Hva er ditt hjemmemamma-talent?

På skolen er det gjerne sånn at man har et eller to fag man er bedre i enn andre. Det samme er det på jobb. Da jeg jobbet i barnehage var jeg voldsomt god på nærkontakt med den enkelte ungen og på å fortelle historier, mens jeg var heller elendig på å bake kaker og på å lage plastelinafigurer!

Sånn er det også hjemme.

photo credit: Chris. P

Noen av oss er skikkelig drevne på å skape trivsel og avslapning for familien vår. Andre er racere på fritidsaktiviteter og naturopplevelser, mens andre igjen er dyktige på kosthold eller på å strikke gode ullklær til ungene sånn at de holder seg gode og varme samtidig som man sparer penger fra et stramt budsjett. Man har kosemammaene som gir barna masse kos og kroppskontakt, man har de kreative mammaene som legger til rette for kreativ utvikling og skaperglede, og man har mammaer som på magisk vis klarer å organisere og temme selv det verste kaos slik at hverdagen går knirkefritt og på skinner for alle familiens medlemmer.

Men vet vi om det? Vet vi hvor talentet vårt ligger? Er det noe vi tillater oss å være stolte av i hverdagen?

Det er nemlig viktig å gi seg selv anerkjennelse for noe, spesielt i fravær av medelever eller -studenter, kolleger, arbeidsgivere og lærere. Det er viktig å holde fokus på hva man er dyktig på, for å beholde mestringsfølelsen i hverdagen, og det er viktig å vise dette til barna slik at de selv vil lære å sette pris på egne evner og talenter.

Samtidig er det også viktig å se hvor de sterkeste sidene er, sånn at man kan identifisere de svake og jobbe mer med dem. For min del er jeg fortsatt rimelig talentløs når det kommer til kakebaking og plastelinafigurer. Da må jeg enten jobbe med det, eller finne andre måter å tilfredsstille familiens kake- og plastelinafigurbehov på. Mitt barns far er heldigvis en rev til å lage ferdig-gulrotkake og plastelinadyr, og han er også en svært kompetent lekemester som gjerne blir sittende og bygge kreative Lego-konstruksjoner lenge etter at hans datter har forlatt åstedet. Vårt barn får heldigvis dekket mye der, sammen med pappaen sin.

Sammen med meg får hun masse kos og kroppskontakt, vi snakker masse sammen og jeg har tatt med meg mitt største barnehagetalent hjem til henne: jeg er fortsatt god på nærkontakt. Det er jeg stolt av!

Hva med deg? Hvor ligger din mestringsfølelse hen?

Hva er ditt største hjemmemamma-talent?

^Stem: Diskuter i forumet! - (1) Posts

Har du mål for 2010?

Så har vi gått inn i et nytt år. Fjoråret er over, og alle lerret er like hvite som snøen som aldri så ut til å ville ta noen ende her på østlandet. Alt det gamle ligger bak oss, og et helt nytt år – for ikke å si tiår! – ligger klar til å brukes, nytes, slites og ikke minst leves.

Et nytt regnskapsår har også begynt. Overalt rundt oss forbereder arbeidslivet seg på det nye året. Planer legges, tiltak evalueres – og nye mål settes. Vi som er hjemme med barn faller på mange måter utenfor dette livet. Vi har ingen arbeidsgiver som forventer ting av oss. Ingen kolleger å få tilbakemeldinger fra, og ingen interessenter som er klare i sine krav. Mange av oss synes dette er deilig, naturligvis, og nyter å være uten maset og kjaset som hører med i arbeidsscenarioet. Men noen kan nok også synes alt alt sklir litt ut i en verdiløs tåke, uten konturer og struktur på ting.

I dag vil jeg derfor snakke litt om å sette mål.

Det er nemlig bare en eneste måte å vite at du har lykkes i livet ditt. En eller annen der ute må vite hva som er målet med din tilstedeværelse. Læreren din målte det i karakterer og oppmøte. Sjefen din målte det i arbeidstimer, regnskap og kroner du genererte for bedriften. Som mamma er du dog som selvstendig næringsdrivende å regne. Du har ikke lenger luksusen (eller forbannelsen!) med å leve etter en ferdigskrevet plan, med vedtekter og målsettinger du liksom bare skal passe inn i og etterleve. Din hverdag er faktisk helt og holdent opp til deg og din families behov. Det er du som må sette kravene. Det er du som skal evaluere deg selv for å få vite at du har gjort det du satte ut for å gjøre. Og det blir forferdelig vanskelig om du ikke har gjort deg opp en formening om hva du vil!

