Tips fra en Hjemmemamma #2

Er du glad i reker, men er litt lei av å bare ha majonaise på ? Eller har du lyst til å diske opp med en dressing type? Vel her kommer en utrolig god oppskrift på hvitløksdressing til reker.

* 1 beger lett rømme

* 1 pose majonaise

* 4 fedd hvitløk

* Fersk sitron.

Slik gjør du:

Bland rømme og majonaise godt sammen.

Skrell og ha i 4 fedd hvitløk. (bruk hvitløkspresse).

Rør godt sammen.

Skjer av tuppen på en sitron og klem ut saften, og rør det godt sammen.

Sett i kjøleskapet i ca 1 time.

Server med reker, dill og sitronskiver.

Velbekomme

Morsmelk som beskyttelse mot sykdom

De fleste av oss vil gjøre hva som helst for å beskytte ungene våre mot smitte, sykdom og kanskje til og med død. Det er ikke til å komme fra at trusselen om svineinfluensa bekymrer veldig mange av oss, og at det nå blir stadig viktigere å ta sine forhåndsregler. Dette gjelder uansett om man velger å vaksinere barna eller ei, for selv om vi gjerne liker å tenke det, så er det dessverre ikke sånn at vaksinering er 100% effektivt. Det tar dessuten tid før man kan få vaksinen, og til den begynner å virke.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder amming. Over hele landet er det tusenvis av kvinner som ammer sine barn, og de fleste vet at morsmelk er bra for barna. Men visste du at det også styrker barnets immunforsvar?
Read more

Slik bygger du opp barnas immunforsvar

Svineinfluensaen er over oss, og i tillegg er det forkjølelses- og influensasesong fra før. Debatten raser om man skal vaksinere seg eller ikke, og mange er usikre på hva man skal velge. Det eneste vi vet med 100% sikkerhet, er at vi ønsker å beskytte ungene våre fra alt vondt, og uansett hva du velger for deg og dine:

Her har du noen enkle tips som kan styrke dine barns immunforsvar!

Read more

Uenighet om hjemmebarnas kosthold

Desto mer du jobber, desto dårligere kosthold har ungen din, konkluderer britene med. Her til lands er det visstnok omvendt, og det er hjemmemammaene som må ta støyten for den ikke-eksisterende norske forskningen. Her mener man nemlig at hjemmebarna jevnt over er mindre aktive og har dårligere kosthold enn andre barn, og Barnesenteret på Ullevål Universitetssykehus går til og med så langt som til å råde hjemmemødrene til å sende barna sine i barnehagen.

Read more

Gode nyheter: toåringene får et stadig sunnere kosthold!

Dagens gladsak:

— Det har helt klart skjedd noe med folks bevissthet. Det ser vi særlig i forhold til inntaket av søte drikker, sier professor Lene Frost Andersen. KILDE

Om du er lei av å lese dårlige nyheter som gir deg enda dårligere samvittighet, kan Dagbladet i dag komme med en gladnyhet til alle foreldre. Universitetet i Oslo har nemlig, på oppdrag for Helsedirektoratet og Mattilsynet, sett nærmere på hva dagens toåringer får servert, og kan konstatere at vi som foreldre har blitt veldig mye flinkere til å gi barna mer av det de trenger, og mindre av det som er dårlig for dem (så får man bare leve med at halvparten av artikkelen er tilegnet sukkerfrie barnehager. ).

photo credit: tiffanywashko

Les også: Frukt og grønnsaker til barna!

Tallene er nemlig klare:

Hele 84% av toåringene ligger nå under det maksimale sukkerinntaket, og det er altså vår bevissthet rundt spesielt brus og saft som er utslagsgivende på akkurat dette. i 1999 var til sammenligning over halvparten av toåringene på feil side av sukkerskillet. Barna får dessuten mer frukt og grønt nå enn de gjorde tidligere, hvilket også er svært gode nyheter.

Hva med deg? Har du en sukkerfri toåring?

^Stem:

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Kunnskap om barn og ernæring får man bare aldri nok av – spesielt ikke i disse dager hvor kostholdet gjerne blir så som så på grunn av tidsmangel og stress. Denne artikkelen er skrevet av Joakim Kalas, og er gjengitt med tillatelse.

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Omega 3 fettsyrer er livsviktig for barnets og fosterets utvikling.

