Hjemmemamma.com » Budsjett

10 ting til jul: Sett opp en plan for mat, kaker og godteri

Jeanette — Thu, 29 Oct 2009 06:00:01 +0000

Bortsett fra julegavene er vel kanskje matbudsjettet den største utfordringen hva juleforberedelser angår, både i form av stress og utgifter. Men som så mye annet, kan dette forbedres kraftig om du har oversikt!

I forrige uke la vi en grovplan over hvor vi skal feire jul, og når vi får gjester selv. Dette er et godt utgangspunkt hva middager angår, og vi har dermed en viss formening om hvor mange ribber, medisterkaker og sosisser vi trenger i år. Men det er jo mye mer enn dette som skal på plass, avhengig av hvilke tradisjoner man har i hver enkelt familie!

photo credit: hoyasmeg

Denne ukens juletips er derfor å sette opp en plan for mat, kaker og godteri, hvor alt skal med. For en husmor vil kanskje middagen være det mest bekymringsfulle, så vi begynner med den. Skriv først en liste over hva du trenger til én julemiddag i din familie, så fremt du ikke er i den heldige situasjon at noen andre skal lage den i år. Her hos oss ser denne listen slik ut:

en ribbe
en steik
medisterkaker
julepølser
hjemmelaget brun saus
hjemmelaget surkål
kokte poteter med gressløkstrø
sterk sennep
tyttebærsyltetøy
sylteagurk
hjemmelaget riskrem med mandel
hjemmelaget rødsaus
hjemmebrygget øl
forskjellig brus

Skriver du en sånn liste nå, så kan det hende du slipper å komme på noe ti minutter før butikken stenger, eller enda verre: midt i julemiddagen, når noen etterlyser det savnede element!

Men julens gastronomiske nytelser består jo av så mye mer enn middag! En svært viktig del av den er også selve forberedelsene, og her ligger det mye gode tradisjoner og opplevelser for både deg og barna. Hva med en bakedag eller tre, hvor barna får være med og kna, elte og steke småkaker av hjertens lyst?

Neste spørsmål på lista, om du har lyst til å gjøre dette i år, er å finne ut av hvor mange sorter du skal bake til jul, og omtrent når du har tenkt å gjøre det. Hva med andre typer kaker? Hva trenger du for å lage dem?

Det er også en fin tradisjon og lage familiens eget godteri selv, og lærer barna at man ikke behøver å kjøpe absolutt alt. Begynn å lete etter oppskrifter, og sett av en dag eller to til å lage julegodteri også!

Andre ting du kan tenke på allerede nå, er frukt, nøtter, dadler, fikener og andre spiselige ting du på et eller annet tidspunkt skal ha med i handlevogna før julen er her.

Etterhvert som listene kommer på plass, vil det også være mulig å lage et budsjett ut av informasjonen. Spar på alle lister, oppskrifter og kvitteringer, sånn at du underveis vil se hvor langt du har kommet og hva som gjenstår av både innkjøp og budsjett. Da slipper du kanskje ubehagelige overraskelser!

4 kommentarer

10 ting til jul: Lag en plan for julegavene!

Jeanette — Thu, 15 Oct 2009 19:56:15 +0000

Hva om vi ikke faller i julegavefella i år?

Du vet, den fella hvor vi løper rundt på lille julaften med skrekk i blikket og senebetennelse i visa-håndleddet, mens vi mister mer og mer av både oversikt og minne om hva dette egentlig handlet om i utgangspunktet?

I år kan du faktisk tusle rundt i ditt eget tempo, vite nøyaktig hva du skal kjøpe til hvem, og slippe å stå i kassekø for å få det med deg hjem. Pengene du sparer kan brukes på for eksempel litt ekstra god mat, doneres bort til Frelsesarmeen, eller du kan slippe å få panikk på nyåret når regningene kommer og du fortsatt er innenfor budsjett.

photo credit: Mulad

Denne ukens juletips er derfor å lage deg en fin og oversiktelig plan for julegavene! Du kan bruke denne (docx-fil), eller du kan lage deg en selv – det viktigste er at du begynner å tenke gjennom hvem som skal få hva, hvor du kan få tak i det eller eventuelt hvor lang tid du trenger på å lage det. Det er jo nemlig sånn at de aller, aller fleste setter pris på hjemmelaget fremfor fabrikkprodusert, og når du nå starter så tidlig så er det også muligheter for at du faktisk vil rekke det. Ikke bare forteller dette mottakeren at du virkelig har tenkt på ham/henne gjennom julestria, men det sparer lommeboken din såvel som både stressbarometer, miljø og natur.

