Tråd- og batteriløs underholdning for familien

Det har tatt sin tid, men endelig begynner man å bli klar over det faktum at elektroniske leker bidrar til dårlig helse hos våre barn. Undersøkelser viser at barn på generell basis bruker ca 5 timer om dagen foran TV og/eller en skjerm med et spill. Mange av disse spillene er sikkert underholdende og til og med stimulerende til en viss grad, men 5 timer med elektronisk underholdning er altfor mye for et barn som vokser.

Read more

Papirbleiesøppel utgjør over 2 tonn pr barn!

La oss se for oss følgende regnestykke:

Si at barnet ditt bruker omtrent 5 bleier om dagen, sånn gjennomsnittlig. Noen ganger er det bare fire, andre ganger er det kanskje seks, men i snitt blir det altså omtrent 5 bleier om man ikke skal ta hardt i. På et år blir dette 1825 bleier. Om ungen din er bleiebruker i 2.5 år, har han vært gjennom 4562,5 bleier i sin bleiekarriere.

Videre kan du tenke på husstandens økonomi. Dersom en bleiepakke inneholder 37 bleier og denne pakken koster omtrent en 50lapp, betaler du 1.35 kr pr engangsbleie. Ganger du dette opp med alle bleiene han vil bruke, ender du opp med en utgift på ca 6160 kroner pr barn. Er du trebarnsmor, vil du dermed bruke  18 480 kroner på bleier.

Så kan du også tenke litt på miljøet.

Det er anslått at en brukt bleie veier i snitt ca en halv kg. Du kaster dermed 2.5 kg i søpla hver dag, som utgjør 912,5 kg i året, og ca 2280 kg gjennom hele bleieperioden forutsatt at denne varer i 2.5 år. Dette er over to tonn med søppel! Og har du tre barn, legger du dermed fra deg 6,8 tonn på søpleberget.

Read more

Er ditt barns pleieprodukter trygge?

photo credit: wcmcwi

Daglig smører foreldre sine små skatter med kremer, badeskum og såper for at barna skal bli rene og pene. Ja, det finnes et stort utvalg av produkter rettet mot barn og deres foreldre. Og de aller fleste mener at om man bruker produkter som er beregnet til barn vil man være ganske trygg ingrediensmessig. Det viktigste er vel at produktene er mild og ikke framkaller tårer.

Men, hva er da alle ingrediensene som er oppført i innholdsdeklarasjonen på badeskummet og såpen til barna våre? Og hvorfor er de tilsatt? I det siste har det også vært snakk om hormonforstyrrende stoffer i barnepleie. Dette finnes vel ikke i ditt barns produkter?

Ble du usikker nå? I så fall er det med god grunn. Med dagens deklareringsordninger bør man ha god innsikt i kjemi, eller lese mye om temaet for i det hele tatt å vite hva noen av ingrediensene i produktene er. Jeg skal ikke gå så mye i kjemiske detaljer, men kosmetikk inneholder flere forkjellige stoffer med forskjellig virkning, alt ettersom hvilke produkter det er. En enkel dusjsåpe inneholder som regel vann, skummende ingredienser, fuktighetsgivende ingredienser, konserveringsmidler, duft, farge osv.

Read more

Tutekopp til besvær

Vi vet alle hvordan det går om poden får en vanlig kopp, ikke sant? Enten er maten, skjeen eller begge deler godt most nedi koppen ved første og beste anledning, mens innholdet gjerne marinerer din håpefulle og sørger for en noe klissen opplevelse av å gå over gulvet hvis du ikke får tørket skikkelig opp. Tutekoppen har derfor blitt en yndet venn ved matbordet og kanskje også i resten av hverdagen, til tross for at barnet i utgangspunktet burde trene på å drikke fra en vanlig kopp så snart hun har mestret tutekoppen. For selv om det kanskje sparer litt vask og tørk, er det udiskutable fordeler med å kassere tutekoppen så fort som mulig.

