Hjemmemamma.com » Ernæring

Fra gen til gane

Toril — Fri, 23 Sep 2011 08:36:36 +0000

For alle oss hjemmemammaer som er opptatt av barnas og vår alles helse og velferd. Norges forskningsråd og FUGE inviterer til en kveld med debatt og informasjon om bioteknologi og mat. Det vil være smaksprøver, overraskelser og underholdning.

Sted
Mathallen i Maridalsveien i Oslo

Påmelding
Arrangementet er gratis, så for de hjemmemammaer eller pappaer som kunne tenke seg å delta, men dere må melde dere på, følg denne linken her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253966094650&pagename=fuge%2FHovedsidemal

Ingen kommentarer

OBS OBS! Kanel i desserter kan være farlig!

Toril — Sun, 03 Jul 2011 15:08:28 +0000

I innlegget mitt : Spar penger på å lage desserten selv har jeg skrevet at å ha oppi kanel gjør desserten god, men i Foreldre & Barn nr 7 opplyses det nederst på side 35 at kanel kan være farlig! Mattilsynes gikk i fjor ut og frarådet daglig bruk av kanel i for eksempel grøt til barn under to år, da kanel inneholder stoffet kumarin, som kan skade leveren. Det står også at mengden kanel bør begrenses for alle barn, og selv voksne bør ikke få i seg mer enn halv teskje kanel om dagen!

Ta dette i betraktning når dere lager deilige desserter til store og små

1 kommentar

Tips fra en Hjemmemamma #2

Fru Jacobsen — Fri, 02 Apr 2010 09:39:23 +0000

Er du glad i reker, men er litt lei av å bare ha majonaise på ? Eller har du lyst til å diske opp med en dressing type? Vel her kommer en utrolig god oppskrift på hvitløksdressing til reker.

* 1 beger lett rømme

* 1 pose majonaise

* 4 fedd hvitløk

* Fersk sitron.

Slik gjør du:

Bland rømme og majonaise godt sammen.

Skrell og ha i 4 fedd hvitløk. (bruk hvitløkspresse).

Rør godt sammen.

Skjer av tuppen på en sitron og klem ut saften, og rør det godt sammen.

Sett i kjøleskapet i ca 1 time.

Server med reker, dill og sitronskiver.

Velbekomme

Ingen kommentarer

Morsmelk som beskyttelse mot sykdom

Jeanette — Mon, 09 Nov 2009 06:00:30 +0000

De fleste av oss vil gjøre hva som helst for å beskytte ungene våre mot smitte, sykdom og kanskje til og med død. Det er ikke til å komme fra at trusselen om svineinfluensa bekymrer veldig mange av oss, og at det nå blir stadig viktigere å ta sine forhåndsregler. Dette gjelder uansett om man velger å vaksinere barna eller ei, for selv om vi gjerne liker å tenke det, så er det dessverre ikke sånn at vaksinering er 100% effektivt. Det tar dessuten tid før man kan få vaksinen, og til den begynner å virke.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder amming. Over hele landet er det tusenvis av kvinner som ammer sine barn, og de fleste vet at morsmelk er bra for barna. Men visste du at det også styrker barnets immunforsvar?

Grunnleggende immunologi

La oss friske opp biologikunnskapen litt før vi begynner!

Immunforsvarets oppgave er som vi vet å forsvare kroppen mot angrep utenfra i form av bakterier, virus og andre skadelige fremmedlegemer. Immunologene forsker fortsatt på akkurat hvordan dette fungerer, og vi vet langt i fra alt ennå, men enkelte ting er likevel på det rene.

For det første har vi noe som heter leukocytter, som igjen kan deles opp i granulocytter, monocytter og lymfocytter. De to førstes oppgave er å spise opp og tilintetgjøre inntrengerne, mens lymfocyttene danner antistoffer og husker dette til neste gang sånn at de kan gjøre kort prosess dersom det samme viruset eller den samme bakterien skulle finne på å prøve seg på nytt.

