Miljøbevisst rengjøring

Første gang publisert 03.07.08

De fleste av oss har vel opplevd det fra tid til annen. Ditt utvalgte rengjøringsmiddel får deg til å nyse eller tetne i bronkiene, og du aner i ditt stille sinn at dette umulig kan være bra for helsen din, for ikke å snakke om barna dine. Og ditt stille sinn har faktisk helt rett. Mange av dagens vanligste rengjøringsmidler er tilsatt stoffer som ikke er helt heldige for verken deg, familien din eller miljøet vårt, og derfor bør du ta en liten evaluering av renholdsregimet ditt.

Fargerikt og velduftende?

Fristende som det enn er, farge og lukt er det første du bør unngå når du skal velge deg rengjøringsmidler, siden disse nesten er garantert å inneholde kjemikalier. For du kjenner følelsen, ikke sant? Den kvelningsfornemmelsen du får av å vaske dusjen eller badekaret, fordi du da blir tvunget til å inhalere de kjemiske stoffene som bor i slike flasker? Disse er overhodet ikke bra for lungene dine, og om du bruker den samme flasken som jeg har brukt, vil du tilogmed kunne lese bakpå den at du faktisk bør “unngå å puste inn spraytåke“. Verre er det om du kommer til å få middelet i øynene dine. Da skal du nemlig tilkalle lege.

I et vanlig hjem, og spesielt småbarnshjem, blir slike rengjøringsmidler brukt hyppig. Dette skulle tyde på et godt innendørsklima og ren luft, men saken er den at rengjøringssprayer ikke forsvinner når de lander. Da legger de seg som en hinne rundtomkring og blir der til de tørker, for så å sveve opp i lufta som støv. Da er det ny runde med inhalering for husets beboere, og når vi allerede vet at vi tilbringer 90% av tiden innendørs, så er det et tankekors hvor mye rengjøringsmidler som er i omløp til enhver tid – samtidig som allergistatistikken er stadig voksende.

Tilbakeført slam

Men alt forblir ikke innendørs. Etter at du har vasket gulvet, vil du antagelig tømme en hel bøtte med såpevann enten rett ut i naturen eller i utslagsvasken. Det betyr at kjemikaliene har et liv etter endt misjon hos deg, og de fortsetter sin gjerning utenfor dine vegger. Er de bakteriedrepende, for eksempel, vil de fortsette å drepe bakterier der ute. Dette utgjør en direkte fare for miljøets småorganismer, spesielt de som er vannlevende, og det kan også være med på å gjøre bakteriene motstandsdyktige mot antibiotika. En annen ting er at rengjøringskjemikalier ikke lett blir fanget opp av rensesystemer i kloakkanlegg, og all den tid man forsøker å tilbakeføre slam herfra til jordbruket, så vil dette være jamgodt med å smøre det på brødskiva. Kjemikaliene du tømte ut, siver nemlig inn i den jorda bonden bruker for å dyrke frem mat til oss, og den siver inn i maten han gir til din fremtidige svinesteik.

Naturlig renhet

Men alle uheldige konsekvensene kan heldigvis unngås hvis du er litt bevisst på de valgene du tar, og ikke bare strekker handa ut etter det nærmeste du finner i hylla på kjøpesenteret. Det finnes nemlig en rekke gode produkter der ute, som er basert på naturlige ingredienser og som er helt ufarlige å bruke både for deg og for ungene. Produktene fra Ecover er for eksempel veldig bra. Dette er en serie rengjøringsprodukter som lages med råvarer fra plante- og mineralriket, noe som sørger for at de er biologisk nedbrytbare og dessuten også en fornybar ressurs.

I og med at dette er naturprodukter, så er heller ikke sjansen for allergiske reaksjoner like stor. Derfor kan du med god samvittighet trekke pusten dypt inn og riktig nyte ditt nyvaskede hjem etter innsatsen. Oppvaskmiddelet har for eksempel en naturlig sitronlukt som slår det meste av kunstige rengjøringsparfymer, og så kjennes det så mye bedre når man vet at dette er bra!

