Hjemmemamma.com » Naturlig barneomsorg

Fra gen til gane

Toril — Fri, 23 Sep 2011 08:36:36 +0000

For alle oss hjemmemammaer som er opptatt av barnas og vår alles helse og velferd. Norges forskningsråd og FUGE inviterer til en kveld med debatt og informasjon om bioteknologi og mat. Det vil være smaksprøver, overraskelser og underholdning.

Sted
Mathallen i Maridalsveien i Oslo

Påmelding
Arrangementet er gratis, så for de hjemmemammaer eller pappaer som kunne tenke seg å delta, men dere må melde dere på, følg denne linken her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253966094650&pagename=fuge%2FHovedsidemal

Ingen kommentarer

Tråd- og batteriløs underholdning for familien

Jeanette — Mon, 16 Nov 2009 06:00:55 +0000

Det har tatt sin tid, men endelig begynner man å bli klar over det faktum at elektroniske leker bidrar til dårlig helse hos våre barn. Undersøkelser viser at barn på generell basis bruker ca 5 timer om dagen foran TV og/eller en skjerm med et spill. Mange av disse spillene er sikkert underholdende og til og med stimulerende til en viss grad, men 5 timer med elektronisk underholdning er altfor mye for et barn som vokser.

Forskere fra Yale University og the University of Hawaii publiserte nylig en rapport som stadfester at mer enn 50% av amerikanske barn vil være overvektige i løpet av 2010. Det er statistikk ingen vil se bli sann. Vi er riktignok ikke så ille her til lands, men trenden er absolutt tilstede. Så hva kan vi gjøre? For mange familier vil det kreve en stor innsats for å forandre noen av de aktivitetene som nå har blitt vaner som er vonde og vende.

Elektroniske spill og DVDer har blitt den moderne sutten for mange barn. Foreldre setter ofte inn en DVD eller fisker frem en Game Boy så ungene skal holde seg opptatt på lange reiser, mens de sitter på venterom eller i et hvilket som helst øyeblikk når barnet sier “jeg kjeder meg”:

Utfordringen er å finne måter å kontrollere (eller enda bedre; eliminere) bruken av elektroniske leker som barnas underholdning. La oss ta en titt på tiden før Game Boy for å få noen tips…

Det er onsdags ettermiddag, middagen er spist og barna har gjort leksene ferdige. Mamma ser på spilleskapet og tar Twisterboksen ut av hylla. Twister er det spillet hvor spillerne er spillbrikkene. Brett spillet ut på stuegulvet, ta frem spinneren, snurr ivei og begynn å bevege armer og bein mot de fargede prikkene som spinneren peker på. Den siste personen som faller, vinner. Det er en morsom måte å avslutte en typisk ukedag!

Selv om Twister er et spill som hører fortiden til, er det i aller høyeste grad tilgjengelig i dag, i likhet med mange andre tradisjonelle spill som er engasjerende, morsomme og som krever verken batterier eller adaptere! De følgende spillene er kjempefine, og du kan kanskje finne dem på ebay, i et garasjesalg eller hos din lokale lekebutikk: Monopol (ikke den elektroniske versjonen), Kokkelimonke, Ludo, Yatzy og Scrabble.

Hva man gjør på en snøtung ettermiddag? Bygge et snøslott, selvfølgelig! Mammaer og pappaer kan og burde bli med siden slottet blir fortere ferdig jo flere hender som er med å bygge. All den snøen som er måket fra parkeringsplassen og som er på plenen vil komme godt med som bygningsmateriale for familiens snøfestning.
Hvem liker ikke leken “Simon sier”? Denne klassiske bevegelsesleken er morsom for alle aldre, og den beste delen er at toåringen din kan ha like mye gøy med den som 12åringen. La den yngste ungen være “Simon” for en virkelig kul “Simon sier”-sekvens. Mamma og Pappa kan være ganske gode på å gi ordrer, så det kan være greit å se om de er like gode til å følge dem – spesielt når ordren er “Ta på tærne dine!”! Kanskje greit å ha telefonnummeret til kiropraktoren lett tilgjengelig?

Den beste delen av enhver “ikke-elektronisk aktivitet”, er den gode samtalen og latteren som er en så stor del av familielivet. Det å se dine barn fnise mens du snubler over deg selv i et twisterspill er et ubetalelig øyeblikk som ingen elektronisk spill noen gang kan erstatte.

Ingen kommentarer

Papirbleiesøppel utgjør over 2 tonn pr barn!

Jeanette — Mon, 28 Sep 2009 12:21:13 +0000

La oss se for oss følgende regnestykke:

Si at barnet ditt bruker omtrent 5 bleier om dagen, sånn gjennomsnittlig. Noen ganger er det bare fire, andre ganger er det kanskje seks, men i snitt blir det altså omtrent 5 bleier om man ikke skal ta hardt i. På et år blir dette 1825 bleier. Om ungen din er bleiebruker i 2.5 år, har han vært gjennom 4562,5 bleier i sin bleiekarriere.

