Bruk brukt!

Endelig ser det ut til at kjøpetrenden som har rådet det vestlige markedet en lang stund er i ferd med å snu. Nå handler det ikke om å utstyre poden med alle de dyreste, nyeste og hotteste merkeklærne – nå er det brukt som gjelder! Det er ikke godt å si om det er finanskrise eller miljødebatten som har æren, men uansett vokser det stadig frem små, nye enkeltmannsbedrifter som spesialiserer seg på re-design, eller omsøm som det heter på godt norsk, og kreativiteten blomstrer over det ganske land. Faktisk tror jeg min egen datter vandret rundt i sommer med et gammel dynetrekk på hodet!

Det er store og udiskutable fordeler ved å bruke vintage-klær (som det så fint heter). For det første er det gjerne billigere enn å kjøpe nytt, og man kan spare ganske mange penger på å handle i en bruktbutikk fremfor i en butikk. Det er jo ikke så mange som skal tjene penger på akkurat dette stoffet lenger, og dermed blir prisene deretter. Ingen produsenter eller leverandører trenger å tenke på utgifter, frakt og markedsføring, og bare svært få arbeidstakere trengs til å ferdigstille et nytt produkt av materialene eller å henge det opp i en bruktbutikk. Og den som har alt å vinne på dette, er forbrukeren.

photo credit: kthread

Brukt er miljøvennlig. Fabrikkene behøver ikke slippe ut så mye som et puff med røyk, fordi du heller kjøper noe de har lagd fra før. Lastebilene forurenser ikke, fordi de allerede har kjørt varen ut til deg. Alt er allerede gjort før. En gang. Du behøver ikke doble det.

Read more

Hvis det var barna som var det viktige (om kontantstøtten)

Kontantstøttedebatten fortsetter, og denne gangen er det SVs representant Bård Vegar Solhjell som er ute i media og kritiserer opposisjonens familiepolitikk. Han mener, ikke overraskende, at både FrP og KrFs forslag om å øke barnetrygd og /eller kontantstøtte baserer seg på et gammeldags familiesyn, og at dette vil skade barnehagene og også familiene.

Resten av artikkelen handler interessant nok ikke om SVs politikk i det hele tatt, for etter ingressen skrives det mest om hva FrP mener om saken. KrF blir ikke nevnt med et ord.

Det er ikke lett for mammaen i gata å vite hva man skal eller ikke skal tro lenger, og medias dekning kan til tider ikke sies å være spesielt nøytral. Da ville for eksempel både SVs og KrFs politikk blitt redegjort for i litt større grad enn de blir her.

Dette er også symptomatisk for debatten i sin helhet. Jeg skulle gjerne like å tro at det var barna og deres egenverdi som var i fokus når deres levevilkår og hverdag skulle avgjøres. Ikke hvorvidt barnehagene vil lide eller ei om barna går der færre timer i uka eller venter et år med å begynne. Ikke hvorvidt foreldre og arbeidsgivere kanskje må omstrukturere sin hverdag for å imøtekomme barnas behov. Om barna selv.

Om det var barna det handlet om, så ville pengene fulgt dem. Da ville Staten sørget for at alle fikk like muligheter og like mye støtte, fordi den ville sett potensialet og verdien i dem alle sammen. Pengestøtte er en investering. Staten ville ikke investert i noe den ikke senere mener den vil få utbytte av, og av en eller annen grunn kan det se ut til at den nå mener at barnehagebarn er og vil være mer verdt for samfunnets fremtid enn hjemmebarn.

På kort sikt mister Staten hjemmemammaenes skattepenger akkurat nå. Men senere?

Read more

Kontantstøtte og kvinneundertrykking

Valgkampen har begynt, og SP er i dag ute i media og sier at det er grunnleggende viktig for dem at kontantstøtten bevares.  De ønsker nemlig å øke beløpet til 5.500 kroner for ettåringene slik at flere faktisk skal få muligheten til å være sammen med barna sine, og mener dette er et avgjørende punkt for dem. Problemet oppstår når både AP og SV vil fjerne den i sin helhet, og gjerne da umiddelbart, med en eller flere vikarierende grunner.

