Hjemmemamma.com » Selvutvikling

Drømmejournalen

Jeanette — Mon, 17 Jan 2011 11:01:35 +0000

Sitter du med mange drømmer, mange ideer og mange visjoner, men uten å komme noen vei med noen av dem fordi du sviver fra det ene til det andre uten å være i stand til å fokusere skikkelig på noen av dem?

Da er du i så fall invitert med på drømmereisen! Finn frem penn og papir (eventuelt Word, blogg, journal eller en forumtråd!) og begynn og spinn din nye virkelighet!

Her følger en metode som er satt sammen av forskjellige teknikker jeg selv har brukt opp gjennom årene, samt en god dose FlyLady.

Husk: Babysteps, babysteps, babysteps! Planen er riktignok delt inn i punkter, men likevel kan det hende du vil ha nytte av å dele disse opp enda litt mer – avhengig av tid og energi. Det er bedre å ta det sakte enn å brenne opp før du kommer i mål!

Klar? Ferdig?

Here we go!

Drømmereisen

1. La drømmene sveve fritt

Det første punktet på lista, er ganske lett for drømmere. Oppgaven består rett og slett i å drømme frem idealtilværelsen. Spørsmålet du skal svare på, er følgende:

Hvis du kunne være, gjøre og ha hva som helst – hvordan ville din verden ha sett ut?

På dette stadiet skal du la alle hemninger fare. Ikke la deg stoppe av tanker som at det er umulig eller fullstendig usannsynlig at det vil skje – hensikten er å få tankene dine i gang. Se for deg at du allerede har det, og skriv ned drømmene dine i nåtidsform!

Bruk så lang tid som du føler du trenger på dette, og del det gjerne opp i små bolker på 15 minutter. Kanskje dette er en fin ting å gjøre rett etter et avslappende og varmt kveldsbad?

2. Velg din verden

Din neste oppgave er å velge deg ut de 5 viktigste punktene fra drømmeverdenen du skapte i oppgave 1. Ta deg god tid, kjenn på følelsen av å være i hver av eneste lille drøm. Fokuser på hvordan det kjennes ut å være akkurat der, akkurat nå.

Gjør det så virkelig som mulig, og involver så mange av sansene dine som du klarer. Hvordan lukter det? Hvordan kjennes det ut på huden? Hvilke lyder hører du, og hvilke farger ser du? Vær der! Opplev det! Nyt det!

3. Femårsperspektivet

Nå som du vet nøyaktig hvor du er på vei, trenger du et reiseskjema slik at du vet sånn omtrent når du er hvor på reisen. Det skal vi begynne på nå. Spørsmålet du skal svare på i denne oppgaven, er følgende:

Hvor langt har jeg kommet om 5 år?

Ta for deg hver enkelt av de fem utvalgte drømmene dine, og se for deg hvor langt du har kommet fem år fra nå. Skriv det ned, og husk å fortsatt bruke nåtidsformen når du formulerer din drømmevirkelighet!

4. Ettårsperspektivet

Nå begynner vi å bryte ned hovedmålene til små delmål. På denne måten unngår du å bli overveldet, og det gjør deg i bedre stand til å holde fokus. Tenk på det som en bussreise hvor stoppested etter stoppested forteller deg at du er et hakk nærmere målet!

Dette er spørsmålet du nå skal stille deg:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av dette året for å oppnå femårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når året er omme?

Gå gjennom alle dine fem utvalgte drømmer, og skriv ned delmålet i nåtidsform mens du ser for deg at du allerede er der.

5. 6-månedersperspektivet

Gjenta prosedyren fra forrige oppgave:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av et halvt år for å oppnå ettårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når et halvt år har gått?

Skriv det ned.

6. Månedsperspektivet

Hva trenger jeg å gjøre denne måneden for å oppnå 6-månedersmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av denne måneden?

Jepp – du gjetta det. Skriv det ned i nåtidsform, mens du opplever at du allerede er der, med så mange sanser som mulig.

7. Ukesperspektivet

Nå skal vi lage en ny vri på det: Vi skal la hver drøm få sin egen sone, basert på kalenderen.

Drøm 1: Fra den 1. i hver måned, til førstkommende søndag.
Drøm 2: Den første hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 3: Den andre hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 4: Den tredje hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 5: Den siste mandagen i måneden, til månedsskiftet.