Forskjellen på en vanlig kopp og en tutekopp er i første omgang åpenbar: væsken har det gjerne med å forbli i tutekoppen bittelitt lenger enn hva den ville gjort i en vanlig kopp, slik at barnet får i seg mer væske gjennom dagen. Dette er vel og bra, for væsketilførselen er viktig. Den skal vi oppmuntre til og bygge opp under så mye som mulig, men det er et stort MEN her. Dette gjelder kun hvis denne væsken er vann og ingenting annet. Det har seg jo nemlig sånn at så fort barnet har fått sin første tannebiss, så inntrer også faren for å få hull eller til og med tannråte i den.

Et barn som går rundt med en tutekopp hele dagen vil bade tennene konstant i det som er i den. Juice er for eksempel svært surt, og dette kan skade emaljen ganske fort. Likeledes vil sukker, som kjent, øke risikoen for karies og andre uhumskheter. Det vil vi forsøke å unngå som best vi kan, og en av de tingene vi kan gjøre er å begrense drikkesekvensene. Det er greit å være tørst og drikke et glass på kjøkkenet, men det er stor forskjell på dette og på å gå med tuten i munnen hele tiden.

Det er også andre aspekter ved tutekoppen vi kanskje ikke tenker så mye over til vanlig. Faktum er at de fleste er laget av plast, og når selv Avent, som er et av de vanligste og mest kjente tåteflaskemerkene, har tilsatt bisphenol-a i plasten de bruker, så er det grunn til å tro at heller ikke tutekoppene er BPA-frie. Små tenner og leker skraper opp plasten slik at det potensielt kan lekke ut giftpartikler fra en tut som gjerne tilbringer ganske mye tid i munnen på barnet ditt, og dette kan bety at hun får i seg små, jevne doser av et stoff som har vist seg å ha hormonforstyrrende effekt på mus under tester.

Read more

Kjærlighet på apevis

Visste du at du har mer til felles med en ape enn med mannen din? Noen vil kanskje humre og si at dette visste de jo fra før, mens andre ikke vil se den helt store forskjellen mellom sin utkårede og en sjimpanse verken på atferd eller utseende. Men all spøk til tross; nye undersøkelser viser at vi deler hele 99.4% av våre gener med apene. Faktisk er dette så mye at man nå vurderer om man skal klassifisere både menneske og sjimpanse som homo. For de fleste mødre er dette kanskje bare en kuriositet, men for de av oss som kanskje er opptatt av menneskets naturlige væremåte hva barneomsorg angår, så setter dette ting i et enda klarere perspektiv.

Det vil vel neppe komme som en bombe på noen når jeg sier at vi har rotet oss ganske langt vekk fra vår egentlige natur, her vi sitter med babycallingen påskrudd og stapper i oss dårlig skjulte e-stoffer, mens LCD-skjermen lyser opp stua. Vår barneoppdragelse preges fortsatt av tidlige tiders religiøse påfunn, og våre morsevner måles i hvor fort vi har klart å skyve barna våre på avstand både med tanke på nattesøvn og ernæring. Barnet må  avvennes og sove i egen seng på eget rom så fort som overhodet mulig, så hun ikke blir bortskjemt, må vite.

Men mange har valgt en annen vei. Mange har forstått at vi trenger å vokse opp som menneske istedenfor robot, og at naturen antagelig har en del gode poenger når det kommer til hvordan vi skal oppdra våre svært naturlige barn.

99.4 % er ikke lite. Det er nesten alt.

Read more

Finn ditt eget sted i naturen!

Begrepet “referansested” er ofte brukt i pedagogikken når det er snakk om hvor barnehagen skal på tur. Dette er egentlig bare et fint ord for deres eget lille sted i naturen, og dette er også noe som veldig lett kan overføres til hjemmemammaforhold! Hele konseptet handler om gjenkjennelse – barna skal ikke bare få gleden av å dra på tur, men de skal også få muligheten til å kjenne seg igjen så godt at de etterhvert klarer å se forandringene som skjer i naturen gjennom året! Dette gjør at barna blir bevisste på naturen rundt seg, stimulerer tidsforståelse og følelsen av sammenheng og kontinuitet – og kanskje vil det også gi dem en forståelse og respekt for naturens balanse i tillegg.

