Hva er ditt hjemmemamma-talent?

På skolen er det gjerne sånn at man har et eller to fag man er bedre i enn andre. Det samme er det på jobb. Da jeg jobbet i barnehage var jeg voldsomt god på nærkontakt med den enkelte ungen og på å fortelle historier, mens jeg var heller elendig på å bake kaker og på å lage plastelinafigurer!

Sånn er det også hjemme.

photo credit: Chris. P

Noen av oss er skikkelig drevne på å skape trivsel og avslapning for familien vår. Andre er racere på fritidsaktiviteter og naturopplevelser, mens andre igjen er dyktige på kosthold eller på å strikke gode ullklær til ungene sånn at de holder seg gode og varme samtidig som man sparer penger fra et stramt budsjett. Man har kosemammaene som gir barna masse kos og kroppskontakt, man har de kreative mammaene som legger til rette for kreativ utvikling og skaperglede, og man har mammaer som på magisk vis klarer å organisere og temme selv det verste kaos slik at hverdagen går knirkefritt og på skinner for alle familiens medlemmer.

Men vet vi om det? Vet vi hvor talentet vårt ligger? Er det noe vi tillater oss å være stolte av i hverdagen?

Det er nemlig viktig å gi seg selv anerkjennelse for noe, spesielt i fravær av medelever eller -studenter, kolleger, arbeidsgivere og lærere. Det er viktig å holde fokus på hva man er dyktig på, for å beholde mestringsfølelsen i hverdagen, og det er viktig å vise dette til barna slik at de selv vil lære å sette pris på egne evner og talenter.

Samtidig er det også viktig å se hvor de sterkeste sidene er, sånn at man kan identifisere de svake og jobbe mer med dem. For min del er jeg fortsatt rimelig talentløs når det kommer til kakebaking og plastelinafigurer. Da må jeg enten jobbe med det, eller finne andre måter å tilfredsstille familiens kake- og plastelinafigurbehov på. Mitt barns far er heldigvis en rev til å lage ferdig-gulrotkake og plastelinadyr, og han er også en svært kompetent lekemester som gjerne blir sittende og bygge kreative Lego-konstruksjoner lenge etter at hans datter har forlatt åstedet. Vårt barn får heldigvis dekket mye der, sammen med pappaen sin.

Sammen med meg får hun masse kos og kroppskontakt, vi snakker masse sammen og jeg har tatt med meg mitt største barnehagetalent hjem til henne: jeg er fortsatt god på nærkontakt. Det er jeg stolt av!

Hva med deg? Hvor ligger din mestringsfølelse hen?

Hva er ditt største hjemmemamma-talent?

^Stem: Diskuter i forumet! - (1) Posts

Hjemmemamma og utbrent

Så du tenkte det skulle bli så mye lettere å være hjemme en stund, uten mas og kjas fra sjefer, kolleger og kunder. Du hadde sett for deg lange, bedagelige dager med en kopp varm te til frokosten mens barna lekte fint, mens du var velstelt fra topp til tå – fordi du plutselig hadde fått så mye ekstra tid. Huset skulle være ryddig, middagene skulle være gode… Men så ble det ikke sånn. I det hele tatt.

Plutselig en dag ser du deg selv i speilet, og ei sur kjerring kikker tilbake på deg. Du har poser under øynene, du ser ikke noen vits i å kle på deg noe annet enn din kjæres joggebukse, sveisen gror nesten fast i den strikken du satt håret opp i for tre dager siden, og du aner ikke hvordan du skal komme deg gjennom dagen. Det var ikke sånn du skulle bli. Men så ble du det likevel.

Ikke kan du egentlig snakke så innmari høyt om det heller. For det første vil du dermed bekrefte alle myter om den bitre husmoren med ruller i håret og sneipen i kjeften, og det siste du orker å takle nå er sylskarpe “det var det vi sa!”. For det andre kan du allerede se for deg reaksjonene fra de utearbeidende mødrene, og hvor lite sympati du vil hente fra dem – du som bare går hjemme og koser deg hele dagen, mens de jobber og sliter på både borte- og hjemmebane! Og dermed blir du gående å bære på at dette inni deg isteden, mens det bare blir verre og verre.

