Hjemmemamma.com » Egenomsorg

Fra gen til gane

Toril — Fri, 23 Sep 2011 08:36:36 +0000

For alle oss hjemmemammaer som er opptatt av barnas og vår alles helse og velferd. Norges forskningsråd og FUGE inviterer til en kveld med debatt og informasjon om bioteknologi og mat. Det vil være smaksprøver, overraskelser og underholdning.

Sted
Mathallen i Maridalsveien i Oslo

Påmelding
Arrangementet er gratis, så for de hjemmemammaer eller pappaer som kunne tenke seg å delta, men dere må melde dere på, følg denne linken her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253966094650&pagename=fuge%2FHovedsidemal

Ingen kommentarer

Aldri dårlig vær, bare dårlige klær!

Toril — Fri, 26 Aug 2011 20:10:43 +0000

Nå har høsten kommet snikende og sommeren er på hell. Det er bløtt ute for store og små, så nå er det på tide å ta regntøyet på, men først, bladet Foreldre og Barn august har tatt for seg en stor regntøytest som er verdt å få med seg, særlig med tanke på våre kjære små.
Blytunge knapper står det i fet overskrift og det med grunn. Jeg må ærlig innrømme at dette ikke var noe jeg tenkte på, FØR jeg leste artikkelen. Og da tenker jeg, det må sikkert være flere der ute som meg, som ikke vet at knappene i regntøyet til de små kan være farlige og det er ikke noe å kimse av.

Sitert magasinet F&B: I Klima- og forurensingsdirektoratet (KLIF) ser de svært alvorlig på at så høye forekomster finnes i barneprodukter her i landet. -Akutt blyforgiftning er sjelden, men vi er svært skeptiske til å eksponere barn for bly over tid. Bly i produkter som fargestifter og smykker kan utgjøre en alvorlig helserisiko. I 2006 ble det rapportert om en 4-åring i USA som døde av akutt blyforgiftning etter å ha svelget biter av et armbånd, sier sjefingeniør i KLIF, Pia Linden Sørensen.

Ingen grenseverdi for knapper.
Det finnes ingen grenseverdi for bly i knapper på klær. EU-kommisjonen diskuterer om det skal settes en grenseverdi for bly i smykker, fordi barn ofte kan suge på disse. Grenseverdien blir trolig 0.05 vektprosent. Om de samme EU-reglene for bly i smykker også kan gjelde for knapper på klær, er pr. i dag uklart.
Sitat slutt.

Det kommer fram i testen at Polarn O. Pyrest regnjakke inneholder store mengder bly og derfor har produsenten trukket regnjakken fra markedet. Det lønner seg å sjekke hvor man får/arver slikt tøy fra, sånn at man selv kan vurdere om det tøyet barnet ens har på er farlig eller ikke. Ikke stol blindt på kjente merkenavn eller at siden “gaven” var fra bestefar og bestemor at det er det samme som at det er trygt.

Kunder som har kjøpt den marineblå regnjakken merket med SS2011, kan henvende seg til kundeservice eller direkte i butikk for å bytte eller levere inn jakken. Merkingen står på vaskeetiketten, står det opplyst i F&B.

Barn klør i tenna, de smaker på verden og biter på det meste og knapper på regntøy er visst ikke noe unntak. Barn elsker å leke i regnet og da er det opp til oss foreldre å sørge for at det er trygt for barna våres. F&B testet 13 av høstens nye regndresser for barn, og testen viser at fem av dressene overhodet ikke er vanntette etter slitasje. Resten kan man lese om i F&B, men det jeg vil trekke frem her er fakta om bly:

Fakta om bly:
Bly er et grunnstoff som inngår i mange forskjellige kjemiske forbindelser.
Bly har mange alvorlige effekter og er giftige. For mye bly i kroppen kan blant annet føre til skade på de røde blodlegemene og nervesystemet. Stoffet kan også skade evnen til å produsere barn.
Hjerneutviklingen hos forstre og små barn er spesielt utsatt for skader forårsaket av bly. Mennesker eksponeres for bly først og fremst gjennom forurenset luft og næringsmidler. Norkse myndigheter har vedtatt et mål om at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av bly, og en rekke tiltak gjør at utslppene er blitt kraftig redusert siden 1995.

Ingen kommentarer

Noen tips før hotelltur med små barn

Ingunn — Sat, 02 Jul 2011 17:46:35 +0000

Det flommer jo egentlig over av disse artiklene nå, om hvordan du skal få en vellykket ferie med små barn. På fly, på båt og på stranda. Men lite om hva du som foreldre bør huske på før du legger ut overnatting på ett av våre hoteller og overnattingsteder her til lands.

Vi har nettopp hatt noen dager på Hotell med våre små, og vi har barn som ikke er særlig hyggelige å holde oppe veldig lenge etter leggetid, og når det skjer masse om dagen (som det jo ofte gjør når man er ute på tur) så blir det gjerne litt ekstra behov for å slappe av, og være i fred siste tiden før legging. Så for oss vil det si at vi er på rommet fra 18 – 1830. Er du i varmer strøk har du alltids en veranda å sette deg på eller kanskje flere rom som dere kan dele dere på. Hotell i Norge har jo ofte bare satt inn ekstra senger slik at et vanlig rom blir ekstra trangt og hvor gjør man av seg som foreldre når barna sover og du er sulten som en ulv kl 20? Vi går ikke fra våre små, selv ikke med babycall på. Hva om noe skulle skje så det ble en evakuering f.eks? Da får man jo ikke gå opp i etasjene å hente noen/noe, så da hadde de blitt der!! Eller om noen skulle komme seg inn? Eller vesla klare å åpne døra? Nei, man blir ved sin post!