I tidligere tider var svaret gitt. Da kunne husmoren i nabohuset se om vinduene dine var pusset blanke nok, og søndagssteiken skulle være perfekt og på bordet til et bestemt klokkeslett. Alt var veldig håndfast, målbart og konkret. Husmoren kunne lett plasseres på en skala fra udugelig til meget dyktig, og arbeidsoppgavene var klart definerte. Små piker ble sosialisert inn i sin rolle fra de kunne si “oppvaskbørste” ting lå klart oppe i dagen for dem når de ble voksne husmødre selv, og deres hverdag var ikke så forskjellig fra mødrenes.

I dag er situasjonen en helt annen for de aller fleste av oss, på godt og vondt. Borte er presset og tvangen, og vi velger selv å være hjemmeværende (om det da ikke er helsemessige eller andre grunner). Men anerkjennelsen for en godt utført jobb ble med i dragsuget. Formeningen om hva som er bra og dårlig har blitt tåkete, ullen og vanskelig å få tak i. Kravene er helt annerledes nå enn før. Ingen bryr seg om vinduene dine – nå handler det om egenutvikling og barneomsorg. Det er nye regler som gjelder, men vi har ikke vært med på å sette dem. I verste fall får vi feministene på halsen, som forteller oss at alt vi gjør hver dag ville være  mye mer verdt for samfunnet om bare jobben ble gjort av en mann. Eller om vi gjorde det for noen andre enn vår egen familie og fikk betalt i kroner og øre.

Utfordringen er at dagens hjemmeværende kvinner representerer et så vidt spekter av livssituasjoner. Bondekona i Sogn, sosietetsfruen på Bygdø og den uføretrygdede alenemammaen i Stavanger er alle i samme båt. Men mål, drømmer og håp vil være svært forskjellige fra familie til familie.

Det er bare du som kan sette målene. Det er bare du som kan skape husmorens arbeidsinstruks anno 2010, slik at du kan stå med rak rygg når spørsmålene om “hva gjør du hele dagen?” kommer neste gang – også fra deg selv, i tyngre dager. Hvis du vet hva og hvor du vil være, vet du også hva du gjør for å bli det og komme dit. Du vet hva som er dine verdier.

Og da vet du også når du har lykkes.

Har du mål for 2010?

^Stem:

Den gjennomsnittlige hjemmemammaen jobber 96.4 timer i uka

Noen gang lurt på hvorfor du er så sliten?

Da er det mulig Salary.com har svaret på nettopp det. De har nemlig undersøkt hvordan det egentlig ligger an med de amerikanske hjemmemammaene, og funnet ut at disse jobber ikke mindre enn 94.4 timer i uka! Sammenlignet med en normal arbeidsuke på 40 timer, vil dette dermed si at over halvparten av den tiden man bruker på hjemmemammajobben faktisk er som overtid å regne etter normale termer.

Bare tenk over det.

Denne jobben består av en rekke forskjellige arbeidsoppgaver, og Salary.com har også sett nærmere på akkurat hva som blir gjort i løpet av arbeidsuka, og hvor mye tid gjennomsnittshjemmemammaen bruker på hver av oppgavene.

Her har du listen:

Read more

Sju gode grunner til å være hjemme

Opplever du at du stadig må forklare og forsvare for resten av omverdenen hvorfor du har valgt å være hjemme sammen med barnet ditt? Har du noen gang opplevd at du blir svar skyldig når du får spørsmål om hvorfor, mens alle de gode svarene selvsagt dukker opp i hodet ditt noen få minutter etter at samtalen er over? Vi vet jo så godt hvorfor vi har valgt dette! Hjemmemamma.com har satt opp en liste med sju gode grunner til hvorfor mange av oss velger å være hjemme med barna fremfor å sende dem i barnehagen. Kanskje den vil gjøre det litt lettere for deg å svare med stolthet i stemmen når noen spør deg om hva du gjør?

