen og tryggheten fra mammas mage, og da kan reiving være et svært godt hjelpemiddel. Dette foregår på den måten at du pakker babyen passe stramt inn i et teppe, for på den måten å begrense hennes fysiske bevegelser og hjelpe henne til ikke forstyrre seg selv. I neste omgang vil denne roen hjelpe henne med å fokusere på deg, noe som bringer metoden videre til de neste stegene.

2. Side-/mageleie

Dersom du faller fremover eller til siden, vil sannsynligvis refleksen slå ut i armene dine sånn at du skal kunne ta deg for og begrense skaden. Men dersom du skulle finne på å falle bakover, vil hele kroppen din sette seg i beredskap – armene dine går jo ikke den veien! Et spedbarn har også denne refleksen, og denne kan utløses bare av å ligge på ryggen. Når barnet lå i mors mage, stod hun jo som oftest på hodet når du stod eller satt oppreist, og lå bare unntaksvis i ryggleie. Derfor sier Dr. Karp at barnet bør legges over på siden når du trenger å roe det ned (sovner hun, legger du henne over i ryggleie – gå aldri fra en baby som ligger på siden eller magen).

3. Vugging

I magen ble babyen vugget hele dagen, i takt med dine bevegelser. Det å skulle ligge bom stille i friluft kan derfor være en skremmende opplevelse for noen babyer, og derfor kan vugging være med på å roe barnet dersom verken svøping eller side/mageleie hjelper. Hold barnet innsvøpt i side-/mageleie og vugg i vei.

4. Hvit lyd

I magen var det aldri stille. Du husker sikkert lyden fra jordmors doppler når hun fant navlestrengen? Faktisk er det ganske kraftig susing der inne til enhver tid, i tillegg til din stemme, pust og fordøyelse, og antagelig oppleves det fundamentalt annerledes rent auditivt for barnet å være på utsiden. Hvit lyd er derfor anbefalt, om det er i form av en støvsuger, hårføner eller du som SHHHHHHHer i barnets øre. Det er dog viktig at du gjør dette høyt nok, og i alle fall så høyt at du overdøver barnets gråt.

5. Suging

Det siste elementet er suging. Gi barnet en sutt eller din finger å sutte på som siste ledd i denne metoden. Visste du forresten at den beste måten å få barnet til å ta sutten på er å dytte den litt ut istedenfor å stappe den inn og holde den på plass?

Det er dog viktig at disse tingene blir gjort riktig for at det skal fungere optimalt. Dersom teppet er for løst, lyden er for svak eller bevegelsene er for små, vil du kanskje ikke oppleve den helt store effekten av det. Du skal tross alt utløse en avslapningsrefleks hos barnet, og om du bommer så vil ikke denne utløses – sammenlign det gjerne med knerefleksen din. Om du slår litt for høyt eller litt for lavt på kneet, vil beinet ditt bli der det var. Treffer du derimot riktig, så sparker du ut i lufta om du vil eller ei.

Hvor kan du lære mer?

Inne på Foreldrekompetanse.no finner du både små videoklipp, mer informasjon og ikke minst en fin og lærerik DVD om denne metoden. Her finnes intet mindre enn 128 minutter med eksempler og informasjon, og en CD med lyder som vil virke avslappende for et spedbarn. Bestiller du en slik, vil du dessuten få med både kursmateriale på norsk og et engelsk ark som tegner og forklarer hvordan du kan reive ungen din, og du kan også få kjøpt et teppe du kan bruke spesielt til dette formålet.

Dersom du har behov for det, tilbyr Foreldrekompetanse.no også personlig veiledning over telefon eller internet.

Kanskje vi snart kan si “god natt”?

Da sparker vi igang Hjemmemammaprofilen, som er et intervju med forskjellige hjemmemammaer.

Først ut er Xaryaia, fra bloggen World of Xaryaia som i stor grad handler om barn og søvn.

- Hvor mange barn, og hvor gamle?

1 barn, Bille som er ett år. Ellers har jeg et dagbarn på ett år og en bonusgutt som er tre og et halvt.

- Hvor lenge har du vært hjemmemamma?

Egentlig fra da jeg var 20 uker på vei med Bille

- Hvor lenge har du ønske om å være hjemme, hvis mulig?

Kan jeg velge så blir jeg hjemme til hun er tenåring. Jeg tror det er en fin ting å komme hjem til noen etter skolen. Dette er så sant hun ikke viser tegn til å trenger mer sosial omgang enn vi kan tilby hjemme.

- Hvorfor er du hjemmemamma?

