Hjemmemamma.com » Planlegging

10 ting til jul: Sett opp en plan for mat, kaker og godteri

Jeanette — Thu, 29 Oct 2009 06:00:01 +0000

Bortsett fra julegavene er vel kanskje matbudsjettet den største utfordringen hva juleforberedelser angår, både i form av stress og utgifter. Men som så mye annet, kan dette forbedres kraftig om du har oversikt!

I forrige uke la vi en grovplan over hvor vi skal feire jul, og når vi får gjester selv. Dette er et godt utgangspunkt hva middager angår, og vi har dermed en viss formening om hvor mange ribber, medisterkaker og sosisser vi trenger i år. Men det er jo mye mer enn dette som skal på plass, avhengig av hvilke tradisjoner man har i hver enkelt familie!

photo credit: hoyasmeg

Denne ukens juletips er derfor å sette opp en plan for mat, kaker og godteri, hvor alt skal med. For en husmor vil kanskje middagen være det mest bekymringsfulle, så vi begynner med den. Skriv først en liste over hva du trenger til én julemiddag i din familie, så fremt du ikke er i den heldige situasjon at noen andre skal lage den i år. Her hos oss ser denne listen slik ut:

en ribbe
en steik
medisterkaker
julepølser
hjemmelaget brun saus
hjemmelaget surkål
kokte poteter med gressløkstrø
sterk sennep
tyttebærsyltetøy
sylteagurk
hjemmelaget riskrem med mandel
hjemmelaget rødsaus
hjemmebrygget øl
forskjellig brus

Skriver du en sånn liste nå, så kan det hende du slipper å komme på noe ti minutter før butikken stenger, eller enda verre: midt i julemiddagen, når noen etterlyser det savnede element!

Men julens gastronomiske nytelser består jo av så mye mer enn middag! En svært viktig del av den er også selve forberedelsene, og her ligger det mye gode tradisjoner og opplevelser for både deg og barna. Hva med en bakedag eller tre, hvor barna får være med og kna, elte og steke småkaker av hjertens lyst?

Neste spørsmål på lista, om du har lyst til å gjøre dette i år, er å finne ut av hvor mange sorter du skal bake til jul, og omtrent når du har tenkt å gjøre det. Hva med andre typer kaker? Hva trenger du for å lage dem?

Det er også en fin tradisjon og lage familiens eget godteri selv, og lærer barna at man ikke behøver å kjøpe absolutt alt. Begynn å lete etter oppskrifter, og sett av en dag eller to til å lage julegodteri også!

Andre ting du kan tenke på allerede nå, er frukt, nøtter, dadler, fikener og andre spiselige ting du på et eller annet tidspunkt skal ha med i handlevogna før julen er her.

Etterhvert som listene kommer på plass, vil det også være mulig å lage et budsjett ut av informasjonen. Spar på alle lister, oppskrifter og kvitteringer, sånn at du underveis vil se hvor langt du har kommet og hva som gjenstår av både innkjøp og budsjett. Da slipper du kanskje ubehagelige overraskelser!

4 kommentarer

Slik unngår du kaos på kjøkkenet

Jeanette — Thu, 15 Oct 2009 05:00:45 +0000

Den gangen jeg hadde husstell på grunnkurs helse/miljø, var det en setning og en setning alene som ble printet inn i oss av vår erfarne, men strenge husmorlærer: “Alltid ha en arbeidstallerken!” Jeg har kanskje glemt det meste annet av det hun sa (faktisk har jeg bare vage minner om plommer og Norgesglass), men akkurat den setningen om arbeidstallerkenen sitter som støpt.