Det er også forskjellige typer antistoff, eller immunglobuliner som det også kalles. IgA er et av dem, og dette legger seg på slimhinnene rundt kroppens åpninger (munn, nese, øyne og så videre) og forsøker å hindre fremmedlegemer som virus og bakterier å komme inn i kroppen.

Her er en liten video som illustrerer hva som skjer når et fremmedlegeme entrer blodstrømmen:

Dette klippet viser først en normal blodstrøm, og deretter at skadelige fremmedlegemer forsøker å koble seg til en av kroppens celler. Deretter ser vi antistoffene komme og uskadeliggjøre fremmedlegemet, som så blir fortært av en lymfocytt.

Beskyttende morsmelk

Morsmelk inneholder store mengder av antistoffer. Det dominerende antistoffet i morsmelk er igA, og en enkel melkekjertel har til sammenligning like stor kapasitet for å produsere igA som en hel meter tynntarm. IgA husker rett og slett morens sykehistorie, og beskytter barnet hennes mot sykdommer hun selv er immun mot. Dette betyr at om du skulle utsettes for smitte, så vil immunforsvaret ditt jobbe for dere begge all den tid kroppen din danner antistoffer mot sykdommen. Dermed kan det være at barnet ditt får antistoffer som beskytter slimhinnene og kroppens åpninger før viruset eller bakterien rekker å nå frem til barnet ditt. Omvendt blir det også sånn at dersom du smittes av barnet så vil immunforsvaret ditt assistere barnet med å bli frisk fortere, fordi kroppen din reagerer med å lage antistoffer og gi dem videre når du ammer.

Morsmelk inneholder dessuten store mengder med leukocytter, deriblant makrocytter som den “spisecellen” vi så i filmsnutten.I tillegg har den lymfocytter, som igjen kan deles i B- og T-celler. De første danner antistoff, og de siste kalles også “dreperceller” på grunn av deres evne til raskt og effektivt eliminere infiserte og skadde celler fra systemet.

Det er også diskutert om morsmelken har noen effekt på barnets utvikling av sitt eget immunforsvar, og noen rapporter viser at brisselen, som er stedet hvor T-cellene produseres, er signifikant større hos 4 måneder gamle barn som kun fikk morsmelk og ingenting annet. Det er også andre stoffer i melken som virker modnene på barnets immunsystem, blant annet ved å påvirke tarmfloraen.

Alt dette påvirker barnets helse. I Tidsskrift for Den Norsk legeforening ¹ står det blant annet at man hos morsmelkernærte barn finner redusert forekomst av diarésykdommer, øvre og nedre luftveisinfeksjoner, otitis media og urinveisinfeksjoner. Videre står det å lese at

Betydningen av dette infeksjonsforsvaret kan illustreres som følger: I den fattige del av verden kan morsmelk (fullamming seks måneder, deretter delvis amming minst seks måneder til) gi 13 % færre dødsfall hos barn under fem år. Til sammenlikning vil vaksinasjon mot Haemophilus influenzae type B, meslinger og stivkrampe til sammen redusere dødeligheten med 7 %.

En oppfordring

Vi har ingen garanti for at vi noen gang vil kunne beskytte ungene våre mot alt vondt her i verden, like lite som vi kan garantere at ungene aldri blir syke dersom vi bare ammer lenge nok. Men med dette i bakhodet kan det være lurt å tenke seg om en gang til før man velger å avvenne fra brystet, når det nå ser ut som barna trenger all den beskyttelsen de kan få. For samtidig med alt dette, vet vi nemlig også at barnets immunforsvar ikke er modent før barnet er 4-5 år gammelt, og det er ting som tyder på at mennesket egentlig er designet for å die frem til da. Derfor kan det også være en god idé å også tilby eldre barn litt morsmelk, om sykdom inntar hjemmet.

Hjemmemamma.com oppfordrer herved alle ammende mødre til å amme så lenge de har muligheten til det!

Blir du syk, anbefales du også å fortsette å amme. Pandemi.no sier:

Morsmelk er generelt bra for barns evne til å bekjempe infeksjoner. Det er ikke noe i veien for å fortsette ammingen selv om mor er syk. Mor bør være ekstra påpasselig med håndhygiene og hostehygiene for å unngå å smitte barnet. Vær oppmerksom på feber og andre symptomer hos barnet.