Les også: Julegavene du kan lage selv

Mens du først er i gang, kan du også sette opp en plan på når du skal lage eller kjøpe hva, slik at du i størst mulig grad kan gå på autopilot senere i juleforberedelsene. Dette betyr også at du kan legge inn i budsjettet at du i november skal bruke xxxx kroner på gaveinnkjøp, og at du derfor kan bruke xxxx kroner i desember på å kjøpe inn det du trenger av mat og andre ting.

3 kommentarer

Kampen for kontantstøtten fortsetter!

Jeanette — Thu, 17 Sep 2009 06:00:13 +0000

Den nye regjeringen er snart et faktum, og to av tre regjeringspartier har på forhånd sagt klart i fra at de ønsker å avvikle kontantstøtten. Dette betyr på ingen måte at vår kamp for å få politikerne til å forstå hva de faktisk gjør er over, og det blir nå enda viktigere å mobilisere.

Et av vår tids største problem er at vi er i ferd med å miste råderetten over våre barns barndom og oppvekstvilkår. Kampen for full barnehagedekning har vært, og vil fortsatt være, viktig i tiden fremover – men i dens kjølvann har det også fulgt mindre heldige konsekvenser. Barnehagens kvalitet har måttet vike for kvantitet, og tanken om at det faktisk bør finnes alternativer for dem som velger bort barnehage for sine barn har dessverre druknet i hele barnehagedebatten.

Antall barn i fulltids barnehageplass øker stadig, og samtidig blir barna også stadig yngre når de begynner. Dette blir altfor ofte tolket som at dette er hva foreldrene ønsker, og at utviklingen derfor har gått i ønsket retning. Men en fersk undersøkelse fra Foreldre & barn avslører at over halvparten av foreldrene mener at en kombinasjon av barnehage og hjemmeomsorg er det optimale, og så mye som 39% av de spurte mener at ettåringene har det best hjemme.

Virkeligheten avspeiler på ingen måte foreldrenes ønsker for barna sine. Samfunnet har kommet i utakt med seg selv, og det er ungene våre som sitter i kryssilden.

Det er derfor grunnleggende viktig at noe gjøres for å styrke foreldrenes mulighet til å selv velge hvilken omsorgsform som passer barna og familiene best. Politiske slagord som ”Alle skal med” og ”Ulike mennesker. Like muligheter” har hittil bare vist seg å være nettopp ord uten noen videre mening for de av oss som selv vil velge hvilken oppvekst barna skal ha.

Hjemmemamma.com er et nettsted for kvinner som ønsker å være sammen med barna sine også på dagtid, og vi ønsker å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i hjemmet når man legger grunnlaget for et lite barns utvikling og liv. Vi har derfor gått i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund om en underskriftskampanje for å videreføre og bevare kontantstøtten, og vi har pr i dag 764 digitale underskrifter, samt noen i papirversjon. Disse underskriftene vil overrekkes den nye regjeringen, i håp om at noen vil ta både barn og foreldre på alvor i den nye stortingsperioden.

Vi vil med dette be alle våre lesere å skrive under på denne underskriftskampanjen dersom de ikke allerede har gjort det, og også å printe ut dette arket slik at man kan få muligheten til å skrive under selv om man ikke har tilgang på internet. Spre det også gjerne på Facebook, Twitter, på forum og i bloggen din – desto fler, desto bedre!