Den grunnen som oftest trekkes frem for å fjerne kontantstøtten, er at 80% av mottakerne er ikke-etniske nordmenn (eller -kvinner, for  å være presis). Kontantstøtten hemmer derfor integreringen av disse kvinnene og barna deres i det norske samfunnet. Og tanken er jo i utgangspunktet god, det er bare det at den ikke henger helt på greip. Ironien i det hele er jo nettopp at sittende regjering legger mye krefter inn i å likestille disse kvinnene og gi dem muligheten til å velge sitt eget liv og sin egen hverdag, i beste norske ånd. Men er det noen som faktisk har spurt disse kvinnene om hva de selv vil? Kan det tenkes at mange av dem faktisk vil velge å være sammen med barna sine og oppdra dem som de selv ønsker, uten å gi dem til den norske stat når de fyller ett? Hva skjedde med det frie valget nå? Det gjelder bare om de velger det regjeringen mener er riktig. Stoltenberg gikk selv ut og sa at “vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil”.

Resultatet er at de straffes isteden. Nei, de fengsles ikke og de får ikke bot. Men det å frata noen et økonomisk gode er også en straff, en sanksjon som brukes for å styre mennesker i den retningen man ønsker. Dette har ingenting med verken likestilling eller integrering å gjøre. Dette handler om å få flest mulig mennesker ut i arbeid på kortest mulig tid, for å styrke statskassa ytterligere.

Barn og språk er også en del av dette argumentet, og det påstås at barn trenger å lære det norske språket før de begynner på skolen. Dette er en udiskutabel sannhet, og jeg skal være den første til å medgi at der er det unektelig et poeng. Men det er ingenting som tyder på at barn mister evnen til å lære seg språk etter at de har fyllt tre år. Faktisk er det sånn at alle språk som læres før barnet er 4-5 år gammelt vil snakkes flytende uten aksent, og jeg kan således ikke forstå problemet med at ett- og toåringene er hjemme med mamma eller pappa. Språket deres vil med all sannsynlighet bli like godt om de begynner i barnehage når de er tre som når de er ett, det finnes ikke belegg for å påstå noe annet.

Read more

Husmorrenessansen – med rett til å velge

Det blir mer trendy å være husmor, forteller VG oss i dag. Flere og flere kvinner velger å hoppe av utdannelses- og karrierekarusellen for å være hjemme og ta seg av familie, hus og hjem, noe som selvsagt bekymrer likestillingssenterets leder stort.

Men er det ikke på tide å tiltro kvinner evnen til å foreta egne, bevisste valg?

Kan det kanskje tenkes at mange av oss kanskje ikke bryr seg så nevneverdig mye om hvem som tjener mest og har den fineste tittelen? Kanskje det finnes andre og viktigere ting her i verden?

For stadig flere av oss ser ut til å velge annerledes. Husmødrene og hjemmemammaene er på vei tilbake. Vi velger bort tidsklemma og hektiske dager for både oss selv og for våre små barn. Livsstilssykdommer og stress er folkesykdom nr 1 i vår vestlige del av verden, og når vi samtidig er oppdratt av våre mer eller mindre kvinnesaksbevisste mødre til å tenke selv, så er det nettopp det mange av oss gjør – og blir hjemme for å gi ungene våre en stabil, rolig og trygg start på livet sitt isteden for å jage etter regnbuegull og grønne skoger. Jeg tipper det ikke er mange kvinner i dag som lar foreldrene eller ektemannen bestemme om de skal eller ikke skal utdanne seg, og hva de i så fall skal bruke utdannelsen sin til.

Stadig fler av oss forsøker også å skape sitt eget levebrød hjemmefra. Små kvinnebedrifter dukker opp både titt og ofte, og jeg tror at mange av disse blir til ut av et brennende ønske om å få være sammen med barna sine i mer enn tiden mellom barnehagehenting og legging og i en sjelden ferie. Dette er noe som bør få også likestillingsforkjemperne til å juble, men noe vi ellers hører lite om. Derimot drukner vi formelig i anklagelser om hvor mye vi ødelegger for oss selv, for ungene våre og for universet generelt om vi tar i mot kontantstøtte.