Videre kan du tenke på husstandens økonomi. Dersom en bleiepakke inneholder 37 bleier og denne pakken koster omtrent en 50lapp, betaler du 1.35 kr pr engangsbleie. Ganger du dette opp med alle bleiene han vil bruke, ender du opp med en utgift på ca 6160 kroner pr barn. Er du trebarnsmor, vil du dermed bruke 18 480 kroner på bleier.

Så kan du også tenke litt på miljøet.

Det er anslått at en brukt bleie veier i snitt ca en halv kg. Du kaster dermed 2.5 kg i søpla hver dag, som utgjør 912,5 kg i året, og ca 2280 kg gjennom hele bleieperioden forutsatt at denne varer i 2.5 år. Dette er over to tonn med søppel! Og har du tre barn, legger du dermed fra deg 6,8 tonn på søpleberget.

De fleste engangsbleier inneholder plast og cellulose, samt en del kjemikalier som skal øke oppsugingsevnen mest mulig. Det har riktignok kommet noen svanemerkede engangsbleier på markedet nå som er mer miljøvennlige enn de konvensjonelle bleiene, men de vil like fullt bidra til et søppelberg som er altfor stort fra før.

Dessuten brenner våt cellulose ganske dårlig, og plast er jo som kjent heller ikke spesielt nedbrytbart. Denne søplehaugen kommer derfor til å ligge der ganske så lenge, og for hvert barn som kommer til vokser den bare mer og mer. I tillegg kan man tenke på at det kontinuerlig jobbes på fabrikkene for å produsere bleier som snart skal kastes, og det koster også litt for miljøet å frakte dem fra produsent til butikk og deretter til forbruker – og dette går i en evig runddans.

Men det finnes heldigvis bedre løsninger, for både lommebok og miljø.

For det finnes nemlig tøybleier!

Det har skjedd mye med tøybleier de siste årene, og det er ikke lenger sånn at du må stå og koke dem i en diger kjele på kjøkkenet – en runde i vaskemaskinen holder lenge, de fleste bakterier dør som kjent ved 60 grader, og du kjører sikkert en håndklevask nå og da uansett? Det finnes også veldig mange forskjellige typer på markedet nå, som vil dekke de flestes behov.

Her er et lite utvalg:

bumGenius onesize v3

bumGenius onesize økologisk AIO

bumGenius formsydd bambusbleie

Cuddly Bums onesize

Imse Vimse alt-i-ett

……………………………………

Klikk på bildene for mer informasjon om den enkelte bleien!
Tøybleier koster riktignok mer enn engangsbleier med en gang, men dette tjener du ganske raskt inn igjen fordi du ikke behøver å gå i butikken en gang i uka. Husk også at det er fullt mulig å ønske seg tøybleier til både barsel, bursdag, dåp/navnefest og jul, sånn at du kan kutte bleieutgiften ned til et absolutt minimum. Kjøper du onesize, kan den nemlig brukes fra nyfødt til bleieslutt, og tas frem igjen når beste baby kommer – eller du kan selge brukt og få igjen noen av pengene.

Lurer du på mer om tøybleier, anbefaler vi deg også å besøke forumet på www.tøybleier.no for mer informasjon, inspirasjon, bilder og tips!

2 kommentarer

Er ditt barns pleieprodukter trygge?

Anita — Thu, 24 Sep 2009 06:00:08 +0000

photo credit: wcmcwi

Daglig smører foreldre sine små skatter med kremer, badeskum og såper for at barna skal bli rene og pene. Ja, det finnes et stort utvalg av produkter rettet mot barn og deres foreldre. Og de aller fleste mener at om man bruker produkter som er beregnet til barn vil man være ganske trygg ingrediensmessig. Det viktigste er vel at produktene er mild og ikke framkaller tårer.

Men, hva er da alle ingrediensene som er oppført i innholdsdeklarasjonen på badeskummet og såpen til barna våre? Og hvorfor er de tilsatt? I det siste har det også vært snakk om hormonforstyrrende stoffer i barnepleie. Dette finnes vel ikke i ditt barns produkter?

Ble du usikker nå? I så fall er det med god grunn. Med dagens deklareringsordninger bør man ha god innsikt i kjemi, eller lese mye om temaet for i det hele tatt å vite hva noen av ingrediensene i produktene er. Jeg skal ikke gå så mye i kjemiske detaljer, men kosmetikk inneholder flere forkjellige stoffer med forskjellig virkning, alt ettersom hvilke produkter det er. En enkel dusjsåpe inneholder som regel vann, skummende ingredienser, fuktighetsgivende ingredienser, konserveringsmidler, duft, farge osv.