1. Evolusjon og barnets grunnleggende behov

Dyreriket er, som de fleste sikkert vet, delt opp i forskjellige arter etter egenskaper. Man har blant annet de pattedyrartene som bor i huler, de som bor i reder – og så har man de som klynger seg til foreldrene sine og på den måten er i sikkerhet. Mennesket er, ikke overraskende, en av sistnevnte, og et lite barn bruker mye av sin energi på å ønske seg inn i noens armer – rett og slett fordi hun fortsatt har urinstinktene som skulle sikre hennes overlevelse. På samme måte har voksne, og kanskje mor spesielt, siden hun er i stand til å gi både varme, beskyttelse og morsmelk, instinkter som gjør at hun gjerne vil løfte opp barnet og være nær det. Dette er det vanskelig å leve etter som hjemmeværende – men i en barnehage er det rett og slett umulig, siden man ikke har mange nok voksne på antall barn.

2. Utviklingspsykologi

Separasjonsangst og fremmedfrykt er helt naturlige prosesser barna skal gjennom i større eller mindre grad. Dette inntreffer gjerne i den alderen mange skal begynne i barnehage, og samtidig betyr mors inntreden i arbeidslivet i mange tilfeller nattavenning fra ammingen i tillegg. Med andre ord vil hele barnets liv bli snudd opp ned, i en fra før av kritisk og krevende periode, og det sier seg vel nesten selv at for et barn midt i separasjonsangst-fasen er neppe barnehagetilvenning det optimale. Det er også sånn at nattamming gjerne er det som sørger for at man opprettholder melkeproduksjonen, og avvenning på nattestid betyr kanskje at man kan risikere å måtte slutte å amme i det hele tatt. Norske helsemyndigheter anbefaler forøvrig at man ammer minst et år, mens WHO anbefaler at man ammer i to år og kanskje tilogmed enda lenger.

3. Helsemessige fordeler

Det er ingen hemmelighet at barnehagebarn er oftere syke enn hjemmebarn, siden det nå engang er sånn at smitte sprer seg raskt der det er mange mennesker i samme rom. For mange av oss kan dette av ulike årsaker være en grunn i seg selv, både fordi et eller flere familiemedlemmer har helseproblemer og helst bør beskyttes mot smittefare, fordi barnet selv kanskje er spesielt utsatt for ørebetennelser og så videre, eller fordi man velger å tro at det ikke er naturlig for et lite barn å skulle bli utsatt for så mye smitte på en gang. Ofte går det første året med til å bygge opp immunforsvaret, og for de barna som trenger god tid på seg vil dette kanskje bety at man må gjennom en ny innkjøringsfase etter hvert sykdomsopphold.

Om man er hjemmeværende, har man dessuten bedre anledning til å sørge for et rikt, variert og ernæringsmessig riktig kosthold, enn hvis man skulle komme sliten hjem fra jobb på ettermiddagen og samtidig rekke å ha kvalitetstid med barna før de legger seg. Dette kan ha en direkte positiv effekt på alle i husstanden, fordi ernæring er en viktig søyle i både fysisk og psykisk helse.

Amming kommer også inn som en faktor her, siden både mor og barn er sammen og ammingen derfor kan fortsette som før. Faktisk viser det seg at morsmelken er så immunstyrkende at barnehagebarn som ikke får morsmelk, har fem ganger så stor risiko for å måtte behandles med antibiotika sammenlignet med barn som ammes. For hjemmebarn som ikke utsettes for like mye smitte, vil dette trolig bety enda mindre sykdom.

4. Stressreduksjon

Om man er hjemmeværende, styrer man i stor grad sin egen dag. Dette vil blant annet si at man kan innvilge seg lange, gode morgener dersom tannebissene har gjort det vanskelig å sove, eller hvis man er litt ekstra sliten en dag. Dette betyr også at hverdagens stress kan reduseres, slik at man også oppnår de helsemessige gevinstene av en tilpasset hverdag både for voksne og barn. Stresshormoner har som kjent en negativ effekt på hjernens utvikling, og vi vet jo også at stress fører til en rekke livsstilssykdommer som kan unngås. Kanskje en god start vil være preventivt?