Hotellene vi var innom hadde ikke romservice eller minibar om sommeren- for det var familiehotell. Så da ble det ut å hente mat for den ene, eller sitte å spise buffe på tur… (Selv om vi såklart har spist sammen med de små så er det lenge å gå en hel kveld uten mat. )Vi prøvde begge deler, og jeg anbefaler virkelig å ha sondert litt nærområdet dit man skal, slik at man finner noen greie steder som enten leverer eller der du kan hente mat. For det å sitte alene i en restaurant, med mange barnefamilier, desperate mammaer som triller febrilsk på en vogn med hylende barn, eller de som titter og titter på deg- nei, det er ikke veldig hyggelig.. Maten smaker faktisk mye bedre når man har litt selskap!

Og det kan også være greit å ha med seg noen rolige aktiviteter til de voksne på kvelden også. Det er ikke veldig fristende å slå på tv, med både lys og lyd når de små sover like ved, og det er litt kjedelig å sitte og stirre ut i lufta eller hverandre i flere timer også. Mange hoteller har jo gratis internett til gjester nå, så det er jo en mulighet, eller å se en film sammen med høreklokker på pc eller noe. (jeg synes i alle fall det lyser og flimrer mye mindre ut i rommet). Våre barn våkner nok ikke så lett når de først sover, så vi hadde på litt lys og satt og snakka litt også. Bok eller/og kortstokk er nesten et must!

Et siste tips er å ta med seg 3 bæreposer mer enn du tror du kommer til å trenge! Du trenger de alltid til noe!

GOD SOMMER!

Ingen kommentarer

Forskningsrapport om 3-5 åringer som ikke går i barnehage

Toril — Tue, 28 Jun 2011 20:17:56 +0000

Forskningsrapport fra NOVA om hvorfor 3 – 5 åringer ikke går i barnehage

I rapporten presenteres resultatene fra en undersøkelse gjennomført av NOVA på oppdrag fra Utvalg om pedagogisk tilbud til alle førskolebarn (Brenna-utvalget), «Undersøkelse om barn som ikke går i barnehage». Undersøkelsen er gjennomført i form av intervjuer med et lite utvalg familier, fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør.

Rapporten kan lastes ned gratis fra denne siden : http://nova.no/id/21729.0 eller her: http://www.regjeringen.no/upload/KD/Vedlegg/Barnehager/Rapporter%20og%20planer/Undersokelse_barn_som_ikke_gar_i_barnehage.pdf

Jeg kan anbefale alle hjemmemammaer til å lese igjennom denne rapporten, den er også gratis.

Kunnskap er makt!

På side 93 i forskningsrapporten står det blant annet :

Undersøkelsens nytteverdi
Vi har i denne undersøkelsen kommet med et bidrag til kunnskapen om familier med barn som ikke går i barnehage. Glimtene vi har presentert av familiers liv i ulike deler av Norge i 2010 kan gi grunnlag for en bedre forståelse av foreldre som ikke har sine barn i barnehage, og vårt materiale utfyller det lille som tidligere er kjent på dette området. I tillegg har vi ønsket å vise hvordan dette bildet er i kontinuerlig endring både hva gjelder hver enkelt familie, i lokalsamfunn og på landsbasis.

Hadde undersøkelsen vært gjennomført for fem år siden, eller skulle den bli gjennomført igjen om fem år, kunne bildet ha blitt ganske annerledes.

Her kommer vi til den andre hoveddelen av det vi anser som nyttig ved vårt oppdrag. Flere av våre informanter uttrykte tilfredshet over at undersøkelsen ble gjennomført, slik at de selv kunne komme fram med sine avveininger og refleksjoner. Der de i stor grad ellers mente seg stereotypisert og misforstått, fikk de altså nå en mulighet til å rette opp bilder av familier som ikke benytter barnehage som ressurssvake eller lite bevisst sine barns behov. Sett i et slikt lys har vårt oppdrag også vært en praktisk øvelse i demokrati.

God lesning

3 kommentarer

Drømmejournalen

Jeanette — Mon, 17 Jan 2011 11:01:35 +0000

Sitter du med mange drømmer, mange ideer og mange visjoner, men uten å komme noen vei med noen av dem fordi du sviver fra det ene til det andre uten å være i stand til å fokusere skikkelig på noen av dem?

Da er du i så fall invitert med på drømmereisen! Finn frem penn og papir (eventuelt Word, blogg, journal eller en forumtråd!) og begynn og spinn din nye virkelighet!

Her følger en metode som er satt sammen av forskjellige teknikker jeg selv har brukt opp gjennom årene, samt en god dose FlyLady.

Husk: Babysteps, babysteps, babysteps! Planen er riktignok delt inn i punkter, men likevel kan det hende du vil ha nytte av å dele disse opp enda litt mer – avhengig av tid og energi. Det er bedre å ta det sakte enn å brenne opp før du kommer i mål!

Klar? Ferdig?

Here we go!