Kjenner du deg igjen i dette? Da skal du lese videre.

Sannheten er faktisk at det er like lett (ja, kanskje til og med lettere) å bli utbrent som hjemmemamma enn det er å bli det i et hvilket som helst annet yrke, selv om det ikke er like lett å finne aksept for det. Det å være hjemmemamma er nemlig et ganske ensomt liv til tider, og det er veldig lite som kommer helt av seg selv. Skal du og ungene ha energi, må dere ha fått i dere riktig mat. Skal dere ut og leke, må du kle på samtlige barn og deg selv. Formingsaktiviteter, legging av små barn, leking med store – alt dette ligger på deg, og deg alene. Sånt kan være slitsomt, når man står i det alene. Hvis det i tillegg er sånn at du ikke treffer så mange andre voksne eller får mange nok impulser som handler om noe helt annet enn barn, så er det slett ikke rart om du på et eller annet tidspunkt vil møte veggen om du ikke er forsiktig.

photo credit: Eddi 07

Heldigvis er det mye du kan gjøre for å forebygge, om du bare er bevisst nok på det fra starten av. Vel er det fristende å la seg sige inn i baby- og barneverdenen, men du bør likevel sørge for å ha en liten tå tilbake i den verdenen du ellers kjenner. Du vil nemlig få det mye bedre på sikt da. Og antagelig gjør det deg også til en bedre mor.

Her har du en liten forslagsliste:

Les en bok. Nei, ikke “Heia mamma” eller “Barnets helse fra A til Å”, men noe helt annet som kan vri hjernen din over på noe nytt. Kanskje du vil dyrke en interesse, eller kanskje du bare vil lese en anbefalt roman. Det er sunt for deg! Hva med å sette av hver lørdags formiddag bare for deg, hvor du kan gå på biblioteket eller på en kafé og bare lese og kose deg med en kopp kakao?

Hør på musikk. Det er utrolig hvor godt det gjør å koble av med musikk du liker fra tid til annen. Et godt tips er å laste over noen CD’er over på dataen og videre over til mobilen, sånn at du kan snike til deg noen øyeblikk nå og da uten å vekke barna eller forstyrre fotballkampen.

Begynn å trene. Det er utrolig viktig å holde seg i form, og det er en grunn til at bildet av den late husmoren med dårlig holdning og slapp muskulatur har fått feste seg i hodene til folk. Det er nemlig altfor lett å bli sånn – ikke fordi du faktisk er lat, men fordi din bevegelsesfrihet blir noe hemmet av å være sammen med små mennesker med korte ben hele dagen. Du trenger ekstra trening. Om du har mulighet, bør du gjøre det et annet sted enn hjemme fordi det vil gjøre deg godt å dra ut og komme hjem igjen. Hvis ikke, anbefaler jeg på det sterkeste at du kjøper deg en fitnessball og/eller en rockering du kan ha hjemme. Knallgod og effektiv trening, samtidig som det er barnevennlig.

Prioriter kjærestetid. Lat som om dere er nyforelsket, del en flaske vin og beinflørt litt foran peisen. Eller hva med en overnattingstur et sted, bare dere to? Men husk å snakke om noe annet enn (bare) barna! Du er nemlig litt hans også, og han er litt din. Ikke bare barna sin.

Gjenoppta kontakten med venninner. Nei, ikke bare på Facebook, selv om det er betraktelig bedre enn ingenting. Det er viktig at du får se og snakke med andre mennesker, og høre din egen stemme si noe annet enn “Nå må du huske å tisse på do, da!”. Venninner er utrolig fine å ha, fordi det er ikke alt du alltid kan eller bør snakke med din kjære om. Dessuten er det veldig greit å få andre perspektiver på ting for å dobbelsjekke at du ikke er i ferd med å bli stein hoppende gal i din ellers isolerte tilværelse.