Noen drømmer er mer krevende enn andre. Disse kan du plassere der du får en hel uke, mens de mindre krevende drømmene kan få nummer 1 eller nummer 5, som kanskje har færre dager.

Sett det inn i en kalender! Kanskje du vil være kreativ også, og gi hver drøm sin egen farge? Bruk intuisjonen, og ha det morsomt!

8. En drøm i uka

Det store spørsmålet denne gangen, er:

Hva trenger jeg å gjøre denne uka for å oppnå månedsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av uka?

Hver søndag setter du deg ned i noen minutter, og tenker over dette for den drømmen som skal oppfylles litt i uka som kommer. Skriv det ned i nåtidsform, som om det allerede har skjedd. ”Denne uka har jeg…” og så videre. Kjenn på hvor godt det er å ha gjort det, og vit at du har tatt et lite babystep på vei til din drømmedestinasjon!

Og for hver uke som går, kan du sette en stor, fin hake ved siden av målet ditt!

Hvis du er litt spirituelt eller religiøst anlagt, kan du gjerne knytte det også opp til ”søndagsritualet” ditt. Husk at søndag i følge FlyLady er ”Renew your spirit-day”, og at man slett ikke trenger å være kristen for å trenge litt åndelig påfyll i hverdagen.

En måte å gjøre dette på, er å ha et lys for hver drøm (husker du fargene du kunne velge i forrige oppgave?). Når tiden er inne for å tenke over neste ukes målsetting, kan du tenne dette lyset og meditere over flammen som brenner mens du spinner din drøm. Kanskje du også vil kombinere med en oljebrenner og rolig, meditativ musikk? Her er det bare mangel på fantasi som setter grensene.

9. Oppdater målsettingene underveis

Når måneden er omme, vil drømmesonen skifte. Først går du tilbake til månedsmålet du satt. Her kan du nå sette en hake og gå videre. Still deg selv det nye spørsmålet:

Hva trenger jeg å gjøre i den måneden som kommer for å oppnå 6-månedersmålet mitt?

Deretter skal du fokusere på Drøm 1, slik du ellers ville gjort på søndag (det er jo slett ikke sikkert at mandag er den 1. i neste måned).

Etter 6 måneder og ett år er det også på tide med en liten oppdatering.

Husk dog at drømmer og mål har lov til å endre seg underveis – det er ingenting i veien for å revurdere og velge på nytt hvis det viser seg at dette ikke var riktig for deg!

Så, der har du det: En måte å strukturere dine drømmer og visjoner, og et redskap som holder deg i den kursen du på forhånd hadde sett deg ut. Veien dit ligger rett foran deg – det er bare å sette den ene foten foran den andre å begynne å ta små babysteps. En dag om ikke så lenge er du fremme!

Da er det bare igjen for meg å ønske deg lykke til på reisen mot ditt nye og bedre liv.

Hovedkilde og anbefalt videre lesning:

Creative Visualization av Shakti Gawain

Første gang publisert 10.05.08

1 kommentar

Har du mål for det nye året?

Jeanette — Mon, 03 Jan 2011 10:58:52 +0000

Så har vi gått inn i et nytt år. Fjoråret er over, og alle lerret er like hvite som snøen som aldri så ut til å ville ta noen ende her på østlandet. Alt det gamle ligger bak oss, og et helt nytt år – for ikke å si et nesten nytt tiår! – ligger klar til å brukes, nytes, slites og ikke minst leves.

Et nytt regnskapsår har også begynt. Overalt rundt oss forbereder arbeidslivet seg på det nye året. Planer legges, tiltak evalueres – og nye mål settes. Vi som er hjemme med barn faller på mange måter utenfor dette livet. Vi har ingen arbeidsgiver som forventer ting av oss. Ingen kolleger å få tilbakemeldinger fra, og ingen interessenter som er klare i sine krav. Mange av oss synes dette er deilig, naturligvis, og nyter å være uten maset og kjaset som hører med i arbeidsscenarioet. Men noen kan nok også synes alt alt sklir litt ut i en verdiløs tåke, uten konturer og struktur på ting.

I dag vil jeg derfor snakke litt om å sette mål.