Det må en holdningsendring til i samfunnet vårt. Dette står skremmende tydelig å lese mellom linjene  i VGs artikkel i dag. Mer trendy å være husmor, sier overskriften. Resten av artikkelen handler om hva likestillingssenteret og akademikerne mener om det. Ikke med et eneste ord nevnes mulige grunner til hvorfor det later til å være sånn, og ingen tar seg bryet med å snakke med noen som faktisk har valgt dette for seg og sine. Neida. Flere er hjemme. Og det er dumt. For likestillingen.

Men er det så innmari dumt for de kvinnene som velger det, og for ungene som får en god, rolig og trygg start på livet sitt?

Hva skjedde med kvinners rett til å velge?

Heldigvis har vi generasjoners erfaring med å kjempe for stemmerett i vår egen hverdag. Det er ikke like lett å fortelle oss hva vi skal gjøre nå som for 60 år siden. Nå vil vi velge selv.

Og det betyr at vi nå står ovenfor en husmorrenessanse – til glede for familien, barna og en jordklode som er like utmattet av forbrukersamfunnet som de som bor på den er.

Velkommen hjem!

Hjemmemammarabatt hos NettbutikkSenteret!

NettbutikkSenteret.no tilbyr nå en unik rabatt for hjemmemammabedrifter!

Er du hjemmemamma og har din egen nettbutikk kan du nå få ett års gratis medlemskap på senteret, og få være en del av felles kampanjer, senterets markedsføring og tilgang til et eget underforum for nettbutikkeiere. Her kan du få støtte og råd til alt fra hvordan man kan øke salget til hvilket regnskapsprogram som er best egnet, og så kan du heller bidra litt til markedsføringspotten etterhvert når du begynner å få råd til det.

Dette er en svært god drahjelp i oppstartsfasen, når man trenger all den hjelpen man kan få for å bringe budskapet ut til potensielle kunder.

Ta kontakt med senterkontoret for mer informasjon.

Er du hjemmemamma, med sans for søm og design?

Hjemmemamma.com er på stadig jakt etter gode produkter til nettbutikken, og ønsker samtidig å støtte både kreative hjemmemammaer og den trenden vi nå ser med hjemmelagde produkter. Vi vet også at det kanskje ikke blir like mye tid til markedsføring når man både syr selv og tar vare på barn samtidig, så vi ønsker å gjøre denne prosessen litt lettere for deg. Om du velger å selge gjennom nettbutikken vår, kan du både nyte godt av vår markedsføring, og samtidig slippe å forholde deg til ordrer, pakking, sending og så videre. Dette frigjør tid for deg, som du heller kan bruke på andre ting.

Vi setter følgende kriterier:

• Du må selv ha designet det du syr, da det er forbudt ved lov å selge produkter man har sydd etter andres oppskrift uten å ha innhentet skriftlig tillatelse.
• Leker må være CE-merket og være i henhold til leketøysforskriften.

Det er dessuten mulighet for gratis annonsering for hjemmemammaer på vår blogg, og dersom du er interessert i å sy på oppdrag, så har vi også et nyåpnet kompetansesenter du kan få gratis oppføring i.

Vi kan dessverre ikke garantere at vi til enhver tid har kapasitet til å ta i mot produkter fra alle som henvender seg, men ta gjerne kontakt på mail@hjemmemamma.com, så ser vi om vi kan komme frem til en avtale!

Er du hjemmemamma, og ønsker å lage produkter for salg?

I dag har vi en skikkelig gladnyhet til de av dere som kan sy og som samtidig ønsker å tjene litt ekstra penger på det. Nettbutikken Fillefanten.no selger alt du trenger til å sy tøybleier, bæretøy og annet, og som de selv sier: Alle tøybleier og bæretøy er laget av noen – hvorfor ikke av deg? Og nå har de også et spesielt tilbud for hjemmemammaer!