Du bør også sørge for at du tar deg bra ut. Ikke fordi du skal gjøre alle andre så fornøyde, men du skal like det du ser i speilet. Det sies at det største faretegnet for truende depresjon er når man slutter å stelle seg om morgenen fordi det ikke er noe vits i, og det å sminke seg, børste håret og pusse tennene er viktige signaler å sende til din egen kropp og psyke. Det sier at du betyr noe. At din fremtoning og dermed også du er viktig. At du har planer og forventninger om at det skal skje noe i dag, i motsetning til å tenke at denne dagen blir så meningsløs at man likegjerne bare kan ta en u-sving og legge seg igjen.

Sett av tid til luksus også. Et varmt bad, kanskje, en ansiktsmaske, litt god bodylotion… Alt som får deg til å føle deg vel og som noe annet enn en sliten mamma er et gode som du skal hegne om og ta vare på, selv om det bare blir ti minutter hver kveld før du legger deg.

Sørg for nok søvn og riktig mat. Det er ingenting som kan ødelegge deg så gjennomført  som søvnløshet og feilernæring, og om det slipper for langt så kan det være vanskelig å rette det opp igjen. Du er sikkert nøye på at dette er på plass hos ungene dine, men gjett hva: du er like viktig som dem!

Og sist men ikke minst: Senk kravene til deg selv. Det er ingen som kommer til å huske dine nypussede vinduer om 10 år likevel! Sånne ting er en fin bonus og hyggelig hvis du liker å holde på med husarbeid, men det er ingen vits i å slite seg ut på det hvis det ikke faller naturlig for deg. Det viktigste er at du har det godt med deg selv når du er hjemmemamma, for det er sånn ungene vil huske deg, og det er sånn du vil tenke tilbake på barndommen deres.

Dette er hva du lærer dem om å være mamma.

Det er nå du skaper minner, både for deg og for dem.

Ta vare på deg selv!

^Stem:

Hvilken hjemmemamma er du?

Før var oppskriften ganske enkel: Finn deg en mann, fød et barn, puss vinduer og ha middagen på bordet klokken fem. Virket ditt var huset ditt, og desto renere og penere både dette, barna og du selv var, desto bedre husmor var du. Og dersom din mann i tillegg virket fornøyd med sin kone, noe som helst ga seg utslag i at han med et lettelsens sukk kunne sovne på sofaen når han kom hjem, ja da var lykken komplett.

Det er andre tider i dag. På godt og vondt. Vi har ikke lenger noen fast mal på hvordan vi skal være hjemmemammaer. Vi har ingen som har lært oss hvordan dette skal gjøres, for mange av oss som er hjemmeværende i dag har ikke vokst opp med hjemmeværende mødre selv. Og om vi gjorde det, er det jo ikke sikkert at vi har lyst til å kopiere dem uansett.

Sannheten er at det er uendelig mange måter å være hjemmemamma på. Det er friheten vår, vårt privilegium, men det er også det som gjør det så vanskelig. Det å ta seg selv ut av arbeidslivet for å være hjemme, er et stort sprang for de av oss som faktisk ikke helt vet hva vi går til – og hvem vi er i den settingen, om vi vil føle at vi er noen i det hele tatt. Når all identitet er knyttet opp til det vi gir slipp på, så er det å frigjøre seg nesten som å dra til Tibet uten kart, og kanskje eller kanskje ikke finne seg selv mens man er der.

Det å finne sin egen hjemmemammastil kan være en lang prosess med prøving og feiling. Det kan også være en interessant omvisning i egen psyke.

Det store, store spørsmålet som vil avgjøre hvordan du opplever hjemmemammatilværelsen er følgende:

Hvem er du?

Hva er dine styrker og dine svakheter? Og hvordan kan du best anvende disse i hverdagen, når du ikke har noen som forteller deg hva eller hvordan du skal utføre det du selv bestemmer skal utføres?