Barna lærer hvordan livet skal leves av de voksne. Oppdras de i stress, er det sannsynlig at de selv vil leve et stressfylt liv når de vokser opp. Dersom de isteden får vokse opp i fred og ro, vil de kanskje velge en mer harmonisk livsmodell for seg selv og sin egen familie når den tiden kommer.

5. Tid sammen

For mange er det også andre praktiske grunner som ligger til grunn for valget om å være hjemme. I media er det ofte allment opplest og vedtatt at en hjemmeværende mor vil hindre fars kontakt med barnet, men for mange er realiteten en ganske annen. I tilfeller der far jobber skift, vil han for eksempel få muligheten til å dele hele formiddagen sammen med barnet sitt før han selv drar på jobb. Dersom barnet var i barnehagen, ville han kanskje ikke fått se henne i det hele tatt, fordi han da ville kommet hjem etter at barnet har lagt seg for kvelden.

Dersom man er hjemmeværende, vil man sannsynligvis rekke å håndtere både klesvask og generelt husarbeid på dagtid. Dette frigjør også mye tid, som familen dermed kan tilbringe sammen til andre ting.

6. Livslærdom

Barneoppdragelse handler mye om hva man lærer barna. Dersom man er hjemme og oppdrar barna selv, vil man ha mer kontroll på hva oppdragelsen skal inneholde, uten å måtte forholde seg til årsplaner og vedtekter. Et av barnehagens store dilemmaer er jo nettopp at det er mange barn som skal veiledes og minst like mange foreldre som har tanker om hvordan dette skal gjøres – samtidig som alle barnehagens ansatte også har sine egne verdier og tanker som vil prege deres væremåte. Det er rett og slett litt av et puslespill, siden man ikke kan gjøre forskjell på barna og siden de uansett vil gjennomskue ethvert forsøk på å late som. Hjemme står man derimot fritt til å overføre sine egne verdier til barna sine, på den måten man selv ønsker det skal bli gjort.

Det å vokse opp handler også om å møte verden og bli kjent med livet slik vi voksne kjenner det. Dersom man er hjemme med barna og lever slik man vanligvis gjør, vil barnet møte din verden. Han vil være med på butikken, på posthuset og på gulvvasken – alle de hverdagslige tingene gjenspeiler livet slik det faktisk er.

Likeledes vil han møte alle de menneskene du forholder deg til i løpet av en arbeidsuke, og dersom du sørger for å ha et variert liv selv vil også barnet ditt oppleve denne variasjonen fremfor å forholde seg til den samme barnegruppen og de samme voksne hver eneste dag. Et barn som tilbringer hverdagen sin i barnehagen, vil riktignok få stor kunnskap om hvordan ettåringer fungerer i en gruppe – men kanskje det er andre ting som er viktigere å lære, i alle fall når hun er så liten at hun ennå ikke har begynt å leke med andre barn?

7. De er små bare én gang

Kanskje er dette alt du trenger av gode grunner – de er små bare en eneste gang. Barndommen kommer ikke i reprise, og det vil for de fleste av oss være bedre å angre på at vi var tilstede, enn at vi ikke var det. Livet er verdifullt. Det er til for å leves.

Kommer du på flere grunner, eller har du lyst til å debattere denne artikkelen? Da kan du enten legge igjen en kommentar under, eller du kan diskutere det på InspirasjonOnline!

Bokomtale: The No-Cry Sleep Solution av Elizabeth Pantley

Noen bøker burde stå på alle foreldres pensumliste. Dette er en av dem. Pantley er nemlig, i motsetning til mange andre forståsegpåere der ute, selv mor til fire hvorav to hadde søvnproblemer. Hun har levd det hun skriver om, hun vet hva det er å gå søvnløs natt etter natt med små barn, og hun vet også nøyaktig hvor utmattende det er. Denne boken er resultatet av hennes egen, desperate søken etter en god natts søvn, og fordi hun har vært der selv, klarer hun også å formidle budskapet på en enkel, lettlest og varm måte. Det ER nemlig mulig å oppnå god søvn uten å ty til tårer.