Produktene er også svært drøye i bruk, og selv om økologiske produkter ofte har en høyere literpris enn de vi kjenner fra kolonialen, så vil det kanskje lønne seg likevel. For eksempel vil en liten sprut med Ecover-såpe i en vanlig spruteflaske med vann koste bare en brøkdel av hva en refill med det vanlige vaskemiddelet gjør – og hvis du i tillegg blir mer bevisst på forbruk og energisparing som en del av ditt nye rengjøringsregime, så sparer du både kredittkort og miljø enda litt mer. Og det er jo faktisk noe alle vinner på!

Hjemmemamma.coms nettbutikk har i disse dager tilbud på et utvalg miljøvennlige rengjøringsprodukter. Benytt deg av anledningen og start året med miljøet i fokus!

Det viktigste av alt

Det viktigste, uansett hvilke rengjøringsmidler du velger, er måtehold. Det er dessverre altfor lett å skyte spurv med kanon når det kommer til rengjøring, og det er langt i fra alt søl som krever like stor innsats med like sterk skyts. Rent vann vil i mange tilfeller være nok hvis du bare skal tørke vekk noen brødsmuler, og ikke trenger du ti forskjellige rengjøringsmidler heller. Grønn Hverdag kan nemlig fortelle oss at man kommer langt med håndoppvaskmiddel, grønnsåpe og stålull til den daglige rengjøringen, og at desto mer spesialiserte rengjøringsmidlene er, desto større er sjansen for at de ikke er så bra for oss. Og dette burde jo være gode nyheter for skapplassen din i tillegg, eller hva?

^Stem:

Krans av naturmaterialer

Det er en trend innenfor interiør, det med å bruke naturen. Ta ” inn naturen”  i forskjellige former, og til forskjellige bruksområder. Dette gjelder i alle fall nå, frem mot jul!!

Julepynt og god stemning trenger IKKE være dyrt hvis man tar en tur ut i skogen, og ser hva man finner der. Kvister, røtter, kongler, mose m.m.

Jeg lagde en helt naturlig (når du ser bort fra litt ståltråd og lim) krans for litt siden. Fremgangsmåten kommer her:

• Lag en ”grunnstamme” av lerkekvister i ønsket størrelse. Bruk ståltråd til å vikle rundt, og form den så rund som mulig. Lag ev. et hjerte ta et par runder, gjerne mer, med kvist rundt, slik at den blir litt stødig.
• Fyll på med det du finner av naturlige ting. Jeg brukte furukongler, lerkekongler og litt  reinsmose.
• For å få dette til å sitte på, må det litt lim til. Jeg brukte limpistol. Lettvint og raskt, og muligens det som sitter best.
• Prøv å få den så fyldig og rund som mulig.
• Bruk mye lim og fest ting tett.

Lykke til !!

^Stem:

Slik feirer du en grønn jul!

Visste du at julens opprinnelse er naturbasert? I tusenvis av år har mennesker feiret naturens syklus og skiftninger, og julen er opprinnelig en feiring av at solen snur. Vintersolverv er jo nettopp den lengste, mørkeste natten av dem alle – og solsnu markerer at heretter kan det bare gå en eneste vei: dagene blir igjen lengre. Lyset vender tilbake til jorden og til oss. Naturen vekkes sakte, men sikkert, til live igjen. Det er sannelig verdt å feire!

Read more

10 ting til jul: Puss sølv, messing og kobber!

En av de tingene som er kjedeligst når det kommer til juleforberedelser, er i mine øyne all gnikkingen og gnuingen som skal til for å få lysestaker og pynt gnistrende rene til jul! Derfor er det like greit å hoppe i det, først som sist. For du hentet ned pynten i forrige uke, gjorde du ikke?

Read more

10 ting til jul: Begynn på julerengjøringen

Da skriver vi jammen november allerede, og det er på tide å bli litt mer konkrete i våre forberedelser. Om du har skrevet julegaveplanen, bør du nå begynne å tenke på å handle dem inn sånn at du kanskje kan fordele utgiftene på denne og neste måneds budsjett. Men du bør også begynne å tenke på julerengjøringen, sånn at du ikke blir stående med vaskebøtta senere når du heller kunne tenke deg å sparke av deg skoene og nyte en kopp julegløgg!

Read more

Papirbleiesøppel utgjør over 2 tonn pr barn!