Drømmereisen

1. La drømmene sveve fritt

Det første punktet på lista, er ganske lett for drømmere. Oppgaven består rett og slett i å drømme frem idealtilværelsen. Spørsmålet du skal svare på, er følgende:

Hvis du kunne være, gjøre og ha hva som helst – hvordan ville din verden ha sett ut?

På dette stadiet skal du la alle hemninger fare. Ikke la deg stoppe av tanker som at det er umulig eller fullstendig usannsynlig at det vil skje – hensikten er å få tankene dine i gang. Se for deg at du allerede har det, og skriv ned drømmene dine i nåtidsform!

Bruk så lang tid som du føler du trenger på dette, og del det gjerne opp i små bolker på 15 minutter. Kanskje dette er en fin ting å gjøre rett etter et avslappende og varmt kveldsbad?

2. Velg din verden

Din neste oppgave er å velge deg ut de 5 viktigste punktene fra drømmeverdenen du skapte i oppgave 1. Ta deg god tid, kjenn på følelsen av å være i hver av eneste lille drøm. Fokuser på hvordan det kjennes ut å være akkurat der, akkurat nå.

Gjør det så virkelig som mulig, og involver så mange av sansene dine som du klarer. Hvordan lukter det? Hvordan kjennes det ut på huden? Hvilke lyder hører du, og hvilke farger ser du? Vær der! Opplev det! Nyt det!

3. Femårsperspektivet

Nå som du vet nøyaktig hvor du er på vei, trenger du et reiseskjema slik at du vet sånn omtrent når du er hvor på reisen. Det skal vi begynne på nå. Spørsmålet du skal svare på i denne oppgaven, er følgende:

Hvor langt har jeg kommet om 5 år?

Ta for deg hver enkelt av de fem utvalgte drømmene dine, og se for deg hvor langt du har kommet fem år fra nå. Skriv det ned, og husk å fortsatt bruke nåtidsformen når du formulerer din drømmevirkelighet!

4. Ettårsperspektivet

Nå begynner vi å bryte ned hovedmålene til små delmål. På denne måten unngår du å bli overveldet, og det gjør deg i bedre stand til å holde fokus. Tenk på det som en bussreise hvor stoppested etter stoppested forteller deg at du er et hakk nærmere målet!

Dette er spørsmålet du nå skal stille deg:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av dette året for å oppnå femårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når året er omme?

Gå gjennom alle dine fem utvalgte drømmer, og skriv ned delmålet i nåtidsform mens du ser for deg at du allerede er der.

5. 6-månedersperspektivet

Gjenta prosedyren fra forrige oppgave:

Hva trenger jeg å gjøre i løpet av et halvt år for å oppnå ettårsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet når et halvt år har gått?

Skriv det ned.

6. Månedsperspektivet

Hva trenger jeg å gjøre denne måneden for å oppnå 6-månedersmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av denne måneden?

Jepp – du gjetta det. Skriv det ned i nåtidsform, mens du opplever at du allerede er der, med så mange sanser som mulig.

7. Ukesperspektivet

Nå skal vi lage en ny vri på det: Vi skal la hver drøm få sin egen sone, basert på kalenderen.

Drøm 1: Fra den 1. i hver måned, til førstkommende søndag.
Drøm 2: Den første hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 3: Den andre hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 4: Den tredje hele uka i måneden, fra mandag til søndag.
Drøm 5: Den siste mandagen i måneden, til månedsskiftet.

Noen drømmer er mer krevende enn andre. Disse kan du plassere der du får en hel uke, mens de mindre krevende drømmene kan få nummer 1 eller nummer 5, som kanskje har færre dager.

Sett det inn i en kalender! Kanskje du vil være kreativ også, og gi hver drøm sin egen farge? Bruk intuisjonen, og ha det morsomt!

8. En drøm i uka

Det store spørsmålet denne gangen, er:

Hva trenger jeg å gjøre denne uka for å oppnå månedsmålene mine? Hvor langt har jeg kommet i slutten av uka?

Hver søndag setter du deg ned i noen minutter, og tenker over dette for den drømmen som skal oppfylles litt i uka som kommer. Skriv det ned i nåtidsform, som om det allerede har skjedd. ”Denne uka har jeg…” og så videre. Kjenn på hvor godt det er å ha gjort det, og vit at du har tatt et lite babystep på vei til din drømmedestinasjon!

Og for hver uke som går, kan du sette en stor, fin hake ved siden av målet ditt!

Hvis du er litt spirituelt eller religiøst anlagt, kan du gjerne knytte det også opp til ”søndagsritualet” ditt. Husk at søndag i følge FlyLady er ”Renew your spirit-day”, og at man slett ikke trenger å være kristen for å trenge litt åndelig påfyll i hverdagen.

En måte å gjøre dette på, er å ha et lys for hver drøm (husker du fargene du kunne velge i forrige oppgave?). Når tiden er inne for å tenke over neste ukes målsetting, kan du tenne dette lyset og meditere over flammen som brenner mens du spinner din drøm. Kanskje du også vil kombinere med en oljebrenner og rolig, meditativ musikk? Her er det bare mangel på fantasi som setter grensene.

9. Oppdater målsettingene underveis

Når måneden er omme, vil drømmesonen skifte. Først går du tilbake til månedsmålet du satt. Her kan du nå sette en hake og gå videre. Still deg selv det nye spørsmålet:

Hva trenger jeg å gjøre i den måneden som kommer for å oppnå 6-månedersmålet mitt?