Jeg ønsker å ta opp tre ingredienser som er mye brukt i barnepleie. Hva de brukes til, og hvorfor de regnes som farlig. Jeg kan dessverre ikke ramse opp produkter som inneholder disse stoffene, da ville jeg stått her til neste år. Det jeg kan er å gi deg tips om hvilke produkter som ikke inneholder dem.

SLS/SLES:

Hva er SLS/SLES: SLS og SLES er to forskjellige sulfater med lik virkning i produktet. Det gir skum, mye skum. Disse to stoffene er som storebror og lillebror. Største forskjellen på dem er at den ene er litt sterkere enn den andre og derfor litt mer farlig enn den andre. Disse stoffene brukes mye i sjampo, barberskum, flytende såpe, faste såper, badeskum, tannkrem, rens osv.
Dette stoffet er også mye tilsatt i barneprodukter fordi barn elsker skum.
Sodium Laureth sulfate virker irriterende på øyne i svært små doser, og det kan også framkalle irritasjon uten at man faktisk får produktet inn i øynene. Det er også lenket til kreft og hudirritasjoner i svært lave doser.

Se etter: Sodium Laureth sulfate og Sodium Lauryl sulfate for å holde deg unna.
Bedre alternativer er: Cocamidopropyl Betaine

PARABENER

Hva er parabener: Parabener er mye brukt som konserveringsmiddel i kosmetikk. Parabener er en gruppe av forskjellige stoffer som hindrer produktet å gå ut på dato. I bunn og grunn bør all kosmetikk regnes som ferskvare da det inneholder vann og forhåpentlig gode ingredienser. Når parabener blir tilsatt kan produktet stå lengre på hyllen i butikken, samt at det ikke danner seg så lett bakterier i produktet når du bruker det. Alt dette er selvsagt bra. Men, når da parabener kan virke hormonforstyrrende bør man bli litt skeptisk. Man har opplevd at barn som blir født av mødre som bruker mye hormonforstyrrende stoffer under graviditeten kan ha skader i kjønnsorganer, at barn kommer tidligere i puberteten, og at kvinner er mer utsatt for brystkreft ved bruk at hormonforstyrrende stoffer. En god grunn til å holde dem unna barna.
Se etter: Methylparaben, Sodium Methylparaben, Ethylparaben, Propylparaben, Isopropylparaben, Butylparaben, Isobutylparaben
Bedre alternativer: Phenoxyetanol. Ingen konservering (kortere holdbarhet)

PARFYME

Hva er parfyme? Dette er nok et spørsmål mange kan svare på, da vi ofte bruker parfyme daglig. Parfymen er tilsatt produkter for å gi duft – slik at vi skal kjenne på ønske om å bruke dem. Vi mennesker blir tiltrukket hverandre av duftene våre, og et barn lærer kjapt å kjenne igjen sin mor på lukten. Dette gjelder derimot på vår naturlige duft som vi lager selv i kroppen vår. Når vi tilsetter parfyme blir denne duften overdøyvet og vi får ikke fram vår naturlige duft. Parfymen kan også gi allergiske reaksjoner.
Se etter: Parfume (det finnes også 26 parfymestoffer som produsenten er pliktig å skrive på produktene, en oversikt over dem finner du her)
Bedre alternativer: Eteriske oljer som egner seg til barn i lave doser. Luktfritt.

Som sagt. Det finnes veldig mange forskjellige produkter som inneholder disse stoffene.

Produkter som ikke inneholder disse er derimot:

*Urtekram
*Urte-Haven
*Lavera
*Earth friendly baby
*Tomtombaby

Vet du om flere kan du gjerne legge igen en kommentar her.

Denne artikkelen er skrevet av Anita som driver Økobutikken og Meditrina.no. Hun er en delvis hjemmemamma med utdannelse innenfor hudpleie, med fordypning i økologisk kosmetikk. Hun brenner for økologien og det naturlige.