La oss se for oss følgende regnestykke:

Si at barnet ditt bruker omtrent 5 bleier om dagen, sånn gjennomsnittlig. Noen ganger er det bare fire, andre ganger er det kanskje seks, men i snitt blir det altså omtrent 5 bleier om man ikke skal ta hardt i. På et år blir dette 1825 bleier. Om ungen din er bleiebruker i 2.5 år, har han vært gjennom 4562,5 bleier i sin bleiekarriere.

Videre kan du tenke på husstandens økonomi. Dersom en bleiepakke inneholder 37 bleier og denne pakken koster omtrent en 50lapp, betaler du 1.35 kr pr engangsbleie. Ganger du dette opp med alle bleiene han vil bruke, ender du opp med en utgift på ca 6160 kroner pr barn. Er du trebarnsmor, vil du dermed bruke  18 480 kroner på bleier.

Så kan du også tenke litt på miljøet.

Det er anslått at en brukt bleie veier i snitt ca en halv kg. Du kaster dermed 2.5 kg i søpla hver dag, som utgjør 912,5 kg i året, og ca 2280 kg gjennom hele bleieperioden forutsatt at denne varer i 2.5 år. Dette er over to tonn med søppel! Og har du tre barn, legger du dermed fra deg 6,8 tonn på søpleberget.

Read more

Forbudt i leker, men tillatt i barneklær

Det er allmenn kjent at det ikke er bra å tilsette for mange kjemikalier i ting som barn har tilgang på. Så kjent er dette at det faktisk er lovverk som sier noe om hvor mye som er tillatt brukt i leketøy ment for barn. Det stoffet som har vært mest i fokus den siste tiden, er et stoff som heter ftalater.  Dette brukes ofte for å mykgjøre plast, men problemet er at de lekker ut i miljøet rundt seg over tid. Derfor er enkelte ftalater forbudt i barneleker og andre småbarnsprodukter, og mange er også strengt regulerte.

Det er derfor høyst forstyrrende at Göteborgs miljöförvaltning nå har funnet disse stoffene i barneklær, og i et tilfelle var det faktisk 10 ganger så høyt nivå som det som er tillatt i barneleker.

Tenk litt over dette. En barneleke ligger store deler av tiden på gulvet eller i lekekassa hvor den ikke gjør så stor skade. En t-skjorte er i direkte kontakt med barnets hud hele dagen – og hva med de som sutter på dem i tillegg?

Klærne dette gjelder, er dem med plasttrykk. Derfor kan det være lurt å bruke begrense bruken av disse, og passe ekstra godt på om du har et barn som sutter mye på klærne sine. Du kan også kontakte butikken du kjøpte dem i, og spørre om akkurat dette trykket inneholder ftalater. Om de ikke vet det selv, så kan de ta kontakt med leverandøren sin – de må jo vite det.

Heldigvis finnes det alternativer, og utvalget begynner å bli ganske bra også. Du kan lete etter miljømerkede klær i butikken, eller du kan besøke blant annet disse nettbutikkene:

Bittebror

Krusedull

Anna.S

^Stem:

Enkle tiltak for en mer miljøvennlig husholdning

Vi ønsker alle å gjøre vårt for å beskytte miljøet, men uten en stor lønnsslipp så kan det virke vanskelig, om ikke umulig. Men å gjøre din del behøver ikke å være komplisert. Små skritt utgjør til sammen en stor forskjell, og du behøver bare å vite hvilke du skal ta.

Bruk mindre vann

Det å spare vann handler om små ting, og her er er noen som vil hjelpe deg å spare mye.

• Skru av vannet mens du pusser tennene
• Dusj et minutt eller to kortere enn før
• Bare dra ned toalettet når du behøver det
• Bare kjør vaske- og oppvaskmaskinen når de er fulle
• Kjøp fra selvbevarende produsenter. Dette er bønder og andre produsenter som bruker mindre forurensede og mer vannbesparende teknikker. Du kan gjøre research på internett, eller du kan spørre på ditt lokale organiske marked for å finne disse produsentene.

Read more

Fem grunner til å henge opp klesvasken

Teknologi er en fantastisk ting, men samtidig er det ikke helt sunt for oss å bli fullstendig avhengig av den for å fungere heller. Tørketrommel er en av de tingene vi fort blir vant til, men som vi likevel fint kan klare oss uten – spesielt nå om sommeren hvor sommervinden tørker klærne på null komma niks. Hva med å henge opp en snor på verandaen? Her har du fem andre grunner til hvorfor du bør henge opp klærne isteden for å slenge dem rett i tørketrommelen.