Deretter skal du fokusere på Drøm 1, slik du ellers ville gjort på søndag (det er jo slett ikke sikkert at mandag er den 1. i neste måned).

Etter 6 måneder og ett år er det også på tide med en liten oppdatering.

Husk dog at drømmer og mål har lov til å endre seg underveis – det er ingenting i veien for å revurdere og velge på nytt hvis det viser seg at dette ikke var riktig for deg!

Så, der har du det: En måte å strukturere dine drømmer og visjoner, og et redskap som holder deg i den kursen du på forhånd hadde sett deg ut. Veien dit ligger rett foran deg – det er bare å sette den ene foten foran den andre å begynne å ta små babysteps. En dag om ikke så lenge er du fremme!

Da er det bare igjen for meg å ønske deg lykke til på reisen mot ditt nye og bedre liv.

Hovedkilde og anbefalt videre lesning:

Creative Visualization av Shakti Gawain

Første gang publisert 10.05.08

1 kommentar

Har du mål for det nye året?

Jeanette — Mon, 03 Jan 2011 10:58:52 +0000

Så har vi gått inn i et nytt år. Fjoråret er over, og alle lerret er like hvite som snøen som aldri så ut til å ville ta noen ende her på østlandet. Alt det gamle ligger bak oss, og et helt nytt år – for ikke å si et nesten nytt tiår! – ligger klar til å brukes, nytes, slites og ikke minst leves.

Et nytt regnskapsår har også begynt. Overalt rundt oss forbereder arbeidslivet seg på det nye året. Planer legges, tiltak evalueres – og nye mål settes. Vi som er hjemme med barn faller på mange måter utenfor dette livet. Vi har ingen arbeidsgiver som forventer ting av oss. Ingen kolleger å få tilbakemeldinger fra, og ingen interessenter som er klare i sine krav. Mange av oss synes dette er deilig, naturligvis, og nyter å være uten maset og kjaset som hører med i arbeidsscenarioet. Men noen kan nok også synes alt alt sklir litt ut i en verdiløs tåke, uten konturer og struktur på ting.

I dag vil jeg derfor snakke litt om å sette mål.

Det er nemlig bare en eneste måte å vite at du har lykkes i livet ditt. En eller annen der ute må vite hva som er målet med din tilstedeværelse. Læreren din målte det i karakterer og oppmøte. Sjefen din målte det i arbeidstimer, regnskap og kroner du genererte for bedriften. Som mamma er du dog som selvstendig næringsdrivende å regne. Du har ikke lenger luksusen (eller forbannelsen!) med å leve etter en ferdigskrevet plan, med vedtekter og målsettinger du liksom bare skal passe inn i og etterleve. Din hverdag er faktisk helt og holdent opp til deg og din families behov. Det er du som må sette kravene. Det er du som skal evaluere deg selv for å få vite at du har gjort det du satte ut for å gjøre. Og det blir forferdelig vanskelig om du ikke har gjort deg opp en formening om hva du vil!

I tidligere tider var svaret gitt. Da kunne husmoren i nabohuset se om vinduene dine var pusset blanke nok, og søndagssteiken skulle være perfekt og på bordet til et bestemt klokkeslett. Alt var veldig håndfast, målbart og konkret. Husmoren kunne lett plasseres på en skala fra udugelig til meget dyktig, og arbeidsoppgavene var klart definerte. Små piker ble sosialisert inn i sin rolle fra de kunne si “oppvaskbørste” ting lå klart oppe i dagen for dem når de ble voksne husmødre selv, og deres hverdag var ikke så forskjellig fra mødrenes.

I dag er situasjonen en helt annen for de aller fleste av oss, på godt og vondt. Borte er presset og tvangen, og vi velger selv å være hjemmeværende (om det da ikke er helsemessige eller andre grunner). Men anerkjennelsen for en godt utført jobb ble med i dragsuget. Formeningen om hva som er bra og dårlig har blitt tåkete, ullen og vanskelig å få tak i. Kravene er helt annerledes nå enn før. Ingen bryr seg om vinduene dine – nå handler det om egenutvikling og barneomsorg. Det er nye regler som gjelder, men vi har ikke vært med på å sette dem. I verste fall får vi feministene på halsen, som forteller oss at alt vi gjør hver dag ville være mye mer verdt for samfunnet om bare jobben ble gjort av en mann. Eller om vi gjorde det for noen andre enn vår egen familie og fikk betalt i kroner og øre.

Utfordringen er at dagens hjemmeværende kvinner representerer et så vidt spekter av livssituasjoner. Bondekona i Sogn, sosietetsfruen på Bygdø og den uføretrygdede alenemammaen i Stavanger er alle i samme båt. Men mål, drømmer og håp vil være svært forskjellige fra familie til familie.

Det er bare du som kan sette målene. Det er bare du som kan skape husmorens arbeidsinstruks, slik at du kan stå med rak rygg når spørsmålene om “hva gjør du hele dagen?” kommer neste gang – også fra deg selv, i tyngre dager. Hvis du vet hva og hvor du vil være, vet du også hva du gjør for å bli det og komme dit. Du vet hva som er dine verdier.

Og da vet du også når du har lykkes.

Har du mål fordet nye året?

Første gang publisert 2. januar 2010

Ingen kommentarer

Hva er ditt hjemmemamma-talent?