Slik finner du stedet ditt

Du trenger ikke noe voldsomt fint og flott sted for å gjøre dette med ungene dine. Husk at de ser verden omkring seg på en annen måte enn du gjør, og for dem er skråningen utenfor huset like imponerende og episk vakker som Gautefall i måneskinn. Det er også en fordel om det ikke er så veldig vanskelig å komme seg dit (desto enklere, desto større er sjansen for at du faktisk vil ta med ungene dit en tilfeldig ettermiddag).

Desto flere naturelementer du finner der, desto mer blir det for dere å studere. En stein, en stubbe, et tre og en busk – alt dette er ting som er i stadig forandring gjennom året, og du tar hva du finner og bruker det du har. Verre er det ikke!

Hvordan du kan bruke det

En stein kan det gro mose på, og den er glatt og kald om det regner. Om vinteren, derimot, er den dekket av is, og i solskinnet blir den varm å ta på. Kanskje bor det noen under den også?

Bjørketreet mister bladene om vinteren, men i april er det noe som skjer! Bittesmå, grønne museører stikker frem, og de vokser og vokser og vokser helt frem til de blir orange og faller av igjen.

Read more

Tilknytning og eksplorering: to sider av samme sak

Når temaet tilknytning kommer opp, er det veldig ofte den delen som handler om trygghet og nærhet som står i fokus og diskuteres. Men det de fleste ser ut til å glemme litt, er at tilknytningen også har en “motpart” som er minst like viktig og grunnleggende for barnet utvikling. Faktisk kan man si at hele tilknytningsprosessen blir så godt som meningsløs om ikke denne andre delen er til stede. I denne artikkelen skal jeg forsøke å sette litt fokus på tilknytningsteoriens stebarn – nemlig eksplorasjonsatferden.

Barnet trenger mer enn trøst

Tilknytningen er grunnleggende viktig i et barns utvikling, derom finnes det ingen tvil. Utviklingspsykologer, pedagoger og foreldre som praktiserer tilknytningsomsorg vil alle fortelle deg at det er avgjørende for et barn om han får muligheten til å danne en trygg tilknytning til minst én omsorgsperson tidlig i livet. Barnet må ha et sted å flykte til, et sted å finne trøst og et sted å gjemme seg bort om verden er litt dum, slik at han skal kunne gjenopprette trygghetsfølelsen og likevekten.

Men barnet trenger mer. Barnet trenger å lære å mestre verden, lære å stole på egen vurderingsevne og egne muligheter så vel som begrensninger, for uansett hvor fint det er å være liten i noens armer, så er det ikke sånn hans verden vil være i så veldig mange år til. En dag skal barnet stå på egne bein, og den dagen kommer kanskje fortere enn foreldrene liker å tenke på (eventuelt kan den kanskje ikke komme fort nok!).

Naturen har derfor så viselig innrettet seg slik barnet er utstyrt med store doser nysgjerrighet og forskertrang i tillegg til ønsket om å søke beskyttelse.

Et trygt tilknyttet barn vil ha både selvtillit og lyst til å utforske verden rundt seg, og bruker tilknytningspersonen som en trygg base og tar inn verden i passe store doser. Et utrygt barn vil derimot gå i en av to retninger: enten tør han ikke forlate omsorgspersonen i det hele tatt og viser liten vilje til å utforske omgivelsene, eller så er han, i mangel på sin trygge base, vekk før noen får sukk for seg. Begge setter utviklingen i en viss fare. Et barn som er over alle hauger uten å engang se seg tilbake vil være i like store problemer som et barn som aldri ser ut til å løfte blikket fra mammas skjørtekant.

