Hvordan få glade barn

Gjesteartikkel fra Dine Vibber, skrevet av Stig.

photo credit: s.schmitz

Barn er den viktigste ressursen vi kan investere i. Barn er fremtiden, og for at vi skal sikre en god fremtid, er det avgjørende at barna våre får en god start i livet. Denne bloggposten er ment for den som har barn, eller planlegger å få barn.

Jeg er pappaen til ei jente og en gutt, og har æren av å oppdra dem med stor respekt og mye glede. Apropos, ordet “oppdragelse” er for meg et negativt ladet ord. Det inneholder for mye ovenfra-og-ned holdning. Det er et gammeldags ord som står for plikt og rigide regler. Når noen har fått en “god oppdragelse”, har de lært seg å oppføre seg skikkelig. Det er ikke dermed sagt at de er lykkelige.

Derfor liker jeg egentlig ikke å bruke dette ordet. Når jeg tenker etter, synes jeg heller engelske “to raise” passer bedre. Det kan oversettes med “å løfte opp”. Det er en forskjell der, er det ikke?

Barna mine ser jeg på som bedre enn meg. Punktum. De er neste ledd i min utviklingsrekke, og har derfor et enda større potensiale til å gjøre det bra i livet enn jeg selv har.

Når jeg hjelper barna med leksene, ser jeg at lærebøkene og oppgavene byr på enda større utfordringer enn da jeg selv var på deres alder. Allikevel stilles de samme kravene. De har i tillegg begynt skolegangen ett år tidligere enn meg. Dette betyr at de må være enda bedre enn sine foreldre for å oppnå samme resultat.

At min sønn slo meg i sjakk da han var 9 år, sier vel sitt (eller kanskje mest om meg!??). Nå er han snart 14, og om ikke lenge vil han ta meg i håndbak.

Mine to barn er på mange måter forbilder. Deres gode humør, deres varme humor og deres naive nysgjerrighet berører mitt hjerte mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Deres lekenhet og evne til å være åpen for nye ting er egenskaper jeg anser som svært viktige. Deres ærlighet og spontanitet bør stå som eksempler for alle mennesker.

Gleden (og bekymringene!) med det å være forelder gir meg enormt mye, og tvinger meg til å være fokusert og tilstede hele tiden. Selv når de ikke er i nærheten. Ansvaret gjør meg ydmyk. Som forelder har jeg en enorm påvirkningskraft, og da gjelder det å være bevisst på det jeg gjør.

Det finnes mange flinke foreldre der ute, og når jeg ser glade barn sammen med sine foreldre må jeg smile for meg selv. Av og til hender det dessverre at jeg ser barn med en tristhet i øynene. Foreldrene deres er ofte stresset, og de er ikke tilstede i det hele tatt.

I mitt hode er glade barn roten til alt godt i verden. Foreldrerollen er en svært viktig rolle å spille på riktig måte. Derfor er det så utrolig viktig å “løfte barna opp”, fremfor å oppdra dem.

Hvordan få glade barn

I løpet av mitt voksne liv har jeg utviklet meg selv mye. Jeg fikk barn i ganske ung alder, men allikevel synes jeg at jeg har gjort en god jobb som pappa så langt. Det å være forelder vil aldri ta slutt, og mine barn vil alltid se på meg som sin pappa. Forholdet mellom barn og voksen tar nye vendiger i takt med barnas utvikling, og jeg mener det er viktig å følge med i denne utviklingen. Behovene hos barna endrer seg ettersom de blir eldre. Da er det viktig å ha foreldre som har evne til å tilpasse seg.

Punktene nedenfor er basert på mine egne tanker omkring det å være en omsorgsperson. De er overhodet ikke vitenskapelig befestet eller allmenngyldige regler, men det er leveregler som jeg har skapt for meg selv i forhold til mine egne barn.

Gi barnet verdi
Å være forelder handler om å gi av seg selv. Hele tiden. Det handler om å gi barn verdi og tro på seg selv. Oppfatningen av hva de selv er verdt vil legge grunnlaget for hva de oppnår senere i livet. Barn får verdi når foreldrene viser oppmerksomhet og gir ros/skryt, gjerne i andres nærvær. Jo mer, jo bedre. Gi uttrykk for at du er glad i barnet også utenom leggetiden, gjerne i helt uventede situasjoner som når dere sitter i bilen eller er i et selskap. Verdi skapes også av opplevelser. La barna få oppleve noe sammen med deg.

Optimalt sett bør verdigrunnlaget komme fra indre verdier som god selvtillit, optimisme og trygghet. Disse egenskapene er det opp til foreldrene å gi barnet. Barn som føler de selv er verdt mye, greier seg bedre senere i livet og holder seg lettere unna problemer. Det er jeg helt sikker på.

Jeg liker det ikke, men i et materialistisk samfunn som vårt er det også verdi i ting. La barnet få en liten ting (eller penger) selv om det ikke er en spesiell anledning eller om det har “gjort seg fortjent”. På denne måten får barnet verdi, uten betingelser. Jeg personlig er imidlertid forsiktig med å legge alt for mye verdi i ting. En ting er en ting uansett, og kan ikke erstatte oppmerksomt nærvær og opplevelser.