Kilder:
SLS/SLES:
* http://www.natural-health-information-centre.com/sodium-lauryl-sulfate.html
* http://www.meditrina.no/2009/05/sls/

Parabener:
* http://www.meditrina.no/2008/08/parabener/
* http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Kosmetikk/Bakgrunnsstoff/Fakta-om-parabener

Parfyme
* http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Kosmetikk/Tips/Velg-parfymefritt
* Artikkel fra Justnature.no om kjemisk miljøintolleranse

2 kommentarer

Tutekopp til besvær

Jeanette — Thu, 13 Aug 2009 06:00:45 +0000

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Tutekoppene var i utgangspunktet ment til å være en treningskopp, hvor barnet skulle trene seg til å ta en slurk. Problemet er at tutekopper ikke nødvendigvis oppfyller denne misjonen lenger, siden barnet nå gjerne må suge for å få noe ut i det hele tatt. Ja, det blir mindre gris av det, men barnet lærer jo ingenting annet enn å suge på en annen måte enn det gjorde av tåteflasken! Sørg derfor for at du fjerner den lille plastdingsen som ofte sitter under tuten, slik at væsken kan renne på en mer naturlig måte og slik at barnet ditt kan øve på å forholde seg til væske som kommer uten at hun må suge.

photo credit: Reba Bear

Når så dette er mestret, kan du sakte men sikkert ta av hele tuten og la henne drikke av bare koppen. Om du lar henne gjøre dette, vil det ha en positiv effekt på musklene i munnhulen hennes, som jo fra naturens side ikke er tilpasset en tilværelse med spissede lepper uansett.

Det er nemlig to ting til som skjer med et barn som henger fast til tutekoppen. Rent bortsett fra at væsken kan skade tennene, vil også selve tuten endre tannstillingen hennes. Dette kan bety en dyr og smertefull tannregulering senere.

Den andre er at hun bruker muskler i munnhulen når hun sutter og når hun drikker. Disse musklene skal hun også bruke til å snakke, og man ser gjerne at smokkebarn og barn som har brukt tutekopp mye gjerne sliter litt med å snakke rent på grunn av forsinkelser i den muskulære utviklingen. Dersom dette får pågå for lenge, kan det føre til talefeil.

Det beste vi kan gjøre er å la barna få lov til å vokse opp naturlig, uten å tilføre dem altfor mye spesialdesignet babyutstyr – tutekopper inkludert!

Kilder:

Quad Cities Online> National Children’s Dental Health Month
Imperfectly Natural Baby and Toddler: How to Be a Green Parent in Today’s Busy World

Ingen kommentarer

Kjærlighet på apevis

Jeanette — Thu, 06 Aug 2009 06:00:28 +0000

Visste du at du har mer til felles med en ape enn med mannen din? Noen vil kanskje humre og si at dette visste de jo fra før, mens andre ikke vil se den helt store forskjellen mellom sin utkårede og en sjimpanse verken på atferd eller utseende. Men all spøk til tross; nye undersøkelser viser at vi deler hele 99.4% av våre gener med apene. Faktisk er dette så mye at man nå vurderer om man skal klassifisere både menneske og sjimpanse som homo. For de fleste mødre er dette kanskje bare en kuriositet, men for de av oss som kanskje er opptatt av menneskets naturlige væremåte hva barneomsorg angår, så setter dette ting i et enda klarere perspektiv.

Det vil vel neppe komme som en bombe på noen når jeg sier at vi har rotet oss ganske langt vekk fra vår egentlige natur, her vi sitter med babycallingen påskrudd og stapper i oss dårlig skjulte e-stoffer, mens LCD-skjermen lyser opp stua. Vår barneoppdragelse preges fortsatt av tidlige tiders religiøse påfunn, og våre morsevner måles i hvor fort vi har klart å skyve barna våre på avstand både med tanke på nattesøvn og ernæring. Barnet må avvennes og sove i egen seng på eget rom så fort som overhodet mulig, så hun ikke blir bortskjemt, må vite.

Men mange har valgt en annen vei. Mange har forstått at vi trenger å vokse opp som menneske istedenfor robot, og at naturen antagelig har en del gode poenger når det kommer til hvordan vi skal oppdra våre svært naturlige barn.

99.4 % er ikke lite. Det er nesten alt.

Når en sjimpansemor får barn, vil hun gi det kroppskontakt det aller meste av tiden. Ungen hennes er, som menneskebarnet, født med visse reflekser som vil hjelpe den med å holde seg fast i morens pels (at vi har mistet vår, skyldes forøvrig at vi på et tidpunkt var nødt til å trekke ut av skyggefull skog for å finne mat i mer ørkenlignende miljø). Den har griperefleks i både hender og føtter, og den har en refleks man kanskje kan kalle “sprik og huk seg på-refleksen” hvor den løfter og sprer beina slik at den kan klemme seg sammen rundt mors kropp.

Foto: iStockphoto

I starten vil sjimpansemammaen støtte ungen inntil kroppen sin med en hånd, frem til ungen selv er så sterk at den kan klynge seg fast. Etter dette henger den med som best den kan, helt til den velger å leke på egenhånd før den igjen kommer tilbake til sin mor. Ungen er sammen med moren frem til den selv velger å sove et annet sted, noe den vanligvis gjør når den er avvent. Da begynner den å bygge sitt eget sovested.

En sjimpansemor ammer frem til ungen selvavvenner, vanligvis en gang mellom 4-6 år. Dette er vanligvis tilfelle hos de fleste andre store apene også.