Å sy for salg kan være både gøy og utfordrende. En av de mange utfordringene man har er å finne materialer til en grei pris uten å måtte kjøpe inn for store varelager. Fillefanten.no ønsker å støtte både kreative hjemmemammaer og den trenden vi nå ser med hjemmelagde produkter gjennom å gi rabatter på en del av vårt vareutvalg. Om du velger å kjøpe inn råvarer gjennom vår nettbutikk, kan du både nyte godt av vår markedsføring, og samtidig få lavere innkjøpspriser slik at man kan selge de ferdige produktene ut til kunder til en grei pris og tjene litt på det man lager.

Vi setter følgende kriterier:

• Du må produsere varer for videresalg
• Minimumskjøp er 1 meter av aktuelle stoffer

Det er dessuten mulighet for gratis link og annonsering for din virksomhet på vår hjemmeside.
Ta kontakt på post@fillefanten.no for mer info.

Birgitte, fillefanten.no

Vi minner også om at hjemmemammaer kan annonsere gratis på Hjemmemamma.com!

Hjemmemammaer med kompetanse søkes

Er du hjemme med barn?

Har du kunnskaper, evner, erfaringer eller utdannelse som kan brukes, selv om du ikke ønsker å forlate huset og barna for å utnytte kompetansen du sitter på?

Er du interessert i å ta oppdrag hjemmefra?

I dag har vi på Hjemmemamma.com satt opp et eget kompetansesenter på sidene våre. Her håper vi å kunne legge ut kontaktinformasjon og korte omtaler av hjemmemammaer med forskjellig kompetanse etterhvert, slik at man kan komme i kontakt med dem dersom man har et behov de kan dekke.

Slik kompetanse kan være alt fra søm, webdesign, freelanceskriving, rådgivning og regnskapsføring. Det er mye som kan gjøres hjemmefra i disse dager – det gjelder bare å formidle at man er tilgjengelig for oppdrag til klientene!

Ønsker du en oppføring på Hjemmemamma.coms kompetansesenter, så kan du sende en mail til mail@hjemmemamma.com

Hva du ikke trenger til babyen – og hvorfor

For mange av oss ligger det rett og slett i instinktene. Babyen kommer snart, og det er på tide å gjøre det klart og bygge reir til den lille, skjøre skapningen som vi snart skal stelle for og ta vare på etter alle kunstens regler. Dette har dessverre også handlestanden forstått, og vi ender gjerne opp med å skaffe oss en hel rekke med unødvendige ting vi fint kunne klart oss uten.

Dette er Hjemmemamma.coms liste over ting man i grunnen ikke trenger.

Våtservietter

Det er ikke nødvendig å skyte spurv med kanon, og både tiss og morsmelkbæsj går fint av med rent, lunka vann. Om du skal fjerne bæsj som har festet seg godt (barnebek er jo ikke bare-bare), så kan du godt bruke litt babyolje for å myke det opp først. Våtserviettene inneholder gjerne ting som ikke er helt bra for barnet, så du sparer både baby, miljø og lommebok ved å bruke vanlige kluter istedenfor. Skal du på tur, er det bare å væte noen i vann og legge dem i en ziplock-pose som du tar med deg i stellebagen. Ingen problem.

Barneleker

For det første er faren stor for at du snart befinner deg under et lekelass brakt til deg av venner og familie uansett, og det er grenser for hvor mange leker et lite barn trenger. I starten er det ikke behov for noen i det hele tatt, og senere vil barnet gjerne finne et grytelokk ufattelig fascinerende. Selv kjøpte jeg trillevogn til min datter på ettårsdagen sin. Den ville hun ikke ha. Men pappesken den kom i, derimot, var det fineste hun noengang hadde sett!

Barnevogn

Denne vil antagelig de fleste være uenig i. Men dersom du har oppdaget bæretøy, vil du kanskje en dag befinne deg blant dem som anser barnevogn for å være bortkastede penger likevel. Bæretøy gjør at du kommer deg fra A til B uten å dytte, løfte og drasse på en tung vogn inn i butikker og trange gater, og du behøver ikke bekymre deg for at noen kommer til å løpe avgårde med ditt vognliggende barn. Vår Simo kombi har stort sett fått status som verandaseng, og er sjeldent med ut på tur. Alt av barnevognutstyr kan også settes i denne kategorien. En vogn som nesten aldri er med ut, har lite behov for verken parasoll eller regntrekk!