Fordi jeg mener at foreldrene er det beste omsorgsalternativet barn har. Barnehager er glimrende for større barn men jeg synes ikke den er tilpasset ettåringer

- Hva mener du om kontantstøtten?

Den muliggjør hjemmemammatilværelsen til en viss grad. Jeg ser gjerne at de øker den!

- Har dere noen økonomiske utfordringer nå som du er hjemme?

Ja! Vi sliter med å få det til å gå rundt. Og det til tross for at jeg er dagmamma. Vi prøver å være økonomiske, men vi har mye å lære der!

- Har du noen økonomitips du vil dele med andre?

Handle en gang i uka er lurt har jeg hørt. Jeg trenger tips så jeg har ikke mye å bidra med selv.

- Har du noen praktiske utfordringer?

Jeg får gjort overraskende lite husarbeid. Det handler dog mer om pc’en enn ungen. Og så har jeg ikke sertifikat eller bil så jeg kommer ikke så langt.

- Har du noen praktiske tips du vil dele med andre?

Bæretøy er gull verdt. Du får gjort litt i huset mens ungen får seg en blund.

- Hvilke holdninger møter du til å være hjemmemamma?

Jeg har ikke møtt annet enn positivitet i så måte. Endel gir også uttrykk for at de er misunnelig og at de skulle ønske de hadde gjort det samme. Kanskje endel bare plasserer barna i barnehage og begynner i jobb igjen uten å engang å tenke over hva de velger.

- Er det noe du legger spesielt vekt på i hverdagen?

Sånn huslig legger jeg vekt på rent fremfor ryddig. Dog går ikke det like bra hele tiden heller. I forhold til barneomsorg vektlegger jeg å lytte til barnets signaler og å ha like mye respekt for små mennesker som store.

- Hva er det verste med å være hjemmemamma?

Det verste er den økonomiske ufriheten.

- Og det beste?

Det beste er å kunne følge min lille datters første år.

Vil du være den neste som intervjues? Da kan du bare svare på disse spørsmålene og maile dem til oss på mail@hjemmemamma.com! Fortell oss også om du vil ha navn/nick og hvor vi eventuelt kan linke til, og legg eventuelt ved et bilde.

Denne artikkelen er hentet fra Webartikler.com.

Noe av det viktigste man kan gjøre er å sette klare mål. Alle mektige personer har satt seg store, klare mål. Arnold Schwarzenegger visste allerede i sin tidlige ungdom hva han ville gjøre med livet sitt, og hvor langt han ville nå. I dag er han tidenes mest respekterte bodybuilder, han er guvernør, og har vært innom mange store roller i Hollywood. Tror du dette var tilfeldig? Absolutt ikke. Dette har vært nøye planlagt. Arnold har arbeidet hardt opp mot spesifikke mål, han har visst akkurat hva han ville, og gjort det. I denne artikkelen skal jeg lære deg hvordan DU setter egne mål, og når dem.

En undersøkelse av kandidatene ved Yale-universitetet i 1953 ble spurt om de hadde formulert bestemte målsettinger og en plan for å realisere målene. Bare tre prosent av dem hadde gjort dette. Tyve år senere, i 1973, vendte forskerne tilbake og invervjuet de som fremdeles levde fra avgangsklassene i ‘53. De fant ut at de tre prosentene som hadde formulert sine mål, hadde større formuer enn de øvrige 97% tilsammen. Dette er et eksempel til på styrken av en målsetting. (A. Robbins, ubegrenset kraft)

Du har sikkert gjort det selv, satt et mål og senere oppnådd det? Det har alle, uansett om du har lagt merke til det eller ei. Et mål kan føre til et annet større mål. Når vi snakker om Arnold, bodybuilder karrieren hans hjalp selvfølgelig på de senere skuespillerjobbene. Det er ikke sikkert han bare tilfeldigvis ville blitt skuespiller dersom han ikke allerede var verdenskjent. Det er som å gå opp en trapp, når et trinn er nådd når du deretter det neste. Man kan ikke plutselig hoppe opp til toppen. Videre er det noe som heter “sikt mot stjernene og end opp i skyene, sikt mot fjerde etasje og end opp i kjelleren”. Derfor skal vi nå finne en fin balansegang mellom realistiske mål, og det som nå ser ut som urealistiske mål.