En prosess

Det finnes mye stoff om barn og søvn der ute, skriver Pantley om sin egen søking etter svar. Problemet er bare at selve løsningene ikke er der, og alt man til slutt sitter igjen med, er valget mellom å la babyen skrike seg i søvn eller å leve med det til det går over av seg selv. Denne boken tar sikte på å endre på akkurat dette, og klarer det med glans. Her får du nemlig alt på en gang – både enkel og lettforståelig søvnteori sånn at du bedre kan forstå hva problemet er (og dermed også hvordan du kan hjelpe akkurat din unge), og en hel meny full av gode metoder du kan prøve. Boken er i tillegg svært lettlest, selv om den er på engelsk.

Likevel er det ikke noe kjapt over-natten-fiks, noe Pantley også presiserer. Dette er en prosess som både bør og må gå over litt tid. Det er nemlig et lite, levende menneske det er snakk om, og ikke en liten datamaskin du bare kan omprogrammere ved noen tastetrykk. Det tar tid å bygge opp gode søvnassosiasjoner og -vaner. Dette er også svakheten med systemet. Hvis du ikke er inneforstått med akkurat dette, vil du kanskje bli så skuffet at du gir opp altfor fort, før du ser effekten av innsatsen du har gjort. Kanskje du ser den etter 10 dager. Kanskje du må vente i to måneder. Det er helt umulig å forutse, fordi alle barn og alle familier er forskjellige. Men du vil aldri få vite det hvis du gir deg før du er halvveis.

Alle inkludert

Skjønnheten, dog, ligger i den støttende og oppmuntrende måten boken er skrevet på. Den gir deg håp fra første sekund, noe enhver søvndesperat mor vil forstå er et viktig poeng. En annen ting er at dersom man bruker tid på en prosess som denne, fremfor å ty til tårer hver eneste kveld, vil man samtidig knytte ekstra sterke bånd til barnet sitt.

Boken inneholder en del for både de helt små og nyfødte babyene, med en god innføring i hvordan du kan unngå de verste fellene helt fra starten av slik at du kanskje styrer unna hele problematikken, og en del for barn helt opp til to år. Pantley tar hensyn til at det finnes foreldre av forskjellige oppfatninger, og hun kommer med råd til både de som velger å ha barnet på eget rom, til de som samsover, og til de som ønsker å flytte barnet fra dobbeltsenga og over i egen seng. Dessuten gir hun råd til de som ammer, de som gir flaske, de som vil fortsette med nattamming og de som helst vil avvenne. Alle er inkludert, ingen er utelatt- og det finnes ikke spor av den sedvanlige fordømmingen som man ofte finner i slike settinger, noe som bidrar til den generelle feel-good-effekten av boka som helhet.

Din egen søvnplan

Dette er ikke noen oppskrift man får servert og bare skal følge ned til minste detalj. Det krever nemlig litt arbeid fra din side, ved at du selv fører en søvnlogg over nettopp ditt barns søvnmønster. Denne sammenligner du så med hva som er normalt for et barn i akkurat denne alderen (skjema i boken), og så setter du selv sammen en søvnplan basert på dette og på de av Pantleys metoder du måtte velge. Denne planen følger du i 10 dager, før du fører en ny logg og sammenligner med den første. Dersom du trenger å forandre noe, så gjør du det – og går 10 nye dager, før du igjen loggfører og sammenligner. Og slik fortsetter du til du er i mål. Også her får du støtte og forslag underveis, slik at du ikke mister motet dersom du ikke ser de endringene du hadde håpet på med en gang. Og dersom du virkelig, virkelig ikke orker mer, har Pantley tenkt på dette også. Hun har nemlig lagt ved en veldig formildet versjon av “skrikekuren”, og hun dømmer deg ikke nord og ned hvis du har kommet dithen at du tyr til den – faktisk er det bedre at du bruker denne milde varianten, fremfor å til slutt gå fra konseptene av frustrasjon, depresjon og til sist også aggresjon.

Sov søtt!