Vær tilstede
For å gi av seg selv, må man være tilstede. Og da mener jeg ikke bare fysisk, men også mentalt. Barn er veldig følsomme, og de legger raskt merke til foreldre som har hodet et helt annet sted. Stressede foreldre ser gjerne på barn som at de er i veien, med den følge at de kjefter mer enn de roser. Husk at stress ikke gir deg mer tid. Stress ned og lev mer i nuet, så skal jeg forsikre deg om at du både rekker mer og får mer overskudd.

Å delta i ulike aktiviteter med barnet er en fin måte å være tilstede for barnet på. Ta frem kortstokken, fargestiftene eller spill Playstation sammen. Gå ut og lek. Bygg en snømann eller kast ball. En halvtime av ditt liv hvor du er 100 prosent tilstede med barnet av og til er vel anvendt tid!

Snakk med barnet ofte og mye
Veldig mye av vår læring foregår gjennom språket. Ved å snakke med barn på en ordentlig måte vil de lære seg og kommunisere godt, og de får følelsen av å bli tatt på alvor. Gjennom god kommunikasjon vil barnet få en bedre evne til å uttrykke sine behov, og som forelder er det gull verdt.

Vær voksen i forhold til barnet
En stor feil enkelte voksne gjør når de er i kontakt med barn, er å senke seg ned på et barnlig nivå. De snakker med en barnlig og søt stemme, og forsøker å fremstå som like gammelt og barnslig som barnet selv. Over en viss alder vil de faktisk føle seg brydd, og de vil ta deg mindre alvorlig. Snakk ordentlig  med barnet.

Voksne skal være voksne i forhold til barnet uansett situasjon, kanskje bortsett fra under lek. Når barnet blir eldre, er det viktig at du fremstår som en voksen person med evne til å tilpasse deg barnets behov. Barn skal aldri behøve å tilpasse seg dine personlige behov.

Vær ærlig
Ærlighet er kanskje noe av det viktigste et barn kan lære. Ikke bare ærlighet i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Med ærlighet i forhold til seg selv vil det utvikle en god og sunn selvrespekt. Når du viser oppriktige følelser når barnet har gjort noe dumt eller når det har gjort noe bra, lærer det å uttrykke oppriktige følelser senere i livet. Svar så ærlig som mulig på alle spørsmål, og hvis det er noe du ikke kan svaret på bør du si at du rett og slett ikke vet svaret. Husk at barn er svært observante, og tar de deg i å lyve vil de miste bittelitt av sin respekt for deg.

Vær forutsigbar
Forutsigbarhet har en direkte forbindelse til hvor trygt barnet blir i forhold til sine foreldre. Og føler barnet at det kan stole på mor og far, vil det ha lettere for å stole på andre. Hvis barnet ikke helt vet hvor det har foreldrene, vil det lære å bli mistenksom. Det kommer det ingenting godt ut av.

Lær bort det du kan
Kunnskap skaper trygghet og stolthet. Lær barnet å lage mat. Lær det å svømme. Lær det å snekre en fuglekasse. Lær det hvordan det skal sette opp et telt. Lær det hvordan du syr igjen et hull i klærne. Lær det hvordan du setter på vaskemaskinen. Lær det å bruke elektriske verktøy. Ja, lær barnet alt du kan! Jo mer du lærer det, jo mer har det å vokse på når det blir større. Hvis du selv ikke kan, send barnet til noen som kan.

Vær inkluderende
Ta med barnet når du skal på postkontoret, når du skal stemme, når du skal handle juletre, når du skal betale regninger. Vis barnet hva du gjør, og hvorfor. Ta med barnet når familen skal gjøre større ting også, som planlegging av neste ferie eller innkjøp av ny bil. Barn elsker å gjøre noe sammen med sine foreldre, dessuten får de med seg mye nyttig kunnskap om hverdagslige ting.

Gi barn pc og mobil så tidlig som mulig. Jeg har ennå ikke skjønt meg på foreldre som skal vente i det lengste med å la barna få tilgang til teknologi. Mobil, data og internett er en viktig del av hverdagen, og barn bør læres opp i bruken av det så tidlig som mulig. Vær inkluderende, og ikke steng barna ute.

Vær sosial med barnet
God sosial omgang med andre mennesker er faktisk noe som må læres. Å vite hvordan en oppfører seg i sosiale sammenheng og hvordan en snakker med andre mennesker på en ordentlig måte, er faktisk en av de aller viktigste egenskapene vi mennesker kan ha. Jeg vil hevde at barnet er preprogramert til å følge sine foreldre med argusøyne når de er i selskap og andre sammenkomster. Foreldrene er de viktigste modellene for barnet.

Sett tydelige rammer
Tydelige rammer er viktig når det gjelder barn. Tydelige rammer skaper trygghet, og innebærer ofte at foreldre må be barnet om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Be det om å legge seg ekstra tidlig en gang i uka, be det om å vaske toalettet, be det om å gjøre noe annet enn å se på tv. På denne måten lærer de seg også tålmodighet og selvdisiplin, to nødvendige “onder” i livet.

Vær positiv
Oi oi oi! Dette er viktig. Positivitet er et eget kapittel som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet. Heldigvis. Forskning har vist at positive mennesker er mer lykkeligere enn negative. Da er det bare å sette i gang med å lære barna positivitet. Helt konkret innebærer det, for min egen del, at jeg så og si aldri snakker nedsettende om andre. Jeg ser sjeldent på nyheter sammen med barna (de gangene jeg gjør det, forsøker jeg å forklare det som skjer så godt jeg kan), og jeg forsøker å vinkle negative ting over på noe positivt. Husk at den energien du sender ut, vil barnet motta. Hva tror du er best? Negativ eller positiv energi?