1. Du sparer penger

Alt som kan fjernes fra strømregningen, bør fjernes. Det er jo gjerne sånn at det er de små tingene som til slutt utgjør den store summen, og da skader det ikke å være bevisst på hvilke vaner man har i husholdningen. Bare tenk på så mye strøm du egentlig bruker uten å være klar over det? Akkurat nå vet jeg for eksempel at oppvaskmaskinen går, at TV av en eller annen grunn fortsatt står på… men tenker jeg nøyere etter, så vet jeg også at kjøleskap og fryser konstant er i gang,og at jeg har et utall ladere som står plugget inn uten egentlig å skulle lade noe akkurat nå. Tannbørsten, mobilen og laptopen er eksempler på akkurat det.

Når det gjelder tørketrommelen, så vil du i følge Dine Penger vil spare 500 kroner i året på bare å kutte ut tre tørketrommelrunder i uka. Har du en stor familie, bruker du nok trommelen adskillig mer enn dette.

2. Du sparer miljøet

Ja, jeg vet du kanskje har lest dette så mange ganger at du kanskje synes det er overflødig å nevne, men jeg sier det likevel: Om du kutter strømforbruket, så sparer du også miljøet. Det begynner å bli en slitt klisjé at det er barna våre som skal arve planeten, men det er faktisk sant. Det koster ressurser å utvinne elektrisitet. Desto mer vi klarer å spare av disse ressursene, desto bedre er det!

Read more

Bisfenol A i tåteflasker totalforbys i Danmark

Natur&Miljø, Norges Naturvernsforbunds medlemssblad, har siste utgave (2-09) en sak som angår de fleste småbarnsfamilier. I dag kan de nemlig melde at bisfenol A er i ferd med å totalforbys i Danmark, men at norske myndigheter på sin side bare vil regulere bruken.

I Norge er det sånn at de fleste tåteflasker på markedet er laget av et stoff som heter polykarbonat, hvor nettopp bisfenol A er en av byggesteinene. Dette er et stoff som er hormonforstyrrende og som kan påvirke små barns nervesystem, om det frigis fra plasten og kommer over i maten isteden. Dette kan skje dersom plasten varmes opp, noe som gjerne hører med når man lager mat. Stoffet står også på myndighetenes liste over prioriterte miljøgifter, og Hjemmemamma.com mener derfor at dette stoffet ikke har noe som helst i barneprodukter å gjøre.

Bisfenol A har lenge vært forbudt i Canada og i enkelte amerikanske stater, sier NNVF. Nå følger også danskene på, og innfører et ensidig forbud mot å bruke dette stoffet i tåteflasker, samt at de ønsker å jobbe for at EU innfører det samme forbudet i hele unionen. Det danske forslaget har ennå ikke tredd i kraft, men allerede nå har butikkene begynt å fjerne disse tåteflaskene fra hyllene sine.

Her i landet sitter man ennå på gjerdet og dingler med beina. Her tør man bare å forby stoffet dersom det er snakk om ubundet bisfenol A, som lettere lekker ut i maten enn det bundne. Grunnen til dette er at “stoffet er en byggesten i polykarbonatplast, og er derfor ikke lett å totalforby”, i følge SFT. Men var ikke dette nettopp det grunnleggende problemet? Og hvorfor har ikke ubundet bisfenol A blitt fjernet for lenge siden, dersom de vet at dette lettere lekker ut i barnas mat?

Hjemmemamma.com følger spent med på de norske myndighetenes håndtering av saken, og i mellomtiden råder vi småbarnsfamilier til å unngå dette stoffet som best man kan, ved å følge Grønn Hverdags forslag:

• Unngå tåteflasker og drikkekopper med polykarbonat (se symbol) 
• Velg andre typer emballasje/tåteflasker. Hjemmemamma.com har for eksempel tåteflasker av glass i nettbutikken.
• Gamle tåteflasker er de farligste. Kast dem og kjøp nye isteden!
• Sørg for at din egen drikkeflaske også er av noe annet enn polykarbonat.

Neste side »