Hjemmemamma.com » Utvikling

Fra gen til gane

Toril — Fri, 23 Sep 2011 08:36:36 +0000

For alle oss hjemmemammaer som er opptatt av barnas og vår alles helse og velferd. Norges forskningsråd og FUGE inviterer til en kveld med debatt og informasjon om bioteknologi og mat. Det vil være smaksprøver, overraskelser og underholdning.

Sted
Mathallen i Maridalsveien i Oslo

Påmelding
Arrangementet er gratis, så for de hjemmemammaer eller pappaer som kunne tenke seg å delta, men dere må melde dere på, følg denne linken her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253966094650&pagename=fuge%2FHovedsidemal

Ingen kommentarer

I bakvendt land – når vi først er ute og triller

Toril — Wed, 13 Jul 2011 09:14:07 +0000

I bakvendt land der kan alt gå ann, der er det veldig fint, hvertfall i følge nyere forskning. Barna våres sitter som oftest forover i barnevogna, men forskning viser nå at bakovervendte barnevogner er til det beste for barnet.

Vi er så heldige å ha en barnevogn vi kan bruke begge veier, men det skal sies at det er ikke alle som har den muligheten. Barnevogner er i utgangspunktet dyrt, så de fleste foreldre tenker vel mer på sikkerhet og komfort fremfor hvilken vei vogna peker. Men det er mer å tenke på når vi kjøper/får/ønsker oss barnvogn.

Det står i Foreldre og Barn nr 7. 2011 på side 62 at våre kjære små vil lide under dette. Langvarige, daglige opphold i forovervogn kan ha negativ effekt på babyens hjerne, dette mener Suzanne Zeedyk ved Dundee universitetet.

Det er gjort en stor undersøkelse på dette området i Storbritannia. Barn som sitter i bakovervendte barnevogner ler mer og prater mer, dette fordi foreldrene prater mye mer med barnet sitt når det sitter vendt mot dem. 2722 barn i vogner ble observert av barnepsykologen Suzanne, samt gjort en mindre studie av 20 mødre og deres spedbarn. Hun oppdaget at foreldre snakket mye mer med barna sine når dem satt vendt mot dem. Bare en av 20 babyer lo når de satt forovervendt, mens så mange som halvparten lo når de satt bakovervendt, og dette var når de alle ble trillet i den samme strekningen. Det var over dobbelt så sannsynlig at barna sovnet når de satt vendt mot voksne, det er fordi barna våres føler seg mye tryggere og avslappet når de er vendt mot foreldrene sine.

Min lille Frida sitter i bakovervendt barnevogn, og som nevnt over har vi begge muligehetene med vår vogn, og det er dessverre ikke alle som har det, og jeg tror ikke at det er fordi at foreldre ikke bryr seg, tvert i mot, jeg tror ikke man har vært så bevisste på dette området. Jeg har vanskligheter for å tro at foreldre ikke velger det beste for barnet sitt utifra sine egne forutsetninger.

Verden er et spennende sted, det er så mange lyder, mennesker, ting og tang å se på, ikke minst lukter. Babyene våres trenger tolk. Det står i artikkelen at mange foreldre tror at i det barnet sitter oppreist, så vil det være mye mer interessert i å titte på gatelivet enn på den som triller. Denne oppfatningen deles ikke av Gro Nylander, overlege ved Oslo universistetssykehus, Rikshospitalet. Hun sier at barna våres har godt av våres reaksjoner på det som barna våres opplever underveis på en trilletur. Små barn kan bli skremt eller overstimulert av alt det dem ser. Og det er da viktig at vi som voksne kan hjelpe barne i å tolke disse voldsomme intrykkene. Når barnet sitter vendt mot deg så kan du si: “Nå kommer det en stor hund” eller “oi den søppelbilen bråker”. Barnet får se det samme når det sitter forovervendt, mens når det sitter bakovervendt så kan barnet titte opp på ansiktet til den som triller å få bekreftet at dette ikke er farlig eller skummelt.

Håndterlighet er noe som også nevnes i artikkelen. Nina Rakvaag, butikksjef for Babyshops avdeling på slependen utenfor Oslo forteller at de anbefaler vendbare vogner, men forteller også at det er umulig å gi ensrettede råd, siden foreldrenes behov er så forskjellige.

Jeg vil avslutte med å fortelle om en observasjon jeg gjorde en dag jeg og familien min var ute på tur. Vi mødre har mange forventninger til oss. Så fort småtten har smetti ut, så skal magen nesten være borte, noe som er vanskelig for mange, det synes nå jeg da. Vel, ute på fortauet så så jeg en fantastisk sprek mor som var skikkelig sporty antrukket, jeg tenkte, wow for en flott mor og for en fart hun jogger i, inntil jeg så at hun hadde ørepropper i øra sine og vogna hennes den var forovervendt. Det første som slo meg da var, hva hvis barnet gråter, fryser, er redd osv, hvordan i alle dager kan hun oppdage det? Så til alle dere som har forovervendte barnevogner, ikke ha dårlig samvittighet, bare husk å snakke ekstra mye med barnet, vær oppmerksom på at barnet ditt ikke ser deg og sist men ikke minst, ikke ta løpeturen med propper i øra og forovervendt barnevogn.

3 kommentarer

Hvordan få glade barn

Jeanette — Wed, 20 Jan 2010 20:24:55 +0000

Gjesteartikkel fra Dine Vibber, skrevet av Stig.

photo credit: s.schmitz

Barn er den viktigste ressursen vi kan investere i. Barn er fremtiden, og for at vi skal sikre en god fremtid, er det avgjørende at barna våre får en god start i livet. Denne bloggposten er ment for den som har barn, eller planlegger å få barn.