En arbeidstallerken er nemlig gull verdt. Den sørger nemlig for to ting. For det første holder den rotet på kjøkkenbenken din samlet på ett sted når du lager mat. Alle kniver, skjeer, målebeger og hva annet du måtte bruke ligger på arbeidstallerkenen, og ikke strødd utover hele. For det andre sørger den dermed også for at alt som er PÅ alle knivene, skjeene, målebegrene og alt som ligger der havner på en tallerken og ikke direkte utover hele kjøkkenbenken. Og da er det en smal sak å rydde opp etter seg etterpå: du bare flytter en tallerken fra A til B, istedenfor å plukke opp ting herfra og derfra, og så vaske vekk griseriet i tillegg.

photo credit: me and the sysop

Det er også andre triks du kan ta i bruk for å unngå kaos på kjøkkenbenken din før, under og etter middagen. Den viktigste er kanskje at du begynner på et ryddig kjøkken og har en tom oppvaskmaskin. Da har du nemlig muligheten til å rydde opp etter deg underveis. Har du hakket grønnsaker eller skåret kjøtt, kan du bare sette skjærefjøla rett inn i oppvaskmaskinen når du er ferdig med den. Eventuelt kan du ha en kum full av varmt oppvaskvann, og bare vaske den for hånd. Det tar ikke mange sekundene når den er like fersk som det du nettopp forberedte!

På samme måte bør matavfallsbeholderen være klar for dyst. Da kaster du bare det du ikke skal bruke rett inn, og bort og vekk med seg. Gulrotskrell er for eksempel mye vanskeligere å fjerne når det har fått tid til å klistre seg godt ned og tørke inn der det lå.

Om du i tillegg setter tilbake alle matvarene du har tatt frem når du er ferdig med dem, så har du faktisk en helt ren kjøkkenbenk innen maten skal serves. Da er det også mye mer sannsynlig for at familien faktisk setter tallerkener og bestikk inn i oppvaskmaskinen når dere er ferdige med å spise, og etter en kjapp sveiv med kluten er kjøkkenet ditt dermed like rent og ryddig som det var før middag.

Har du gode tips til hvordan man unngår kaos på kjøkkenet? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Ingen kommentarer

Hva er det til middag?

Jeanette — Sat, 09 Aug 2008 19:00:50 +0000

Vet du det? Eller står du der like rådvill hver eneste dag og lurer på hva i alle dager du skal lage nå, før du ender opp med noe hel- eller halvfabrikert igjen? Planlegging er nøkkelordet for så mangt når man er hjemmemamma, og middagsmenyen er intet unntak. En god plan vil nemlig gjøre det uendelig mye lettere for deg, ikke bare hva dagens middagsdilemma angår, men du vil også spare både tid og penger med en godt komponert handleliste. Dessuten blir det mye enklere å sørge for et godt sammensatt kosthold hvis du bare har en liten formening om hva du holder på med!

Finn inspirasjon

I riktig gode, gamle dager var det en selvfølge at man skulle tilberede gode kvalitetsmåltider til sin mann, sine barn og til seg selv. Grønnsaker og poteter var hverdagskost, og frokosten var sunn og hjemmebakt. Nåtidens kvinner derimot, er gjerne oppdratt til å tenke at de har bedre ting å bruke tid på, og mange av oss vet rett og slett ikke hvor vi skal begynne engang. Men det er faktisk ikke så vanskelig som det kan høres ut. Ikke tar det all verdens tid å snekre sammen en middag laget av gode, friske matvarer heller!

Uansett om du er en habil kokke eller en kjøkkenfobisk nybegynner: litt inspirasjon er aldri å forakte. Det finnes utallige kokebøker og matlagingssider på internet, så det er bare å bokstavelig talt leke seg med maten og forske seg frem til gode retter man liker å lage.

Sett opp en meny

Ta frem et ark og skriv ned de middagene du vet familien din liker. Denne listen skal du nemlig bruke for å sette opp en meny om litt, og derfor bør du få med så mange middager og variasjoner som mulig. Hvordan du gjør dette, vil avhenge av hvordan ukesplanene dine vanligvis ser ut. Om dagene stort sett er like, kan det lønne seg å sette opp en langtidsplan over maten, og så la denne rotere. La oss si at du har funnet frem til 14 forskjellige middager. Disse kan du sette inn i et skjema basert på ukedagene, og så bare enkelt og greit begynne forfra når siste middag på lista er fortært.