Jeanette — Thu, 15 Apr 2010 10:42:36 +0000

På skolen er det gjerne sånn at man har et eller to fag man er bedre i enn andre. Det samme er det på jobb. Da jeg jobbet i barnehage var jeg voldsomt god på nærkontakt med den enkelte ungen og på å fortelle historier, mens jeg var heller elendig på å bake kaker og på å lage plastelinafigurer!

Sånn er det også hjemme.

Noen av oss er skikkelig drevne på å skape trivsel og avslapning for familien vår. Andre er racere på fritidsaktiviteter og naturopplevelser, mens andre igjen er dyktige på kosthold eller på å strikke gode ullklær til ungene sånn at de holder seg gode og varme samtidig som man sparer penger fra et stramt budsjett. Man har kosemammaene som gir barna masse kos og kroppskontakt, man har de kreative mammaene som legger til rette for kreativ utvikling og skaperglede, og man har mammaer som på magisk vis klarer å organisere og temme selv det verste kaos slik at hverdagen går knirkefritt og på skinner for alle familiens medlemmer.

Men vet vi om det? Vet vi hvor talentet vårt ligger? Er det noe vi tillater oss å være stolte av i hverdagen?

Det er nemlig viktig å gi seg selv anerkjennelse for noe, spesielt i fravær av medelever eller -studenter, kolleger, arbeidsgivere og lærere. Det er viktig å holde fokus på hva man er dyktig på, for å beholde mestringsfølelsen i hverdagen, og det er viktig å vise dette til barna slik at de selv vil lære å sette pris på egne evner og talenter.

Samtidig er det også viktig å se hvor de sterkeste sidene er, sånn at man kan identifisere de svake og jobbe mer med dem. For min del er jeg fortsatt rimelig talentløs når det kommer til kakebaking og plastelinafigurer. Da må jeg enten jobbe med det, eller finne andre måter å tilfredsstille familiens kake- og plastelinafigurbehov på. Mitt barns far er heldigvis en rev til å lage ferdig-gulrotkake og plastelinadyr, og han er også en svært kompetent lekemester som gjerne blir sittende og bygge kreative Lego-konstruksjoner lenge etter at hans datter har forlatt åstedet. Vårt barn får heldigvis dekket mye der, sammen med pappaen sin.

Sammen med meg får hun masse kos og kroppskontakt, vi snakker masse sammen og jeg har tatt med meg mitt største barnehagetalent hjem til henne: jeg er fortsatt god på nærkontakt. Det er jeg stolt av!

Hva med deg? Hvor ligger din mestringsfølelse hen?

Hva er ditt største hjemmemamma-talent?

photo credit: Chris. P

^Stem:

2 kommentarer

Hjemmemamma og utbrent

Jeanette — Wed, 03 Feb 2010 20:28:27 +0000

Så du tenkte det skulle bli så mye lettere å være hjemme en stund, uten mas og kjas fra sjefer, kolleger og kunder. Du hadde sett for deg lange, bedagelige dager med en kopp varm te til frokosten mens barna lekte fint, mens du var velstelt fra topp til tå – fordi du plutselig hadde fått så mye ekstra tid. Huset skulle være ryddig, middagene skulle være gode… Men så ble det ikke sånn. I det hele tatt.

Plutselig en dag ser du deg selv i speilet, og ei sur kjerring kikker tilbake på deg. Du har poser under øynene, du ser ikke noen vits i å kle på deg noe annet enn din kjæres joggebukse, sveisen gror nesten fast i den strikken du satt håret opp i for tre dager siden, og du aner ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Det var ikke sånn du skulle bli. Men så ble du det likevel.

Ikke kan du egentlig snakke så innmari høyt om det heller. For det første vil du dermed bekrefte alle myter om den bitre husmoren med ruller i håret og sneipen i kjeften, og det siste du orker å takle nå er sylskarpe “det var det vi sa!”. For det andre kan du allerede se for deg reaksjonene fra de utearbeidende mødrene, og hvor lite sympati du vil hente fra dem – du som bare går hjemme og koser deg hele dagen, mens de jobber og sliter på både borte- og hjemmebane! Og dermed blir du gående å bære på at dette inni deg isteden, mens det bare blir verre og verre.

Kjenner du deg igjen i dette? Da skal du lese videre.

Sannheten er faktisk at det er like lett (ja, kanskje til og med lettere) å bli utbrent som hjemmemamma enn det er å bli det i et hvilket som helst annet yrke, selv om det ikke er like lett å finne aksept for det. Det å være hjemmemamma er nemlig et ganske ensomt liv til tider, og det er veldig lite som kommer helt av seg selv. Skal du og ungene ha energi, må dere ha fått i dere riktig mat. Skal dere ut og leke, må du kle på samtlige barn og deg selv. Formingsaktiviteter, legging av små barn, leking med store – alt dette ligger på deg, og deg alene. Sånt kan være slitsomt, når man står i det alene. Hvis det i tillegg er sånn at du ikke treffer så mange andre voksne eller får mange nok impulser som handler om noe helt annet enn barn, så er det slett ikke rart om du på et eller annet tidspunkt vil møte veggen om du ikke er forsiktig.

photo credit: Eddi 07

Heldigvis er det mye du kan gjøre for å forebygge, om du bare er bevisst nok på det fra starten av. Vel er det fristende å la seg sige inn i baby- og barneverdenen, men du bør likevel sørge for å ha en liten tå tilbake i den verdenen du ellers kjenner. Du vil nemlig få det mye bedre på sikt da. Og antagelig gjør det deg også til en bedre mor.