Gi barnet valgfrihet
Ved å gi barnet enkle valg får det en evne til å ta valg. Gi barnet valget mellom eple eller pære til nistepakka. La barnet velge hva mandagens middag skal bestå av. La barnet velge farge på sine nye bukser. Dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barnet. Når poden har tatt et valg, la det bli med det selv om du ikke er enig. Allikevel skal du svare ærlig hvis barnet spør deg om det har valgt riktig.

Valgfrihet gir en følelse av kontroll, noe som er viktig for alle mennesker uansett alder.

Vær ydmyk
Barn er potensielt bedre enn sine foreldre når det gjelder alt. Det ligger i utviklingen. Hadde barn vært like dumme som sine foreldre, ville vi fortsatt bodd i huler og brukt stein som redskap. Derfor bør foreldre være ydmyke ovenfor sine barn.

Den gammeldagse holdningen er at barn er under sine foreldre, uten unntak. Det vi ofte glemmer er at barn kommer med en naturlig intuisjon og klokskap. Barn kommer mye mer forberedt enn det voksne rasjonelt tror. Derfor har foreldre liten forståelse og tro på barns medfødte egenskaper.

Selv om det er foreldrene som bestemmer og setter rammene, tror jeg det er klokt å la barna få en opplevelse av at de bestemmer. Å være ydmyk består av at barna får uttrykke sine følelser og behov, at de får lov til å hevde seg selv på en sunn måte. Hvis en sønn sier til sin far at det er sterkere enn faren, ja så la det være slik da! La barnet få ha gleden av å være bedre enn faren.

Hvis du kjemper i mot  barnet, vil barnet vokse opp i en kamp med omgivelsene. For å få en følelse av å vinne og bety noe, kan barnet utvikle seg til å bli et manipulerende menneske.

Lær barnet sunn fornuft
Samfunnet har sine uskrevne normer og regler som alle blir en del av. Jantelov og hva som er allment godtatt blir alt for ofte en leveregel, med det resultat at folk får et ulykkelig liv. Sunn fornuft betyr at en har egenskapen til å tenke utenfor gjeldende regler, og barn som vokser opp med sunn fornuft rundt seg får det bedre med seg selv.

Når barn får vite at det ikke alltid finnes en “fasit”, åpner det opp for kreativ tankevirksomhet og gir større rom for handling. De lærer seg å løse problemer på egenhånd og finne sin egen vei i livet. På denne måten lærer de også å stole på seg selv.

Er det så fordømt viktig å sette sykkelhjelmen på hodet, dersom barnet protesterer og slår seg fullstendig vrang? Nei, egentlig ikke. Før eller siden vil barnet skjønne at det kanskje ikke er så dumt med sykkelhjelm allikevel.

Og det siste, men det aller aller viktigste punktet:
Foreldre må ta et oppgjør med sine egne utfordringer i livet
Alle mennesker, og jeg mener ALLE, har skjellett i skapet som skaper ulike utfordringer i livet. De aller fleste personlige problemene hos folk kan linkes tilbake til oppveksten på en eller annen måte. Og foreldre som har personlige problemer, skaper barn med problemer. Så enkelt er det. Hvis en ikke klarer å bryte sirkelen, vil problemene forplante seg fra generasjon til generasjon.

Optimalt sett har en jobbet med sine utfordringer før en får barn. Dessverre skjer det sjelden, og foruten en selv, vil barna og eventuelt kommende generasjoner lide. Så derfor, har du problemer med dine barn, så start med deg selv. Selvutvikling er ikke bare et redskap for personlig vekst, det er også et redskap for barnas vekst.

Barneoppdragelse kan være et vanskelig tema, og det finnes like mange oppfatninger av det som det er foreldre. Det finnes heller ingen barn som er like, alle har ulike behov. Derfor er det ikke sikkert at det jeg mener er viktig i forbindelse med å oppdra barn, passer like godt for andre. Uansett er det viktig å være bevisst på hvordan en oppdrar barna.

—

Du kan lese mer om psykologi og selvutvikling på Dine Vibber.

^Vote:

Skaff deg en tribe!

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Read more

Slik snakker du med barnet ditt

Barns språkutvikling er noe som opptar mange.  Forskning viser at barnehagebarna er best på språk og andre kognitive ferdigheter, men sånn behøver det ikke å være! Her har du noen enkle tips til hvordan du snakker med barnet ditt og stimulerer til god språkutvikling!

1. Gjenta hva barnet sier

Gjentagelser bekrefter nemlig at du har forstått det som ble sagt, og at du anerkjenner at det var riktig og viktig. Sånt gir selvtillit, og stimulerer til videre bruk av språk. Gjentagelser er også bra for selve læringen, fordi barna lærer bedre om de hører et ord igjen og igjen. Om barnet uttaler det feil og hører deg si det riktig, vil dette også være med på å korrigere feil uten at du påpeker dem. Husk å snakke tydelig og ikke slurve med uttale selv!

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil!