Nr. 18 / 20. september 2007 ↩

2 kommentarer

Slik bygger du opp barnas immunforsvar

Jeanette — Mon, 02 Nov 2009 06:00:28 +0000

Svineinfluensaen er over oss, og i tillegg er det forkjølelses- og influensasesong fra før. Debatten raser om man skal vaksinere seg eller ikke, og mange er usikre på hva man skal velge. Det eneste vi vet med 100% sikkerhet, er at vi ønsker å beskytte ungene våre fra alt vondt, og uansett hva du velger for deg og dine:

Her har du noen enkle tips som kan styrke dine barns immunforsvar!

Vidunderhonning

Honning på maten er kanskje søtt og klissete, og kanskje noe man helst unngår å servere barna på grunn av sukkerinnholdet, men i disse influensatider kan det være greit å gjøre noen unntak likevel. Faktisk er det sånn at honning har en hel rekke gode egenskaper på helsen vår, som vi bør få med oss akkurat nå.

photo credit: ATKR / Stryker W@SP

For det første er honning et naturlig antibiotikum, og undersøkelser utført av Ullevål universitetssykehus har faktisk vist at en sterilisert utgave av norsk skogshonning kan drepe gule stafylokokker dersom den smøres direkte på infiserte sår. Dette gjelder til og med for antibiotikaresistente bakterier.

I tillegg viser amerikansk forskning at honning har en bedre effekt på hoste enn hva hostesaft har.

Det viste seg at honningen gav best resultater over hele linja, og hjalp vesentlig mer enn både hostemiksturen og ingen behandling. De som hadde fått honning slapp unna med færre og mindre plagsomme hosterier, og både foreldrene og de håpefulle sov bedre. Forskning.no

Undersøkelser tyder også på at den hjelper immunforsvaret med å lage antistoffer, noe som er av avgjørende betydning når det kommer til å bekjempe sykdom og holde seg frisk. Dessuten anslår forskere at dersom vi bytter ut kunstige søtningsmidler med honning, så vil vi få et styrket antioksidantforsvar og dermed også bedre helse på den måten.

Om du er bekymret for sukkerinnholdet, så er det kanskje beroligende å høre at honningen inneholder store mengder med fruktose, som ikke er like slemt mot blodsukkeret som det sukrose er. Men pass likevel på, for barn under 12 måneder skal ikke ha honning da den kan føre til bakterieinfeksjon hos så små barn. Vær også oppmerksom på at man kan reagere allergisk mot honning, på samme måte som andre naturprodukter, slik at det kan være fornuftig å holde tilbake dersom barnet ditt har allergi mot andre ting.

C-vitamin nødvendig for immunforsvaret

Er det noe immunforsvaret vårt trenger for å fungere skikkelig, så er det vitamin C. Medisinen har enda et lite stykke igjen før vi kan si at vi vet alt om hvordan immunsystemet fungerer, men undersøkelser har vist at tilskudd av vitamin C også økte forekomsten av IgA og IgM i blodet, samt C3 som også er et viktig komponent. IgA finnes oftest rundt kroppens åpninger, klar for å gå til forsvar og angripe bakterier og virus som forsøker å komme inn, mens IgM er de første cellene som aktiveres om noen likevel skulle klare det. De varsler også resten av immunforsvaret om invasjonen, for å få assistanse raskest mulig. C3 på sin side er en av 9 mindre komponenter, og spiller også en viktig rolle når det gjelder å kvitte seg med fremmedlegemer.

photo credit: Blyzz

C-vitamin er et vannløselig vitamin, og kroppen vår lager det ikke selv. Det må derfor tilføres utenfra, og det skylles ut når vi er ferdige med det. Det er derfor ingen sjanse for å bli forgiftet, så det er bare å spise så mye C-vitaminrik mat man bare kan.

Vær dog oppmerksom på at syntetisk c-vitamin (altså i pilleform) kan forårsake hjertelidelser hos diabetikere. Dette gjelder ikke naturlige c-vitaminer, og bygger opp om teorien at syntetiske vitaminer aldri kan erstatte de naturlige. Det diskuteres forøvrig også hvorvidt syntetiske vitaminer tas like godt opp av kroppen som de naturlige.

