Hjemmemamma.com » Ernæring

Fra gen til gane

Toril — Fri, 23 Sep 2011 08:36:36 +0000

For alle oss hjemmemammaer som er opptatt av barnas og vår alles helse og velferd. Norges forskningsråd og FUGE inviterer til en kveld med debatt og informasjon om bioteknologi og mat. Det vil være smaksprøver, overraskelser og underholdning.

Sted
Mathallen i Maridalsveien i Oslo

Påmelding
Arrangementet er gratis, så for de hjemmemammaer eller pappaer som kunne tenke seg å delta, men dere må melde dere på, følg denne linken her: http://www.forskningsradet.no/servlet/Satellite?c=Page&cid=1253966094650&pagename=fuge%2FHovedsidemal

Ingen kommentarer

OBS OBS! Kanel i desserter kan være farlig!

Toril — Sun, 03 Jul 2011 15:08:28 +0000

I innlegget mitt : Spar penger på å lage desserten selv har jeg skrevet at å ha oppi kanel gjør desserten god, men i Foreldre & Barn nr 7 opplyses det nederst på side 35 at kanel kan være farlig! Mattilsynes gikk i fjor ut og frarådet daglig bruk av kanel i for eksempel grøt til barn under to år, da kanel inneholder stoffet kumarin, som kan skade leveren. Det står også at mengden kanel bør begrenses for alle barn, og selv voksne bør ikke få i seg mer enn halv teskje kanel om dagen!

Ta dette i betraktning når dere lager deilige desserter til store og små

1 kommentar

Sunn mat på turen

Jeanette — Sun, 18 Jul 2010 07:57:40 +0000

Det er sommerferietid, og det er tid for å besøke fornøyelsesparker, spise på veikroer og så videre. Dette kan i følge VG bli en ganske dyr og usunn fornøyelse, og det kan være greit å tenke gjennom kostholdet før man legger i vei på tur. Her får du et par raske tips om hvordan du kan spare både lommebok og helse på å ordne maten selv!

Pølse i brød er en dårlig idé. Bensinstasjonene har det med å ta seg godt betalt for det, og ikke er det spesielt sunt heller. Men om du tar deg en halvtime til tre kvarter kvelden før du drar (eller når som helst, egentlig), så kan du enkelt slenge sammen en rundstykkedeig og lage fylte horn. Disse kan du fylle med hva du vil. Her i huset elsker mor ost og skinke, mens far og barn kan styre sin begeistring for denne osten. De får derfor tacokjøttdeig i sine horn, mens mor koser seg med god samvittighet med sine egne. Baker du dem på spelt eller grovt mel, så får du gitt dem en enda litt sunnere variant. Kjempegodt, og i perfekte små porsjoner som kan spises med en hånd av den av dere som kjører bil, eller dere kan stoppe et vakkert sted og nyte naturen.

Hva drikke angår, så er det ingenting som slår vann i sunnhet, tilgjengelighet og pris! Jeg har investert i et par av disse vannflaskene, og de har nå blitt familiens trofaste følgesvenner. Drikk til det er tomt, stopp på neste bensinstasjon og fyll opp på nytt. Enklere enn det blir det ikke!

Som småsnacks i bilen kan jeg anbefale en liten krukke eller plastbeholder med ferdig oppskåret frukt eller bær. Jeg pleier å kjøpe inn litt blåbær, bringebær eller hva jeg nå finner, og ha klart i en glasskrukke når vi drar på langtur. Så sitter veslejenta der og plukker og koser seg – for henne er dette godteri, men fritt for raffinert sukker og tilsetningsstoffer. Isteden får hun sunn energi, vitaminer og antioksidanter.

Fruktspyd og jordkuler er også en ting man kan prøve seg på. Anita på LevRått.no har både oppskrifter og bilder hvis du gjerne vil variere litt med noe du kanskje ikke har prøvd før.

Se også Klikk.no sin artikkel om Turmat for barn.

1 kommentar

Morsmelk som beskyttelse mot sykdom

Jeanette — Mon, 09 Nov 2009 06:00:30 +0000

De fleste av oss vil gjøre hva som helst for å beskytte ungene våre mot smitte, sykdom og kanskje til og med død. Det er ikke til å komme fra at trusselen om svineinfluensa bekymrer veldig mange av oss, og at det nå blir stadig viktigere å ta sine forhåndsregler. Dette gjelder uansett om man velger å vaksinere barna eller ei, for selv om vi gjerne liker å tenke det, så er det dessverre ikke sånn at vaksinering er 100% effektivt. Det tar dessuten tid før man kan få vaksinen, og til den begynner å virke.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder amming. Over hele landet er det tusenvis av kvinner som ammer sine barn, og de fleste vet at morsmelk er bra for barna. Men visste du at det også styrker barnets immunforsvar?