Omega 3 fettsyrene EPA og DHA er livsviktige byggesteiner for kroppen, og svært viktig for hjernens funksjonalitet og utvikling. Dagens matvarer gir et mangelfullt kosthold med mye halvfabrikata og næringsfattig mat. Derfor er det få voksne og barn som får i seg nok Omega 3 gjennom kosten.

Kosttilskudd for barn
Forskning viser at Omega 3 kosttilskudd gir kraftige forbedringer i konsentrasjon og atferd hos barn. Noen dokumenterte effekter er økte leseferdigheter, bedring i en rekke helseproblemer som astma og eksem, samt høyere score på intelligenstester.

Normalt får spedbarn omega 3 fettsyrene gjennom morsmelken, dersom mor spiser fetfisk eller inntar Omega 3, helsekost. Men det må også tas hensyn hvilken type fisk som spises, spesielt hvis du er gravid. Statens Næringsmiddeltilsynet fraråder gravide blant annet å spise lever fra fisk, stor ferskvannsfisk og krabbeinnmat fra skallet.

Omega 3 som helsekost
På markedet i dag finnes over 70 ulike Omega 3 produkter i Norge, noe som har gitt stor variasjon i kvaliteten. Blant annet består de fleste Omega 3 produktene av syntetiske oljer, oftest uten at forbrukeren er klar over det. Det er svært få aktører på markedet som leverer 100 % naturlig fiskeolje. Hvilke helseeffekter det naturlige vil ha framfor det kunstige er ikke bevist, men folk flest burde være opplyst om innholdet i sitt kosttilskudd.
Read more

Tutekopp til besvær

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Read more

Svineinfluensaen: Forebygg med hygiene og kosthold

Avisene er fulle av overskrifter som alle omhandler svineinfluensaen. Selv om det kanskje ikke er behov for å stenge seg inne i kjelleren sammen med ungene sine riktig ennå, så kan det likevel være greit å beskytte seg og være litt ekstra forsiktig i disse tider. Influensa er jo ikke noe som står så høyt på ønskelista sånn til vanlig heller, og det er ting man kan gjøre for å avverge sykdommen. Man bør kanskje gjøre det spesielt om man er gravid eller har små barn, som jo kan være spesielt utsatte uansett hvilken epidemi det er snakk om.

Når man er hjemmemamma, er nemlig scenarioet litt annerledes enn om barna er i barnehage og du er på jobb. Man blir ikke utsatt for like mye smitte, sjansen er mindre for at man blir syk, og man har i det hele tatt større kontroll på hygiene og renhold som i seg selv kan forebygge sykdom. Men det er likevel andre ting som kan gjøre at du bør være litt ekstra på vakt likevel. For eksempel er sjansen større for at du tar med deg ungene dine ut i “ukjent terreng” (hvilket du forsåvidt også burde!) når du er hjemmeværende, slik at immunforsvaret møter ting det ikke tidligere har stiftet bekjentskap med.

La meg forklare dette nærmere: Når et barn begynner i barnehagen, er det vanlig at det første året medfører sykdom på sykdom, fordi immunforsvaret ikke er helt oppdatert på alle smittekildene som finnes der. Deretter vil det vanligvis gå greit, fordi barnet har blitt immunt mot de vanlige tingene. Sånn er det ikke når barnet er hjemme. Mangel på smittekilder gjør at immunforsvaret ikke bygger seg like raskt opp – selv om dette også betyr at barnet er sjeldnere syk. Det er selvsagt fordeler og ulemper med begge deler, og man kan gjerne diskutere hvilket scenario som er best, men det kan være greit å ha dette i bakhodet når du har hjemmebarn. Selv om ungen din aldri er syk hjemme, så behøver ikke dette bety at hun vil være like frisk om hun blir utsatt for smittekilder utenom det vanlige.

Nå i sommerferien er dette spesielt viktig å huske på. Folk reiser hit og dit og tar med seg smitte fra sted til sted, og du skal ikke dra lenger enn til Rema 1000 før du kan regne med å møte smitte av noe slag. Enda verre blir det på flyplasser, togstasjoner og bussterminaler. Mange mennesker betyr mye smitte. Reisende mennesker betyr en smitteblanding fra et større geografisk område.

Jeg tror ikke det er nødvendig å foreta seg noe spesielt i forbindelse med nettopp svineinfluensaen, men dette er et særdeles godt tidspunkt å friske opp generell husholdningshygiene og smittevern i heimen. Her har du en liten oversikt over ting du kan og bør gjøre uansett:

Read more

Har du kontroll på sukkeret?