Noen triks

I tillegg til å sørge for et jevnt over fornuftig kosthold, kan disse triksene gjøre at du får i familien litt ekstra beskyttelse:

Paprika som snacks eller brødskivepynt (1-2 røde ringer dekker faktisk dagbehovet!). Har du pizza på menyen, så bruk ekstra paprika, og gjerne også hvitløk som også inneholder c-vitamin og i tillegg er virus- og bakteriehemmende.
Solbærsaft, varm eller kald. Eller hva med litt solbærsirup på vaniljeisen? Solbær er svært rike på både C-vitaminer og antioksidanter – og de har også vist seg å ha influensahemmende egenskaper, så her er det bare å kjøre på!
Ha lapskaus til middag! Da får du blant annet med deg kålrot, som er en god c-vitaminkilde, samt mange andre viktige næringsstoffer.
Server tyttebær til kjøttmiddagen. De er antioksidanter, og inneholder også c-vitaminer som er gode å ha med seg akkurat nå. Kanskje ungene vil sette pris på trollkrem til dessert også?
Server grønnsaker med dipp som ekstra snacks til hele familien. Med litt hvitløk i dippen blir det ekstra beskyttende og immunforsvarsvennlig.
Ha alltid et fruktfat eller to fremme og lett tilgjengelig. Sitrusfrukter er et must i disse tider.
Om du ammer, så amm så mye du kan. Morsmelk inneholder store mengder hvite blodceller som vil gå direkte inn og beskytte ungen din. Immunforsvaret ditt jobber faktisk for dere begge!

Har du gode tips til hvordan man kan booste immunforsvaret? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

1 kommentar

Uenighet om hjemmebarnas kosthold

Jeanette — Thu, 01 Oct 2009 16:25:18 +0000

Desto mer du jobber, desto dårligere kosthold har ungen din, konkluderer britene med. Her til lands er det visstnok omvendt, og det er hjemmemammaene som må ta støyten for den ikke-eksisterende norske forskningen. Her mener man nemlig at hjemmebarna jevnt over er mindre aktive og har dårligere kosthold enn andre barn, og Barnesenteret på Ullevål Universitetssykehus går til og med så langt som til å råde hjemmemødrene til å sende barna sine i barnehagen.

- Vi råder våre pasienter til å sende barna i barnehagen, for her er det mye fysisk aktivitet. Slik vi ser det, får barna sannsynligvis mindre regelmessig aktivitet hjemme hos mor. KILDE

Alt som kan tyde på at hjemmemammaer gjør en så dårlig jobb med ungenes helse, er en dansk undersøkelse som konkluderer med at barn med mødre som jobber deltid har 3% mer sannsynlighet for å bli overvektige enn barn med heltidsjobbende mødre. Forskning fra USA, Canada og Australia konkluderer nemlig med det samme som den nye britiske undersøkelsen: Det er hjemmebarna som er sunnest.

photo credit: Joe_13

Man kan spørre seg om hva det egentlig er som skjer her i Norge.

Er det sant at vi nordkvinner ikke klarer å aktivisere barna våre når vi er hjemme med dem?

Må norske barn nå faktisk aktiviseres av profesjonelle pedagoger for å klare å holde vekta?

Eller er det sånn at den hjemmeværende, norske husmor fortsatt har status som en sneiprøykende, sofasittende, Oprah-seende kjerring som ikke bryr seg om stort annet enn hårrullene sine?

Uansett er det bekymringsfullt på den ene eller andre måten.

Personlig klarer jeg ikke å se for meg hvor denne oppfatningen kommer fra. De hjemmemammaene jeg kjenner er tvert i mot opptatt av å bevege seg og spise riktig. En av dem har ikke engang lappen, og hun og datteren går eller jogger derfor hvor enn de skal. En annen har både bil og mulighet til å bruke den, men velger likevel å sykle så sant hun har muligheten, med sin datter bakpå. Selv er jeg opptatt av at barnet mitt skal få mulighet til å utvikle seg motorisk til tross for at vi har en uegnet hage, så vi besøker ofte både lekeplasser, parker og helgestengte barnehager for å kompensere mest mulig. Frukt og grønnsaker går ned på høykant hos dem alle sammen.