Det er nemlig bare en eneste måte å vite at du har lykkes i livet ditt. En eller annen der ute må vite hva som er målet med din tilstedeværelse. Læreren din målte det i karakterer og oppmøte. Sjefen din målte det i arbeidstimer, regnskap og kroner du genererte for bedriften. Som mamma er du dog som selvstendig næringsdrivende å regne. Du har ikke lenger luksusen (eller forbannelsen!) med å leve etter en ferdigskrevet plan, med vedtekter og målsettinger du liksom bare skal passe inn i og etterleve. Din hverdag er faktisk helt og holdent opp til deg og din families behov. Det er du som må sette kravene. Det er du som skal evaluere deg selv for å få vite at du har gjort det du satte ut for å gjøre. Og det blir forferdelig vanskelig om du ikke har gjort deg opp en formening om hva du vil!

I tidligere tider var svaret gitt. Da kunne husmoren i nabohuset se om vinduene dine var pusset blanke nok, og søndagssteiken skulle være perfekt og på bordet til et bestemt klokkeslett. Alt var veldig håndfast, målbart og konkret. Husmoren kunne lett plasseres på en skala fra udugelig til meget dyktig, og arbeidsoppgavene var klart definerte. Små piker ble sosialisert inn i sin rolle fra de kunne si “oppvaskbørste” ting lå klart oppe i dagen for dem når de ble voksne husmødre selv, og deres hverdag var ikke så forskjellig fra mødrenes.

I dag er situasjonen en helt annen for de aller fleste av oss, på godt og vondt. Borte er presset og tvangen, og vi velger selv å være hjemmeværende (om det da ikke er helsemessige eller andre grunner). Men anerkjennelsen for en godt utført jobb ble med i dragsuget. Formeningen om hva som er bra og dårlig har blitt tåkete, ullen og vanskelig å få tak i. Kravene er helt annerledes nå enn før. Ingen bryr seg om vinduene dine – nå handler det om egenutvikling og barneomsorg. Det er nye regler som gjelder, men vi har ikke vært med på å sette dem. I verste fall får vi feministene på halsen, som forteller oss at alt vi gjør hver dag ville være mye mer verdt for samfunnet om bare jobben ble gjort av en mann. Eller om vi gjorde det for noen andre enn vår egen familie og fikk betalt i kroner og øre.

Utfordringen er at dagens hjemmeværende kvinner representerer et så vidt spekter av livssituasjoner. Bondekona i Sogn, sosietetsfruen på Bygdø og den uføretrygdede alenemammaen i Stavanger er alle i samme båt. Men mål, drømmer og håp vil være svært forskjellige fra familie til familie.

Det er bare du som kan sette målene. Det er bare du som kan skape husmorens arbeidsinstruks, slik at du kan stå med rak rygg når spørsmålene om “hva gjør du hele dagen?” kommer neste gang – også fra deg selv, i tyngre dager. Hvis du vet hva og hvor du vil være, vet du også hva du gjør for å bli det og komme dit. Du vet hva som er dine verdier.

Og da vet du også når du har lykkes.

Har du mål fordet nye året?

Første gang publisert 2. januar 2010

Ingen kommentarer

Hvilken hjemmemamma er du?

Jeanette — Mon, 11 Jan 2010 17:30:32 +0000

Før var oppskriften ganske enkel: Finn deg en mann, fød et barn, puss vinduer og ha middagen på bordet klokken fem. Virket ditt var huset ditt, og desto renere og penere både dette, barna og du selv var, desto bedre husmor var du. Og dersom din mann i tillegg virket fornøyd med sin kone, noe som helst ga seg utslag i at han med et lettelsens sukk kunne sovne på sofaen når han kom hjem, ja da var lykken komplett.

Det er andre tider i dag. På godt og vondt. Vi har ikke lenger noen fast mal på hvordan vi skal være hjemmemammaer. Vi har ingen som har lært oss hvordan dette skal gjøres, for mange av oss som er hjemmeværende i dag har ikke vokst opp med hjemmeværende mødre selv. Og om vi gjorde det, er det jo ikke sikkert at vi har lyst til å kopiere dem uansett.