Det finnes uendelig mange hjemmemammastiler, like mange som det finnes mammaer. Kanskje er man den klassiske husmortypen, som elsker å lage god mat og holde hjemmet trivelig og rent. Kanskje man liker å tilbringe dagene ute i hagen, på skogstur eller på hytta for den del, eller kanskje man rett og slett er av den kreative typen som bruker dagen på å skape ting med eller uten barnas medvirkning. Hva med en bedagelig mammastil som involverer en hel masse med kos og kroppskontakt i løpet av en dag, eller motsatt: en mamma som elsker sport, aktivitet og frilek?

Vet du hvem du er?

photo credit: Sebastian Fritzon

Det å finne ut av dette er kanskje det mest spennende og utviklende med hele hjemmemammatilværelsen. Kanskje vil du oppdage noe helt nytt ved deg selv, at noe ikke er som du trodde det var, bare du fikk roen hjemme. For noen vil det være hyggelige nyheter, og det kan være man oppdager skjulte talenter et sted der i heimen. For andre igjen kan det være at man oppdager at noe man hittil har opplevd som en sannhet om seg selv kanskje ikke var helt sann likevel.

Uansett er det viktig å være bevisst på akkurat dette, fordi man kanskje ikke er så forberedt på å se så dypt i seg selv. Mange av oss er så vant til å leve så hektisk at stillheten vil føles skremmende og uvant, mens andre igjen vil oppleve at fraværet av andres forventninger setter ens egen selvoppfatning på prøve.

Det er ingen som kan fortelle deg at din hjemmemammastil er feil, med mindre du åpenbart bryter en lov eller vanskjøtter barna dine. Om det funker, så er det bra – det er den gyldne regelen. Om du ser ungenes behov og hva de trenger for å vokse og utvikle seg, mens familiehverdagen samtidig går sånn noenlunde knirkefritt, så har du gjort noe veldig riktig og viktig.

Men for at du selv skal være lykkelig, er det viktig at du gir slipp på alle falske forventninger og lever ut det du innerst inne er, uten å late som om du er noen annen.

Hvilken hjemmemamma er du?

^Stem:

Har livet ditt blitt en dårlig vane?

Dette er en ekstern artikkel jeg fant på webartikler.no, og jeg synes den var så tankevekkende og så god at den virkelig fortjener en plass også her på Hjemmemamma.com nå når året er nytt og ubrukt foran oss.

Er du der du vil i livet ditt? Eller har du latt livet ditt bli en dårlig vane? Vi trenger alle å røske litt opp i tankemønstrene våre en gang innimellom, så les og kos deg!

photo credit: goodcatmum

Read more

Bli kvitt urinveisinfeksjonen!

Er du kvinne, så er det sannsynlig at du før eller senere vil støte på denne lite hyggelige følgesvennen. Kanskje har du sittet på noe kaldt, drukket for mye sukkerholdig væske, eller du har rett og slett hatt litt uflaks. Det svir og stikker, du må på do hele tida, og urinveisinfeksjonen er et faktum. Faktisk gjelder 3.5% av alle henvendelser til allmennlegen dette, og har du først hatt det én gang så vil du helst ikke ha det igjen. Noen gang. Det behandles gjerne med antibiotika, men dette er ikke så bra for verken oss eller miljøet heller. Her har du, stakkars ulykkelige og tissetrengte menneske, noen egenbehandlingsmåter du kan forsøke før du går til legen.

Drikk ofte og drikk mye

Kanskje ikke akkurat det du vil høre akkurat nå som det gjør vondt så det skriker og du føler du må på do hele tida, men det er faktisk viktig å drikke mye og ofte, fordi du trenger å få skylt ut alle bakteriene fra blæra di. Om du ikke får dem ut, vil de jo ligge der og formere seg, og da blir det bare mye verre. Så tøm på og tiss alt du orker!