Her har du en liten forslagsliste:

Les en bok. Nei, ikke “Heia mamma” eller “Barnets helse fra A til Å”, men noe helt annet som kan vri hjernen din over på noe nytt. Kanskje du vil dyrke en interesse, eller kanskje du bare vil lese en anbefalt roman. Det er sunt for deg! Hva med å sette av hver lørdags formiddag bare for deg, hvor du kan gå på biblioteket eller på en kafé og bare lese og kose deg med en kopp kakao?

Hør på musikk. Det er utrolig hvor godt det gjør å koble av med musikk du liker fra tid til annen. Et godt tips er å laste over noen CD’er over på dataen og videre over til mobilen, sånn at du kan snike til deg noen øyeblikk nå og da uten å vekke barna eller forstyrre fotballkampen.

Begynn å trene. Det er utrolig viktig å holde seg i form, og det er en grunn til at bildet av den late husmoren med dårlig holdning og slapp muskulatur har fått feste seg i hodene til folk. Det er nemlig altfor lett å bli sånn – ikke fordi du faktisk er lat, men fordi din bevegelsesfrihet blir noe hemmet av å være sammen med små mennesker med korte ben hele dagen. Du trenger ekstra trening. Om du har mulighet, bør du gjøre det et annet sted enn hjemme fordi det vil gjøre deg godt å dra ut og komme hjem igjen. Hvis ikke, anbefaler jeg på det sterkeste at du kjøper deg en fitnessball og/eller en rockering du kan ha hjemme. Knallgod og effektiv trening, samtidig som det er barnevennlig.

Prioriter kjærestetid. Lat som om dere er nyforelsket, del en flaske vin og beinflørt litt foran peisen. Eller hva med en overnattingstur et sted, bare dere to? Men husk å snakke om noe annet enn (bare) barna! Du er nemlig litt hans også, og han er litt din. Ikke bare barna sin.

Gjenoppta kontakten med venninner. Nei, ikke bare på Facebook, selv om det er betraktelig bedre enn ingenting. Det er viktig at du får se og snakke med andre mennesker, og høre din egen stemme si noe annet enn “Nå må du huske å tisse på do, da!”. Venninner er utrolig fine å ha, fordi det er ikke alt du alltid kan eller bør snakke med din kjære om. Dessuten er det veldig greit å få andre perspektiver på ting for å dobbelsjekke at du ikke er i ferd med å bli stein hoppende gal i din ellers isolerte tilværelse.

Du bør også sørge for at du tar deg bra ut. Ikke fordi du skal gjøre alle andre så fornøyde, men du skal like det du ser i speilet. Det sies at det største faretegnet for truende depresjon er når man slutter å stelle seg om morgenen fordi det ikke er noe vits i, og det å sminke seg, børste håret og pusse tennene er viktige signaler å sende til din egen kropp og psyke. Det sier at du betyr noe. At din fremtoning og dermed også du er viktig. At du har planer og forventninger om at det skal skje noe i dag, i motsetning til å tenke at denne dagen blir så meningsløs at man likegjerne bare kan ta en u-sving og legge seg igjen.

Sett av tid til luksus også. Et varmt bad, kanskje, en ansiktsmaske, litt god bodylotion… Alt som får deg til å føle deg vel og som noe annet enn en sliten mamma er et gode som du skal hegne om og ta vare på, selv om det bare blir ti minutter hver kveld før du legger deg.

Sørg for nok søvn og riktig mat. Det er ingenting som kan ødelegge deg så gjennomført som søvnløshet og feilernæring, og om det slipper for langt så kan det være vanskelig å rette det opp igjen. Du er sikkert nøye på at dette er på plass hos ungene dine, men gjett hva: du er like viktig som dem!

Og sist men ikke minst: Senk kravene til deg selv. Det er ingen som kommer til å huske dine nypussede vinduer om 10 år likevel! Sånne ting er en fin bonus og hyggelig hvis du liker å holde på med husarbeid, men det er ingen vits i å slite seg ut på det hvis det ikke faller naturlig for deg. Det viktigste er at du har det godt med deg selv når du er hjemmemamma, for det er sånn ungene vil huske deg, og det er sånn du vil tenke tilbake på barndommen deres.

Dette er hva du lærer dem om å være mamma.

Det er nå du skaper minner, både for deg og for dem.

Ta vare på deg selv!

^Stem:

5 kommentarer

Hvilken hjemmemamma er du?

Jeanette — Mon, 11 Jan 2010 17:30:32 +0000

Før var oppskriften ganske enkel: Finn deg en mann, fød et barn, puss vinduer og ha middagen på bordet klokken fem. Virket ditt var huset ditt, og desto renere og penere både dette, barna og du selv var, desto bedre husmor var du. Og dersom din mann i tillegg virket fornøyd med sin kone, noe som helst ga seg utslag i at han med et lettelsens sukk kunne sovne på sofaen når han kom hjem, ja da var lykken komplett.