Om du velger denne fremgangsmåten, vil også handlelista bli veldig enkel. Du lager rett og slett en ferdig ingrediensliste for hver uke, og siden du gjentar deg selv med jevne mellomrom så vil du bare kunne skrive ut en tidligere handeliste når du har vært gjennom runddansen.

Dersom du derimot har litt mer uregelmessige uker og dager, bør du heller bare planlegge en uke i forkant. Da minsker nemlig sjansen for at masse ingredienser går ut på dato før du rekker å bruke dem. Velg deg en fast ukedag, skriv meny og handleliste, og sørg for at alt er i hus før uka begynner.

Tenk helhetlig

Det anbefales at man spiser fisk minst to ganger i uken, og hvitt kjøtt er sunnere og mer lettfordøyelig enn rødt. Regelen om 5 om dagen er vel også godt kjent for de fleste. Den kan med andre ord lønne seg å se middagene i sammenheng med hverandre, slik at ukens kosthold blir best mulig sammensatt. Det er også lov å jukse litt med halvfabrikata (og helfabrikata en sjelden gang), men det kan være smart å fordele akkurat disse måltidene litt utover slik at det i det minste blir brutt opp av litt god, gammeldags ernæring.

Aller helst bør du også tenke forbruk når du planlegger rekkefølgen på middagene dine. Hvis en av middagene for eksempel krever gulrøtter, er du for det meste nødt til å kjøpe en hel gulrotpose. Da er det dumt å bruke bare tre, og la resten ligge å bli ødelagte mens de venter på neste bruksmulighet. Skjærer du salat til for eksempel pita på fredag, bør du tenke etter om du kan bruke resten på lørdag. Kanskje hjemmelaget lasagne med salat hadde vært godt denne dagen?

Et eksempel

Et eksempel på en ukesmeny kan være som følgende:

Mandag: Svinekjøtt i tomatsaus, med pasta og squash

Tirsdag: Kokt torsk, poteter, gulrøtter og brokkoli

Onsdag: Koteletter i panne med poteter og grønnsaker

Torsdag: Gulasjsuppe med brød

Fredag: Kyllingfilet med poteter i tomatsaus, med brokkoli

Lørdag: Biff, pommes frittes, sopp og bernaise- eller peppersaus

Søndag: Laks med poteter, og agurk- og avokadosalat

Her er det to forskjellige fiskemiddager i uka, og det er bare lørdag som er ganske fattig på grønnsaker – da er det nemlig lov å jukse litt! Det er dog ikke vanskelig å legge inn litt ekstra her heller, for du kan alltids steke noen squashskiver og litt løk i tillegg til soppen – så har du i alle fall noe! Hvis du har ekstra grønnsaker liggende i kjøleskapet som du bør få brukt, kan du gjerne putte dem i både kotelettpanna eller gulasjen, så har du nyttiggjort deg dem før de går ut på dato. I tillegg får du faktisk mer ut av dem rent ernæringsmessig hvis vannet de koker i blir en del av middagen, som her, isteden for å bare tømme det ut i vasken!

Ta en pause

I et levende hverdagsliv er det vanskelig å alltid følge et skjema. Ikke er det å anbefale heller, for en for striks rutine kan fort bli kjedelig og tvangspreget. Derfor er det ikke til å unngå at noen av dine planlagte retter aldri blir laget, slik at du på sikt vil få et lite lager i fryseren. Der holder de seg godt, men de kan ikke ligge der for alltid – og derfor bør du legge inn en spis-det-vi-har-uke innimellom. For det første slipper du ubehagelige overraskelser hvis fryseren av en eller annen grunn skulle bli ødelagt, og for det andre blir handelista den uka betraktelig kortere og billigere. De pengene du ikke bruker, har du helt sikkert andre planer for!

Der har du det altså. Lag en meny, skriv gode handlelister – og hele middagsdilemmaet er en saga blott. Hvis du vil, kan du forresten laste ned et gratis menyskjema her!

3 kommentarer