Drikk surt, ikke søtt

Bakterier liker sukker like godt som du gjør. De stortrives når du drikker brus, og vokser og blir riktig så store og sterke. Og med tanke på at de ikke skal være i blæra di i det hele tatt, er dette rett og slett dumt. Kutt ut sukkeret helt så de ikke trives fullt så godt i den nye hybelen sin, og erstatt dette med så mye sur drikke du bare klarer. Syre har nemlig motsatt virkning på dem. Et stort glass med litt vann blandet med ren sitronsaft før du legger deg vil forhåpentligvis gjøre underverker når bakteriene får seg et lite nattbad i dette, og appelsinjuice propp full av c-vitaminer (også kjent som askorbinsyre) er heller ikke å forakte.

photo credit: thedabble

Naturens urindrivere

Sørg for at du tisser ut den siste, bittelille dråpen hver gang du er på do. For å stimulere til økt urinproduksjon, kan du også ta vanndrivende og rensende urter for å hjelpe kroppen din så godt du kan. Eksempel på vanndrivende urter er brennesle, løvetannrot og kjerringrokk – alle disse vokser fritt i vår natur, og hvis du er lur så kan du bruke sommerhalvåret til å høste inn og tørke en god porsjon til mer tissetrengte tider. Du får dessuten kjøpt dem på helsekost eller apotek, og løvetannrot i kapsler kan du for eksempel bestille herfra. Du vil takke deg selv den lørdags ettermiddagen du merker de første symptomene, vel vitende om at hjelpen er en hel helg unna.

Du kan også bruke eteriske oljer til egenbehandling av urinveisinfeksjoner. Einer er for eksempel vanndrivende og rensende på en gang, så dersom du ikke er gravid eller har nyreproblemer, så kan dette kan være et godt tidspunkt å ta lange, varme einerbad!

Skjønn bæret!

Ja, tranebæret, altså. Forsking har faktisk bevist at tranebær kan hjelpe mot urinveisinfeksjon, og dersom du er spesielt utsatt for dette så kan det lønne seg å ta det som forebyggende også. Det som skjer, er at tranebær er så sure at de senker pHverdien i blæra di ganske betraktelig når du tar dem inn. Samtidig inneholder de et stoff som gjør at bakteriene ikke så lett får fotfeste på blæreveggen, slik at det blir lettere å skylle dem ut. Dersom du ikke er gravid, kan du ta Cran-Max fra Sunshine. Denne inneholder også bucco, noe som kan gjøre den mer effektiv, men den kan samtidig stimulere livmor og øke sjansen for spontanabort. Om du er gravid, kan du derimot prøve Prosan eller Solaray CranActin.

Vær nøye med hygienen

Skift truse eller eventuelle truseinnlegg ofte, slik at du ikke smitter deg selv. Vask dem på kokvask når du vasker dem også – bakterier dør som kjent ved 60 grader, men for å være sikker så kan du godt øke temperaturen et lite hakk akkurat nå. Tørk deg fremmenfra og bakover når du har vært på do, slik at ikke bakterier fra endetarmen får ta bussen frem til urinrøret ditt – der har de nemlig ingenting å gjøre. Dusj rett etter at du har hatt sex også, men bruk begrenset med såpe. Best er det faktisk om du bare vasker deg med vann, slik at såpen slipper å irritere ytterligere.

Søk likevel hjelp i tide

Alle gode råd til tross: Gå til legen dersom du ikke har blitt kvitt det innen kort tid selv. Det skumle med en urinveisinfeksjon er at den kan vandre oppover og utarte seg til en nyrebekkenbetennelse, noe som vil kreve betraktelig hardere krutt og kanskje til og med et sykehusopphold. Vær smart. Ta vare på deg selv, og kjenn din begrensning.

God bedring!

^Stem:

Har du mål for 2010?

Så har vi gått inn i et nytt år. Fjoråret er over, og alle lerret er like hvite som snøen som aldri så ut til å ville ta noen ende her på østlandet. Alt det gamle ligger bak oss, og et helt nytt år – for ikke å si tiår! – ligger klar til å brukes, nytes, slites og ikke minst leves.

Et nytt regnskapsår har også begynt. Overalt rundt oss forbereder arbeidslivet seg på det nye året. Planer legges, tiltak evalueres – og nye mål settes. Vi som er hjemme med barn faller på mange måter utenfor dette livet. Vi har ingen arbeidsgiver som forventer ting av oss. Ingen kolleger å få tilbakemeldinger fra, og ingen interessenter som er klare i sine krav. Mange av oss synes dette er deilig, naturligvis, og nyter å være uten maset og kjaset som hører med i arbeidsscenarioet. Men noen kan nok også synes alt alt sklir litt ut i en verdiløs tåke, uten konturer og struktur på ting.