Det blir også viktig å stå sammen, og vår sterkeste forkjemper i disse sakene er Norges Kvinne- og familieforbund. Det koster ikke så mye å bli medlem, og hvert eneste medlem betyr økt påvirkningskraft på både politikere og samfunn forøvrig. Det er nettopp det vi trenger i tiden foran oss, og vi anbefaler derfor våre lesere på det sterkeste et besøk på siden deres og se om ikke dette også kan være noe for dem.

Alle skal med, sier Jens Stoltenberg.

Med hvor? spør vi, og forebeholder oss retten til å avgjøre akkurat det selv.

^Stem:

5 kommentarer

Husmorrenessansen – med rett til å velge

Jeanette — Fri, 05 Jun 2009 10:49:02 +0000

Det blir mer trendy å være husmor, forteller VG oss i dag. Flere og flere kvinner velger å hoppe av utdannelses- og karrierekarusellen for å være hjemme og ta seg av familie, hus og hjem, noe som selvsagt bekymrer likestillingssenterets leder stort.

Men er det ikke på tide å tiltro kvinner evnen til å foreta egne, bevisste valg?

Kan det kanskje tenkes at mange av oss kanskje ikke bryr seg så nevneverdig mye om hvem som tjener mest og har den fineste tittelen? Kanskje det finnes andre og viktigere ting her i verden?

For stadig flere av oss ser ut til å velge annerledes. Husmødrene og hjemmemammaene er på vei tilbake. Vi velger bort tidsklemma og hektiske dager for både oss selv og for våre små barn. Livsstilssykdommer og stress er folkesykdom nr 1 i vår vestlige del av verden, og når vi samtidig er oppdratt av våre mer eller mindre kvinnesaksbevisste mødre til å tenke selv, så er det nettopp det mange av oss gjør – og blir hjemme for å gi ungene våre en stabil, rolig og trygg start på livet sitt isteden for å jage etter regnbuegull og grønne skoger. Jeg tipper det ikke er mange kvinner i dag som lar foreldrene eller ektemannen bestemme om de skal eller ikke skal utdanne seg, og hva de i så fall skal bruke utdannelsen sin til.

Stadig fler av oss forsøker også å skape sitt eget levebrød hjemmefra. Små kvinnebedrifter dukker opp både titt og ofte, og jeg tror at mange av disse blir til ut av et brennende ønske om å få være sammen med barna sine i mer enn tiden mellom barnehagehenting og legging og i en sjelden ferie. Dette er noe som bør få også likestillingsforkjemperne til å juble, men noe vi ellers hører lite om. Derimot drukner vi formelig i anklagelser om hvor mye vi ødelegger for oss selv, for ungene våre og for universet generelt om vi tar i mot kontantstøtte.

Det må en holdningsendring til i samfunnet vårt. Dette står skremmende tydelig å lese mellom linjene i VGs artikkel i dag. Mer trendy å være husmor, sier overskriften. Resten av artikkelen handler om hva likestillingssenteret og akademikerne mener om det. Ikke med et eneste ord nevnes mulige grunner til hvorfor det later til å være sånn, og ingen tar seg bryet med å snakke med noen som faktisk har valgt dette for seg og sine. Neida. Flere er hjemme. Og det er dumt. For likestillingen.

Men er det så innmari dumt for de kvinnene som velger det, og for ungene som får en god, rolig og trygg start på livet sitt?

Hva skjedde med kvinners rett til å velge?

Heldigvis har vi generasjoners erfaring med å kjempe for stemmerett i vår egen hverdag. Det er ikke like lett å fortelle oss hva vi skal gjøre nå som for 60 år siden. Nå vil vi velge selv.

Og det betyr at vi nå står ovenfor en husmorrenessanse – til glede for familien, barna og en jordklode som er like utmattet av forbrukersamfunnet som de som bor på den er.

Velkommen hjem!

5 kommentarer

Å leve på en inntekt

Jeanette — Tue, 22 Jan 2008 11:25:45 +0000

Gruer du deg til å gå tilbake til jobb etter å ha vært hjemme i permisjon med den lille hjerteknuseren din, eller er du av dem som går og vurderer å kutte ned på arbeidsmengden (og dermed også inntekt) nå som du er mamma? Det som nå følger, er forskjellige tips for hvordan dere kan kartlegge og bedre familieøkonomien, slik at det kanskje vil la seg gjøre å være hjemmeværende litt lenger.