Grunnleggende immunologi

La oss friske opp biologikunnskapen litt før vi begynner!

Immunforsvarets oppgave er som vi vet å forsvare kroppen mot angrep utenfra i form av bakterier, virus og andre skadelige fremmedlegemer. Immunologene forsker fortsatt på akkurat hvordan dette fungerer, og vi vet langt i fra alt ennå, men enkelte ting er likevel på det rene.

For det første har vi noe som heter leukocytter, som igjen kan deles opp i granulocytter, monocytter og lymfocytter. De to førstes oppgave er å spise opp og tilintetgjøre inntrengerne, mens lymfocyttene danner antistoffer og husker dette til neste gang sånn at de kan gjøre kort prosess dersom det samme viruset eller den samme bakterien skulle finne på å prøve seg på nytt.

Det er også forskjellige typer antistoff, eller immunglobuliner som det også kalles. IgA er et av dem, og dette legger seg på slimhinnene rundt kroppens åpninger (munn, nese, øyne og så videre) og forsøker å hindre fremmedlegemer som virus og bakterier å komme inn i kroppen.

Her er en liten video som illustrerer hva som skjer når et fremmedlegeme entrer blodstrømmen:

Dette klippet viser først en normal blodstrøm, og deretter at skadelige fremmedlegemer forsøker å koble seg til en av kroppens celler. Deretter ser vi antistoffene komme og uskadeliggjøre fremmedlegemet, som så blir fortært av en lymfocytt.

Beskyttende morsmelk

Morsmelk inneholder store mengder av antistoffer. Det dominerende antistoffet i morsmelk er igA, og en enkel melkekjertel har til sammenligning like stor kapasitet for å produsere igA som en hel meter tynntarm. IgA husker rett og slett morens sykehistorie, og beskytter barnet hennes mot sykdommer hun selv er immun mot. Dette betyr at om du skulle utsettes for smitte, så vil immunforsvaret ditt jobbe for dere begge all den tid kroppen din danner antistoffer mot sykdommen. Dermed kan det være at barnet ditt får antistoffer som beskytter slimhinnene og kroppens åpninger før viruset eller bakterien rekker å nå frem til barnet ditt. Omvendt blir det også sånn at dersom du smittes av barnet så vil immunforsvaret ditt assistere barnet med å bli frisk fortere, fordi kroppen din reagerer med å lage antistoffer og gi dem videre når du ammer.

Morsmelk inneholder dessuten store mengder med leukocytter, deriblant makrocytter som den “spisecellen” vi så i filmsnutten.I tillegg har den lymfocytter, som igjen kan deles i B- og T-celler. De første danner antistoff, og de siste kalles også “dreperceller” på grunn av deres evne til raskt og effektivt eliminere infiserte og skadde celler fra systemet.

Det er også diskutert om morsmelken har noen effekt på barnets utvikling av sitt eget immunforsvar, og noen rapporter viser at brisselen, som er stedet hvor T-cellene produseres, er signifikant større hos 4 måneder gamle barn som kun fikk morsmelk og ingenting annet. Det er også andre stoffer i melken som virker modnene på barnets immunsystem, blant annet ved å påvirke tarmfloraen.

Alt dette påvirker barnets helse. I Tidsskrift for Den Norsk legeforening ¹ står det blant annet at man hos morsmelkernærte barn finner redusert forekomst av diarésykdommer, øvre og nedre luftveisinfeksjoner, otitis media og urinveisinfeksjoner. Videre står det å lese at

Betydningen av dette infeksjonsforsvaret kan illustreres som følger: I den fattige del av verden kan morsmelk (fullamming seks måneder, deretter delvis amming minst seks måneder til) gi 13 % færre dødsfall hos barn under fem år. Til sammenlikning vil vaksinasjon mot Haemophilus influenzae type B, meslinger og stivkrampe til sammen redusere dødeligheten med 7 %.

En oppfordring

Vi har ingen garanti for at vi noen gang vil kunne beskytte ungene våre mot alt vondt her i verden, like lite som vi kan garantere at ungene aldri blir syke dersom vi bare ammer lenge nok. Men med dette i bakhodet kan det være lurt å tenke seg om en gang til før man velger å avvenne fra brystet, når det nå ser ut som barna trenger all den beskyttelsen de kan få. For samtidig med alt dette, vet vi nemlig også at barnets immunforsvar ikke er modent før barnet er 4-5 år gammelt, og det er ting som tyder på at mennesket egentlig er designet for å die frem til da. Derfor kan det også være en god idé å også tilby eldre barn litt morsmelk, om sykdom inntar hjemmet.