Bare ikke oss.

Vi fikk det nemlig for oss at kvinners bryster var syndige, og at babyer helst skulle ammes av noen som ikke var fullt så høyt oppe i samfunnsklassen som sin mor. Det passet seg ikke. Er det ikke rart hvordan sånne ting fortsatt henger igjen?

Kanskje vi gjorde oss selv en bjørnetjeneste da vi innførte barnerom, barnevogn, babycalling og andre fancy ting. Kanskje det faktum at vi er mer tilpasset et sjimpanseaktig liv bør tilsi at vi skal tilbringe mer tid i direkte kontakt med ungene våre, fremfor å være så opptatt av å skyve dem bort lenge før de naturlig ville vandret avgårde på egenhånd.

Vi har riktignok mistet pelsen, men både medfødte reflekser og instinkter konkluderer med det samme: Barnet vil være hos moren, og moren vil være hos barnet. Det er rett og slett forferdelig vanskelig å legge fra seg et nydelig, velduftende spedbarn, ingenting dufter så inderlig godt som ditt eget barn heller – og alt dette er instinkter som henger igjen fra den tiden vi levde som vi var designet for å leve!

Det er ikke vanskelig. Du kan kjøpe deg et bæresjal eller en slynge, og du kan begynne å sove sammen med babyen og være i kontakt med ungen din frem til den selv velger å trekke seg bort i sitt eget tempo.

Antagelig vil du bli forbauset over hvor riktig det kjennes, så fort du slipper taket i alle vår kulturs innlærte forventninger.

2 kommentarer

Finn ditt eget sted i naturen!

Jeanette — Thu, 30 Jul 2009 07:00:27 +0000

Begrepet “referansested” er ofte brukt i pedagogikken når det er snakk om hvor barnehagen skal på tur. Dette er egentlig bare et fint ord for deres eget lille sted i naturen, og dette er også noe som veldig lett kan overføres til hjemmemammaforhold! Hele konseptet handler om gjenkjennelse – barna skal ikke bare få gleden av å dra på tur, men de skal også få muligheten til å kjenne seg igjen så godt at de etterhvert klarer å se forandringene som skjer i naturen gjennom året! Dette gjør at barna blir bevisste på naturen rundt seg, stimulerer tidsforståelse og følelsen av sammenheng og kontinuitet – og kanskje vil det også gi dem en forståelse og respekt for naturens balanse i tillegg.

Slik finner du stedet ditt

Du trenger ikke noe voldsomt fint og flott sted for å gjøre dette med ungene dine. Husk at de ser verden omkring seg på en annen måte enn du gjør, og for dem er skråningen utenfor huset like imponerende og episk vakker som Gautefall i måneskinn. Det er også en fordel om det ikke er så veldig vanskelig å komme seg dit (desto enklere, desto større er sjansen for at du faktisk vil ta med ungene dit en tilfeldig ettermiddag).

Desto flere naturelementer du finner der, desto mer blir det for dere å studere. En stein, en stubbe, et tre og en busk – alt dette er ting som er i stadig forandring gjennom året, og du tar hva du finner og bruker det du har. Verre er det ikke!

Hvordan du kan bruke det

En stein kan det gro mose på, og den er glatt og kald om det regner. Om vinteren, derimot, er den dekket av is, og i solskinnet blir den varm å ta på. Kanskje bor det noen under den også?

Bjørketreet mister bladene om vinteren, men i april er det noe som skjer! Bittesmå, grønne museører stikker frem, og de vokser og vokser og vokser helt frem til de blir orange og faller av igjen.

Grantreet, derimot, det står og er det samme hele året. Eller er det det? Kanskje om dere ser nøye etter, så ser dere at det kommer helt lysegrønne og nye skudd på det også.

Alt dette er forandringer dere kan se på, snakke om, ta på og kjenne på underveis, og som er kjempespennende å følge med på! Men det krever også at du har tankene, hodet og øynene med deg – for du skal være samtalepartner og professor på en gang.

Konkretiser mest mulig

Dere kan også gjøre dette til et helt lite prosjekt, hvis dere vil, og ta bilder av det dere ser og sette inn i en egen mappe som barna kanskje også vil tegne i. Hva med å ta bilde av det samme treet med jevne mellomrom, og sammenligne bildene etterhvert som naturen går sin gang?

Kreative aktiviteter stimulerer også forståelsen. Det skjer nemlig noe når unger får forme ting med hendene sine og tenke ut ting selv, så formingsaktiviteter kan være en god idé hvis du tenker at du vil styrke effekten mest mulig. Hva med å ta med tegnesaker på tur? Da kan dere se om dere klarer å tegne de fine blomstene dere ser, eller kanskje himmelen hadde noen fine skyer dere vil forevige akkurat i dag? Dere kan lage kunstverk av fargerike høstblader, dere kan lage steintroll av småstein og mose, og dere kan lage små kongledyr som spiser gress!