2. Utbroder barnets ytring

Etter at du har bekreftet barnet, kan du tilføre nye ord og begreper som passer sammen med det barnet nettopp sa. Ta utgangspunkt i hva du tror barnet ser, føler eller opplever, og velg de nye ordene etter det.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se, der er det en bil. Den kjørte jammen fort!

3. Vær en god samtalepartner, og vent på tur!

En samtale handler om å lytte og å snakke på tur. Først sier du noe, så sier jeg noe, så sier du noe igjen. Derfor må du passe på å gi barnet anledning til å la ditt budskap få synke inn, og så få svare deg. La barnet få tid til å finne ordene sine før du fortsetter samtalen på egenhånd.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks. -  “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”

4. Oppmuntre barnet til å fortelle mer

Dette kan du gjøre ved for eksempel å stille et spørsmål. Baser deg igjen på barnets opplevelse og hva hun generelt er opptatt av.

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks – “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”
- Ja, bilen sier “brrrrm!”, det er helt sant. Sier bilen vår brrrrm, da?
- Ja! Brrrm. Tut tut!

5. Lytt til barnets signaler

Det er også viktig å lese barnet, og vite om barnet vil prate mer eller om samtalen er over. Snakk så mye som barnet vil, men gi henne også en pause for å la inntrykkene og ordene synke inn når hun trenger det. Så kan du heller ønske henne velkommen til ny samtale så snart hun er klar.

^Vote:

Tutekopp til besvær

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Read more

Kan en ettåring kjede seg?

Det store spørsmålet som gjerne kommer opp når det er snakk om å være hjemme med barn, er om barnet kommer til å kjede seg når hun “bare skal være hjemme med mamma”. Selvsagt er det mulig at barn faktisk kan kjede seg fra tid til annen, men dette kan også være en feiltolkning av barnets signaler og behov. Det er nemlig lett å tillegge barn voksnes egenskaper og motiver, spesielt når det ikke er så veldig mange andre artikulerte mennesker i nærheten som man kan utveksle ideer og tanker med, og dermed ender kanskje ungen opp med diagnosen “uhelbredelig hjemmekjedsomhet” uten at det egentlig er dette som er problemet.

Sosiale behov

Barnet ditt liker deg. Hun elsker å være sammen med deg, nyter å sitte på fanget ditt og synes det er helt herlig å snakke med deg om alt hun ser og tenker på i hverdagen. Derfor forsøker hun kanskje å involvere deg i alt hun gjør, eller eventuelt å bli involvert i alt du gjør. Det er ikke dermed sagt at hun kjeder seg hjemme med deg, for hvorfor i alle dager skulle hun ønske å sitte alene i en krok når du er der? Du er jo det beste som har skjedd henne!

Forsøk å legge merke til hvordan hun oppfører seg når dere er andre steder. Sitter hun faktisk alene og leker med ting der, eller er hun like sosialt aktiv ute som hjemme? Kanskje du bare har med en svært sosial sjel å gjøre, som forsøker å dekke dette behovet hos deg! I så fall kjeder hun seg ikke, men det sosiale behovet hennes blir bare litt ekstra tydelig når det bare er deg og henne der.

Selvstendighetsalder

Selvstendighetsalderen (før kalt “trassalderen”) blir også gjerne feiloppfattet som kjedsomhet mange ganger. Barnet er kanskje ikke på sitt mest samarbeidsvillige, og han kan gi en oppvisning i frustrert aggresjon opptil flere ganger om dagen, men dette er bare en naturlig del av et sunt barns utvikling. I denne fasen er det en mental løsrivning som pågår, og han forsker på forskjellen mellom deg og han. I hans egosentriske verden er det nemlig sånn at alle egentlig mener det han mener, så sjokket kan være stort når det går opp for ham at du kanskje ikke synes det er like uhorvelig morsomt når han tømmer en blomsterpotte på hodet – for han synes jo det? Denne hypotesen må altså testes ut igjen og igjen, før han klarer å begripe dette nye konseptet. Og blomsterpotta går dermed på hodet igjen… og igjen… og igjen. Men han gjør det ikke fordi han kjeder seg.

Read more

Naturen – den ultimate lekeplassen

Hvert år bruker foreldre hundrevis, hvis ikke tusenvis, av kroner på leker og aktiviteter for ungene. Mange av disse tingene er kjempebra for å holde små hjerner og kropper i aktivitet, men mange av dem er også unødvendige. Selvsagt trenger barn strukturert lek, men de trenger også frilek, og det er lett å få til når verdens største lekeplass er rett på utsiden av døra. Hvorfor ikke la dem leke utendørs?

Hver leke, bok og hvert TV-program som kommer ut har blitt designet og redesignet flere ganger for å gjøre dem lærerike og underholdende for barn. Det som er så bra med naturen er at den er både underholdende og stimulerende for fantasien, samtidig som den er lærerik. Naturen kan lære barn det grunnleggende av vitenskap, økonomi og kreativitet.

Det er billig. Litt avhengig av hvor du bor, så er en utforsking av naturen forholdsvis billig, om ikke gratis. Det kan bety å gå ut i hagen, den lokale parken, eller kanskje å dra til det lokale natursenteret eller offentlig parkanlegg. På denne måten behøver du ikke å betale for dyre leker, lekeapparater eller billetter til heller dyre underholdningsparker, men du får fortsatt fordelene med stimulerende og lærerik lek.