Jeg er pappaen til ei jente og en gutt, og har æren av å oppdra dem med stor respekt og mye glede. Apropos, ordet “oppdragelse” er for meg et negativt ladet ord. Det inneholder for mye ovenfra-og-ned holdning. Det er et gammeldags ord som står for plikt og rigide regler. Når noen har fått en “god oppdragelse”, har de lært seg å oppføre seg skikkelig. Det er ikke dermed sagt at de er lykkelige.

Derfor liker jeg egentlig ikke å bruke dette ordet. Når jeg tenker etter, synes jeg heller engelske “to raise” passer bedre. Det kan oversettes med “å løfte opp”. Det er en forskjell der, er det ikke?

Barna mine ser jeg på som bedre enn meg. Punktum. De er neste ledd i min utviklingsrekke, og har derfor et enda større potensiale til å gjøre det bra i livet enn jeg selv har.

Når jeg hjelper barna med leksene, ser jeg at lærebøkene og oppgavene byr på enda større utfordringer enn da jeg selv var på deres alder. Allikevel stilles de samme kravene. De har i tillegg begynt skolegangen ett år tidligere enn meg. Dette betyr at de må være enda bedre enn sine foreldre for å oppnå samme resultat.

At min sønn slo meg i sjakk da han var 9 år, sier vel sitt (eller kanskje mest om meg!??). Nå er han snart 14, og om ikke lenge vil han ta meg i håndbak.

Mine to barn er på mange måter forbilder. Deres gode humør, deres varme humor og deres naive nysgjerrighet berører mitt hjerte mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Deres lekenhet og evne til å være åpen for nye ting er egenskaper jeg anser som svært viktige. Deres ærlighet og spontanitet bør stå som eksempler for alle mennesker.

Gleden (og bekymringene!) med det å være forelder gir meg enormt mye, og tvinger meg til å være fokusert og tilstede hele tiden. Selv når de ikke er i nærheten. Ansvaret gjør meg ydmyk. Som forelder har jeg en enorm påvirkningskraft, og da gjelder det å være bevisst på det jeg gjør.

Det finnes mange flinke foreldre der ute, og når jeg ser glade barn sammen med sine foreldre må jeg smile for meg selv. Av og til hender det dessverre at jeg ser barn med en tristhet i øynene. Foreldrene deres er ofte stresset, og de er ikke tilstede i det hele tatt.

I mitt hode er glade barn roten til alt godt i verden. Foreldrerollen er en svært viktig rolle å spille på riktig måte. Derfor er det så utrolig viktig å “løfte barna opp”, fremfor å oppdra dem.

Hvordan få glade barn

I løpet av mitt voksne liv har jeg utviklet meg selv mye. Jeg fikk barn i ganske ung alder, men allikevel synes jeg at jeg har gjort en god jobb som pappa så langt. Det å være forelder vil aldri ta slutt, og mine barn vil alltid se på meg som sin pappa. Forholdet mellom barn og voksen tar nye vendiger i takt med barnas utvikling, og jeg mener det er viktig å følge med i denne utviklingen. Behovene hos barna endrer seg ettersom de blir eldre. Da er det viktig å ha foreldre som har evne til å tilpasse seg.

Punktene nedenfor er basert på mine egne tanker omkring det å være en omsorgsperson. De er overhodet ikke vitenskapelig befestet eller allmenngyldige regler, men det er leveregler som jeg har skapt for meg selv i forhold til mine egne barn.

Gi barnet verdi
Å være forelder handler om å gi av seg selv. Hele tiden. Det handler om å gi barn verdi og tro på seg selv. Oppfatningen av hva de selv er verdt vil legge grunnlaget for hva de oppnår senere i livet. Barn får verdi når foreldrene viser oppmerksomhet og gir ros/skryt, gjerne i andres nærvær. Jo mer, jo bedre. Gi uttrykk for at du er glad i barnet også utenom leggetiden, gjerne i helt uventede situasjoner som når dere sitter i bilen eller er i et selskap. Verdi skapes også av opplevelser. La barna få oppleve noe sammen med deg.

Optimalt sett bør verdigrunnlaget komme fra indre verdier som god selvtillit, optimisme og trygghet. Disse egenskapene er det opp til foreldrene å gi barnet. Barn som føler de selv er verdt mye, greier seg bedre senere i livet og holder seg lettere unna problemer. Det er jeg helt sikker på.

Jeg liker det ikke, men i et materialistisk samfunn som vårt er det også verdi i ting. La barnet få en liten ting (eller penger) selv om det ikke er en spesiell anledning eller om det har “gjort seg fortjent”. På denne måten får barnet verdi, uten betingelser. Jeg personlig er imidlertid forsiktig med å legge alt for mye verdi i ting. En ting er en ting uansett, og kan ikke erstatte oppmerksomt nærvær og opplevelser.

Vær tilstede
For å gi av seg selv, må man være tilstede. Og da mener jeg ikke bare fysisk, men også mentalt. Barn er veldig følsomme, og de legger raskt merke til foreldre som har hodet et helt annet sted. Stressede foreldre ser gjerne på barn som at de er i veien, med den følge at de kjefter mer enn de roser. Husk at stress ikke gir deg mer tid. Stress ned og lev mer i nuet, så skal jeg forsikre deg om at du både rekker mer og får mer overskudd.

Å delta i ulike aktiviteter med barnet er en fin måte å være tilstede for barnet på. Ta frem kortstokken, fargestiftene eller spill Playstation sammen. Gå ut og lek. Bygg en snømann eller kast ball. En halvtime av ditt liv hvor du er 100 prosent tilstede med barnet av og til er vel anvendt tid!

Snakk med barnet ofte og mye
Veldig mye av vår læring foregår gjennom språket. Ved å snakke med barn på en ordentlig måte vil de lære seg og kommunisere godt, og de får følelsen av å bli tatt på alvor. Gjennom god kommunikasjon vil barnet få en bedre evne til å uttrykke sine behov, og som forelder er det gull verdt.