Sannheten er at det er uendelig mange måter å være hjemmemamma på. Det er friheten vår, vårt privilegium, men det er også det som gjør det så vanskelig. Det å ta seg selv ut av arbeidslivet for å være hjemme, er et stort sprang for de av oss som faktisk ikke helt vet hva vi går til – og hvem vi er i den settingen, om vi vil føle at vi er noen i det hele tatt. Når all identitet er knyttet opp til det vi gir slipp på, så er det å frigjøre seg nesten som å dra til Tibet uten kart, og kanskje eller kanskje ikke finne seg selv mens man er der.

Det å finne sin egen hjemmemammastil kan være en lang prosess med prøving og feiling. Det kan også være en interessant omvisning i egen psyke.

Det store, store spørsmålet som vil avgjøre hvordan du opplever hjemmemammatilværelsen er følgende:

Hvem er du?

Hva er dine styrker og dine svakheter? Og hvordan kan du best anvende disse i hverdagen, når du ikke har noen som forteller deg hva eller hvordan du skal utføre det du selv bestemmer skal utføres?

Det finnes uendelig mange hjemmemammastiler, like mange som det finnes mammaer. Kanskje er man den klassiske husmortypen, som elsker å lage god mat og holde hjemmet trivelig og rent. Kanskje man liker å tilbringe dagene ute i hagen, på skogstur eller på hytta for den del, eller kanskje man rett og slett er av den kreative typen som bruker dagen på å skape ting med eller uten barnas medvirkning. Hva med en bedagelig mammastil som involverer en hel masse med kos og kroppskontakt i løpet av en dag, eller motsatt: en mamma som elsker sport, aktivitet og frilek?

Vet du hvem du er?

photo credit: Sebastian Fritzon

Det å finne ut av dette er kanskje det mest spennende og utviklende med hele hjemmemammatilværelsen. Kanskje vil du oppdage noe helt nytt ved deg selv, at noe ikke er som du trodde det var, bare du fikk roen hjemme. For noen vil det være hyggelige nyheter, og det kan være man oppdager skjulte talenter et sted der i heimen. For andre igjen kan det være at man oppdager at noe man hittil har opplevd som en sannhet om seg selv kanskje ikke var helt sann likevel.

Uansett er det viktig å være bevisst på akkurat dette, fordi man kanskje ikke er så forberedt på å se så dypt i seg selv. Mange av oss er så vant til å leve så hektisk at stillheten vil føles skremmende og uvant, mens andre igjen vil oppleve at fraværet av andres forventninger setter ens egen selvoppfatning på prøve.

Det er ingen som kan fortelle deg at din hjemmemammastil er feil, med mindre du åpenbart bryter en lov eller vanskjøtter barna dine. Om det funker, så er det bra – det er den gyldne regelen. Om du ser ungenes behov og hva de trenger for å vokse og utvikle seg, mens familiehverdagen samtidig går sånn noenlunde knirkefritt, så har du gjort noe veldig riktig og viktig.

Men for at du selv skal være lykkelig, er det viktig at du gir slipp på alle falske forventninger og lever ut det du innerst inne er, uten å late som om du er noen annen.

Hvilken hjemmemamma er du?

^Stem:

Ingen kommentarer

Har livet ditt blitt en dårlig vane?

Jeanette — Fri, 08 Jan 2010 17:00:16 +0000

Dette er en ekstern artikkel jeg fant på webartikler.no, og jeg synes den var så tankevekkende og så god at den virkelig fortjener en plass også her på Hjemmemamma.com nå når året er nytt og ubrukt foran oss.

Er du der du vil i livet ditt? Eller har du latt livet ditt bli en dårlig vane? Vi trenger alle å røske litt opp i tankemønstrene våre en gang innimellom, så les og kos deg!

photo credit: goodcatmum

Har livet ditt blitt en dårlig vane?

Går du ofte rundt og tenker på at du ønsker å gjøre noe med livet ditt? Håper du på å snart møte noen mennesker som viser deg veien til et bedre liv? Har du fantasier om at skjebnen vil sende det du ønsker rett i fanget på deg? I såfall må du vente lenge.

Sannheten er at det er opp til deg selv hvordan livet ditt skal bli. Det er du selv som må sørge for at du får det slik du ønsker. Livet blir det DU gjør det til.

Men det er så vanskelig å motivere seg selv og komme i gang, tenker du. Ja det er helt riktig! Det er hardt å endre livet.
Livet ditt er en vane.
Årsaken er at livet ditt har blitt en vane. Du har falt inn i et handlingsmønster som det nesten er umulig å komme ut av. Alt for ofte er livet blitt en dårlig vane.