Lekegrind

Grei å ha, men ender gjerne opp med som oppbevaringsdings for leker, klær og andre ting som helst flyter rundt. Barnet, som kanskje ikke satt nevneverdig pris på fengselsoppholdet, er et annet sted og gjør andre ting, og du sitter der med verdens dyreste lekekasse og tenker på hva du heller kunne brukt pengene til.

Gåstoler og hoppehusker

Disse kan være direkte skadelig for barna, som ikke har utviklet den nødvendige muskelstyrken til å mestre dem uten å feilbelastes. Det har dessuten vist seg at barn som tilbringer mye tid i gåstoler, faktisk lærer å gå senere enn dem som fikk utvikle seg uten forstyrrelser. Styr langt unna!

Sprinkelseng

…er også noe du med fordel kan vente med, i tilfelle du bestemmer deg for å samsove en stund. Vi var blant dem som bestemt mente at babyen skulle sove i egen seng fra starten av, men i en alder av 18 måneder sover hun fortsatt sammen med oss. Antagelig fortsetter hun med det frem til hun kan sove i en vanlig seng isteden, og sprinkelsenga kan snart settes forholdsvis ubrukt på loftet.

Bleier

Barn trenger bleier (om du da ikke praktiserer EC på fulltid), men må det være engangsbleier? En pakke med gaskluter på JYSK kan fint fungere som brettebleier isteden, og med en snappispenne og en liten ullbukse utenpå, så er dette alt du trenger. Om dette ser avansert ut, så kan du godt kjøpe onesize tøybleier også, som vokser med barnet og som er like enkle i bruk som vanlige engangsbleier.

Hva med deg? Har du noen store bomkjøp på samvittigheten? Fortell i kommentarfeltet!

Kontantstøtten: Hvor mye kan levestandarden senkes?

Kast kontantstøtten – velg selv! står det å lese i en kronikk i Dagbladet akkurat nå. Foreldrene bør selv være villige til å velge å være hjemme med barna og familien, uten pengestøtte.

Men det handler ikke om villighet. Det handler om mulighet.

Vi har ingen hytte eller yacht vi kan selge, ei heller kjenner jeg noen andre småbarnsfamilier som har det. Derimot kjenner jeg et par som er kreative hva inntekt angår, og som får det til å gå rundt på mindre konvensjonelle måter – noen har en biinntekt fra internet, mens andre velger å jobbe når hovedforsørger er hjemme og tar seg av barna. Det kan la seg gjøre. Men det krever sitt.

SIFO forteller oss at standardbudsjettet for en familie med mor, far og en ettåring er på 15 830 kroner i måneden. Dette er uten boutgifter, strøm, vedlikehold og helseutgifter. Gjennomsnittslønnen i 2006 var 32 300 kr før skatt, det vil si 20 672 kroner utbetalt i måneden ved en skatt på 36%.  4832 kroner er da igjen til huslån/husleie, strøm og legebesøk, dersom man bare lever på en inntekt.

Dette er, om ikke umulig, så i alle fall på smertegrensa for hva en familie kan klare.

I utgangspunktet er jeg hjertens enig med kronikkforfatteren. Vi burde hatt et samfunn hvor man har frihet til å velge uten å tenke på penger. Vi skulle ha kunnet prioritere familie og unger fremfor lønn, helt uten å få økonomisk assistanse til å gjøre det. Vi skulle også gjerne hatt en stor og flott regnskog, mat nok til alle og ikke minst fred på jord – men det er et stykke igjen fra virkelighet til en Perfekt Verden.

Og det er derfor vi trenger tiltak som kontantstøtten.

Det er derfor den ikke må fjernes.

Det bør derimot bli mer av den.

Hjemmemamma.com har nå en underskriftskampanje for videreføring og forbedring av kontantstøtten, i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund. Du kan signere digitalt her, eller printe ut et ark til å samle underskrifter her.

Bli også gjerne med i kampanjens Facebookgruppe!

« Forrige side — Neste side »