Hjemmemamma.com » Sosialt

“Snoke(u)kultur”

Toril — Fri, 23 Mar 2012 14:09:28 +0000

Jeg starter innlegget med å si, ja jeg har hørt det før! Som hjemmemamma så har vi vel alle hørt følgende setninger før: Når begynner ungen din i barnehage, som gjerne følges opp med påfølgende spørsmål: Fikk du ikke barnehageplass? Jeg har hørt det før, senest i dag, og jeg regner med det er andre hjemmemammaer som også har hørt disse spørsmålene før, gjerne om og om igjen! Klageånden er ikke over meg, tvert i mot, vi går mot våren, det er lyst ute, dagene har blitt lengre og til helgen så skal vi stille klokka frem, våren er herlig! Men, og det er et men, jeg skulle så inderlig ønske at vi som foreldre kunne i disse lysere tider bare legge fra oss disse granskende spørsmålene og bare være høflige mot hverandre, det gjelder enten man går hjemme med barn eller ikke. Vi er så flinke til å forhåndsdømme hverandre, og det er så dumt! Det er dumt av meg som hjemmemamma og ta det som utgangspunkt at de som lar barna sine fra tidlig alder av gå i barnehage, at dem ikke bryr seg, og det er dumt av de som har barna i barnehage å tenke nedsettende om dem som går hjemme med barn. Når alt kommer til alt, så er vi alle forskjellige og vi har alle våre forskjellige grunner til å gjøre som vi gjør, og vi er litt for flinke til å lene oss på forskningsrapporter den ene og den andre veien og ikke minst stikke nesa våres oppi ting som vi ikke har noe med. Er det så forbaska viktig å vite hva “naboen” egentlig gjør? Når var det vennskap ble bygd på forhåndsdømming? Burde ikke vi heller som foreldre støtte hverandre? Hvis min “nabo” vil gå hjemme med sitt barn, så har hun/han sikkert sine grunner til det, og vil min andre “nabo” la barnet sitt gå i barnehage så har han/hun sine grunner også, så må vi alltid snoke? Eller har vi blitt en “snokekultur” ?. Min datter går ikke i barnehage, men vi går i åpen barnehage når det passer oss, for det trives vi med. Men senest i dag så fikk jeg samtlige spørsmål: Har du ikke fått barnehageplass osv. Når var det man sluttet med å presentere seg med fornavn, og når var det så forbaska viktig å vite hva som angår meg? Kanskje jeg er litt for følsom på dette området, men jeg mener vi må skjerpe oss, alle sammen, enten vi går hjemme med barn eller ikke! Med dette vil jeg bare oppfordre alle, presenter deg med navn først, først da får vi noe å snakke om! Og med det så vil jeg ønske alle en kjempefin helg og minne alle på å være høflige med hverandre, da kan man kanskje få seg en venn eller flere Aldri for sent, selv ikke for voksne!

3 kommentarer

Noen tips før hotelltur med små barn

Ingunn — Sat, 02 Jul 2011 17:46:35 +0000

Det flommer jo egentlig over av disse artiklene nå, om hvordan du skal få en vellykket ferie med små barn. På fly, på båt og på stranda. Men lite om hva du som foreldre bør huske på før du legger ut overnatting på ett av våre hoteller og overnattingsteder her til lands.

Vi har nettopp hatt noen dager på Hotell med våre små, og vi har barn som ikke er særlig hyggelige å holde oppe veldig lenge etter leggetid, og når det skjer masse om dagen (som det jo ofte gjør når man er ute på tur) så blir det gjerne litt ekstra behov for å slappe av, og være i fred siste tiden før legging. Så for oss vil det si at vi er på rommet fra 18 – 1830. Er du i varmer strøk har du alltids en veranda å sette deg på eller kanskje flere rom som dere kan dele dere på. Hotell i Norge har jo ofte bare satt inn ekstra senger slik at et vanlig rom blir ekstra trangt og hvor gjør man av seg som foreldre når barna sover og du er sulten som en ulv kl 20? Vi går ikke fra våre små, selv ikke med babycall på. Hva om noe skulle skje så det ble en evakuering f.eks? Da får man jo ikke gå opp i etasjene å hente noen/noe, så da hadde de blitt der!! Eller om noen skulle komme seg inn? Eller vesla klare å åpne døra? Nei, man blir ved sin post!

Hotellene vi var innom hadde ikke romservice eller minibar om sommeren- for det var familiehotell. Så da ble det ut å hente mat for den ene, eller sitte å spise buffe på tur… (Selv om vi såklart har spist sammen med de små så er det lenge å gå en hel kveld uten mat. )Vi prøvde begge deler, og jeg anbefaler virkelig å ha sondert litt nærområdet dit man skal, slik at man finner noen greie steder som enten leverer eller der du kan hente mat. For det å sitte alene i en restaurant, med mange barnefamilier, desperate mammaer som triller febrilsk på en vogn med hylende barn, eller de som titter og titter på deg- nei, det er ikke veldig hyggelig.. Maten smaker faktisk mye bedre når man har litt selskap!

Og det kan også være greit å ha med seg noen rolige aktiviteter til de voksne på kvelden også. Det er ikke veldig fristende å slå på tv, med både lys og lyd når de små sover like ved, og det er litt kjedelig å sitte og stirre ut i lufta eller hverandre i flere timer også. Mange hoteller har jo gratis internett til gjester nå, så det er jo en mulighet, eller å se en film sammen med høreklokker på pc eller noe. (jeg synes i alle fall det lyser og flimrer mye mindre ut i rommet). Våre barn våkner nok ikke så lett når de først sover, så vi hadde på litt lys og satt og snakka litt også. Bok eller/og kortstokk er nesten et must!