Det første dere bør gjøre, er å få en oversikt over økonomien så tidlig som mulig. Hva er deres faste utgifter? Hva bruker dere penger på i hverdagen? Bruker dere penger på det dere tror dere bruker penger på, eller er det noen store, svarte hull der et sted? Det er nemlig ikke sjeldent at man kan få seg noen overraskelser her og der når det reelle forbruket blir avdekket. Her i Hjemmemamma-heimen fikk både far og mor seg et lite sjokk da de oppdaget at det noen ganger var så mye som 15 000 kroner som hadde forsvunnet ut av budsjettet, og som ingen av dem egentlig kunne gjøre rede for!

Derfor lønner det seg altså å sette opp et budsjett, og å føre inn alle de faste utgiftspostene dere har på årsbasis. Dette inkluderer ikke bare husleie og strøm, men alle regninger som kommer flere ganger i året med faste mellomrom. Husk å ta med alle medlemskontigenter og støttemedlemsskap, og ta også en kikk på hva banken trekker fra kontoene i form av gebyrer og så videre.

Bastet og bundet?

Nå som oversikten er på plass, kan dere begynne å se nærmere på disse faste utgiftene. Dette bør også gjøres i så god tid som mulig, fordi man gjerne har forskjellige bindingstider å forholde seg til, og fordi det kan lønne seg å planlegge litt på forhånd. Ta for dere en og en utgift, og legg sammen hvor mye dere bruker på nettopp dette gjennom hele året. Still dere selv følgende spørsmål:

Trenger vi dette?
Bruker vi egentlig hustelefonen til noe annet enn telefonselgere?
Er det billigere å kjøpe den boka du ønsker deg på bokhandelen, fremfor å betale for alle dem du glemte å avbestille?
Hva med internethastigheten, kan vi gå ned litt på den?
Trenger vi virkelig så mange TV-kanaler?
Kan man leve med nettaviser fremfor dyre avisabonnement, og heller kjøpe enkeltutgaver ved behov?

Her kan det også fort vekk dukke opp overraskelser av ymse slag. Hvem visste vel at vi til sammen brukte ca 12 000 kroner i året på å ha en drøss med TV-kanaler som ingen av oss strengt tatt hadde verken tid til eller interesse av? Det er faktisk mye billigere å leie, eller til og med kjøpe, filmer og serier når de kommer på DVD, enn å ende opp med å betale tusenvis av kroner for en svart TV-skjerm.

Og det er altså her dette med bindingstid kommer inn i bildet. Skaff en oversikt over når dere er frie til å velge bort disse leverandørene, og hvilke utgifter dere vil vinke farvel til – og skriv ned i en kalender når bindingstiden er omme. Legg det gjerne inn med lydvarsling på dataen også. Det er nemlig dumt å betale for mye, spesielt når man har et viktigere mål i sikte.

Den store tilbudsjakten

Nå som dere har på det rene hva dere fortsatt ønsker å bruke penger på, er det på tide å lete etter den som kan gi dere den beste prisen på den mengde tilbud dere faktisk ønsker. Spørsmål det er naturlig å stille i denne fasen, er:

Kan andre leverandører gi oss bedre tilbud?
Finnes det selskap som kan tilby billigere mobiltelefoni?
Hustelefoni?
Bredbåndsforbindelse?
Hva med strøm?
Forsikringer?
Rentebetingelser i banken?
Kan vi oppnå økonomiske fordeler ved å flytte på ting?
Kan vi samle en eventuell gjeld på ett sted og på den måten slippe unna dyre renter?
Kan vi få totalkundefordeler hos forsikringsselskap og bank hvis vi samler alt der?
Har vi noen tilfeller av kjøtt på flesk?
Har vi flere forsikringer av samme typen?

Om man er fagorganisert, har man gjerne grunnforsikring med i kontigenten. Da trenger man neppe en ekstra forsikring et annet sted.