Vær voksen i forhold til barnet
En stor feil enkelte voksne gjør når de er i kontakt med barn, er å senke seg ned på et barnlig nivå. De snakker med en barnlig og søt stemme, og forsøker å fremstå som like gammelt og barnslig som barnet selv. Over en viss alder vil de faktisk føle seg brydd, og de vil ta deg mindre alvorlig. Snakk ordentlig med barnet.

Voksne skal være voksne i forhold til barnet uansett situasjon, kanskje bortsett fra under lek. Når barnet blir eldre, er det viktig at du fremstår som en voksen person med evne til å tilpasse deg barnets behov. Barn skal aldri behøve å tilpasse seg dine personlige behov.

Vær ærlig
Ærlighet er kanskje noe av det viktigste et barn kan lære. Ikke bare ærlighet i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Med ærlighet i forhold til seg selv vil det utvikle en god og sunn selvrespekt. Når du viser oppriktige følelser når barnet har gjort noe dumt eller når det har gjort noe bra, lærer det å uttrykke oppriktige følelser senere i livet. Svar så ærlig som mulig på alle spørsmål, og hvis det er noe du ikke kan svaret på bør du si at du rett og slett ikke vet svaret. Husk at barn er svært observante, og tar de deg i å lyve vil de miste bittelitt av sin respekt for deg.

Vær forutsigbar
Forutsigbarhet har en direkte forbindelse til hvor trygt barnet blir i forhold til sine foreldre. Og føler barnet at det kan stole på mor og far, vil det ha lettere for å stole på andre. Hvis barnet ikke helt vet hvor det har foreldrene, vil det lære å bli mistenksom. Det kommer det ingenting godt ut av.

Lær bort det du kan
Kunnskap skaper trygghet og stolthet. Lær barnet å lage mat. Lær det å svømme. Lær det å snekre en fuglekasse. Lær det hvordan det skal sette opp et telt. Lær det hvordan du syr igjen et hull i klærne. Lær det hvordan du setter på vaskemaskinen. Lær det å bruke elektriske verktøy. Ja, lær barnet alt du kan! Jo mer du lærer det, jo mer har det å vokse på når det blir større. Hvis du selv ikke kan, send barnet til noen som kan.

Vær inkluderende
Ta med barnet når du skal på postkontoret, når du skal stemme, når du skal handle juletre, når du skal betale regninger. Vis barnet hva du gjør, og hvorfor. Ta med barnet når familen skal gjøre større ting også, som planlegging av neste ferie eller innkjøp av ny bil. Barn elsker å gjøre noe sammen med sine foreldre, dessuten får de med seg mye nyttig kunnskap om hverdagslige ting.

Gi barn pc og mobil så tidlig som mulig. Jeg har ennå ikke skjønt meg på foreldre som skal vente i det lengste med å la barna få tilgang til teknologi. Mobil, data og internett er en viktig del av hverdagen, og barn bør læres opp i bruken av det så tidlig som mulig. Vær inkluderende, og ikke steng barna ute.

Vær sosial med barnet
God sosial omgang med andre mennesker er faktisk noe som må læres. Å vite hvordan en oppfører seg i sosiale sammenheng og hvordan en snakker med andre mennesker på en ordentlig måte, er faktisk en av de aller viktigste egenskapene vi mennesker kan ha. Jeg vil hevde at barnet er preprogramert til å følge sine foreldre med argusøyne når de er i selskap og andre sammenkomster. Foreldrene er de viktigste modellene for barnet.

Sett tydelige rammer
Tydelige rammer er viktig når det gjelder barn. Tydelige rammer skaper trygghet, og innebærer ofte at foreldre må be barnet om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Be det om å legge seg ekstra tidlig en gang i uka, be det om å vaske toalettet, be det om å gjøre noe annet enn å se på tv. På denne måten lærer de seg også tålmodighet og selvdisiplin, to nødvendige “onder” i livet.

Vær positiv
Oi oi oi! Dette er viktig. Positivitet er et eget kapittel som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet. Heldigvis. Forskning har vist at positive mennesker er mer lykkeligere enn negative. Da er det bare å sette i gang med å lære barna positivitet. Helt konkret innebærer det, for min egen del, at jeg så og si aldri snakker nedsettende om andre. Jeg ser sjeldent på nyheter sammen med barna (de gangene jeg gjør det, forsøker jeg å forklare det som skjer så godt jeg kan), og jeg forsøker å vinkle negative ting over på noe positivt. Husk at den energien du sender ut, vil barnet motta. Hva tror du er best? Negativ eller positiv energi?

Gi barnet valgfrihet
Ved å gi barnet enkle valg får det en evne til å ta valg. Gi barnet valget mellom eple eller pære til nistepakka. La barnet velge hva mandagens middag skal bestå av. La barnet velge farge på sine nye bukser. Dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barnet. Når poden har tatt et valg, la det bli med det selv om du ikke er enig. Allikevel skal du svare ærlig hvis barnet spør deg om det har valgt riktig.

Valgfrihet gir en følelse av kontroll, noe som er viktig for alle mennesker uansett alder.

Vær ydmyk
Barn er potensielt bedre enn sine foreldre når det gjelder alt. Det ligger i utviklingen. Hadde barn vært like dumme som sine foreldre, ville vi fortsatt bodd i huler og brukt stein som redskap. Derfor bør foreldre være ydmyke ovenfor sine barn.

Den gammeldagse holdningen er at barn er under sine foreldre, uten unntak. Det vi ofte glemmer er at barn kommer med en naturlig intuisjon og klokskap. Barn kommer mye mer forberedt enn det voksne rasjonelt tror. Derfor har foreldre liten forståelse og tro på barns medfødte egenskaper.