Ingen kommentarer

Tilknytning og eksplorering: to sider av samme sak

Jeanette — Mon, 29 Jun 2009 11:00:41 +0000

Når temaet tilknytning kommer opp, er det veldig ofte den delen som handler om trygghet og nærhet som står i fokus og diskuteres. Men det de fleste ser ut til å glemme litt, er at tilknytningen også har en “motpart” som er minst like viktig og grunnleggende for barnet utvikling. Faktisk kan man si at hele tilknytningsprosessen blir så godt som meningsløs om ikke denne andre delen er til stede. I denne artikkelen skal jeg forsøke å sette litt fokus på tilknytningsteoriens stebarn – nemlig eksplorasjonsatferden.

Barnet trenger mer enn trøst

Tilknytningen er grunnleggende viktig i et barns utvikling, derom finnes det ingen tvil. Utviklingspsykologer, pedagoger og foreldre som praktiserer tilknytningsomsorg vil alle fortelle deg at det er avgjørende for et barn om han får muligheten til å danne en trygg tilknytning til minst én omsorgsperson tidlig i livet. Barnet må ha et sted å flykte til, et sted å finne trøst og et sted å gjemme seg bort om verden er litt dum, slik at han skal kunne gjenopprette trygghetsfølelsen og likevekten.

Men barnet trenger mer. Barnet trenger å lære å mestre verden, lære å stole på egen vurderingsevne og egne muligheter så vel som begrensninger, for uansett hvor fint det er å være liten i noens armer, så er det ikke sånn hans verden vil være i så veldig mange år til. En dag skal barnet stå på egne bein, og den dagen kommer kanskje fortere enn foreldrene liker å tenke på (eventuelt kan den kanskje ikke komme fort nok!).

Naturen har derfor så viselig innrettet seg slik barnet er utstyrt med store doser nysgjerrighet og forskertrang i tillegg til ønsket om å søke beskyttelse.

Et trygt tilknyttet barn vil ha både selvtillit og lyst til å utforske verden rundt seg, og bruker tilknytningspersonen som en trygg base og tar inn verden i passe store doser. Et utrygt barn vil derimot gå i en av to retninger: enten tør han ikke forlate omsorgspersonen i det hele tatt og viser liten vilje til å utforske omgivelsene, eller så er han, i mangel på sin trygge base, vekk før noen får sukk for seg. Begge setter utviklingen i en viss fare. Et barn som er over alle hauger uten å engang se seg tilbake vil være i like store problemer som et barn som aldri ser ut til å løfte blikket fra mammas skjørtekant.

Viktig balanse

For at barnet skal utvikle seg optimalt, er det derfor viktig at vi legger til rette for og stimulerer til begge deler. Vi må se når barnet trenger trøst, støtte og hjelp til å rydde litt i følelsene sine, og vi må også være villige til å slippe taket litt og la ham få prøve seg selv slik at han kan innehente de erfaringene han trenger. Begge deler kan by på problemer for foreldre som selv ikke fikk ha denne trygge tilknytningen som barn, enten i form av et behov for å overbeskytte eller i form av et behov for å gjøre barnet så selvstendig som mulig så fort som mulig, men det kan også være andre ting som gjør at balansen blir vanskelig å finne:

Krav fra omgivelsene, innbilte eller ekte
Kanskje man frykter at man blir stemplet som en dårlig mor med udisiplinerte barn dersom barnet får lov å krabbe fritt rundt i stuen når man er på besøk hos andre?
Ubegrunnet frykt for hva som kan skje
Av og til er vi redde for ting som kanskje egentlig ikke er farlige, men som vi har en skrekk for selv. Da er det også lett å overføre dette til ungene.
Mangel på energi og tid
Ja, det er til tider slitsomt å oppdra barn, det er ingen stor hemmelighet. Hva gjør du dersom din lille håpefulle har et intenst ønske om å løpe på tur nedover veien utenfor huset? Blir du med, eller forsøker du å avlede til mer stillesittende aktiviteter?
Mangel på energi og tid, igjen
Av og til slår denne faktoren ut andre veien også, sånn at foreldrene bare lar barnet løpe ut på egenhånd uten å følge med selv, fordi man ikke orker eller fordi man rett og slett ikke har mulighet til å slippe det man har i hendene der og da.