Viktig balanse

For at barnet skal utvikle seg optimalt, er det derfor viktig at vi legger til rette for og stimulerer til begge deler. Vi må se når barnet trenger trøst, støtte og hjelp til å rydde litt i følelsene sine, og vi må også være villige til å slippe taket litt og la ham få prøve seg selv slik at han kan innehente de erfaringene han trenger. Begge deler kan by på problemer for foreldre som selv ikke fikk ha denne trygge tilknytningen som barn, enten i form av et behov for å overbeskytte eller i form av et behov for å gjøre barnet så selvstendig som mulig  så fort som mulig, men det kan også være andre ting som gjør at balansen blir vanskelig å finne:

• Krav fra omgivelsene, innbilte eller ekte
  Kanskje man frykter at man blir stemplet som en dårlig mor med udisiplinerte barn dersom barnet får lov å krabbe fritt rundt i stuen når man er på besøk hos andre?
• Ubegrunnet frykt for hva som kan skje
  Av og til er vi redde for ting som kanskje egentlig ikke er farlige, men som vi har en skrekk for selv. Da er det også lett å overføre dette til ungene.
• Mangel på energi og tid
  Ja, det er til tider slitsomt å oppdra barn, det er ingen stor hemmelighet. Hva gjør du dersom din lille håpefulle har et intenst ønske om å løpe på tur nedover veien utenfor huset? Blir du med, eller forsøker du å avlede til mer stillesittende aktiviteter?
• Mangel på energi og tid, igjen
  Av og til slår denne faktoren ut andre veien også, sånn at foreldrene bare lar barnet løpe ut på egenhånd uten å følge med selv, fordi man ikke orker eller fordi man rett og slett ikke har mulighet til å slippe det man har i hendene der og da.

To behov, to roller

Det ser interessant nok ut til at mor og far ofte får forskjellige roller å spille i denne prosessen, og man ser også den samme trenden i barnehager hvor både kvinner og menn er ansatt.  Mor er tradisjonelt den som tar det gråtende barnet i sin favn og gir ham melk og kaker, mens far på sin side er den som vandrer avgårde på fisketur sammen med den håpefulle og viser ham verden. Dette er selvsagt satt på spissen, men kanskje er det fnugg av sannhet i det allikevel?

Utviklingspsykologen Lars Smith sier nemlig i sin bok Tilknytning og barns utvikling følgende:

Det har ikke vært vanskelig å anvende fremmedsituasjonen ¹ for å vurdere barns tilknytning til fedre, og de fleste (men ikke alle) studier viser at trygg tilknytning også her er den mest vanlig forekommende kategori. Likevel er det holdepunkter for at mødre og fedre fremmer trygg tilknytning på forskjellige måter. De fleste barn som vokser opp i tradisjonelle familier med to foreldre, foretrekker moren som trygg havn når de er engstelige, og mødrenes sensitivitet overfor barnas signaler predikerer trygg tilknytning til mor. Det er ikke påvist noe tilsvarende forhold for fedre. Det som fremmer trygg tilknytning til fedrene, synes å være gjensidighet i lek og farens sensitive oppmuntring av barnets eksploreringsaktivitet (Smith 2002, side 93).

Det er umulig å generalisere, for man finner selvsagt kvinner som er eksploreringsfokuserte og menn som sørger for at barnet blir både trøstet og ivaretatt på best tenkelige måte, men det kan faktisk se ut som at naturen ikke bare har utstyrt barnet med to nødvendige indre faktorer for å utvikle seg optimalt.

Kanskje er det også sånn at den også har utstyrt ham med to forskjellige, men likeverdige opphav med hvert sitt “spesialfelt” – som sammen sørger for at avkommet utvikler seg optimalt?

Kjemisk barndom

Har du noen gang tenkt over hvor mange kjemikalier du og ungene dine er utsatt for i det daglige?

Soverommet

La oss ta en hvilken som helst morgen. Dynen du ligger under, lakenet du ligger på… Mest sannsynlig er dette bomull som har blitt utsatt for mengder av insektsmidler og så videre mens det vokste, og når det ble laget om til tekstiler så har det også blitt tilsatt kjemikalier i form av både fargestoffer og møllmiddel (før brukte man jo møllkuler, nå bruker man ingenting… og det er ikke fordi møllen har blitt mer kresen). Dette gjelder også bomullsklærne du tar på deg og ungene.