Det får dem til å tenke. I det siste har det vært en pedagogisk trend som gjerne ser at barna lærer gjennom egen aktivitet. Forskere har funnet ut at dersom elevene utforsker og eksperimenterer for å finne svaret på egenhånd, så vil de lære bedre og skaffe seg mer informasjon. Det hjelper dem til å utvikle evnen til å bedre lære ting på egenhånd senere også. Hvilket bedre miljø å lære i enn ute i naturen? Det er ting å oppdage om verden rundt oss for barn i alle aldre!

Det kan hjelpe verden. Alle prøver å bli grønnere og mer miljøbevisste i disse dager. Hvilken bedre måte å bidra på enn å gjøre barna dine interessert i sin egen planet, nå mens de er unge og påvirkelige? Det som kan være morsomt for dem nå, kan være en fremtidig hobby, karriere eller miljøbesparende oppfinnelse!

Det er morsomt. Det er lett å glemme at barndommen ikke bare er til for å lære hvordan man skal være voksen, men det handler også om å ha det gøy. Naturen gir barna en sjanse til å bruke fantasien og til å være frie til å være bare barn.

Mens ustrukturert lek utendørs er kjempebra, så kan du også finne mange steder som tilbyr strukturert undervisning for barn som fokuserer på den naturlige verden. Sjekk din lokale park, dyrepark eller museum. Kanskje de har opplegg du kan melde deg på, og siden mange av disse stedene er non-profit, er de vanligvis rimelige såvel som informative.

Over hele verden blir millioner av kroner brukt på å promotere utendørs naturlek for barn. Dette er fordi at det er så utrolig viktig for barns utvikling, og det kan jo være en fin utflukt for deg også?

^Vote:

Barns kreative utvikling

Det er uendelig fascinerende å se sin lille baby vokse og utvikle seg fra en liten, teppeinntullet bylt til selvstendig og sterkt personlighet med klare tanker om hvordan verden skal være. Vi har vel alle kjent bruset av stolthet hver gang nye milepæler passeres, og det finnes antagelig ikke en eneste lesekynding mor som ikke har lest minst én liste over hva poden kan forventes å klare av motoriske og språkelige ferdigheter – men visste du at barns kreativitet også har sitt egen utviklingsløp? Her får du hovedtrekkene i barnets kreative utvikling!

0-2 år: Sensomotorisk lek

Helt i starten har ikke barnet noen stor kontroll på bevegelsene sine. Armer og bein veiver hit og dit, uten større mål og mening med bevegelsen. Men dette gir like fullt god stimuli! Barnet oppfatter nemlig kvaliteten på det som berøres, det som høres, det som luktes… Ja, kort sagt: alle sanser er i spill. Babyteppet er mykt, biteringen er hard og smaker annerledes enn smokken, mammas hud er varm, mens bilsetet er kaldt. Den taktile sansen (berøringssansen) er dog hovedkilden til opplevelse hos de minste, og den første delen av denne fasen kalles gjerne fasen for sensorisk lek.

Det neste steget er sensomotorisk lek, hvor motorikken kommer mer og mer inn i bildet. Om du noen gang har plukket opp en kopp fra gulvet ti tusen trillioner ganger i løpet av en frokost, så har du med et barn i denne fasen å gjøre! Bevegelsene gjentas og gjentas og gjentas med uendelig stor fornøyelse og begeistring, om enn til alle andres lattermilde jamring.

Selve følelsen av materialet barnet har mellom hendene er fortsatt viktig, men synssansen blir også stadig mer stimulert av av de gjentatte bevegelsene og får en større og større rolle etterhvert som barnet får tak på motorikken. Om et barn i denne fasen får for eksempel fingermale, vil hun glede seg stort over følelsen av kaldt, glatt, plaskete og fargerikt mellom hendene (om hun da ikke er av typen som ikke liker å bli klissete på hendene, selvsagt!).

Det siste som skjer i denne fasen, er en overgang til hva man kaller symbollek. Barnet forstår at hun kan gi materialet hun leker med bestemte former, og snart vil hun også forstå at det hun lager kan symbolisere noe hun kjenner fra før. Plastelinaklumpen hun leker med blir etterhvert kanskje en sau i hennes øyne, pølsen hun har rullet blir snart en slange for henne, og så videre.

Divergent symbollek (ca 2-4 år)

Barnet har nå full kontroll over motorikken i den forstand at hun lager de formene hun ønsker, men det er venstre hjernehalvdel som dominerer, og selve ideene er flakkende, omskiftelige og varierende i stort tempo. Det som var ku for to sekunder siden kan fort være en båt akkurat nå, og en sofa om fem minutter – det er ingen logiske sammenhenger i denne fasen, fordi barnet styres av hva hun oppdager at hun lager akkurat nå, og ikke av noen forhåndsbestemt idé om hva hun i utgangspunktet skulle lage.

Finmotorikken kommer også mer og mer på plass og teknikkene blir stadig mer raffinerte, men ingenting behøver i utgangspunktet å ligne på noe bestemt. Hensikten med aktiviteten er fortsatt bare å leke med materialet for leken og eksperimenteringen sin skyld, selve resultatet er ikke viktig i det hele tatt. Symbolene er også svært personlige, og gjenspeiler ofte tanker og følelser i barnet.