En vane er et handlingsmønster eller et tankesett som blir repetert automatisk. Vanen er lært, men er blitt implisert i både kroppen og sinnet, og kan nærmest oppleves som en atferd man ikke har kontroll over. En vane er nemlig befestet i din underbevissthet.

Imidlertid, en vane er ikke like sterk som en avhengighet eller en psykisk sykdom. Forskjellen er at man faktisk har kontroll over en vane. Det kreves bare litt viljestyrke.

For å opprettholde en vane, kreves det svært lite energi. Det er dette som er farlig. Fysiologisk har vanen dannet egne nervebaner i hjernen, noe som er med på å forsterke atferdsmønsteret. I tillegg gir en vane forutsigbarhet og struktur i livet, noe som føles som trygt og godt.

Det er mange områder i livet som er styrt av vaner, gode så vel som dårlige. Morgenritualer når du står opp er en vane. Jeg er helt sikker på at du har bestemte ting du gjør når du står opp om morgenen. Hver eneste dag! Disse vanene er positive, da de sparer deg for mye tid og krefter i en ellers stressende morgen. Trening er også en god vane, det tilfører noe positivt i livet ditt.

Problemet er de dårlige vanene.

Når vanen har negative konsekvenser for deg, går det ut over din livskvalitet. Vanligvis, når man snakker om dårlige vaner, nevnes neglebiting, røyking, usunt kosthold osv.

Har du vært singel lenge, og venter på at en kjæreste skal banke på døra? Problemet er faktisk at ditt liv som singel er blitt en dårlig vane. Du har blitt komfortabel med å være singel, og motivasjonen for å finne en partner er i realiteten ikke tilstede. Bevisst eller ubevisst.

Og hva gjør du når du kommer hjem fra skole eller jobb? Du lager kanskje middag, setter deg foran tv eller pc, og der blir du til du skal legge deg. Lever du livet fra sofaen? Behagelig, ja, men ikke særlig utviklende.
Du må ut av komfortsonen!
Det skal mye til for å bryte med en vane. Det krever stor innsats for å bryte den onde sirkelen, som nærmest er blitt en refleksiv atferd.

Begynn med å bli bevisst på at du har en dårlig vane. Bli bevisst på atferden din. For å slutte å bite negler, finnes det et middel man kan smøre på neglene. Middelet smaker forferdelig, og du blir “forstyrret” hver gang du forsøker å bite negler. Du blir bevisst på atferden, eller vanen. Etter hvert klarer du å unngå og bite negler ved hjelp av viljestyrke. Den dårlige vanen er over.

Er selve livet ditt blitt en dårlig vane, er fortsatt løsningen å bli bevisst. Du må bli bevisst på hvilke handlingsmønstre som skaper problemene i livet ditt. Det kan være vanskelig å “spotte” disse, siden de er en del av deg. I tillegg opprettholder du handlingsmønstrene fordi du er komfortabel med å være slik du er. En del av deg tviholder på vanen det er å være deg.

Hvis du er singel, har du innarbeidet deg en del vaner som antakelig aldri vil være passende i samvær med en kjæreste. Du dusjer så lenge du vil, du fiser og raper høyt, du spiser hva du vil og når det passer deg, og du har det så rotete som du selv ønsker. Du er absolutt din egen sjef og har ingen du må ta hensyn til. Dette er vaner som du opplever som meget behagelig, men som du må kvitte deg hvis du blir sammen med noen. Dette vet du innerst inne. Allikevel lengter du kanskje etter noen å dele livet ditt med.

Løsningen ligger som nevnt i å bevisstgjøre deg vanene, og du må være villig til å gi slipp på dem. Du må overbevise deg selv om at fordelene med å ha en kjæreste, overgår fordelene med å være din egen sjef i livet ditt. Du må være klar for å ta hensyn til andre. Klarer du ikke det, vil motivasjonen for å skaffe deg fast følge være lav.
Ikke alltid bare indre faktorer.
En vane sitter inni ditt eget hode. Men det kan hende du føler det er noe eksternt som holder deg tilbake, som f.eks. hus å vedlikeholde, barn, jobben din, hunden din, sykdom hos andre som du må ta deg av, mangel på penger, osv. Mye kan “hindre” deg i å endre atferdsmønster.