Badet

På badet møter du en ny verden av kjemiske stoffer. Engangsbleiene du kanskje bruker på barnet ditt er tilsatt stoffer som gjør dem superabsorberende, pluss blekemiddel som skal gjøre dem rene og pene i fargen. Papir er nemlig ikke kritthvitt fra naturens side. Såpen du vasker dere med er mest sannsynlig tilsatt sodium laureth sulfate, som får den til å skumme, men som samtidig kan tørke ut og skade huden. Tannkremen du bruker kan være tilsatt triklosan, som er et svært miljøskadelig stoff.  Sminke, hudpleiemidler og hårprodukter er gjerne tilsatt konserveringsmidler i form av parabener og ftalater, som potensielt kan virke hormonforstyrrende.

Kjøkkenet

Vel nede på kjøkkenet er det på tide med frokost. Dersom du bruker tåteflasker, tutekopper og skåler til barnets frokost, er det en viss sjanse for at de er tilsatt stoffer som melamin – det samme stoffet som drepte tusenvis av kinesiske barn i fjor høst – og bisfenol A, som er både hormonforstyrrende og kreftfremkallende. Etterpå drar du frem spruteflasken og vasker over kjøkkenbenk og bord etterpå. Det lukter kanskje godt og rent, men det er grunn til å være skeptisk når det står bakpå at man ikke skal inhalere spraytåken etterpå.

Cocktail

Alle disse stoffene er lovlige i bruk her i landet. Hver eneste produkt er under grenseverdien for hva som regnes som skadelig. Det er bare ett problem. Undersøkelsene tar ikke hensyn til at vi utsettes for fler enn ett eneste produkt i løpet av et døgn, og det kan derfor hende vi er langt over grenseverdiene når alt kommer til alt og verdiene summeres opp ved dagens slutt. Dansk forskning har sågar slått fast at en slik kjemisk cocktail kan gi misdannelser på foster, selv om grenseverdien ikke var nådd.

Samtidig er det sånn at 200 danske barn har blitt henvist til Rigshospitalet grunnet for tidlig pubertet det siste året. For førti år siden var tallet 5. Noe har skjedd. Og det kan umulig være bra.

Markedskreftene er deg

Det er du som har ansvaret for inneklimaet i ditt eget hjem. Det er du som bestemmer hva du vasker barna med, og hva du lærer dem om miljø, helse og ansvar. Hjemmemamma.coms nettbutikk forsøker alltid å ha miljøvennlige og giftfrie produkter i hyllene, men det viktigste er likevel at du som forbruker leser bakpå det du kjøper i det daglige og er bevisst på valgene du tar. Står det noe du ikke forstår der, så la det være, eller gå for produkter du vet er trygge isteden.

Du er markedet. Du bestemmer.

Se også Meditrina.no for mer informasjon om naturlig livsstil.

7 gode grunner til å investere i bæretøy før du drar

Skal du ut og reise med barn i år? Da bør du skaffe deg et godt bæretøy først som sist. Dette gjør nemlig alt forferdelig mye enklere, og du vil kunne forebygge ganske mye av det verste stresset om du bare tar dine forholdsregler!

Her har du noen av fordelene:

1. Vogna kan brukes til andre ting

For å begynne på flyplassen først, siden det ofte er der det hele begynner: Kofferter, bagger, poser, vesker og barnevogn kan få svetten til å sprute hos den mest velbalanserte av oss. Med bæretøy, derimot, ser flyplassoppholdet litt annerledes ut. Knyt barnet på deg i bæresjal, meitai eller en slynge, legg alt du får plass til oppi vogna, og trill i vei! Du har begge hender frie og kan bære det som ikke fikk plass, dersom for eksempel din kjære dytter på vogna.

Da vi dro til Irland i fjor, hadde jeg datteren vår på magen i sjal, veska mi over skuldra og trillekoffert i hånda. De to store baggene og bilsetet hennes lå i vogna, som far trillet rundt på.

2. Du savner ikke vogna når den er sjekket inn, og du slipper å vente helt til boarding med å få den avgårde

Du behøver aldri mer bære med deg et sprellende barn inn på flyet. Hun sitter nemlig fortsatt fint i bæretøyet (kanskje hun til og med sover), selv om vogna på et eller annet tidspunkt er nødt til å forlate dere. Dette betyr også at dere har helt frie hender (med unntak av håndbagasje) den siste tiden før dere må gå ombord i flyet, så dere kan spise, gå på do, tusle rundt og ta det med ro uten å måtte drasse rundt på en stor vogn. Dette er en frihet du antagelig vil sette pris på!