Så. Du har kommet til veis ende, og babyen din sover søtt. Men det stopper ikke der. Pantley er nemlig også klar over at måneder og kanskje år med forstyrret søvn har satt sitt preg på også din søvnrytme. Derfor har hun skrevet et helt kapittel bare for deg, med gode råd og tips til hvordan også du kan sove natten gjennom, nå som babyen din endelig gjør det.
The No-Cry Sleep Solution anbefales herved på det varmeste fra Hjemmemamma.com.

Bokomtale: Happy Housewives av Darla Shine

Happy Housewives er boken du vil hate å elske, eller elske å hate. Darla Shine er nemlig en kvinne med sterke meninger, og med nok italiensk blod i årene til å fortelle deg om dem uten å sukre budskapet i nevneverdig stor grad. Hvis du trenger en mental ørefik for å ta deg sammen og komme på rett kjøl etter litt for mye syndsynsing på deg selv, er dette boka for deg. Er du av den sartere typen, gjør du kanskje lurest i å la den forbli i butikken.

Hovedbudskapet

Darla Shines hovedbudskap er nemlig klart: Slutt og klag, og sett heller pris på hver eneste dag du får hjemme sammen med ungene dine. Hun har sett seg lei på bortskjemte damer som klager over hvor “desperate” de blir av å være hjemmeværende, hun har sett seg lei på Frustrerte Fruer (Desperate Housewives), og hun starter ut med de betimelige spørsmålene:

What’s going on? When did it become fashionable to be an out-of-control mother on the edge? When did it become in style not to have your act together? When did it become popular to be a desperate housewife?

What on earth is going on in this soceity when one of America’s highest-rated shows promotes drug abuse, adultery, statutory rape, murder, bad mothering, and the basic breakdown of family valiues?

Denne boken er i utgangspunktet ment som en motvekt til dette nye imaget hjemmeværende husmødre nå i større og større grad omfavner og gjør til en del av seg selv, og den er sterkt preget av nettopp Frustrerte Fruer-serien. Shine etterlyser en revolusjon, intet mindre, og det hun ønsker seg er at hjemmeværende husmødre overalt forener seg og bokstavelig talt reiser kjerringa. Vi fortjener respekt, og nå er det på tide å kreve den!

Rød klut og potensielle kvinnebrøl

Problemet er bare at hun kommer til kort med å formidle det. Lest med feministiske øyne er dette nemlig en ildrød klut av ypperste klasse, noe som i verste fall kan drukne alt av gode intensjoner og like gode poeng i frigjorte kvinners brøl over det ganske likestilte land. Og ikke bare det, men det finnes nok av ting å reagere på her, både for den utearbeidende kvinne som faktisk liker å jobbe, og for den mer konservative mor.

Shine er som tidligere nevnt av italiensk opprinnelse, noe som kanskje kan være grunnen til at en liten bit av boken faktisk blir skrevet i dobbeltsenga sammen med to barn – og med noen glass vin for å roe seg etter en hektisk dag. For oss nordboere kan det også virke litt uforsvarlig å følge hennes råd om å sette fra seg babyen i en babyhuske for så å ta med seg sin ektemann inn i senga en tur.

Hvem er denne boken egentlig skrevet for?

I all hovedsak er boken skrevet for å sparke bortskjemte hjemmemammer i sine snertne helsestudiorumper, slik at de kan tilbringe tid sammen med ungene sine isteden for med bassenggutten. Med andre ord er dette litt skivebom det norske markedet tatt i betraktning (jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har i alle fall ingen personlig tennistrener!), og antagelig er det ikke bare rikmannsfruer som er hjemmeværende i USA heller. Dessuten vakler hun litt selv når hun innledningsvis skriver:

I should state right now that this book is not for full-time working women.

og siden henvender seg til nettopp disse når hun sier:

Right now I want to talk to all the moms out there who can afford to be at home with their children. Women who have husbands who can support their families. Women who are leaving their babies for eight to twelve hours a day. The moms who are struggling to juggle their careers and their families. I have to ask you: What are you doing?