Det er andre tider i dag. På godt og vondt. Vi har ikke lenger noen fast mal på hvordan vi skal være hjemmemammaer. Vi har ingen som har lært oss hvordan dette skal gjøres, for mange av oss som er hjemmeværende i dag har ikke vokst opp med hjemmeværende mødre selv. Og om vi gjorde det, er det jo ikke sikkert at vi har lyst til å kopiere dem uansett.

Sannheten er at det er uendelig mange måter å være hjemmemamma på. Det er friheten vår, vårt privilegium, men det er også det som gjør det så vanskelig. Det å ta seg selv ut av arbeidslivet for å være hjemme, er et stort sprang for de av oss som faktisk ikke helt vet hva vi går til – og hvem vi er i den settingen, om vi vil føle at vi er noen i det hele tatt. Når all identitet er knyttet opp til det vi gir slipp på, så er det å frigjøre seg nesten som å dra til Tibet uten kart, og kanskje eller kanskje ikke finne seg selv mens man er der.

Det å finne sin egen hjemmemammastil kan være en lang prosess med prøving og feiling. Det kan også være en interessant omvisning i egen psyke.

Det store, store spørsmålet som vil avgjøre hvordan du opplever hjemmemammatilværelsen er følgende:

Hvem er du?

Hva er dine styrker og dine svakheter? Og hvordan kan du best anvende disse i hverdagen, når du ikke har noen som forteller deg hva eller hvordan du skal utføre det du selv bestemmer skal utføres?

Det finnes uendelig mange hjemmemammastiler, like mange som det finnes mammaer. Kanskje er man den klassiske husmortypen, som elsker å lage god mat og holde hjemmet trivelig og rent. Kanskje man liker å tilbringe dagene ute i hagen, på skogstur eller på hytta for den del, eller kanskje man rett og slett er av den kreative typen som bruker dagen på å skape ting med eller uten barnas medvirkning. Hva med en bedagelig mammastil som involverer en hel masse med kos og kroppskontakt i løpet av en dag, eller motsatt: en mamma som elsker sport, aktivitet og frilek?

Vet du hvem du er?

photo credit: Sebastian Fritzon

Det å finne ut av dette er kanskje det mest spennende og utviklende med hele hjemmemammatilværelsen. Kanskje vil du oppdage noe helt nytt ved deg selv, at noe ikke er som du trodde det var, bare du fikk roen hjemme. For noen vil det være hyggelige nyheter, og det kan være man oppdager skjulte talenter et sted der i heimen. For andre igjen kan det være at man oppdager at noe man hittil har opplevd som en sannhet om seg selv kanskje ikke var helt sann likevel.

Uansett er det viktig å være bevisst på akkurat dette, fordi man kanskje ikke er så forberedt på å se så dypt i seg selv. Mange av oss er så vant til å leve så hektisk at stillheten vil føles skremmende og uvant, mens andre igjen vil oppleve at fraværet av andres forventninger setter ens egen selvoppfatning på prøve.

Det er ingen som kan fortelle deg at din hjemmemammastil er feil, med mindre du åpenbart bryter en lov eller vanskjøtter barna dine. Om det funker, så er det bra – det er den gyldne regelen. Om du ser ungenes behov og hva de trenger for å vokse og utvikle seg, mens familiehverdagen samtidig går sånn noenlunde knirkefritt, så har du gjort noe veldig riktig og viktig.

Men for at du selv skal være lykkelig, er det viktig at du gir slipp på alle falske forventninger og lever ut det du innerst inne er, uten å late som om du er noen annen.

Hvilken hjemmemamma er du?

^Stem:

Ingen kommentarer

Har livet ditt blitt en dårlig vane?

Jeanette — Fri, 08 Jan 2010 17:00:16 +0000

Dette er en ekstern artikkel jeg fant på webartikler.no, og jeg synes den var så tankevekkende og så god at den virkelig fortjener en plass også her på Hjemmemamma.com nå når året er nytt og ubrukt foran oss.

Er du der du vil i livet ditt? Eller har du latt livet ditt bli en dårlig vane? Vi trenger alle å røske litt opp i tankemønstrene våre en gang innimellom, så les og kos deg!

photo credit: goodcatmum

Har livet ditt blitt en dårlig vane?

Går du ofte rundt og tenker på at du ønsker å gjøre noe med livet ditt? Håper du på å snart møte noen mennesker som viser deg veien til et bedre liv? Har du fantasier om at skjebnen vil sende det du ønsker rett i fanget på deg? I såfall må du vente lenge.

Sannheten er at det er opp til deg selv hvordan livet ditt skal bli. Det er du selv som må sørge for at du får det slik du ønsker. Livet blir det DU gjør det til.

Men det er så vanskelig å motivere seg selv og komme i gang, tenker du. Ja det er helt riktig! Det er hardt å endre livet.
Livet ditt er en vane.
Årsaken er at livet ditt har blitt en vane. Du har falt inn i et handlingsmønster som det nesten er umulig å komme ut av. Alt for ofte er livet blitt en dårlig vane.

En vane er et handlingsmønster eller et tankesett som blir repetert automatisk. Vanen er lært, men er blitt implisert i både kroppen og sinnet, og kan nærmest oppleves som en atferd man ikke har kontroll over. En vane er nemlig befestet i din underbevissthet.

Imidlertid, en vane er ikke like sterk som en avhengighet eller en psykisk sykdom. Forskjellen er at man faktisk har kontroll over en vane. Det kreves bare litt viljestyrke.