To behov, to roller

Det ser interessant nok ut til at mor og far ofte får forskjellige roller å spille i denne prosessen, og man ser også den samme trenden i barnehager hvor både kvinner og menn er ansatt. Mor er tradisjonelt den som tar det gråtende barnet i sin favn og gir ham melk og kaker, mens far på sin side er den som vandrer avgårde på fisketur sammen med den håpefulle og viser ham verden. Dette er selvsagt satt på spissen, men kanskje er det fnugg av sannhet i det allikevel?

Utviklingspsykologen Lars Smith sier nemlig i sin bok Tilknytning og barns utvikling følgende:

Det har ikke vært vanskelig å anvende fremmedsituasjonen ¹ for å vurdere barns tilknytning til fedre, og de fleste (men ikke alle) studier viser at trygg tilknytning også her er den mest vanlig forekommende kategori. Likevel er det holdepunkter for at mødre og fedre fremmer trygg tilknytning på forskjellige måter. De fleste barn som vokser opp i tradisjonelle familier med to foreldre, foretrekker moren som trygg havn når de er engstelige, og mødrenes sensitivitet overfor barnas signaler predikerer trygg tilknytning til mor. Det er ikke påvist noe tilsvarende forhold for fedre. Det som fremmer trygg tilknytning til fedrene, synes å være gjensidighet i lek og farens sensitive oppmuntring av barnets eksploreringsaktivitet (Smith 2002, side 93).

Det er umulig å generalisere, for man finner selvsagt kvinner som er eksploreringsfokuserte og menn som sørger for at barnet blir både trøstet og ivaretatt på best tenkelige måte, men det kan faktisk se ut som at naturen ikke bare har utstyrt barnet med to nødvendige indre faktorer for å utvikle seg optimalt.

Kanskje er det også sånn at den også har utstyrt ham med to forskjellige, men likeverdige opphav med hvert sitt “spesialfelt” – som sammen sørger for at avkommet utvikler seg optimalt?

Testmetode for å kartlegge barnets tilknytning ↩

1 kommentar

Kjemisk barndom

Jeanette — Wed, 06 May 2009 18:04:50 +0000

Har du noen gang tenkt over hvor mange kjemikalier du og ungene dine er utsatt for i det daglige?

Soverommet

La oss ta en hvilken som helst morgen. Dynen du ligger under, lakenet du ligger på… Mest sannsynlig er dette bomull som har blitt utsatt for mengder av insektsmidler og så videre mens det vokste, og når det ble laget om til tekstiler så har det også blitt tilsatt kjemikalier i form av både fargestoffer og møllmiddel (før brukte man jo møllkuler, nå bruker man ingenting… og det er ikke fordi møllen har blitt mer kresen). Dette gjelder også bomullsklærne du tar på deg og ungene.

Badet

På badet møter du en ny verden av kjemiske stoffer. Engangsbleiene du kanskje bruker på barnet ditt er tilsatt stoffer som gjør dem superabsorberende, pluss blekemiddel som skal gjøre dem rene og pene i fargen. Papir er nemlig ikke kritthvitt fra naturens side. Såpen du vasker dere med er mest sannsynlig tilsatt sodium laureth sulfate, som får den til å skumme, men som samtidig kan tørke ut og skade huden. Tannkremen du bruker kan være tilsatt triklosan, som er et svært miljøskadelig stoff. Sminke, hudpleiemidler og hårprodukter er gjerne tilsatt konserveringsmidler i form av parabener og ftalater, som potensielt kan virke hormonforstyrrende.

Kjøkkenet

Vel nede på kjøkkenet er det på tide med frokost. Dersom du bruker tåteflasker, tutekopper og skåler til barnets frokost, er det en viss sjanse for at de er tilsatt stoffer som melamin – det samme stoffet som drepte tusenvis av kinesiske barn i fjor høst – og bisfenol A, som er både hormonforstyrrende og kreftfremkallende. Etterpå drar du frem spruteflasken og vasker over kjøkkenbenk og bord etterpå. Det lukter kanskje godt og rent, men det er grunn til å være skeptisk når det står bakpå at man ikke skal inhalere spraytåken etterpå.

Cocktail

Alle disse stoffene er lovlige i bruk her i landet. Hver eneste produkt er under grenseverdien for hva som regnes som skadelig. Det er bare ett problem. Undersøkelsene tar ikke hensyn til at vi utsettes for fler enn ett eneste produkt i løpet av et døgn, og det kan derfor hende vi er langt over grenseverdiene når alt kommer til alt og verdiene summeres opp ved dagens slutt. Dansk forskning har sågar slått fast at en slik kjemisk cocktail kan gi misdannelser på foster, selv om grenseverdien ikke var nådd.

Samtidig er det sånn at 200 danske barn har blitt henvist til Rigshospitalet grunnet for tidlig pubertet det siste året. For førti år siden var tallet 5. Noe har skjedd. Og det kan umulig være bra.