Du hevder disse forholdene er til hinder for deg, slik at det er umulig for deg å bryte med vanen. Dette er helt feil. Dine eksterne hindringer er fortsatt noe som kun eksisterer i hodet ditt. Men de fungerer veldig godt som en unnskyldning for at du skal slippe å ta tak i livet ditt, og fortsette som før. Husk at det alltid er rom for å endre på livssituasjonen din.

Bevisstgjøring av vanen er første steg for å bryte med den. Du må bli klar over hva du gjør, når du gjør det og hvorfor du gjør det. Deretter er det nødvendig med handling.

Det handler om å komme deg ut av komfortsonen. Du må være klar for å gjøre en ekstra innsats i livet ditt. Du må forberede deg på å ha det ukomfortabel en liten periode.

Da Arnold Schwarzenegger bygget seg opp til å bli verdens beste kroppsbygger, gjorde han ikke det fordi det var behagelig å trene så mye. Da han trente hadde han det svært ukomfortabelt. Men han lærte seg en teknikk, og det var at han fokuserte på det komfortable som kom senere. Det ukomfortable var bare et unødvendig onde som var uungåelig.

Konklusjonen er at du må gjøre noe. Du må ta handling. Du har den kraft som skal til for å endre deg iboende. Finn den og kom deg videre i livet.
Jeg befaler deg å komme deg opp av sofaen, nå! Reis deg opp og sett i gang!

Om forfatteren

For flere gode artikler om selvutvikling og psykologi, besøk dineVibber.no

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Ingen kommentarer

Slik når du dine mål

Jeanette — Thu, 01 Jan 2009 21:36:55 +0000

Denne artikkelen er hentet fra Webartikler.com.

Noe av det viktigste man kan gjøre er å sette klare mål. Alle mektige personer har satt seg store, klare mål. Arnold Schwarzenegger visste allerede i sin tidlige ungdom hva han ville gjøre med livet sitt, og hvor langt han ville nå. I dag er han tidenes mest respekterte bodybuilder, han er guvernør, og har vært innom mange store roller i Hollywood. Tror du dette var tilfeldig? Absolutt ikke. Dette har vært nøye planlagt. Arnold har arbeidet hardt opp mot spesifikke mål, han har visst akkurat hva han ville, og gjort det. I denne artikkelen skal jeg lære deg hvordan DU setter egne mål, og når dem.

En undersøkelse av kandidatene ved Yale-universitetet i 1953 ble spurt om de hadde formulert bestemte målsettinger og en plan for å realisere målene. Bare tre prosent av dem hadde gjort dette. Tyve år senere, i 1973, vendte forskerne tilbake og invervjuet de som fremdeles levde fra avgangsklassene i ’53. De fant ut at de tre prosentene som hadde formulert sine mål, hadde større formuer enn de øvrige 97% tilsammen. Dette er et eksempel til på styrken av en målsetting. (A. Robbins, ubegrenset kraft)

Du har sikkert gjort det selv, satt et mål og senere oppnådd det? Det har alle, uansett om du har lagt merke til det eller ei. Et mål kan føre til et annet større mål. Når vi snakker om Arnold, bodybuilder karrieren hans hjalp selvfølgelig på de senere skuespillerjobbene. Det er ikke sikkert han bare tilfeldigvis ville blitt skuespiller dersom han ikke allerede var verdenskjent. Det er som å gå opp en trapp, når et trinn er nådd når du deretter det neste. Man kan ikke plutselig hoppe opp til toppen. Videre er det noe som heter “sikt mot stjernene og end opp i skyene, sikt mot fjerde etasje og end opp i kjelleren”. Derfor skal vi nå finne en fin balansegang mellom realistiske mål, og det som nå ser ut som urealistiske mål.