Selv om det er foreldrene som bestemmer og setter rammene, tror jeg det er klokt å la barna få en opplevelse av at de bestemmer. Å være ydmyk består av at barna får uttrykke sine følelser og behov, at de får lov til å hevde seg selv på en sunn måte. Hvis en sønn sier til sin far at det er sterkere enn faren, ja så la det være slik da! La barnet få ha gleden av å være bedre enn faren.

Hvis du kjemper i mot barnet, vil barnet vokse opp i en kamp med omgivelsene. For å få en følelse av å vinne og bety noe, kan barnet utvikle seg til å bli et manipulerende menneske.

Lær barnet sunn fornuft
Samfunnet har sine uskrevne normer og regler som alle blir en del av. Jantelov og hva som er allment godtatt blir alt for ofte en leveregel, med det resultat at folk får et ulykkelig liv. Sunn fornuft betyr at en har egenskapen til å tenke utenfor gjeldende regler, og barn som vokser opp med sunn fornuft rundt seg får det bedre med seg selv.

Når barn får vite at det ikke alltid finnes en “fasit”, åpner det opp for kreativ tankevirksomhet og gir større rom for handling. De lærer seg å løse problemer på egenhånd og finne sin egen vei i livet. På denne måten lærer de også å stole på seg selv.

Er det så fordømt viktig å sette sykkelhjelmen på hodet, dersom barnet protesterer og slår seg fullstendig vrang? Nei, egentlig ikke. Før eller siden vil barnet skjønne at det kanskje ikke er så dumt med sykkelhjelm allikevel.

Og det siste, men det aller aller viktigste punktet:
Foreldre må ta et oppgjør med sine egne utfordringer i livet
Alle mennesker, og jeg mener ALLE, har skjellett i skapet som skaper ulike utfordringer i livet. De aller fleste personlige problemene hos folk kan linkes tilbake til oppveksten på en eller annen måte. Og foreldre som har personlige problemer, skaper barn med problemer. Så enkelt er det. Hvis en ikke klarer å bryte sirkelen, vil problemene forplante seg fra generasjon til generasjon.

Optimalt sett har en jobbet med sine utfordringer før en får barn. Dessverre skjer det sjelden, og foruten en selv, vil barna og eventuelt kommende generasjoner lide. Så derfor, har du problemer med dine barn, så start med deg selv. Selvutvikling er ikke bare et redskap for personlig vekst, det er også et redskap for barnas vekst.

Barneoppdragelse kan være et vanskelig tema, og det finnes like mange oppfatninger av det som det er foreldre. Det finnes heller ingen barn som er like, alle har ulike behov. Derfor er det ikke sikkert at det jeg mener er viktig i forbindelse med å oppdra barn, passer like godt for andre. Uansett er det viktig å være bevisst på hvordan en oppdrar barna.

—

Du kan lese mer om psykologi og selvutvikling på Dine Vibber.

^Stem:

Ingen kommentarer

Skaff deg en tribe!

Jeanette — Thu, 01 Oct 2009 06:00:17 +0000

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Mennesket er et flokkdyr, og vår naturlige væremåte (sett bortifra den [u]kulturen vi har utviklet over årene) er å leve sammen i stammer av forskjellige størrelser. Slik levde vi i mange tusen år, og slik er hjernen vår fortsatt programmert til å være. Derfor er en av våre oppgaver som foreldre å sørge for et rikt, sosialt miljø både for ungen våre og for oss selv. Det er rett og slett et grunnleggende behov i oss som må dekkes. Mange nok sliter med ensomhetsfølelsen i vår lite menneskevennlige kultur.

En veldig god måte å gjøre dette på er å gå sammen i en stamme, en såkalt tribe. Hvis du kjenner flere som er hjemmeværende, kan dere rett og slett kopiere en stammes levemåte på dagtid slik at barna kan få være barn samtidig som dere kan få være voksne og få ting gjort. Denne måten å løse det sosiale dilemmaet på, er også i tråd med barnets utviklingsmessige behov for å være nær omsorgspersonen sin: du trenger ikke å forlate ungen din noe som helst sted, fordi du er rett i nærheten selv om du gjør andre ting enn å leke med henne. Dette vil derfor passe godt inn dersom du fra før av tenker i retning tilknytningsomsorg i din oppdragerfilosofi.

Min tribe består for eksempel av en annen mamma med ei jente på samme alder som min, og hun har dessuten to dagbarn. Vi gjør det på den måten at vi bytter på hvor vi er; noen ganger drar vi til dem, og andre ganger kommer de til oss. Tanken er at da skal barna få lov til å fungere så selvstendig som mulig, mens vi gjør voksenting slik de voksne ville gjøre i en naturlig stamme (jeg kommer til å skrive mer om en ikke-barnesentrert hverdag senere). Håndarbeid er en mulighet, husarbeid en annen, og vi kommer også til å bake og lage mat vi kan putte i fryseren etterhvert mens ungene observerer oss, lærer, og faller naturlig inn og ut av hva vi holder på med. Til våren og sommeren vil det bli aktuelt med hagearbeid og utendørs aktiviteter – det er nok å finne på! Det viktigste er at ungene skal se oss gjøre noe konkret, slik at de vil kunne dra en logisk slutning av det som skjer. Det er ikke det samme å trykke på et tastatur, fordi det er for abstrakt for barna å forstå.

Det er en fordel dersom tribemedlemmene er sånn noenlunde på samme linje hva oppdragerfilosofi og grunnsyn på livet angår, men det er strengt tatt ikke nødvendig. Antagelig vil du ikke finne noen stamme eller menneskegruppe hvor alle er enige om alt likevel, og selv uenigheter kan være en fin ting å utsette barna for, for å gi dem et reelt bilde av hvordan verden fungerer. Likevel må dere være så like av sinn at dere faktisk vil trives med ordningen, ellers er det vel rimelig å anta at den vil falle sammen av seg selv innen kort tid.