Markedskreftene er deg

Det er du som har ansvaret for inneklimaet i ditt eget hjem. Det er du som bestemmer hva du vasker barna med, og hva du lærer dem om miljø, helse og ansvar. Hjemmemamma.coms nettbutikk forsøker alltid å ha miljøvennlige og giftfrie produkter i hyllene, men det viktigste er likevel at du som forbruker leser bakpå det du kjøper i det daglige og er bevisst på valgene du tar. Står det noe du ikke forstår der, så la det være, eller gå for produkter du vet er trygge isteden.

Du er markedet. Du bestemmer.

Se også Meditrina.no for mer informasjon om naturlig livsstil.

Ingen kommentarer

7 gode grunner til å investere i bæretøy før du drar

Jeanette — Tue, 05 May 2009 13:37:01 +0000

Skal du ut og reise med barn i år? Da bør du skaffe deg et godt bæretøy først som sist. Dette gjør nemlig alt forferdelig mye enklere, og du vil kunne forebygge ganske mye av det verste stresset om du bare tar dine forholdsregler!

Her har du noen av fordelene:

1. Vogna kan brukes til andre ting

For å begynne på flyplassen først, siden det ofte er der det hele begynner: Kofferter, bagger, poser, vesker og barnevogn kan få svetten til å sprute hos den mest velbalanserte av oss. Med bæretøy, derimot, ser flyplassoppholdet litt annerledes ut. Knyt barnet på deg i bæresjal, meitai eller en slynge, legg alt du får plass til oppi vogna, og trill i vei! Du har begge hender frie og kan bære det som ikke fikk plass, dersom for eksempel din kjære dytter på vogna.

Da vi dro til Irland i fjor, hadde jeg datteren vår på magen i sjal, veska mi over skuldra og trillekoffert i hånda. De to store baggene og bilsetet hennes lå i vogna, som far trillet rundt på.

2. Du savner ikke vogna når den er sjekket inn, og du slipper å vente helt til boarding med å få den avgårde

Du behøver aldri mer bære med deg et sprellende barn inn på flyet. Hun sitter nemlig fortsatt fint i bæretøyet (kanskje hun til og med sover), selv om vogna på et eller annet tidspunkt er nødt til å forlate dere. Dette betyr også at dere har helt frie hender (med unntak av håndbagasje) den siste tiden før dere må gå ombord i flyet, så dere kan spise, gå på do, tusle rundt og ta det med ro uten å måtte drasse rundt på en stor vogn. Dette er en frihet du antagelig vil sette pris på!

3. Bæretøystol?

Du slipper også å tenke ut om det finnes barnestol eller plass til vogna dersom dere skal spise litt på en trang kafé på flyplassen. Det lar seg nemlig fint gjøre å binde ungen fast til en stol også!

4. Frie hender gjør det lettere å finne bagasjen igjen når dere kommer frem

Bæretøy og barn knyter du på deg før dere går ut av flyet, noe som gjør det betraktelig lettere å finne bagasjen igjen i kaoset som råder når dere ankommer neste flyplass. Dette kan gjøre at det går litt kjappere å komme seg til hotellet eller hvor dere nå skal, fordi du faktisk har to sett med frie hender og mulighet til å være med å lete uten å måtte slippe taket i ungen din på et sted med masse fremmede.

5. Du slipper å tenke på kidnapping

Det er en smal sak å stikke av med en barnevogn i et usett øyeblikk. Med bæretøy, derimot, vil du ikke behøve å ofre det så mye som en tanke – det er ingen mulighet på noen måte for at noen kan ta henne fra deg når du har henne så nær. Da må de i så fall ta deg også.

6. Smale trapper på hotell er ikke noe problem

Med bæretøy blir det også forferdelig mye enklere dersom det viser seg at dere har fått et lite rom i tredje etasje uten heis. Det skjedde nemlig oss, og nok en gang var vi overlykkelige for at vi nå slapp å bære med oss en tung vogn opp og ned hver eneste gang vi hadde lyst til å se oss omkring.

7. Du blir betraktelig mer mobil!

Vi var som sagt på ferie i Irland, og sjarmerende som Dublin enn er, så er det vel ingen som kan påstå at smågatene i Temple Bar er nevneverdig vognvennlige med sine smale fortau og brosteinsbelagte veier.

Med bæretøy var ikke dette et tema i det hele tatt. Datteren vår var med oss over alt, fra de trangeste gatene til de minste butikkene – ja, til og med på en spontan ruinsafari! Ingen behøvde å stå igjen for å passe på vogna, og vår lille familie var faktisk på ferie sammen.

Hjemmemamma.coms nettbutikk har et utvalg av bæretøy, hvor du finner både ringslynger, bæresjal og meitaier.

Kanskje ferien din blir litt mer avslappende i år?

Ingen kommentarer