Det er med andre ord på tide å finne frem telefonkataloger, hjemmesider, mailadresser og annen informasjon om markedets forskjellige leverandører. Så er det bare å google, maile, spørre og grave etter beste evne – for her kan man faktisk spare inn fine summer på årsbasis. Her i huset viste det seg for eksempel at mor reduserte mobilregninga fra ca 500 kroner til ca 50 kr i måneden ved å bytte til en billigere leverandør. Alle monner drar jo, som kjent, og det er alle de små utgiftene som til sammen skaper den store.

Og nok en gang: Sjekk bindingstid!

Husholdningsbudsjettet: Det store, sorte hullet

Det lønner seg også å bruke litt tid på å tenke over de rene husholdningsutgiftene – det er nemlig her pengene forsvinner for de aller fleste av oss. En ting er de utgiftene som faktisk produserer regninger og kvitteringer, men antagelig er det ikke så mange av oss som tar en ekstra kikk på kvitteringa fra dagligvarebutikken.

Vet dere forresten hvilken av dagligvarekjedene som opererer med de laveste prisene? Det gjorde ikke vi heller. Lykkelige og fornøyde kjørte vi derfor til nærmeste butikk, og plukket med oss mye mer enn vi faktisk hadde behov for derfra (det er forresten fryktelig dumt å handle mat når man er sulten!). Men det skulle vise seg at nettopp denne butikken lå hele 17 % høyere i pris enn de billigste, om man skal tro DinSides undersøkelser. Hvilken butikk dette var? Det var ICA. Ved nærmere undersøkelser viser det seg derimot at Rema1000 har hatt de laveste prisene 6 år på rad, kun slått av Kiwi det siste året.

Det er ikke meningen at dere skal sulte, men kanskje det er på tide å tenke litt over selve matbudsjettet også. Mange kjøleskap er fulle av mat som går ut på dato istedenfor å bli spist, og mange kaster halvparten av middagen etter at familien har tatt det de ville ha. Undersøk mulighetene for å utnytte maten på best mulig måte, og tenk litt ekstra over hva du har i kjøleskapet før du kjøper inn nytt til en helt ny middag. Kanskje du også kan fryse ned resten av middagen, og bruke ved en senere anledning? Lapskaus er for eksempel god og billig mat som er like god oppvarmet som fersk, og gryteretter koster nesten ingenting å lage. Dyrker dere enkle ting som tomater, krydderurter og grønnsaker selv, så har dere spart enda litt – samtidig som det kan være et artig prosjekt sammen med arvingen.

Husk også at økonomipakninger ikke alltid er så smarte som det de later som at de er, og at de bare er økonomiske dersom dere faktisk bruker dem opp før de går ut på dato. Her i huset endte vi for eksempel stadig opp med å kaste to tredjedeler av posen med revet ost, siden mor i huset er den eneste som liker ost på tacoen sin, og siden man nå engang ikke bruker revet ost hver dag. Løsningen? Man får kjøpt en liten pose med revet parmesanost isteden. Mye høyre kilopris, men likevel: Bare 6 kroner for en liten pose, som er alt du trenger til tacoen og vel så det. Og du kan spare resten av pengene, istedenfor å kaste dem i søpla sammen med den sure osten som aldri ble spist.

Rent kliss

I dagens reklamejungel er det også mye som er spesialdesignet for å få verdens husmødre og –fedre til å gå av skaftet etter nye og forbedrede rengjøringsmidler. Mye av det kan man leve uten, og mye av det er til og med lagd for å skape et falskt behov. Har du noen gang tenkt på hvorfor speil og glassdører etter hvert blir grå og blasse, selv om de var blanke rett etter at du pusset dem? Antagelig er det fordi rengjøringsmiddelet du har brukt har etterlatt seg en fin, klissete film som trekker til seg støv, slik at du igjen må bruke rengjøringsmiddel, hvilket er nøyaktig hva produsenten ønsker. Rent vann på en spruteflaske er minst like effektivt – og ikke minst forferdelig mye billigere. Dessuten holder resultatet seg lenger. Bare prøv selv!