Det finnes nesten ikke grenser for hvor mange som kan inngå i en slik tribe, slik det ikke finnes grenser for hvor stor en menneskestamme kunne være. Det vil likevel være naturlig at det kan oppstå mindre stammer ut av en stor etterhvert, basert på individenes egenskaper og geografi.

Så hva gjør du dersom du ønsker deg en såkalt tribe? Det er mange veier å gå for å komme i kontakt med andre foreldre. Helsesøster vil helt sikkert ha en viss oversikt over hvor mange hjemmeværende det er i ditt område, og hun vil antagelig formidle kontakt dersom du ber henne om litt hjelp. Dessuten finnes det åpen barnehage i mange byer, hvor du også kan knytte kontakt med likesinnede, og internet byr på uendelige muligheter i form av alle foreldreforaene. Kanskje du også kunne sette inn en liten kontaktannonse i lokalavisen, og føl deg fri til å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet under dersom du er interessert i å komme i kontakt med andre lesere!

En godt fungerende tribe vil kunne gi både deg og barna dine venner for livet, siden dere etterhvert vil bli som en familie å regne. Dere vil ha gode dager, og dere vil ha dårlige. Noen dager kommer alt til å fungere som smurt, mens andre ganger vil det kanskje virke som om dere vasser i sirup og ikke får gjort noe som helst fornuftig. Men det er OK. Det er sånn verden er, og det ligger veldig mye god lærdom i dette både for voksne og barn. Dessuten vil du alltid ha et menneske i bakhånd som kjenner både deg, hjemmet ditt og ungen din godt nok til å ta utfordringen på strak arm hvis du plutselig en dag skulle trenge hjelp.

Det er kanskje ikke lenger mulig å finne en hel landsby for å oppdra barna på en naturlig måte. Men du kan gi både deg og ungene muligheten til å være del av en liten stamme isteden. Det er fortsatt mulig, selv i vårt ensomme samfunn.

Mer om stammer:

Mothering Magazine> Finding Your Tribe: Feed Your Soul while Feeding Your Children

Ingen kommentarer

Slik snakker du med barnet ditt

Jeanette — Mon, 14 Sep 2009 05:00:33 +0000

Barns språkutvikling er noe som opptar mange. Forskning viser at barnehagebarna er best på språk og andre kognitive ferdigheter, men sånn behøver det ikke å være! Her har du noen enkle tips til hvordan du snakker med barnet ditt og stimulerer til god språkutvikling!

1. Gjenta hva barnet sier

Gjentagelser bekrefter nemlig at du har forstått det som ble sagt, og at du anerkjenner at det var riktig og viktig. Sånt gir selvtillit, og stimulerer til videre bruk av språk. Gjentagelser er også bra for selve læringen, fordi barna lærer bedre om de hører et ord igjen og igjen. Om barnet uttaler det feil og hører deg si det riktig, vil dette også være med på å korrigere feil uten at du påpeker dem. Husk å snakke tydelig og ikke slurve med uttale selv!

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil!

2. Utbroder barnets ytring

Etter at du har bekreftet barnet, kan du tilføre nye ord og begreper som passer sammen med det barnet nettopp sa. Ta utgangspunkt i hva du tror barnet ser, føler eller opplever, og velg de nye ordene etter det.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se, der er det en bil. Den kjørte jammen fort!

3. Vær en god samtalepartner, og vent på tur!

En samtale handler om å lytte og å snakke på tur. Først sier du noe, så sier jeg noe, så sier du noe igjen. Derfor må du passe på å gi barnet anledning til å la ditt budskap få synke inn, og så få svare deg. La barnet få tid til å finne ordene sine før du fortsetter samtalen på egenhånd.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks. - “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”

4. Oppmuntre barnet til å fortelle mer

Dette kan du gjøre ved for eksempel å stille et spørsmål. Baser deg igjen på barnets opplevelse og hva hun generelt er opptatt av.

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks – “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”
- Ja, bilen sier “brrrrm!”, det er helt sant. Sier bilen vår brrrrm, da?
- Ja! Brrrm. Tut tut!

5. Lytt til barnets signaler

Det er også viktig å lese barnet, og vite om barnet vil prate mer eller om samtalen er over. Snakk så mye som barnet vil, men gi henne også en pause for å la inntrykkene og ordene synke inn når hun trenger det. Så kan du heller ønske henne velkommen til ny samtale så snart hun er klar.

^Stem:

Ingen kommentarer

Tutekopp til besvær

Jeanette — Thu, 13 Aug 2009 06:00:45 +0000

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Tutekoppene var i utgangspunktet ment til å være en treningskopp, hvor barnet skulle trene seg til å ta en slurk. Problemet er at tutekopper ikke nødvendigvis oppfyller denne misjonen lenger, siden barnet nå gjerne må suge for å få noe ut i det hele tatt. Ja, det blir mindre gris av det, men barnet lærer jo ingenting annet enn å suge på en annen måte enn det gjorde av tåteflasken! Sørg derfor for at du fjerner den lille plastdingsen som ofte sitter under tuten, slik at væsken kan renne på en mer naturlig måte og slik at barnet ditt kan øve på å forholde seg til væske som kommer uten at hun må suge.

photo credit: Reba Bear

Når så dette er mestret, kan du sakte men sikkert ta av hele tuten og la henne drikke av bare koppen. Om du lar henne gjøre dette, vil det ha en positiv effekt på musklene i munnhulen hennes, som jo fra naturens side ikke er tilpasset en tilværelse med spissede lepper uansett.