Konvergent symbollek (4/5-7 år)

Nå overtar den logiske hjernehalvdelen mer og mer, og dermed kommer også de faste, forhåndsbestemte ideene frem i barnets formingslek. Nå vet barnet at hun skal lage en ulv før hun lager den, og blir også stadig mer bekymret for om den faktisk ligner på en virkelig ulv.

Det er dessverre også her noen barn blir så frustrerte over sin egen innsats at de gjerne kaster tegnesakene i veggen fordi ulvetegningen ikke ligner på en prikk. Samtidig klarer hun å se på formskapingen sin utenfra, fra en annens synspunkt, og dette stadiet er derfor hva man før pleide å kalle skolemoden alder. Dette handler jo om system, orden, logikk og gjør dermed samarbeid mulig – det kan jo unektelig være litt vanskelig å samarbeide med andre før man ser det samme i det samme!

Kilde: Leik med materiale, konstruksjonsleik 1-7 år (Trageton)

Hva du ikke trenger til babyen – og hvorfor

For mange av oss ligger det rett og slett i instinktene. Babyen kommer snart, og det er på tide å gjøre det klart og bygge reir til den lille, skjøre skapningen som vi snart skal stelle for og ta vare på etter alle kunstens regler. Dette har dessverre også handlestanden forstått, og vi ender gjerne opp med å skaffe oss en hel rekke med unødvendige ting vi fint kunne klart oss uten.

Dette er Hjemmemamma.coms liste over ting man i grunnen ikke trenger.

Våtservietter

Det er ikke nødvendig å skyte spurv med kanon, og både tiss og morsmelkbæsj går fint av med rent, lunka vann. Om du skal fjerne bæsj som har festet seg godt (barnebek er jo ikke bare-bare), så kan du godt bruke litt babyolje for å myke det opp først. Våtserviettene inneholder gjerne ting som ikke er helt bra for barnet, så du sparer både baby, miljø og lommebok ved å bruke vanlige kluter istedenfor. Skal du på tur, er det bare å væte noen i vann og legge dem i en ziplock-pose som du tar med deg i stellebagen. Ingen problem.

Barneleker

For det første er faren stor for at du snart befinner deg under et lekelass brakt til deg av venner og familie uansett, og det er grenser for hvor mange leker et lite barn trenger. I starten er det ikke behov for noen i det hele tatt, og senere vil barnet gjerne finne et grytelokk ufattelig fascinerende. Selv kjøpte jeg trillevogn til min datter på ettårsdagen sin. Den ville hun ikke ha. Men pappesken den kom i, derimot, var det fineste hun noengang hadde sett!

Barnevogn

Denne vil antagelig de fleste være uenig i. Men dersom du har oppdaget bæretøy, vil du kanskje en dag befinne deg blant dem som anser barnevogn for å være bortkastede penger likevel. Bæretøy gjør at du kommer deg fra A til B uten å dytte, løfte og drasse på en tung vogn inn i butikker og trange gater, og du behøver ikke bekymre deg for at noen kommer til å løpe avgårde med ditt vognliggende barn. Vår Simo kombi har stort sett fått status som verandaseng, og er sjeldent med ut på tur. Alt av barnevognutstyr kan også settes i denne kategorien. En vogn som nesten aldri er med ut, har lite behov for verken parasoll eller regntrekk!

Lekegrind

Grei å ha, men ender gjerne opp med som oppbevaringsdings for leker, klær og andre ting som helst flyter rundt. Barnet, som kanskje ikke satt nevneverdig pris på fengselsoppholdet, er et annet sted og gjør andre ting, og du sitter der med verdens dyreste lekekasse og tenker på hva du heller kunne brukt pengene til.

Gåstoler og hoppehusker

Disse kan være direkte skadelig for barna, som ikke har utviklet den nødvendige muskelstyrken til å mestre dem uten å feilbelastes. Det har dessuten vist seg at barn som tilbringer mye tid i gåstoler, faktisk lærer å gå senere enn dem som fikk utvikle seg uten forstyrrelser. Styr langt unna!

Sprinkelseng

…er også noe du med fordel kan vente med, i tilfelle du bestemmer deg for å samsove en stund. Vi var blant dem som bestemt mente at babyen skulle sove i egen seng fra starten av, men i en alder av 18 måneder sover hun fortsatt sammen med oss. Antagelig fortsetter hun med det frem til hun kan sove i en vanlig seng isteden, og sprinkelsenga kan snart settes forholdsvis ubrukt på loftet.

Bleier

Barn trenger bleier (om du da ikke praktiserer EC på fulltid), men må det være engangsbleier? En pakke med gaskluter på JYSK kan fint fungere som brettebleier isteden, og med en snappispenne og en liten ullbukse utenpå, så er dette alt du trenger. Om dette ser avansert ut, så kan du godt kjøpe onesize tøybleier også, som vokser med barnet og som er like enkle i bruk som vanlige engangsbleier.

Hva med deg? Har du noen store bomkjøp på samvittigheten? Fortell i kommentarfeltet!

Søvn: Hva barnet egentlig trenger

Om det er noen tema som kan sies å gå igjen når man får barn, så er det dette med søvn. Hvor mye? Hvor lenge? Og ikke minst hvordan?