Et annet godt tips er å bytte ut dyre, sterke desinfeksjonsmiddel med klorin blandet ut i vann – også dette på sprayflaske. Dette blir faktisk brukt i enkelte barnehager, og om det passerer som desinfeksjonsmiddel gjennom barnehagens strenge hygienekrav, så kan det godkjennes i de tusen hjem også. Billig, enkelt og greit.

Slukk brannene

Tilbake igjen til regningene. Hvordan ser bunken med ubetalte regninger ut akkurat nå? Sett opp en plan for betaling, følg den og bli kvitt dem så fort som mulig. Om nødvendig kan man ringe kundeservice eller lignende og avtale en nedbetalingsordning dersom regningen er for stor til å håndtere med en gang, og man slipper dermed unødvendige gebyr og kanskje også inkasso. Det er nemlig mye lettere å begynne på nytt om man har blanke ark og en tom regningsboks foran seg.

Er hjelpen nær?

Det offentlige vil behandle dere litt annerledes dersom dere lever på bare en inntekt. Om dere er gift, vil for eksempel den som forsørger familien flyttes over i skatteklasse 2, noe som kan gjøre ting litt lettere for dere i og med at forsørgeren slipper å betale like mye i skatt som før. Det skader jo ikke å ta en liten tur innom ligningskontoret for å sjekke hva dette vil bety for deres økonomi?

En annen ting dere kan vurdere, er om dere skal søke om bostøtte fra kommunen. Den fungerer på den måten at lavinntektsfamilier kan få en liten sum som støtte tre ganger i året dersom man tilfredsstiller kravene. Dette kan dere lett finne ut av ved å bruke Husbankens bostøttesimulator, og dere kan også søke over internet dersom det er aktuelt for dere.

NAV vil også tre støttende til, i alle fall for en periode. Dersom dere velger å ikke ha barnet i barnehage, vil dere få full kontantstøtte på 3 303 kroner i måneden fra barnet fyller et år til det er tre. Dessuten vil barnetrygden fortsette å løpe som den nå gjør, med 970 kroner i måneden pr barn. Alt i alt får dere dermed 4273 skattefrie kroner utbetalt hver måned.

Vinning vs. spinning

For at den økonomiske forhåndsvisningen av en hjemmetilværelse skal bli mest mulig reell, må man også ta i betraktning at en jobb faktisk ikke er utgiftsfri. De fleste av oss bruker for eksempel en god del penger i måneden bare på å komme oss til og fra jobb, og mange spiser både frokost og lunsj i arbeidsplassens kantine – for ikke å snakke om dyre ferdigløsninger hvis man er for sliten til å lage ordentlig middag når man kommer hjem.

Hva med barnehageplass eller dagmamma? Hvor mye ville dere brukt på dette, dersom du skulle være utearbeidende? Husk å legge til ekstrautgifter som kjøring til og fra, pluss eventuelle matpenger til barnehagen. En fulltids barnehageplass inkludert mat koster et sted omkring 2500 kroner de fleste steder i landet. Samtidig får dere jo også mindre i kontantstøtte desto større barnehageplassen er.

Kanskje dere oppdager at en overraskende stor del av vinninga går opp i spinninga, og kanskje dere til og med bestemmer dere for at den utearbeidende har godt av å sykle til jobb istedenfor å kjøre hver dag?

Kjør en testrunde

Etter hvert som økonomien ryddes opp i, kan det være lurt å kjøre en testrunde. Lat som om dere bare levde på en inntekt et par måneder, og sett av den andre inntekten inn på en sparekonto. Dette vil fort gi en indikasjon på hvordan livet vil bli dersom dette var reelt pr i dag, og kan også gi dere en pekepinn på hvor dere trenger å legge inn litt ekstra innsats. Sett også opp en ny oversikt over utgiftene, dersom dere ikke har gjort det allerede. Et overslag over hvor mye dere har spart til nå kan være veldig motiverende!