Okey, la oss nå begynne med å definere et mål. Finn frem fjærpenn og blekk for her skal det skrives! Et mål kan handle om å legge av/på seg, bli flinkere på skolen, få større sosialt nettverk, etc. For å hjelpe litt på vei har jeg definert et mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form. For mange stopper det her. Man får nyttårsforsett-effekten ved at man ikke gjør noe for å nå målet. Det blir heller et ønske som igjen blir en drøm. Mange mål blir totalt tilintetgjort av “tar det i morra-mentaliteten”. Så for å komme noe videre må vi spørre oss selv det avgjørende spørsmålet: Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Man stiller seg dette spørsmålet for å “rote” litt i hjernen slik at man skal ha tenkt nøye gjennom planen man skal utforme. De fleste mål handler nemlig som regel om en eller flere av disse elementene:

* å vite
* å gjøre
* å bli/
* å forholde seg til
* å få/ha

Skriv nå litt i hver kategori om hva som må skje for at du skal nå målet du har satt deg:

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å gjøre: Jeg må trene et visst antall dager i uken. Jeg må kjøpe nye joggesko og melde meg inn i et treningssenter/svømmebasseng/spinningklasse/fotballag, etc. Jeg må følge treningsprogrammet og en eventuell kostholdsplan.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Da har vi fått svar på dette avgjørende spørsmålet, samtidig som vi har utarbeidet en plan. Meningen med dette spørsmålet er nemlig å sette deg i gang, slik at du ser du må gjøre en innsats. Det som er moro er at man kan bli enda mer spesifikk. For eksempel, jeg må vite hvordan man skal trene for å komme i bedre form. Hva må jeg gjøre? Lese bok nr. X, snakke med mr. Y osv. Hvert slikt å vite/gjøre/bli/forholde/å ha punkt kan bli et mål i seg selv. Ser du nå hvordan et mål består av flere mindre mål?

Nå skal vi gjøre noe moro. Nå skal vi legge til en Hva så? Ikke en likegyldig en, men en som forteller deg om hva som har skjedd når du har nådd målet ditt.

Hva så? Jeg vil ha økt energi, få bedre selvtillitt, se bedre ut, bli tryggere i krevende situasjoner, få mer kunnskaper om trening, gjøre meg en erfaring rikere, oppleve kroppslig forandring til det bedre, få flere venner med samme interesse, jeg vil ha en hobby, jeg vil bli sunnere.

Dette blir gevinsten, dette er gulroten som skal få deg til å kjøre på i tider du virkelig ikke har så lyst. Og husk, dette er ikke ljug eller dagdrømming, dette er det faktiske resultatet dersom du arbeider hardt mot målet – og når det.

Har du tenkt på om målet er kortsiktig eller langsiktig? “Å bli i bedre form” er ikke gjort på en uke akkurat, så derfor kan vi nå definere et kortsiktig mål og et langsiktig mål du skal nå innenfor hovedmålet.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Dette er målet vi begynner med. Selve essensen av hva man må gjøre for å komme i bedre form. Alt det andre som å vite/ha/forholde seg til, kommer utenom og fungerer som en bonus for å hjelpe deg til det langsiktige målet: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter. Eller, jeg skal løfte x antall kilo i benken. Dette er lyset i tunnellen, selve manifestet på at du nå har nådd målet ditt, nemlig om å komme i bedre form.

Vi har nå utformet en komplett målplan som ser slik ut:

Mål: Jeg skal bli i bedre fysisk form.

Kortsiktig: Jeg skal komme meg på trening minst tre ganger i uken. MINST. Langsiktig: Jeg skal løpe 3000m på x antall minutter.

Er det noe jeg trenger å vite, gjøre, få eller bli, eller noen person jeg bør relatere meg til – for å oppnå dette?

Å vite: Jeg må vite hvordan man skal trene seg opp til å bli i god form. Jeg må kunne mye om trening, og ulike treningsmetoder.

Å bli: Jeg må bli disiplinert og litt streng mot meg selv.

Å forholde seg til: Jeg bør ta opp igjen kontakten med en kamerat som er treningsekspert. Jeg vil også melde meg inn i diverse treningsforum på nettet for gode tips og råd. Jeg må også forholde meg til treningsglade mennesker.
Å få/ha: Jeg må ha en positiv innstilling gjennom hele prosessen. Jeg må få en vinner-attitude der jeg ikke lar meg bli satt for mye tilbake av eventuelle nedturer som dukker opp.

Dette er selvfølgelig kun mitt mål, det er nå opp til deg å utforme din egen målplan, gjør du det – og følger den, vil du nå målet ditt garantert. Masse lykke til! Still meg gjerne spørsmål dersom det skulle dukke opp noen uklarheter.

Om forfatteren

Les mer om målsetting, og mye mer på http://www.personligutvikling.no

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

3 kommentarer