I dag vil jeg derfor snakke litt om å sette mål.

Det er nemlig bare en eneste måte å vite at du har lykkes i livet ditt. En eller annen der ute må vite hva som er målet med din tilstedeværelse. Læreren din målte det i karakterer og oppmøte. Sjefen din målte det i arbeidstimer, regnskap og kroner du genererte for bedriften. Som mamma er du dog som selvstendig næringsdrivende å regne. Du har ikke lenger luksusen (eller forbannelsen!) med å leve etter en ferdigskrevet plan, med vedtekter og målsettinger du liksom bare skal passe inn i og etterleve. Din hverdag er faktisk helt og holdent opp til deg og din families behov. Det er du som må sette kravene. Det er du som skal evaluere deg selv for å få vite at du har gjort det du satte ut for å gjøre. Og det blir forferdelig vanskelig om du ikke har gjort deg opp en formening om hva du vil!

I tidligere tider var svaret gitt. Da kunne husmoren i nabohuset se om vinduene dine var pusset blanke nok, og søndagssteiken skulle være perfekt og på bordet til et bestemt klokkeslett. Alt var veldig håndfast, målbart og konkret. Husmoren kunne lett plasseres på en skala fra udugelig til meget dyktig, og arbeidsoppgavene var klart definerte. Små piker ble sosialisert inn i sin rolle fra de kunne si “oppvaskbørste” ting lå klart oppe i dagen for dem når de ble voksne husmødre selv, og deres hverdag var ikke så forskjellig fra mødrenes.

I dag er situasjonen en helt annen for de aller fleste av oss, på godt og vondt. Borte er presset og tvangen, og vi velger selv å være hjemmeværende (om det da ikke er helsemessige eller andre grunner). Men anerkjennelsen for en godt utført jobb ble med i dragsuget. Formeningen om hva som er bra og dårlig har blitt tåkete, ullen og vanskelig å få tak i. Kravene er helt annerledes nå enn før. Ingen bryr seg om vinduene dine – nå handler det om egenutvikling og barneomsorg. Det er nye regler som gjelder, men vi har ikke vært med på å sette dem. I verste fall får vi feministene på halsen, som forteller oss at alt vi gjør hver dag ville være  mye mer verdt for samfunnet om bare jobben ble gjort av en mann. Eller om vi gjorde det for noen andre enn vår egen familie og fikk betalt i kroner og øre.

Utfordringen er at dagens hjemmeværende kvinner representerer et så vidt spekter av livssituasjoner. Bondekona i Sogn, sosietetsfruen på Bygdø og den uføretrygdede alenemammaen i Stavanger er alle i samme båt. Men mål, drømmer og håp vil være svært forskjellige fra familie til familie.

Det er bare du som kan sette målene. Det er bare du som kan skape husmorens arbeidsinstruks anno 2010, slik at du kan stå med rak rygg når spørsmålene om “hva gjør du hele dagen?” kommer neste gang – også fra deg selv, i tyngre dager. Hvis du vet hva og hvor du vil være, vet du også hva du gjør for å bli det og komme dit. Du vet hva som er dine verdier.

Og da vet du også når du har lykkes.

Har du mål for 2010?

^Stem:

Oppskrifter for naturlig og hjemmelaget skjønnhet

Naturen er den siste trenden innen hud- og hårpleie. I åresvis har vi påført kroppene våre giftige kjemikalier som har gjort oss slappe og syke, uavhengig om vi spiser dem eller lar dem sive inn i porene våre. Og folk begynner endelig å forstå at naturlig er bedre.

De fleste butikker har nå serier med “naturlige” skjønnhetsprodukter. Dessverre kommer de ofte med en stor prislapp også. Ofte er ikke engang disse produktene faktisk “naturlige”, så det lønner seg å gjøre hjemmeleksen for å forsikre deg om at du får det du betaler for.
Read more

Skaff deg en tribe!