I disse sommertider (og kanskje ellers også) er det lett å ty til enkle løsninger når avkommet skal fores. En kjekspakke i farta, eller en juiceboks i bilen er praktisk og greit – men har du stoppet opp og tenkt over hvor mye sukker sånne ting egentlig inneholder? Det er ikke rent lite, skal vi tro VGs artikkel om skjulte sukkerbomber i dag. Her har en ernæringsekspert sett nærmere på barneprodukter vi alle kjenner til, og avslører at disse slett ikke alltid er like barnevennlige til tross for fargesprakende og tiltrekkende design.

Barn og blodsukker

Men først skal vi se litt nærmere på hvorfor sukker ikke er bra for ungen din. Det som skjer når en menneskekropp får i seg sukker, er at blodsukkeret stiger. Dette kan ikke skje uten at kroppen vil forsøke å regulere det, så den setter inn tilsvarende doser med insulin for å sørge for at sukkeret går ut av blodet og inn i kroppens celler. Det kroppen ikke bruker lagres som glykogen, og når dette lageret er fullt omdannes det til fett.

Det som skjer når barnet ditt (og du også) får i seg for mye sukker for fort, er at kroppen overreagerer og kjører inn for mye insulin. Resultatet er at for mye sukker forsvinner ut av blodet, og man opplever en mindre hyggelig blodsukkerkræsj som resultat. Energien forsvinner, man blir matt, grinete, sliten, og verken voksne eller barn kan sies å fungere på sitt mest optimale i et sånt scenario. Lavt blodsukker settes nemlig også i forbindelse med aggresjon, angst, hyperaktivitet, depresjon, spiseforstyrrelser og lærevansker.

Dessverre tror kroppen at den eneste kuren for blodsukkerkræsj er å kjøre på med enda mer sukker, og den onde sirkelen er sluttet.

Read more

Bisfenol A i tåteflasker totalforbys i Danmark

Natur&Miljø, Norges Naturvernsforbunds medlemssblad, har siste utgave (2-09) en sak som angår de fleste småbarnsfamilier. I dag kan de nemlig melde at bisfenol A er i ferd med å totalforbys i Danmark, men at norske myndigheter på sin side bare vil regulere bruken.

I Norge er det sånn at de fleste tåteflasker på markedet er laget av et stoff som heter polykarbonat, hvor nettopp bisfenol A er en av byggesteinene. Dette er et stoff som er hormonforstyrrende og som kan påvirke små barns nervesystem, om det frigis fra plasten og kommer over i maten isteden. Dette kan skje dersom plasten varmes opp, noe som gjerne hører med når man lager mat. Stoffet står også på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter, og Hjemmemamma.com mener derfor at dette stoffet ikke har noe som helst i barneprodukter å gjøre.

Bisfenol A har lenge vært forbudt i Canada og i enkelte amerikanske stater, sier NNVF. Nå følger også danskene på, og innfører et ensidig forbud mot å bruke dette stoffet i tåteflasker, samt at de ønsker å jobbe for at EU innfører det samme forbudet i hele unionen. Det danske forslaget har ennå ikke tredd i kraft, men allerede nå har butikkene begynt å fjerne disse tåteflaskene fra hyllene sine.

Her i landet sitter man ennå på gjerdet og dingler med beina. Her tør man bare å forby stoffet dersom det er snakk om ubundet bisfenol A, som lettere lekker ut i maten enn det bundne. Grunnen til dette er at “stoffet er en byggesten i polykarbonatplast, og er derfor ikke lett å totalforby”, i følge SFT. Men var ikke dette nettopp det grunnleggende problemet? Og hvorfor har ikke ubundet bisfenol A blitt fjernet for lenge siden, dersom de vet at dette lettere lekker ut i barnas mat?

Hjemmemamma.com følger spent med på de norske myndighetenes håndtering av saken, og i mellomtiden råder vi småbarnsfamilier til å unngå dette stoffet som best man kan, ved å følge Grønn Hverdags forslag:

• Unngå tåteflasker og drikkekopper med polykarbonat (se symbol) 
• Velg andre typer emballasje/tåteflasker. Hjemmemamma.com har for eksempel tåteflasker av glass i nettbutikken.
• Gamle tåteflasker er de farligste. Kast dem og kjøp nye isteden!
• Sørg for at din egen drikkeflaske også er av noe annet enn polykarbonat.

Neste side »