Et siste tips er å ta med seg 3 bæreposer mer enn du tror du kommer til å trenge! Du trenger de alltid til noe!

GOD SOMMER!

Ingen kommentarer

Skaff deg en tribe!

Jeanette — Thu, 01 Oct 2009 06:00:17 +0000

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Mennesket er et flokkdyr, og vår naturlige væremåte (sett bortifra den [u]kulturen vi har utviklet over årene) er å leve sammen i stammer av forskjellige størrelser. Slik levde vi i mange tusen år, og slik er hjernen vår fortsatt programmert til å være. Derfor er en av våre oppgaver som foreldre å sørge for et rikt, sosialt miljø både for ungen våre og for oss selv. Det er rett og slett et grunnleggende behov i oss som må dekkes. Mange nok sliter med ensomhetsfølelsen i vår lite menneskevennlige kultur.

En veldig god måte å gjøre dette på er å gå sammen i en stamme, en såkalt tribe. Hvis du kjenner flere som er hjemmeværende, kan dere rett og slett kopiere en stammes levemåte på dagtid slik at barna kan få være barn samtidig som dere kan få være voksne og få ting gjort. Denne måten å løse det sosiale dilemmaet på, er også i tråd med barnets utviklingsmessige behov for å være nær omsorgspersonen sin: du trenger ikke å forlate ungen din noe som helst sted, fordi du er rett i nærheten selv om du gjør andre ting enn å leke med henne. Dette vil derfor passe godt inn dersom du fra før av tenker i retning tilknytningsomsorg i din oppdragerfilosofi.

Min tribe består for eksempel av en annen mamma med ei jente på samme alder som min, og hun har dessuten to dagbarn. Vi gjør det på den måten at vi bytter på hvor vi er; noen ganger drar vi til dem, og andre ganger kommer de til oss. Tanken er at da skal barna få lov til å fungere så selvstendig som mulig, mens vi gjør voksenting slik de voksne ville gjøre i en naturlig stamme (jeg kommer til å skrive mer om en ikke-barnesentrert hverdag senere). Håndarbeid er en mulighet, husarbeid en annen, og vi kommer også til å bake og lage mat vi kan putte i fryseren etterhvert mens ungene observerer oss, lærer, og faller naturlig inn og ut av hva vi holder på med. Til våren og sommeren vil det bli aktuelt med hagearbeid og utendørs aktiviteter – det er nok å finne på! Det viktigste er at ungene skal se oss gjøre noe konkret, slik at de vil kunne dra en logisk slutning av det som skjer. Det er ikke det samme å trykke på et tastatur, fordi det er for abstrakt for barna å forstå.

Det er en fordel dersom tribemedlemmene er sånn noenlunde på samme linje hva oppdragerfilosofi og grunnsyn på livet angår, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Antagelig vil du ikke finne noen stamme eller menneskegruppe hvor alle er enige om alt likevel, og selv uenigheter kan være en fin ting å utsette barna for, for å gi dem et reelt bilde av hvordan verden fungerer. Likevel må dere være så like av sinn at dere faktisk vil trives med ordningen, ellers er det vel rimelig å anta at den vil falle sammen av seg selv innen kort tid.

Det finnes nesten ikke grenser for hvor mange som kan inngå i en slik tribe, slik det ikke finnes grenser for hvor stor en menneskestamme kunne være. Det vil likevel være naturlig at det kan oppstå mindre stammer ut av en stor etterhvert, basert på individenes egenskaper og geografi.

Så hva gjør du dersom du ønsker deg en såkalt tribe? Det er mange veier å gå for å komme i kontakt med andre foreldre. Helsesøster vil helt sikkert ha en viss oversikt over hvor mange hjemmeværende det er i ditt område, og hun vil antagelig formidle kontakt dersom du ber henne om litt hjelp. Dessuten finnes det åpen barnehage i mange byer, hvor du også kan knytte kontakt med likesinnede, og internet byr på uendelige muligheter i form av alle foreldreforaene. Kanskje du også kunne sette inn en liten kontaktannonse i lokalavisen, og føl deg fri til å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under dersom du er interessert i å komme i kontakt med andre lesere!

En godt fungerende tribe vil kunne gi både deg og barna dine venner for livet, siden dere etterhvert vil bli som en familie å regne. Dere vil ha gode dager, og dere vil ha dårlige. Noen dager kommer alt til å fungere som smurt, mens andre ganger vil det kanskje virke som om dere vasser i sirup og ikke får gjort noe som helst fornuftig. Men det er OK. Det er sånn verden er, og det ligger veldig mye god lærdom i dette både for voksne og barn. Dessuten vil du alltid ha et menneske i bakhånd som kjenner både deg, hjemmet ditt og ungen din godt nok til å ta utfordringen på strak arm hvis du plutselig en dag skulle trenge hjelp.

Det er kanskje ikke lenger mulig å finne en hel landsby for å oppdra barna på en naturlig måte. Men du kan gi både deg og ungene muligheten til å være del av en liten stamme isteden. Det er fortsatt mulig, selv i vårt ensomme samfunn.

Mer om stammer:

Mothering Magazine> Finding Your Tribe: Feed Your Soul while Feeding Your Children

Ingen kommentarer