For å opprettholde en vane, kreves det svært lite energi. Det er dette som er farlig. Fysiologisk har vanen dannet egne nervebaner i hjernen, noe som er med på å forsterke atferdsmønsteret. I tillegg gir en vane forutsigbarhet og struktur i livet, noe som føles som trygt og godt.

Det er mange områder i livet som er styrt av vaner, gode så vel som dårlige. Morgenritualer når du står opp er en vane. Jeg er helt sikker på at du har bestemte ting du gjør når du står opp om morgenen. Hver eneste dag! Disse vanene er positive, da de sparer deg for mye tid og krefter i en ellers stressende morgen. Trening er også en god vane, det tilfører noe positivt i livet ditt.

Problemet er de dårlige vanene.

Når vanen har negative konsekvenser for deg, går det ut over din livskvalitet. Vanligvis, når man snakker om dårlige vaner, nevnes neglebiting, røyking, usunt kosthold osv.

Har du vært singel lenge, og venter på at en kjæreste skal banke på døra? Problemet er faktisk at ditt liv som singel er blitt en dårlig vane. Du har blitt komfortabel med å være singel, og motivasjonen for å finne en partner er i realiteten ikke tilstede. Bevisst eller ubevisst.

Og hva gjør du når du kommer hjem fra skole eller jobb? Du lager kanskje middag, setter deg foran tv eller pc, og der blir du til du skal legge deg. Lever du livet fra sofaen? Behagelig, ja, men ikke særlig utviklende.
Du må ut av komfortsonen!
Det skal mye til for å bryte med en vane. Det krever stor innsats for å bryte den onde sirkelen, som nærmest er blitt en refleksiv atferd.

Begynn med å bli bevisst på at du har en dårlig vane. Bli bevisst på atferden din. For å slutte å bite negler, finnes det et middel man kan smøre på neglene. Middelet smaker forferdelig, og du blir “forstyrret” hver gang du forsøker å bite negler. Du blir bevisst på atferden, eller vanen. Etter hvert klarer du å unngå og bite negler ved hjelp av viljestyrke. Den dårlige vanen er over.

Er selve livet ditt blitt en dårlig vane, er fortsatt løsningen å bli bevisst. Du må bli bevisst på hvilke handlingsmønstre som skaper problemene i livet ditt. Det kan være vanskelig å “spotte” disse, siden de er en del av deg. I tillegg opprettholder du handlingsmønstrene fordi du er komfortabel med å være slik du er. En del av deg tviholder på vanen det er å være deg.

Hvis du er singel, har du innarbeidet deg en del vaner som antakelig aldri vil være passende i samvær med en kjæreste. Du dusjer så lenge du vil, du fiser og raper høyt, du spiser hva du vil og når det passer deg, og du har det så rotete som du selv ønsker. Du er absolutt din egen sjef og har ingen du må ta hensyn til. Dette er vaner som du opplever som meget behagelig, men som du må kvitte deg hvis du blir sammen med noen. Dette vet du innerst inne. Allikevel lengter du kanskje etter noen å dele livet ditt med.

Løsningen ligger som nevnt i å bevisstgjøre deg vanene, og du må være villig til å gi slipp på dem. Du må overbevise deg selv om at fordelene med å ha en kjæreste, overgår fordelene med å være din egen sjef i livet ditt. Du må være klar for å ta hensyn til andre. Klarer du ikke det, vil motivasjonen for å skaffe deg fast følge være lav.
Ikke alltid bare indre faktorer.
En vane sitter inni ditt eget hode. Men det kan hende du føler det er noe eksternt som holder deg tilbake, som f.eks. hus å vedlikeholde, barn, jobben din, hunden din, sykdom hos andre som du må ta deg av, mangel på penger, osv. Mye kan “hindre” deg i å endre atferdsmønster.

Du hevder disse forholdene er til hinder for deg, slik at det er umulig for deg å bryte med vanen. Dette er helt feil. Dine eksterne hindringer er fortsatt noe som kun eksisterer i hodet ditt. Men de fungerer veldig godt som en unnskyldning for at du skal slippe å ta tak i livet ditt, og fortsette som før. Husk at det alltid er rom for å endre på livssituasjonen din.

Bevisstgjøring av vanen er første steg for å bryte med den. Du må bli klar over hva du gjør, når du gjør det og hvorfor du gjør det. Deretter er det nødvendig med handling.

Det handler om å komme deg ut av komfortsonen. Du må være klar for å gjøre en ekstra innsats i livet ditt. Du må forberede deg på å ha det ukomfortabel en liten periode.

Da Arnold Schwarzenegger bygget seg opp til å bli verdens beste kroppsbygger, gjorde han ikke det fordi det var behagelig å trene så mye. Da han trente hadde han det svært ukomfortabelt. Men han lærte seg en teknikk, og det var at han fokuserte på det komfortable som kom senere. Det ukomfortable var bare et unødvendig onde som var uungåelig.

Konklusjonen er at du må gjøre noe. Du må ta handling. Du har den kraft som skal til for å endre deg iboende. Finn den og kom deg videre i livet.
Jeg befaler deg å komme deg opp av sofaen, nå! Reis deg opp og sett i gang!

Om forfatteren

For flere gode artikler om selvutvikling og psykologi, besøk dineVibber.no

Artikkel Nettverk:
WebArtikler.com

Ingen kommentarer