Svarene du får avhenger i stor grad av hvem du spør og hvilken retning de følger hva syn på barn og barneoppdragelse angår. En adferdsterapeut vil sverge til søvntrening og skrikekurer, mens en som er mer orientert mot tilknytningsomsorg vil fokusere på samsoving og amming som søvnmetode.

Uansett hvilken leir du kommer fra, så er det noe som er mer sikkert enn andre ting hva barn og søvn angår. Dette er blant annet ting som er fysisk målbare i kroppen, og som kan forskes på. Ikke dermed sagt at forskningsresultater nødvendigvis er skrevet i stein heller, men i denne artikkelen vil jeg forsøke å gi deg en kort oversikt over søvnteori slik vi i dag kjenner den.

Draculahormonet

Et barn fødes uten døgnrytme, og kan vanligvis ikke bry seg mindre om det er lyst eller mørkt ute. Er han våken, så er han våken. Om han er trøtt, så sover han. Veldig enkelt og greit. Dette er fordi en fast døgnrytme betinger at hormonsystemet er tilstrekkelig utviklet og i funksjon. For å få en fast døgnrytme trenger vi nemlig et hormon som heter melatonin. Dette er et søvnhormon som stiger naturlig når det blir mørkt, og synker når det blir lyst igjen (derfor har det også fått kjælenavnet draculahormonet), og er det som i bunn og grunn gjør at vi (de fleste av oss, i alle fall) sover om natten.

Når babyen lå i magen din, delte dere blodomløp og dine hormoner påvirket ham hele tiden. Etter at navlestrengen er kuttet, står han på egne ben hva hormoner angår, og begynner sakte men sikkert å utvikle sitt eget system. Det er med andre ord sjanseløst å forsøke å påtvinge et lite barn en voksen døgnrytme før han er biologisk moden for det! Når dette skjer er individuelt, men for de fleste er det på plass omtrent ved 4-5 måneders alder eller deromkring.

Nattens mulm og… lysstoffrør?

Et friskt menneskes biologiske skjebne er å falle inn i naturens egen rytme, med sol og måne, dag og natt – ja, til og med årstidene (hvem har vel ikke hørt om vinterdepresjoner eller våryrhet?). Vårt samfunn har dog klart å rote denne naturlige rytmen ganske godt til for oss, og det blir vanskelig å fungere naturlig når vi omgir oss med elektrisk lys og termostatovner. Søvnhormonet dukker jo som sagt opp etter mørkets frembrudd, men når er sist gang du bare satt stille og lot mørket skje av seg selv? Vi har på lamper, TV og dataskjermer, og samtidig spiser vi mer sovetabletter enn noen gang tidligere. Det er neppe tilfeldig.

Derfor er det viktig at du designer et naturlig scenario for ungene dine, sånn at i alle fall de kan få lov til å finne sin naturlige rytme. Skru av TV og data en liten stund før sengetid (og bannlys dem fra barnerommet!), og demp lyset der hvor ungene befinner seg dersom det er mulig. Dette har nemlig også en dobbel effekt, siden aktivitetsnivået gjerne også synker når lyset begrenses, noe som også er en fin overgang til sengetid.

I et naturlig liv vil det samme skje hver eneste kveld. Lyset dempes, aktiviteten roes og så sovner man. I våre hektiske og elektriske dager skjer det ofte at man utnytter lyset og energien til å gjøre hva man må eller vil gjøre så lenge man kan, og man får dermed ingen fast avslutning på dagen.

Myten om en hel natts søvn

Ja, jeg vet du antagelig gleder deg hemningsløst til du får dine 9 timers uavbrutte søvn igjen, men jeg er redd jeg må skuffe deg der. Et lite barn har nemlig en litt annen definisjon på hva en hel natt egentlig er, og hun mener bestemt at 5 timer ER en hel natts søvn. For ikke så veldig lenge siden lå hun jo i magen din og fikk næring kontinuerlig. Nå er hun ute, hun har en bitteliten magesekk og den næringen hun får er raskt fordøyelig morsmelk eller morsmelkerstatning. Samtidig vokser hun raskt. Klart hun våkner!

Fasitsvaret som egentlig ikke finnes, men som du bør vite om likevel

Det finnes i grunnen ikke noe fasitsvar på hvor mye akkurat din unge trenger av søvn i løpet av døgnet, men Elizabeth Pantley presenterer likevel et slags skjema i sin bok The No-Cry Sleep Solution. Dette kan, om ikke annet, sende deg i noenlunde riktig retning når du skal forsøke å dekke ditt barns søvnbehov, og boken i seg selv har svært mange gode råd for deg som ikke ønsker å bruke skrikekurer og Ferbers metode. Du kan forøvrig lese en mer omfattende omtale av denne boken her.

Eksempelvis sier hun at et barn på 6 måneder trenger til sammen 14-15 timers søvn i døgnet, hvorav 3-4 av dem på dagtid og fordelt på to lurer.

Nattens forløp

En annen ting som er vel verdt å ta i betraktning når det er snakk om barn og søvn, er at ingen faktisk sover dypt en hel natt. Vi bare tror vi gjør det. I realiteten svinger vi mellom forskjellige søvnfaser, og drømmer i noen perioder, våkner lett, sover dypt og så videre. Det samme er tilfelle med babyen din, men hun bruker i tillegg kortere tid enn deg på å gå gjennom fasene.