Selvsagt kan dette være et skjevt bilde. Jeg sitter ikke på faciten, og jeg har heller ikke tilgang til noen hemmelig, norsk forskning som kan backe opp mine observasjoner.

Men det kan da ikke være så ille?

Kan det?

2 kommentarer

Gode nyheter: toåringene får et stadig sunnere kosthold!

Jeanette — Thu, 10 Sep 2009 15:24:05 +0000

Dagens gladsak:

— Det har helt klart skjedd noe med folks bevissthet. Det ser vi særlig i forhold til inntaket av søte drikker, sier professor Lene Frost Andersen. KILDE

Om du er lei av å lese dårlige nyheter som gir deg enda dårligere samvittighet, kan Dagbladet i dag komme med en gladnyhet til alle foreldre. Universitetet i Oslo har nemlig, på oppdrag for Helsedirektoratet og Mattilsynet, sett nærmere på hva dagens toåringer får servert, og kan konstatere at vi som foreldre har blitt veldig mye flinkere til å gi barna mer av det de trenger, og mindre av det som er dårlig for dem (så får man bare leve med at halvparten av artikkelen er tilegnet sukkerfrie barnehager. ).

photo credit: tiffanywashko

Les også: Frukt og grønnsaker til barna!

Tallene er nemlig klare:

Hele 84% av toåringene ligger nå under det maksimale sukkerinntaket, og det er altså vår bevissthet rundt spesielt brus og saft som er utslagsgivende på akkurat dette. i 1999 var til sammenligning over halvparten av toåringene på feil side av sukkerskillet. Barna får dessuten mer frukt og grønt nå enn de gjorde tidligere, hvilket også er svært gode nyheter.

Hva med deg? Har du en sukkerfri toåring?

^Stem:

1 kommentar

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Jeanette — Thu, 10 Sep 2009 06:00:28 +0000

Kunnskap om barn og ernæring får man bare aldri nok av – spesielt ikke i disse dager hvor kostholdet gjerne blir så som så på grunn av tidsmangel og stress. Denne artikkelen er skrevet av Joakim Kalas, og er gjengitt med tillatelse.

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Omega 3 fettsyrer er livsviktig for barnets og fosterets utvikling.

Omega 3 fettsyrene EPA og DHA er livsviktige byggesteiner for kroppen, og svært viktig for hjernens funksjonalitet og utvikling. Dagens matvarer gir et mangelfullt kosthold med mye halvfabrikata og næringsfattig mat. Derfor er det få voksne og barn som får i seg nok Omega 3 gjennom kosten.

Kosttilskudd for barn
Forskning viser at Omega 3 kosttilskudd gir kraftige forbedringer i konsentrasjon og atferd hos barn. Noen dokumenterte effekter er økte leseferdigheter, bedring i en rekke helseproblemer som astma og eksem, samt høyere score på intelligenstester.

Normalt får spedbarn omega 3 fettsyrene gjennom morsmelken, dersom mor spiser fetfisk eller inntar Omega 3, helsekost. Men det må også tas hensyn hvilken type fisk som spises, spesielt hvis du er gravid. Statens Næringsmiddeltilsynet fraråder gravide blant annet å spise lever fra fisk, stor ferskvannsfisk og krabbeinnmat fra skallet.

Omega 3 som helsekost
På markedet i dag finnes over 70 ulike Omega 3 produkter i Norge, noe som har gitt stor variasjon i kvaliteten. Blant annet består de fleste Omega 3 produktene av syntetiske oljer, oftest uten at forbrukeren er klar over det. Det er svært få aktører på markedet som leverer 100 % naturlig fiskeolje. Hvilke helseeffekter det naturlige vil ha framfor det kunstige er ikke bevist, men folk flest burde være opplyst om innholdet i sitt kosttilskudd.