3. Bæretøystol?

Du slipper også å tenke ut om det finnes barnestol eller plass til vogna dersom dere skal spise litt på en trang kafé på flyplassen. Det lar seg nemlig fint gjøre å binde ungen fast til en stol også!

4. Frie hender gjør det lettere å finne bagasjen igjen når dere kommer frem

Bæretøy og barn knyter du på deg før dere går ut av flyet, noe som gjør det betraktelig lettere å finne bagasjen igjen i kaoset som råder når dere ankommer neste flyplass. Dette kan gjøre at det går litt kjappere å komme seg til hotellet eller hvor dere nå skal, fordi du faktisk har to sett med frie hender og mulighet til å være med å lete uten å måtte slippe taket i ungen din på et sted med masse fremmede.

5. Du slipper å tenke på kidnapping

Det er en smal sak å stikke av med en barnevogn i et usett øyeblikk. Med bæretøy, derimot, vil du ikke behøve å ofre det så mye som en tanke – det er ingen mulighet på noen måte for at noen kan ta henne fra deg når du har henne så nær. Da må de i så fall ta deg også.

6. Smale trapper på hotell er ikke noe problem

Med bæretøy blir det også forferdelig mye enklere dersom det viser seg at dere har fått et lite rom i tredje etasje uten heis. Det skjedde nemlig oss, og nok en gang var vi overlykkelige for at vi nå slapp å bære med oss en tung vogn opp og ned hver eneste gang vi hadde lyst til å se oss omkring.

7. Du blir betraktelig mer mobil!

Vi var som sagt på ferie i Irland, og sjarmerende som Dublin enn er, så er det vel ingen som kan påstå at smågatene i Temple Bar er nevneverdig vognvennlige med sine smale fortau og brosteinsbelagte veier.

Med bæretøy var ikke dette et tema i det hele tatt. Datteren vår var med oss over alt, fra de trangeste gatene til de minste butikkene – ja, til og med på en spontan ruinsafari! Ingen behøvde å stå igjen for å passe på vogna, og vår lille familie var faktisk på ferie sammen.

Hjemmemamma.coms nettbutikk har et utvalg av bæretøy, hvor du finner både ringslynger, bæresjal og meitaier.

Kanskje ferien din blir litt mer avslappende i år?

7 grunner til å velge tøybleier

Tøybleier er ikke hva de engang var, kan du fortelle din bekymrede bestemor. Det er ingen umiddelbar fare for at du, i år 2008, vil tilbringe et utall timer på kjøkkenet over en stor kokekjele for å få dem rene, og ikke behøver du å hente så mye vann i bekken for å vaske dem heller. Tøybleiene er nemlig tilbake i ny drakt, og med vaskemaskin og kanskje tilogmed tørketrommel er det faktisk en ganske smal sak å få det til å fungere. Ikke bare det, men de ser også ut til å ha kommet for å bli, og det selges stadig mer av dem i både USA og her i Europa. Om du ennå ikke har konvertert, så har du her 7 gode grunner til å velge tøybleier!

1. Du sparer penger

Et gjennomsnittlig bleiebarn bruker engangsbleier for ca 8 – 9000 kroner i løpet av sin bleieperiode. Dette er penger du bokstavelig talt kaster i søpla. Om du velger tøybleier isteden, vil du nemlig bare trenge nok av dem til å rekke en vask før du har brukt alle. La oss si at barnet ditt bruker fire – fem bleier om dagen. Da trenger du omtrent 16 bleier, og hvis du kjøper for eksempel bumGenius onesize som i tillegg vil vokse med barnet ditt fra han er nyfødt og til han er bleiefri, kan du slippe unna med ca 2 – 3000 kroner i et engangsbeløp. Og dersom du skal ha flere barn, er det bare å ta dem frem igjen og bruke dem på nytt – eller du kan selge dem brukt å få tilbake en del av pengene du la ut for dem på den måten.