I følge Pantley ser en babys søvnsyklus omtrent slik ut:

• Søvnig; sovner
• Lett søvn
• Dyp søvn i ca en time
• Kort oppvåkning
• Dyp søvn i ca en eller to timer
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Når morgenen nærmer seg: en ny periode med dyp søvn
• Kort oppvåkning
• Drømmesøvn (REM)
• Kort oppvåkning
• Lett søvn
• Våken

Det er med andre ord helt normalt for en baby å våkne (og sovne igjen) opptil flere ganger om natten.

Hva andre måtte mene…

Søvn er som sagt et av de virkelig store temaene når man blir foreldre, og det er mange som mener mye om dette. Derfor er det også stor fare for at noen vil mene noe om akkurat din metode (eller deres mening om mangel på den), og komme med velmente råd.

Før du følger disse rådene, er det viktig at du finner ut av den egentlig grunnen til at du ønsker å gjøre det. Om den metoden du bruker nå fungerer for dere, så er det ingen grunn til å endre på det bare fordi svigermor mener barnet bør være i sprinkelsengen på eget rom før klokken er slaget syv om kvelden. Og dersom alle sover godt, er det heller ingen hensikt i å nekte barnet fysisk kontakt i det hun sovner, som beskrevet i gårsdagens artikkel i Klikk.no:

For eksempel dersom man sitter og holder barnets hånd under innsovning og så slipper hånden når man tror barnet har sovnet. Men det vil den lille merke, og så våkner hun når hånden fjernes, og så blir man nødt til å sitte der enda lenger.

Dersom det på den annen side oppleves som et faktisk problem av deg og din familie, er det på tide å se nærmere på hva som kan gjøres bedre. Igjen vil jeg anbefale The No-Cry Sleep Solution, og også oppfølgeren The No-Cry Sleep Solution for Toddlers and Preschoolers, som er spesielt skrevet for barn fra ett år og opp.

Dersom du leter etter informasjon på norsk, er det mye god informasjon å finne på nettstedet www.barnogsøvn.com, og hvis du føler du trenger konkret hjelp og veiledning, så kan du finne kurs på Foreldrekompetanse.no.

Lykke til!

Språkstimulering i hverdagen

Av Karianne Gamkinn

Karianne Gamkinn er tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver. Hun skriver også bloggen Mammadamen.

Barns språkbruk kan være underlig og morsom for voksne ører. Men husk at hos barnet ligger en logisk tankerekke bak. Mestringsfølelsen er viktig i læring og utvikling! Grip fatt i hva barnet kan, og bruk hverdagen i språkstimuleringen.

Når barn begynner å snakke er individuelt basert. Noen begynner før de har fylt ett år, andre venter til de nærmer seg to år. Men forskere mener at barn ofte skjønner flere hundre, kanskje tusen, ord før de sier så mye. De suger til seg og lagrer ordene for så å ta dem frem igjen senere og bruke dem.

Bestefar er en stokk
Barns blikk på omverdenen kan være ganske annerledes enn hos oss voksne. Ett- og toåringenes, og også eldre barns, språkbruk skaper ofte underlige og morsomme historier. Små barn har ikke et helt fast grep på språket, og deres observasjoner korresponderer ikke alltid med de voksnes verdensoppfatning.

Et godt eksempel på et yngre barns pussige utsagn, og hvordan barn oppfatter bilder bokstavelig, er den norske forfatteren Johan Borgens novelle Av en født forbryters dagbok. I denne novellen tror barnet at bestefaren er en stokk. Bestefaren holder til i etasjen over gutten, og banker ofte i gulvet med stokken sin.

Du har sikkert selv en uendelig rekke med liknende eksempler?

Bruk hverdagens gjentakelser
Det er viktig at foreldre, og andre barnet tilbringer mye tid med, snakker med barnet, og gjennom språket inkluderer barnet i hverdagens gjentakende aktiviteter.

Innkjøp av mat er for eksempel en god aktivitet å bruke i språkstimuleringen. Du og barnet ditt starter med å finne ut hva familien mangler, og skriver sammen en handleliste. I butikken lar du barnet aktivt delta i å finne varene. Samtidig gjentar du navnene på varene. Når dere kommer hjem igjen setter dere sammen varene inn i skapene. Da får barnet igjen en gjentakelse av ordene.

Lek og bøker
Lek er læring, og barnet vil gjerne leke med deg. I språkstimulering, som i all annen læring og utvikling, er det viktig å la barnet intuitivt få oppdage. Å dele barnets interesser, og snakke om det barnet ditt retter oppmerksomheten mot er motiverende for barnet. Lytt til barnet ditt, og prøv å tolke hva han eller hun sier. Pek på tingene barnet snakker om, si og gjenta navnene på tingene korrekt.

Bøker er uvurderlige hjelpemidler i språkstimuleringen. Les pekebøker, rim og regler, og sanger sammen med barnet. Les gjerne den samme boka flere ganger. Barn liker det kjente, og gjennom gjentakelsene vil barnet ditt lære ordene. Ordspillene og gjentakelsene i rim, regler og sanger hjelper også barnet å huske.

Ha fokus på språket gjennom hele dagen, i alle gjøremål og aktiviter. Bruk gjentakelsene i hverdagen. Slik lærer barnet ditt.

Kilder:
Barn og bøker av Toril Bang Lancelot og Tordis Ørjasæter
Norsk Logopedlag

Neste side »