Det er nemlig to ting til som skjer med et barn som henger fast til tutekoppen. Rent bortsett fra at væsken kan skade tennene, vil også selve tuten endre tannstillingen hennes. Dette kan bety en dyr og smertefull tannregulering senere.

Den andre er at hun bruker muskler i munnhulen når hun sutter og når hun drikker. Disse musklene skal hun også bruke til å snakke, og man ser gjerne at smokkebarn og barn som har brukt tutekopp mye gjerne sliter litt med å snakke rent på grunn av forsinkelser i den muskulære utviklingen. Dersom dette får pågå for lenge, kan det føre til talefeil.

Det beste vi kan gjøre er å la barna få lov til å vokse opp naturlig, uten å tilføre dem altfor mye spesialdesignet babyutstyr – tutekopper inkludert!

Kilder:

Quad Cities Online> National Children’s Dental Health Month
Imperfectly Natural Baby and Toddler: How to Be a Green Parent in Today’s Busy World

Ingen kommentarer

Kan en ettåring kjede seg?

Jeanette — Mon, 27 Jul 2009 07:00:50 +0000

Det store spørsmålet som gjerne kommer opp når det er snakk om å være hjemme med barn, er om barnet kommer til å kjede seg når hun “bare skal være hjemme med mamma”. Selvsagt er det mulig at barn faktisk kan kjede seg fra tid til annen, men dette kan også være en feiltolkning av barnets signaler og behov. Det er nemlig lett å tillegge barn voksnes egenskaper og motiver, spesielt når det ikke er så veldig mange andre artikulerte mennesker i nærheten som man kan utveksle ideer og tanker med, og dermed ender kanskje ungen opp med diagnosen “uhelbredelig hjemmekjedsomhet” uten at det egentlig er dette som er problemet.

Sosiale behov

Barnet ditt liker deg. Hun elsker å være sammen med deg, nyter å sitte på fanget ditt og synes det er helt herlig å snakke med deg om alt hun ser og tenker på i hverdagen. Derfor forsøker hun kanskje å involvere deg i alt hun gjør, eller eventuelt å bli involvert i alt du gjør. Det er ikke dermed sagt at hun kjeder seg hjemme med deg, for hvorfor i alle dager skulle hun ønske å sitte alene i en krok når du er der? Du er jo det beste som har skjedd henne!

Forsøk å legge merke til hvordan hun oppfører seg når dere er andre steder. Sitter hun faktisk alene og leker med ting der, eller er hun like sosialt aktiv ute som hjemme? Kanskje du bare har med en svært sosial sjel å gjøre, som forsøker å dekke dette behovet hos deg! I så fall kjeder hun seg ikke, men det sosiale behovet hennes blir bare litt ekstra tydelig når det bare er deg og henne der.

Selvstendighetsalder

Selvstendighetsalderen (før kalt “trassalderen”) blir også gjerne feiloppfattet som kjedsomhet mange ganger. Barnet er kanskje ikke på sitt mest samarbeidsvillige, og han kan gi en oppvisning i frustrert aggresjon opptil flere ganger om dagen, men dette er bare en naturlig del av et sunt barns utvikling. I denne fasen er det en mental løsrivning som pågår, og han forsker på forskjellen mellom deg og han. I hans egosentriske verden er det nemlig sånn at alle egentlig mener det han mener, så sjokket kan være stort når det går opp for ham at du kanskje ikke synes det er like uhorvelig morsomt når han tømmer en blomsterpotte på hodet – for han synes jo det? Denne hypotesen må altså testes ut igjen og igjen, før han klarer å begripe dette nye konseptet. Og blomsterpotta går dermed på hodet igjen… og igjen… og igjen. Men han gjør det ikke fordi han kjeder seg.

De kreative ideers tid

Denne alderen er også preget av sine forholdsvis kreative ideer, og din nysgjerrige arving vil med all sannsynlighet oppdage noen spennende skuffer, skap og aktiviteter han ikke har sett eller gjort før. Men hun kjeder seg ikke heller ikke. Hun utvikler seg bare normalt, og feirer sin evne til å foreta selvstendige valg av egne handlinger (helt uten å ofre mors grå hår en tanke). Hun trener seg med andre ord i å ta initiativ og å tenke selv, og det er en bra ting!

Begge disse utviklingstrekkene er kanskje også mer synlige hjemme enn de ville vært i en barnehage, fordi settingen er helt annerledes. For det første har hun forhåpentligvis et mye sterkere bånd til deg enn hun har til barnehagepersonalet. Dette betyr at hun kanskje føler seg tryggere hjemme enn der, slik at hun kan tillate seg både flere og sterkere følelsesutbrudd og mer kreativitet når det gjelder hva hun kan finne på. For det andre er det mange flere mennesker på et sånt sted, så verken sosiale behov, kreative ideer eller følelsesutbrudd vil oppleves like intenst – alt sammen blir jo fordelt over fler barn og voksne, før og etter stengetid.

Omdefinering trengs

Det kan være til stor hjelp om vi rett og slett bare omdefinerer kjedsomhetsbegrepet litt. Et barn som verken søker kontakt, går inn i sin lekeverden og har det morsomt på egenhånd (om du synes det er like artig, spiller jo ingen rolle!) eller som ikke åpenbart er i ferd med å løsrive seg fra deg, vil kanskje faktisk kjede seg. Da må vi i så fall tenke ut morsomme aktiviteter for å bryte opp hverdagens monotoni litt.

Men ellers handler det altså ofte om å møte barnets naturlige behov for kontakt, utforsking, kreativitet og selvstendighet.