Dersom det viser seg å fungere smertefritt på generalprøven, så kan dere jo fortsette å sette vekk den ene inntekten og heller tenke på den som sparing. Hvis dere begynte med dette noen måneder før permisjonen er over, så vil dere jo ha et aldri så lite forsprang når den store dagen kommer også.

Vær kreativ!

Det finnes måter å spe på økonomien på, selv om man ikke er i ordinært arbeid. For mange kan forskjellige MLM-selskaper bidra til noen kroner i kassa og sosialt samvær på kveldstid, men vær kresen på hva du gir deg i kast med. Mange krever en startinvestering, og det koster kanskje mer enn det smaker å komme seg fra eller til homeparties og treff også. Dessuten er det forferdelig lett å falle for din up-lines forslag om å bruke flest mulig av produktene selv, noe som fort kan spise opp hele overskuddet ditt og vel så det.

En annen mulighet er å selge ting på Ebay eller QXL. Om du er glad i håndarbeid, kan du kanskje få inn noen ekstra kroner på dette. Selv om du neppe blir rik med det første, så er alle ekstra kroner velkomne i kassa. Dessuten er de tusen hjem fulle av ting man i utgangspunktet ikke trenger eller vil ha, uansett. Hva med gaven du fikk av for eksempel farmor til jul, som overhodet ikke passer inn noe sted? Den er jo like fin, og vil kanskje komme bedre til sin rett i et annet hjem. Hvorfor ikke legge den ut på QXL og se om noen andre vil ha den? Du får noen ekstra kroner inn, huset blir ryddigere – og farmor vil sikkert mye heller at du skal investere disse kronene i familien din istedenfor at du skal tørke støv av noe som ikke hører hjemme hos deg uansett.

Du kan også vurdere om du har noe å bidra med i yrkessammenheng selv om du nå vil jobbe hjemmefra og kanskje på kveldstid når barna sover. Har du et talent eller kunnskap på et bestemt felt, så kan du kanskje prøve å freelance litt eller gjøre om en hobby til en liten bedrift? Mange aviser og fagblader er interessert i å kjøpe faglig gode og aktuelle artikler også, og ukeblader vil kanskje vurdere å publisere deg som novelleforfatter dersom du har litt flaks.

Vedlikehold og forebygging

Nå som økonomien er ryddet opp i og systematisert, er det lurt å fortsette å holde den under kontroll. Den største jobben er allerede gjort, og alt som trengs nå er bare å sette av litt tid en gang i uka til å sjekke hvilke regninger som forfaller når, og til å sørge for at de enten blir betalt til tida, eller at de nødvendige avtaler blir gjort slik at purregebyr og inkassoer ikke faller uhemmet ned i postkassa. De fleste pleier å være greie dersom du ringer før forfall og ber om en betalingsutsettelse, og den telefonsamtalen koster uansett mindre enn et purrebrev.

Det kan også være lurt å tenke på at det innimellom vil komme måneder som er trangere enn andre, og at det da kan være lurt å ha en buffer. En metode som fungerer bra, er å dele opp alle de faste utgiftene på 12, og så sette inn denne summen på en egen regningskonto. På den måten legger dere av litt til for eksempel strømregninga hver måned, istedenfor å måtte ta hele regninga når den kommer.

Og til sist: det er faktisk mulig å leve på en inntekt. Du kan klare det! Det gjelder bare å holde øynene på belønningen og tenke på alt det du får istedenfor de tingene du kanskje må ofre. Det å se ditt barn ta sine første skritt er vel kanskje mer verdt enn den ekstra posen med potetgull, eller hva?

Nyttige økonomiressurser på internett:

Telepriser.no – gir deg oppdaterte lister over de billigste internet-, mobil- og fasttelefonleverandørene.
Husbanken – informasjon om bostøtte.
Bedin – hvordan starte en egen bedrift.
Norsk Familieøkonomi – jobber for å skaffe sine medlemmer de beste betingelsene.
Norges Beste Banker 2007 – en oversikt over tilbudene, og over hvem som kommer best og verst ut.
NAV - Familie og omsorg

6 kommentarer