Mange kommuner gir deg også en tøybleieordning, hvor de sponser inn en viss sum for at du skal bruke tøybleier fremfor engangsbleier. Ring din kommune for å høre om dette er tilfelle hos deg!

2. Du sparer miljøet

Engangsbleiene utgjør et søppelberg på litt over ett tonn pr bleiebarn. Dette er avfall som ikke kan brennes på grunn av den høye fuktigheten, de kan ikke komposteres på grunn av plastinnholdet – og etter å ha ligget en stund begynner de å produsere metangass som er 21 ganger farligere for miljøet enn CO2. Dessuten må det felles trær for å lage cellulosefyllet, plast må produseres, før selve bleien kan lages på fabrikk og tilsettes kjemikalier. Deretter må bleiepakkene transporteres ut i butikken og hjem til deg, før søppelbilen til slutt kjører dem på fyllingen. En tøybleie brukes flere ganger, og selv om dette fører til et par ekstra vaskemaskinvasker i uka, så kommer det nok aldri opp mot den belastningen det er å dekke bleiebehovet med engangsbleier. Dersom du i tillegg velger å vaske med et miljøvennlig vaskemiddel, så vil gevinsten være ennå større.

3. Du sparer barnet ditt

Mange barn har sart hud som ikke responderer så godt på den tette engangsbleien, og det rapporteres ofte om at bleieutslett har blitt bedre eller tilogmed borte vekk når man byttet til tøybleier. Dette kan være fordi det i engangsbleier brukes kjemikalier og superabsorberende stoff som gjør at barnet blir gående ganske lenge med en og samme bleie, mens det i tøybleiene bare kommer i kontakt med myk, god bomull.

En tøybleie vil også være mer luftig og dermed også kjøligere enn en engangsbleie. Dette er spesielt heldig for guttene og deres testikler.

4. Du går aldri tom for bleier

Ikke noe mer stress før stengetid, ikke noe mer langtidsplanlegging før ferier eller fridager – alt du trenger er en vaskemaskin, og det har du som regel tilgang på uansett om det er midt i uka eller julaften.

5. Du gjør bleieavvenningen litt lettere

Barnet ditt kjenner nemlig at hun er våt og at hun trenger å gjøre noe med det om hun bruker tøybleier, men dersom hun bruker engangsbleier er det slett ikke sikkert at hun vil kjenne fuktigheten i det hele tatt før den suges opp. Dette gjør at det blir lettere å gjøre henne bevisst på at hun skal på do, på en måte hun selv vil forstå og faktisk føle på kroppen. Denne våthetsfølelsen er ikke ubehagelig, og man kan kanskje lettest sammenligne det med å gå med en våt og varm joggesko. Ikke fælt, bare annerledes.

6. Du sparer deg selv og familien din for vond lukt

Se det i øynene – uansett hvor god bleiebøtte du har, så er det begrenset hvor mye den klarer å stenge inne. Du har jo faktisk lagret bæsjen på badet! Med en tøybleie vil du kaste avføringen rett i do og dra opp, og legge de våte bleiene i en pose uten at de blir tilsatt kjemikalier fra engangsbleiene. Tøybleier lukter faktisk mye mindre!

7. Du polstrer en liten stump mot knall og fall

Det er jo ingen tvil om at man må gå på ræva en gang innimellom når man skal lære seg å gå. Dette kan potensielt gi forplantninger oppover i ryggsøylen til et barn som fra naturens side er designet for å lande på helt andre underlag enn hard parkett eller for den saks skyld asfalt, så en ekstra liten polstring i form av bomull og mikrofleece kan gjøre godt.

bumGenius onesize V3 kan nå kjøpes i Hjemmemamma.coms nettbutikk!

Les hva andre bloggere sier:

Kaosmamma> Tøybleier
Listebloggen> 10 gode grunner til å velge tøybleier til barnet ditt
Le petits trucs de Coccinelle> Hvorfor valgte jeg å bruke tøybleier?

Har du erfaringer med å bruke tøybleier, eller har du flere gode grunner? Del dem gjerne i kommentarfeltet nedenfor!

Neste side »