Videre anbefales det at folk med sykdommer eller dårlig immunforsvar øker inntaket av Omega 3. Dosene som står på boksene er først og fremst men som forebyggende tiltak. Hvis man for eksempel lider av høyt kolestrol og blodtrykk, allergi, leddgikt, psoriasis, diabetes osv. anbefales det å øke dosen etter behov.

Hjerte og karsykdommer er kanskje vårt største helseproblem i Norge. Nærmest 50% av alle dødsfall her til lands skyldes hjerte og karsykdommer, men heldigvis har forekomsten av hjerteinfarkt avtatt de siste 15 årene. Det er mye som peker i mot at en viktig årsak til dette er en reduksjon i inntaket av mettet fett, samtidig som inntaket av flerummettet fett har økt.Andre faktorer som også har påvirket denne utviklingen er et større fokus på helse og mosjon blant folk flest, ikke minst er det mange som har valgt å stumpe røyken.

Om forfatteren

Joakim Kalas skriver og distribuerer artikler for et byrå innen digital markedsføring for en rekke kunder innen flere ulike bransjer. Artiklene som distribueres skal kun brukes som informasjon. Lesere bør alltid dobbeltsjekke informasjonen og ikke gjennomføre handlinger kun på basis av artikkelen.

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Ingen kommentarer

Tutekopp til besvær

Jeanette — Thu, 13 Aug 2009 06:00:45 +0000

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Tutekoppene var i utgangspunktet ment til å være en treningskopp, hvor barnet skulle trene seg til å ta en slurk. Problemet er at tutekopper ikke nødvendigvis oppfyller denne misjonen lenger, siden barnet nå gjerne må suge for å få noe ut i det hele tatt. Ja, det blir mindre gris av det, men barnet lærer jo ingenting annet enn å suge på en annen måte enn det gjorde av tåteflasken! Sørg derfor for at du fjerner den lille plastdingsen som ofte sitter under tuten, slik at væsken kan renne på en mer naturlig måte og slik at barnet ditt kan øve på å forholde seg til væske som kommer uten at hun må suge.

photo credit: Reba Bear

Når så dette er mestret, kan du sakte men sikkert ta av hele tuten og la henne drikke av bare koppen. Om du lar henne gjøre dette, vil det ha en positiv effekt på musklene i munnhulen hennes, som jo fra naturens side ikke er tilpasset en tilværelse med spissede lepper uansett.

Det er nemlig to ting til som skjer med et barn som henger fast til tutekoppen. Rent bortsett fra at væsken kan skade tennene, vil også selve tuten endre tannstillingen hennes. Dette kan bety en dyr og smertefull tannregulering senere.

Den andre er at hun bruker muskler i munnhulen når hun sutter og når hun drikker. Disse musklene skal hun også bruke til å snakke, og man ser gjerne at smokkebarn og barn som har brukt tutekopp mye gjerne sliter litt med å snakke rent på grunn av forsinkelser i den muskulære utviklingen. Dersom dette får pågå for lenge, kan det føre til talefeil.

Det beste vi kan gjøre er å la barna få lov til å vokse opp naturlig, uten å tilføre dem altfor mye spesialdesignet babyutstyr – tutekopper inkludert!

Kilder:

Quad Cities Online> National Children’s Dental Health Month
Imperfectly Natural Baby and Toddler: How to Be a Green Parent in Today’s Busy World

Ingen kommentarer

Svineinfluensaen: Forebygg med hygiene og kosthold

Jeanette — Wed, 29 Jul 2009 19:21:38 +0000

Avisene er fulle av overskrifter som alle omhandler svineinfluensaen. Selv om det kanskje ikke er behov for å stenge seg inne i kjelleren sammen med ungene sine riktig ennå, så kan det likevel være greit å beskytte seg og være litt ekstra forsiktig i disse tider. Influensa er jo ikke noe som står så høyt på ønskelista sånn til vanlig heller, og det er ting man kan gjøre for å avverge sykdommen. Man bør kanskje gjøre det spesielt om man er gravid eller har små barn, som jo kan være spesielt utsatte uansett hvilken epidemi det er snakk om.