Ingen kommentarer

Naturen – den ultimate lekeplassen

Jeanette — Wed, 08 Jul 2009 19:24:53 +0000

Hvert år bruker foreldre hundrevis, hvis ikke tusenvis, av kroner på leker og aktiviteter for ungene. Mange av disse tingene er kjempebra for å holde små hjerner og kropper i aktivitet, men mange av dem er også unødvendige. Selvsagt trenger barn strukturert lek, men de trenger også frilek, og det er lett å få til når verdens største lekeplass er rett på utsiden av døra. Hvorfor ikke la dem leke utendørs?

Hver leke, bok og hvert TV-program som kommer ut har blitt designet og redesignet flere ganger for å gjøre dem lærerike og underholdende for barn. Det som er så bra med naturen er at den er både underholdende og stimulerende for fantasien, samtidig som den er lærerik. Naturen kan lære barn det grunnleggende av vitenskap, økonomi og kreativitet.

Det er billig. Litt avhengig av hvor du bor, så er en utforsking av naturen forholdsvis billig, om ikke gratis. Det kan bety å gå ut i hagen, den lokale parken, eller kanskje å dra til det lokale natursenteret eller offentlig parkanlegg. På denne måten behøver du ikke å betale for dyre leker, lekeapparater eller billetter til heller dyre underholdningsparker, men du får fortsatt fordelene med stimulerende og lærerik lek.

Det får dem til å tenke. I det siste har det vært en pedagogisk trend som gjerne ser at barna lærer gjennom egen aktivitet. Forskere har funnet ut at dersom elevene utforsker og eksperimenterer for å finne svaret på egenhånd, så vil de lære bedre og skaffe seg mer informasjon. Det hjelper dem til å utvikle evnen til å bedre lære ting på egenhånd senere også. Hvilket bedre miljø å lære i enn ute i naturen? Det er ting å oppdage om verden rundt oss for barn i alle aldre!

Det kan hjelpe verden. Alle prøver å bli grønnere og mer miljøbevisste i disse dager. Hvilken bedre måte å bidra på enn å gjøre barna dine interessert i sin egen planet, nå mens de er unge og påvirkelige? Det som kan være morsomt for dem nå, kan være en fremtidig hobby, karriere eller miljøbesparende oppfinnelse!

Det er morsomt. Det er lett å glemme at barndommen ikke bare er til for å lære hvordan man skal være voksen, men det handler også om å ha det gøy. Naturen gir barna en sjanse til å bruke fantasien og til å være frie til å være bare barn.

Mens ustrukturert lek utendørs er kjempebra, så kan du også finne mange steder som tilbyr strukturert undervisning for barn som fokuserer på den naturlige verden. Sjekk din lokale park, dyrepark eller museum. Kanskje de har opplegg du kan melde deg på, og siden mange av disse stedene er non-profit, er de vanligvis rimelige såvel som informative.

Over hele verden blir millioner av kroner brukt på å promotere utendørs naturlek for barn. Dette er fordi at det er så utrolig viktig for barns utvikling, og det kan jo være en fin utflukt for deg også?

^Stem:

2 kommentarer

Barns kreative utvikling

Jeanette — Wed, 03 Jun 2009 18:52:19 +0000

Det er uendelig fascinerende å se sin lille baby vokse og utvikle seg fra en liten, teppeinntullet bylt til selvstendig og sterkt personlighet med klare tanker om hvordan verden skal være. Vi har vel alle kjent bruset av stolthet hver gang nye milepæler passeres, og det finnes antagelig ikke en eneste lesekynding mor som ikke har lest minst én liste over hva poden kan forventes å klare av motoriske og språkelige ferdigheter – men visste du at barns kreativitet også har sitt egen utviklingsløp? Her får du hovedtrekkene i barnets kreative utvikling!

0-2 år: Sensomotorisk lek

Helt i starten har ikke barnet noen stor kontroll på bevegelsene sine. Armer og bein veiver hit og dit, uten større mål og mening med bevegelsen. Men dette gir like fullt god stimuli! Barnet oppfatter nemlig kvaliteten på det som berøres, det som høres, det som luktes… Ja, kort sagt: alle sanser er i spill. Babyteppet er mykt, biteringen er hard og smaker annerledes enn smokken, mammas hud er varm, mens bilsetet er kaldt. Den taktile sansen (berøringssansen) er dog hovedkilden til opplevelse hos de minste, og den første delen av denne fasen kalles gjerne fasen for sensorisk lek.

Det neste steget er sensomotorisk lek, hvor motorikken kommer mer og mer inn i bildet. Om du noen gang har plukket opp en kopp fra gulvet ti tusen trillioner ganger i løpet av en frokost, så har du med et barn i denne fasen å gjøre! Bevegelsene gjentas og gjentas og gjentas med uendelig stor fornøyelse og begeistring, om enn til alle andres lattermilde jamring.

Selve følelsen av materialet barnet har mellom hendene er fortsatt viktig, men synssansen blir også stadig mer stimulert av av de gjentatte bevegelsene og får en større og større rolle etterhvert som barnet får tak på motorikken. Om et barn i denne fasen får for eksempel fingermale, vil hun glede seg stort over følelsen av kaldt, glatt, plaskete og fargerikt mellom hendene (om hun da ikke er av typen som ikke liker å bli klissete på hendene, selvsagt!).

Det siste som skjer i denne fasen, er en overgang til hva man kaller symbollek. Barnet forstår at hun kan gi materialet hun leker med bestemte former, og snart vil hun også forstå at det hun lager kan symbolisere noe hun kjenner fra før. Plastelinaklumpen hun leker med blir etterhvert kanskje en sau i hennes øyne, pølsen hun har rullet blir snart en slange for henne, og så videre.

Divergent symbollek (ca 2-4 år)

Barnet har nå full kontroll over motorikken i den forstand at hun lager de formene hun ønsker, men det er venstre hjernehalvdel som dominerer, og selve ideene er flakkende, omskiftelige og varierende i stort tempo. Det som var ku for to sekunder siden kan fort være en båt akkurat nå, og en sofa om fem minutter – det er ingen logiske sammenhenger i denne fasen, fordi barnet styres av hva hun oppdager at hun lager akkurat nå, og ikke av noen forhåndsbestemt idé om hva hun i utgangspunktet skulle lage.