Høydepunktene

Likevel, kulturforskjeller og litt skivebom til tross – Shine har mange gode poeng dersom man klarer å lese det hun faktisk skriver isteden for å la seg fyre opp over snodige holdninger, og heller ignorere det som ikke passer helt. Senere uti boken kommer nemlig godbitene som perler på en snor, og hun kommer gjennom som ekte, genuin og engasjert når hun snakker om hvor viktig det er å la barna få naturopplevelser:

Please get outside with your children. Teach them not to pollute. Show them by example. Plant a tree and watch it grow. It will still be there for them to show their children. Decorate your bushes with cotton for Halloween, hang lights for Christmas, hide eggs in the lawn for Easter, and teach your children to appreciate the earth and all the wonders that come from it.

Videre er hun opptatt av at man skal lage ordentlig mat til ungene, både med tanke på ernæring og med tanke på at maten bør være økologisk og ren. Hun snakker varmt om både juicing og smoothies, og er faktisk veldig inspirerende med tanke på hva man kan gjøre sammen med og for ungene på kjøkkenet. I tillegg legger hun ved adressen til ressurser på internet, helt enkle tips og sine egne matoppskrifter, sånn at selv den mest håpløse kjøkkenfobiker vil kunne ha glede og nytte av det.

Boken som helhet

Boken er ment som en guide til hvordan du kan bli en lykkelig husmor, og derfor er det litt synd at Shine i begynnelsen ordlegger seg på en måte som kan oppfattes som skarp og kanskje tilogmed sårende for mange. Hun virker rett og slett litt bitter selv, i og med at en genuint lykkelig kvinne normalt vil spare betraktelig mer på kruttet enn hun gjør, og dette i seg selv undergraver kanskje mye av bokens hensikt. Ekstra ironisk blir dette når det viser seg at et helt kapittel er dedikert til å beholde venninnene dine, ta vare på nykommere til mammagruppene og slutte å dømme andre kvinner.

Denne boken har riktignok potensiale til å inspirere kraftig dersom du er på Shine sin side av gjerdet og henger med på tankegangen hennes. Men hun vil neppe oppleve å starte den revolusjonen hun selv ønsker seg så inderlig. Til det trengs nok en litt mykere fremgangsmåte.

Har du lest boken? Del dine tanker og innspill i kommentarfeltet nedenfor!

Hva enhver hjemmemamma bør vite

Hjemmetilværelsen kan være både slitsom, krevende og samtidig veldig, veldig tilfredsstillende. Dette er hva enhver hjemmemamma bør vite!

Uansett hva samfunnet kanskje måtte fortelle deg: Det du gjør er faktisk gull verdt, selv om det kanskje ikke vises så godt på lønnsslippen. Men hvis du skulle fått betalt for denne jobben i USA, ville du faktisk vært god for en årsinntekt på 117 000 dollar – noe som tilsier ca 585 000 norske kroner. Hold hodet høyt løftet og svar med et smil når noen spør deg hva du “gjør” om dagen, og ikke la noen fortelle deg at dette er en mindreverdig tilværelse. Det er det absolutt ikke.

Få det gjort!

Ditt og din families liv vil bli så mye bedre den dagen du slutter å utsette ting. Søler du noe på benken, tørker du det opp mens det ennå er vått – det tar nemlig mye lenger tid å få det vekk om du først må børste av det løse, bløtlegge det tørre og så tørke det opp! Dessuten slipper du panikkvasking når du plutselig får en telefon fra svigermor, og bare det er jo en lettelse i seg selv.

Ha en plan – og SJEKK den!

Hvis du vet hva du skal og når du skal det, får du en større mulighet til å gå på autopilot og trenger ikke bruke så mange hjerneceller på å få dagene til å gå i hop. En kalender er derfor noe enhver hjemmemamma bør ha. Du kan kjøpe en veggkalender eller almanakk, du kan bruke mailprogrammets kalenderfunksjon – eller du kan rett og slett opprette en Google Kalender. Den kan du administrere fra enhver PC med nettilgang, og du kan la så mange du vil få tilgang til den. I tillegg kan du lage så mange “underkalendere” du vil. For eksempel kan du ha en egen del for hvert av barna, en for bursdager og en middagsplan – i tillegg til å abonnere på din kjære sin, slik at du har full kontroll over familiens gjøren og laden til enhver tid. Sjekk planen hver kveld så du vet hva neste dag bringer, og oppdater den hver søndag når du planlegger uka.

Vær forut for din tid!