Når man er hjemmemamma, er nemlig scenarioet litt annerledes enn om barna er i barnehage og du er på jobb. Man blir ikke utsatt for like mye smitte, sjansen er mindre for at man blir syk, og man har i det hele tatt større kontroll på hygiene og renhold som i seg selv kan forebygge sykdom. Men det er likevel andre ting som kan gjøre at du bør være litt ekstra på vakt likevel. For eksempel er sjansen større for at du tar med deg ungene dine ut i “ukjent terreng” (hvilket du forsåvidt også burde!) når du er hjemmeværende, slik at immunforsvaret møter ting det ikke tidligere har stiftet bekjentskap med.

La meg forklare dette nærmere: Når et barn begynner i barnehagen, er det vanlig at det første året medfører sykdom på sykdom, fordi immunforsvaret ikke er helt oppdatert på alle smittekildene som finnes der. Deretter vil det vanligvis gå greit, fordi barnet har blitt immunt mot de vanlige tingene. Sånn er det ikke når barnet er hjemme. Mangel på smittekilder gjør at immunforsvaret ikke bygger seg like raskt opp – selv om dette også betyr at barnet er sjeldnere syk. Det er selvsagt fordeler og ulemper med begge deler, og man kan gjerne diskutere hvilket scenario som er best, men det kan være greit å ha dette i bakhodet når du har hjemmebarn. Selv om ungen din aldri er syk hjemme, så behøver ikke dette bety at hun vil være like frisk om hun blir utsatt for smittekilder utenom det vanlige.

Nå i sommerferien er dette spesielt viktig å huske på. Folk reiser hit og dit og tar med seg smitte fra sted til sted, og du skal ikke dra lenger enn til Rema 1000 før du kan regne med å møte smitte av noe slag. Enda verre blir det på flyplasser, togstasjoner og bussterminaler. Mange mennesker betyr mye smitte. Reisende mennesker betyr en smitteblanding fra et større geografisk område.

Jeg tror ikke det er nødvendig å foreta seg noe spesielt i forbindelse med nettopp svineinfluensaen, men dette er et særdeles godt tidspunkt å friske opp generell husholdningshygiene og smittevern i heimen. Her har du en liten oversikt over ting du kan og bør gjøre uansett:

Begrens pengebruken (denne gangen ikke økonomisk forstand, men penger vandrer fra hånd til hånd og tar med seg mye dritt)
Skyll frukt og grønnsaker. NØYE. Folk har det med å ta på ting og legge dem tilbake i grøntdisken, og du vet ikke hvor den hånda var sist.
Vask hender, spesielt etter å ha håndtert penger, dørhåndtak og så videre – og spesielt før dere lager mat eller spiser.
Klipp negler!!!
Lær barna dine hvordan de vasker sine egne hender, og oppmuntre dem gjerne til å gjøre det så ofte de vil. Det skader ikke om du bruker en parfymefri såpe.
De fleste bakterier dør ved 60 grader. Men en real kokvask innimellom er bra, så er du sikker på at du har knekt det.
Eddik er en fin og naturlig desinfiseringsmetode, og om du blander eddik og vann på en spruteflaske, så kan du kjapt desinfisere stellebord, servant, kjøkkenbenk og andre utsatte steder.
Ha en ryddig kjøkkenbenk – bakterier trives i kriker og kroker, og en ryddig kjøkkenbenk betyr at en vask er litt mer sannsynlig enn hvis den er full av ting.
Tenk på andre også: Lær ungene dine å holde for munnen når de nyser, helst med noe annen enn hånden.
Forsøk å tenke på immunforsvaret når du planlegger kostholdet: Vitaminer er bra. Junk er dårlig.
Vurder om det kan være smart å styrke immunforsvaret ytterligere ved å innføre kosttilskudd i hverdagen både for deg og ungene.
Server mye appelsiner, brokkoli, kålrot og poteter som jo er rike på C-vitaminer. Dette styrker immunforsvaret naturlig. Solbær er faktisk for supermat å regne, så om du har en busk eller to, så kan du med fordel høste bærene så fort de er modne.

1 kommentar