Okey, la oss nå begynne med å definere et mål. Finn frem fjærpenn og blekk for her skal det skrives! Et mål kan handle om å legge av/på seg, bli flinkere på skolen, få større sosialt nettverk, etc. For å hjelpe litt på vei har jeg definert et mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form. For mange stopper det her. Man får nyttårsforsett-effekten ved at man ikke gjør noe for å nå målet. Det blir heller et ønske som igjen blir en drøm. Mange mål blir totalt tilintetgjort av “tar det i morra-mentaliteten”. Så for å komme noe videre må vi spørre oss selv det avgjørende spørsmålet: Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Man stiller seg dette spørsmålet for å “rote” litt i hjernen slik at man skal ha tenkt nøye gjennom planen man skal utforme. De fleste mål handler nemlig som regel om en eller flere av disse elementene:

* å vite
* å gjøre
* å bli/
* å forholde seg til
* å få/ha

Skriv nå litt i hver kategori om hva som må skje for at du skal nå målet du har satt deg:

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å gjøre: Jeg må trene et visst antall dager i uken. Jeg må kjøpe nye joggesko og melde meg inn i et treningssenter/svømmebasseng/spinningklasse/fotballag, etc. Jeg må følge treningsprogrammet og en eventuell kostholdsplan.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å forholde seg til: Jeg bør ta opp igjen kontakten med en kamerat som er treningsekspert. Jeg vil også melde meg inn i diverse treningsforum på nettet for gode tips og råd. Jeg må også forholde meg til treningsglade mennesker.

Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Da har vi fått svar på dette avgjørende spørsmålet, samtidig som vi har utarbeidet en plan. Meningen med dette spørsmålet er nemlig å sette deg i gang, slik at du ser du må gjøre en innsats. Det som er moro er at man kan bli enda mer spesifikk. For eksempel, jeg må vite hvordan man skal trene for å komme i bedre form. Hva må jeg gjøre? Lese bok nr. X, snakke med mr. Y osv. Hvert slikt å vite/gjøre/bli/forholde/å ha punkt kan bli et mål i seg selv. Ser du nå hvordan et mål består av flere mindre mål?

Nå skal vi gjøre noe moro. Nå skal vi legge til en Hva så? Ikke en likegyldig en, men en som forteller deg om hva som har skjedd når du har nådd målet ditt.

Hva så? Jeg vil ha økt energi, få bedre selvtillitt, se bedre ut, bli tryggere i krevende situasjoner, få mer kunnskaper om trening, gjøre meg en erfaring rikere, oppleve kroppslig forandring til det bedre, få flere venner med samme interesse, jeg vil ha en hobby, jeg vil bli sunnere.

Dette blir gevinsten, dette er gulroten som skal få deg til å kjøre på i tider du virkelig ikke har så lyst. Og husk, dette er ikke ljug eller dagdrømming, dette er det faktiske resultatet dersom du arbeider hardt mot målet – og når det.

Har du tenkt på om målet er kortsiktig eller langsiktig? “Å bli i bedre form” er ikke gjort på en uke akkurat, så derfor kan vi nå definere et kortsiktig mål og et langsiktig mål du skal nå innenfor hovedmålet.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Dette er målet vi begynner med. Selve essensen av hva man må gjøre for å komme i bedre form. Alt det andre som å vite/ha/forholde seg til, kommer utenom og fungerer som en bonus for å hjelpe deg til det langsiktige målet: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter. Eller, jeg skal løfte x antall kilo i benken. Dette er lyset i tunnellen, selve manifestet på at du nå har nådd målet ditt, nemlig om å komme i bedre form.

Vi har nå utformet en komplett målplan som ser slik ut:

Mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Langsiktig: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter.

Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å gjøre: Jeg må trene et visst antall dager i uken. Jeg må kjøpe nye joggesko og melde meg inn i et treningssenter/svømmebasseng/spinningklasse/fotballag, etc. Jeg må følge treningsprogrammet og en eventuell kostholdsplan.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å forholde seg til: Jeg bør ta opp igjen kontakten med en kamerat som er treningsekspert. Jeg vil også melde meg inn i diverse treningsforum på nettet for gode tips og råd. Jeg må også forholde meg til treningsglade mennesker.
Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Hva så? Jeg vil ha økt energi, få bedre selvtillitt, se bedre ut, bli tryggere i krevende situasjoner, få mer kunnskaper om trening, gjøre meg en erfaring rikere, oppleve kroppslig forandring til det bedre, få flere venner med samme interesse, jeg vil ha en hobby, jeg vil bli sunnere.

Dette er selvfølgelig kun mitt mål, det er nå opp til deg å utforme din egen målplan, gjør du det – og følger den, vil du nå målet ditt garantert. Masse lykke til! Still meg gjerne spørsmål dersom det skulle dukke opp noen uklarheter.

Om forfatteren

Les mer om målsetting, og mye mer på http://www.personligutvikling.no

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com