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Read more

Amming og kvinnens syklus

Det er hovedsakelig to teorier som finnes hva amming og fertilitet angår. Den første hevder at kvinnen ikke kan bli gravid mens hun ammer, uavhengig av om hun har fått tilbake menstruasjonen eller ei. Den andre sier at amming overhodet ikke er noen god måte å beskytte seg mot enda et svangerskap på. Hvem har rett?

Fullamming nødvendig

Faktisk er det sånn at amming kan virke preventivt dersom visse kriterier ligger til grunn. For det første bør det være fullamming det er snakk om, og morsmelken må være barnets eneste ernæring. Dessuten må følgende kriterier være tilstede:

• Barnet må være yngre enn 6 måneder.
• Kvinnen må ikke ha fått tilbake menstruasjonen.
• Ammingen må være selvregulert, det vil si at barnet må legges til brystet når det gir signal om det, dag som natt.

Hvis disse kriteriene blir møtt, vil amming som prevensjonsmetode være så mye som 98-99.5% sikkert, og dermed være vel så sikkert som andre prevensjonsmidler. Undersøkelser viser at kun 2 av 100 kvinner som ammet ble gravide i løpet av et år

Problemet med å utelukkende stole på amming som prevensjon er at man kan få en eggløsning før den første menstruasjonen kommer. Dermed kan også dette egget befruktes før man vet at man er tilbake igjen i syklus, og graviditeten kan være et faktum – selv om det også må legges til at dette er en sjelden affære.

Når kommer mensen tilbake?

Dette varierer veldig fra kvinne til kvinne og på hvilken måte hun ammer. En kvinne som bedriver selvregulert amming, ammer mye og ammer ofte vil utsette menstruasjonen sin lenger enn en kvinne som nattavvenner barnet fra brystet eller gir flaske i tillegg.

Om du praktiserer hva man kan kalle økologisk amming, det vil si amming på naturens premisser som beskrevet ovenfor, vil gjennomsnittet for mentruasjonens tilbakekomst være ved 14.6 måneder. De kvinnene som får tilbake mensstruasjonen tidlig, har en tendens til å ikke ha eggløsning de første syklusene, mens kvinner som får den tilbake senere mest sannsynlig vil ha en eggløsning før menstruasjonen begynner.

Read more

Mors helse har også godt av amming

En av fordelene med å være hjemmemamma, er at man slipper å avvenne bare fordi man ikke lenger er tilstede store deler av dagen og heller ikke har behov for å ha nettene fullstendig for seg selv fordi man skal tidlig opp og fungere på jobb neste morgen.

Mye godt og fornuftig har blitt sagt om barnets fordeler av å ammes i minst ett år, mens fordelene for mammas helse har kommet litt i bakgrunnen. Det betyr dog ikke at de ikke finnes, og her har du noen av dem!

Kort sikt

Brystene står i direkte forbindelse med livmor, og amming gir derfor en umiddelbar effekt på mors helse når barnet blir lagt til brystet for første gang. Livmor trekker seg nemlig mye raskere sammen dersom mor ammer, noe som reduserer blødningen og hjelper den til å normalisere seg igjen.

Dessuten produseres det også hormoner, som igjen påvirker kvinnens allmenntilstand. Hormonet oxytocin sørger ikke bare for at melkeutdrivningen kommer i gang, men det gjør også at kvinnen føler seg rolig, avslappet og veltilpass. Faktisk viser det seg at ammende kvinner har et lavere stressnivå enn sine medsøstre når testet, og disse kvinnene brydde seg mindre om stressfaktorer av den ubetydelige typen enn de andre gjorde. Trusler mot barnet ble derimot reagert sterkere på av de ammende enn av de flaskematende mødrene.

Et lavere stressnivå betyr flere ting. Det betyr blant annet også at søvnen blir bedre og at det er mindre sjanse for å pådra seg stressrelaterte lidelser akkurat i denne fasen av livet.

Read more

Neste side »