Finmotorikken kommer også mer og mer på plass og teknikkene blir stadig mer raffinerte, men ingenting behøver i utgangspunktet å ligne på noe bestemt. Hensikten med aktiviteten er fortsatt bare å leke med materialet for leken og eksperimenteringen sin skyld, selve resultatet er ikke viktig i det hele tatt. Symbolene er også svært personlige, og gjenspeiler ofte tanker og følelser i barnet.

Konvergent symbollek (4/5-7 år)

Nå overtar den logiske hjernehalvdelen mer og mer, og dermed kommer også de faste, forhåndsbestemte ideene frem i barnets formingslek. Nå vet barnet at hun skal lage en ulv før hun lager den, og blir også stadig mer bekymret for om den faktisk ligner på en virkelig ulv.

Det er dessverre også her noen barn blir så frustrerte over sin egen innsats at de gjerne kaster tegnesakene i veggen fordi ulvetegningen ikke ligner på en prikk. Samtidig klarer hun å se på formskapingen sin utenfra, fra en annens synspunkt, og dette stadiet er derfor hva man før pleide å kalle skolemoden alder. Dette handler jo om system, orden, logikk og gjør dermed samarbeid mulig – det kan jo unektelig være litt vanskelig å samarbeide med andre før man ser det samme i det samme!

Kilde: Leik med materiale, konstruksjonsleik 1-7 år (Trageton)

1 kommentar

Hva du ikke trenger til babyen – og hvorfor

Jeanette — Sun, 10 May 2009 15:26:31 +0000

For mange av oss ligger det rett og slett i instinktene. Babyen kommer snart, og det er på tide å gjøre det klart og bygge reir til den lille, skjøre skapningen som vi snart skal stelle for og ta vare på etter alle kunstens regler. Dette har dessverre også handlestanden forstått, og vi ender gjerne opp med å skaffe oss en hel rekke med unødvendige ting vi fint kunne klart oss uten.

Dette er Hjemmemamma.coms liste over ting man i grunnen ikke trenger.

Våtservietter

Det er ikke nødvendig å skyte spurv med kanon, og både tiss og morsmelkbæsj går fint av med rent, lunka vann. Om du skal fjerne bæsj som har festet seg godt (barnebek er jo ikke bare-bare), så kan du godt bruke litt babyolje for å myke det opp først. Våtserviettene inneholder gjerne ting som ikke er helt bra for barnet, så du sparer både baby, miljø og lommebok ved å bruke vanlige kluter istedenfor. Skal du på tur, er det bare å væte noen i vann og legge dem i en ziplock-pose som du tar med deg i stellebagen. Ingen problem.

Barneleker

For det første er faren stor for at du snart befinner deg under et lekelass brakt til deg av venner og familie uansett, og det er grenser for hvor mange leker et lite barn trenger. I starten er det ikke behov for noen i det hele tatt, og senere vil barnet gjerne finne et grytelokk ufattelig fascinerende. Selv kjøpte jeg trillevogn til min datter på ettårsdagen sin. Den ville hun ikke ha. Men pappesken den kom i, derimot, var det fineste hun noengang hadde sett!

Barnevogn

Denne vil antagelig de fleste være uenig i. Men dersom du har oppdaget bæretøy, vil du kanskje en dag befinne deg blant dem som anser barnevogn for å være bortkastede penger likevel. Bæretøy gjør at du kommer deg fra A til B uten å dytte, løfte og drasse på en tung vogn inn i butikker og trange gater, og du behøver ikke bekymre deg for at noen kommer til å løpe avgårde med ditt vognliggende barn. Vår Simo kombi har stort sett fått status som verandaseng, og er sjeldent med ut på tur. Alt av barnevognutstyr kan også settes i denne kategorien. En vogn som nesten aldri er med ut, har lite behov for verken parasoll eller regntrekk!

Lekegrind

Grei å ha, men ender gjerne opp med som oppbevaringsdings for leker, klær og andre ting som helst flyter rundt. Barnet, som kanskje ikke satt nevneverdig pris på fengselsoppholdet, er et annet sted og gjør andre ting, og du sitter der med verdens dyreste lekekasse og tenker på hva du heller kunne brukt pengene til.

Gåstoler og hoppehusker

Disse kan være direkte skadelig for barna, som ikke har utviklet den nødvendige muskelstyrken til å mestre dem uten å feilbelastes. Det har dessuten vist seg at barn som tilbringer mye tid i gåstoler, faktisk lærer å gå senere enn dem som fikk utvikle seg uten forstyrrelser. Styr langt unna!

Sprinkelseng

…er også noe du med fordel kan vente med, i tilfelle du bestemmer deg for å samsove en stund. Vi var blant dem som bestemt mente at babyen skulle sove i egen seng fra starten av, men i en alder av 18 måneder sover hun fortsatt sammen med oss. Antagelig fortsetter hun med det frem til hun kan sove i en vanlig seng isteden, og sprinkelsenga kan snart settes forholdsvis ubrukt på loftet.

Bleier

Barn trenger bleier (om du da ikke praktiserer EC på fulltid), men må det være engangsbleier? En pakke med gaskluter på JYSK kan fint fungere som brettebleier isteden, og med en snappispenne og en liten ullbukse utenpå, så er dette alt du trenger. Om dette ser avansert ut, så kan du godt kjøpe onesize tøybleier også, som vokser med barnet og som er like enkle i bruk som vanlige engangsbleier.

Hva med deg? Har du noen store bomkjøp på samvittigheten? Fortell i kommentarfeltet!

3 kommentarer