I morgen begynner i kveld. Så enkelt er det. Ville det for eksempel ikke vært deilig å stå opp til et (nesten) ferdig dekket frokostbord, sånn at det bare var å ta frem maten og sette seg? Legg fram klær til både deg og barna i kveld, og vær i forkant på så mye du kan. Da kjøper du deg en fin buffer, og har mer å gå på i krisetilfeller. Gjør deg selv en tjeneste, og se for deg hvor du vil være et lite stykke frem i tid. Ordne det du kan allerede nå.

Vær sosial!

For å være helt bunn ærlig, så kommer du til å gå fra forstanden før måneden er omme om du ikke sørger for å treffe andre mennesker fra tid til annen. Gjør det du kan for å beholde kontakten med venninnene dine selv om dere kanskje ikke lenger lever det samme livet, og bruk tid sammen med familien om du kan. Familierelasjoner kommer ikke av seg selv, og du skylder barnet ditt muligheten til å få et godt forhold til besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn. Han klarer nemlig ikke det uten din tilrettelegging! Dessuten trenger han også å se hvordan du oppfører deg overfor “utenforstående”, slik at han kan lære av deg.

Grip øyeblikket!

Alle dine glimrende planer og organiseringsevner til tross – når sola skinner og fuglene kvitrer, bør du kaste skurefilla i bøtta og la de skitne tallerknene stå litt til. Pakk heller med deg noen rundstykker og litt saft og dra på hagepiknik, og nyt øyeblikkene sammen med ungene når de kommer! Legg merke til hva ungene er opptatt av akkurat nå, og handle på deres impulser. Kanskje den vanndammen utenfor døra er fryktelig spennende, selv om du knapt har lagt merke til den? Lytt, observer – og grip øyeblikket!

Hobbyfiser deg.

Du trenger å bryne hjernen din på andre ting enn hus, heim og barneoppdragelse også. Ikke fordi disse tingene er verdiløse (for det er de absolutt ikke!), men fordi du trenger variasjon. Om du var utearbeidende, ville det gått et klart skille mellom jobb og privatliv, men når du er hjemmemamma, er du på døgnvakt 7 dager i uka. Derfor trenger du en hobby å koble av med innimellom. Sett deg ned og skriv en liste over de tingene du alltid har hatt lyst til å gjøre, og sørg for å innvilge deg selv ett av disse ønskene med jevne mellomrom.

Ta vare på deg selv!

Det er virkelig ikke noe poeng i å spille martyr og ofre seg helt for mann og barn. Amerikanerne har et ordtak som sier “If momma ain’t happy, nobody’s happy”, og det ligger mye sannhet i dette. Alle har det best dersom mor i huset er frisk, opplagt og glad, så du bør sørge for å ta vare på deg selv etter alle kunstens regler. Barna dine har nemlig bare én barndom, og det ville vært synd å kaste den bort på å være sliten og sur! Innvilg deg litt ekstra tid på badet med god samvittighet, spis riktig, tren, les en bok – hva nå enn som får deg til å være på ditt beste. Tenk etter: hva er det som får deg til å smile? Gjør masse av det!

Hvordan ville du gjort deg som hustru på 40-tallet?

Det kan du finne ut nå!

I 1939 lagde nemlig Dr. Crane en test ment for å være grunnlag for ekteskapsrådgivning på sin klinikk. Hensikten var å gi par tilbakemeldinger på sine ekteskap slik at de kunne forbedres dersom det var hensiktsmessig, eller forberede unge kvinner på hva som ventet dem av ekteskapelige forventninger, men i dag er det selvsagt (og heldigvis?) mer for en kuriositet å regne.

Vi her på Hjemmemamma.com synes i grunnen den var litt morsom. Ikke at datidens idealer nødvendigvis er noe å strebe etter – nå til dags regnes vel verken rød neglelakk eller skjeive strømpesømmer som noen større krise i forholdet. Men kanskje det, sånn litt innerst inne, finnes en kjerne av sannhet i denne testen også? Kanskje kan det være fint å analysere sitt eget bidrag i forholdet innimellom?

Ta testen og finn ut hvordan dine egenskaper som hustru hadde gjort seg den gangen bestemor var ung!

Klikk på bildene for å se større versjoner.