Hjemmemamma.com oppfordrer herved alle ammende mødre til å amme så lenge de har muligheten til det!

Blir du syk, anbefales du også å fortsette å amme. Pandemi.no sier:

Morsmelk er generelt bra for barns evne til å bekjempe infeksjoner. Det er ikke noe i veien for å fortsette ammingen selv om mor er syk. Mor bør være ekstra påpasselig med håndhygiene og hostehygiene for å unngå å smitte barnet. Vær oppmerksom på feber og andre symptomer hos barnet.

Nr. 18 / 20. september 2007 ↩

2 kommentarer

Uenighet om hjemmebarnas kosthold

Jeanette — Thu, 01 Oct 2009 16:25:18 +0000

Desto mer du jobber, desto dårligere kosthold har ungen din, konkluderer britene med. Her til lands er det visstnok omvendt, og det er hjemmemammaene som må ta støyten for den ikke-eksisterende norske forskningen. Her mener man nemlig at hjemmebarna jevnt over er mindre aktive og har dårligere kosthold enn andre barn, og Barnesenteret på Ullevål Universitetssykehus går til og med så langt som til å råde hjemmemødrene til å sende barna sine i barnehagen.

- Vi råder våre pasienter til å sende barna i barnehagen, for her er det mye fysisk aktivitet. Slik vi ser det, får barna sannsynligvis mindre regelmessig aktivitet hjemme hos mor. KILDE

Alt som kan tyde på at hjemmemammaer gjør en så dårlig jobb med ungenes helse, er en dansk undersøkelse som konkluderer med at barn med mødre som jobber deltid har 3% mer sannsynlighet for å bli overvektige enn barn med heltidsjobbende mødre. Forskning fra USA, Canada og Australia konkluderer nemlig med det samme som den nye britiske undersøkelsen: Det er hjemmebarna som er sunnest.

photo credit: Joe_13

Man kan spørre seg om hva det egentlig er som skjer her i Norge.

Er det sant at vi nordkvinner ikke klarer å aktivisere barna våre når vi er hjemme med dem?

Må norske barn nå faktisk aktiviseres av profesjonelle pedagoger for å klare å holde vekta?

Eller er det sånn at den hjemmeværende, norske husmor fortsatt har status som en sneiprøykende, sofasittende, Oprah-seende kjerring som ikke bryr seg om stort annet enn hårrullene sine?

Uansett er det bekymringsfullt på den ene eller andre måten.

Personlig klarer jeg ikke å se for meg hvor denne oppfatningen kommer fra. De hjemmemammaene jeg kjenner er tvert i mot opptatt av å bevege seg og spise riktig. En av dem har ikke engang lappen, og hun og datteren går eller jogger derfor hvor enn de skal. En annen har både bil og mulighet til å bruke den, men velger likevel å sykle så sant hun har muligheten, med sin datter bakpå. Selv er jeg opptatt av at barnet mitt skal få mulighet til å utvikle seg motorisk til tross for at vi har en uegnet hage, så vi besøker ofte både lekeplasser, parker og helgestengte barnehager for å kompensere mest mulig. Frukt og grønnsaker går ned på høykant hos dem alle sammen.

Selvsagt kan dette være et skjevt bilde. Jeg sitter ikke på faciten, og jeg har heller ikke tilgang til noen hemmelig, norsk forskning som kan backe opp mine observasjoner.

Men det kan da ikke være så ille?

Kan det?

2 kommentarer

Svineinfluensaen: Forebygg med hygiene og kosthold

Jeanette — Wed, 29 Jul 2009 19:21:38 +0000

Avisene er fulle av overskrifter som alle omhandler svineinfluensaen. Selv om det kanskje ikke er behov for å stenge seg inne i kjelleren sammen med ungene sine riktig ennå, så kan det likevel være greit å beskytte seg og være litt ekstra forsiktig i disse tider. Influensa er jo ikke noe som står så høyt på ønskelista sånn til vanlig heller, og det er ting man kan gjøre for å avverge sykdommen. Man bør kanskje gjøre det spesielt om man er gravid eller har små barn, som jo kan være spesielt utsatte uansett hvilken epidemi det er snakk om.

Når man er hjemmemamma, er nemlig scenarioet litt annerledes enn om barna er i barnehage og du er på jobb. Man blir ikke utsatt for like mye smitte, sjansen er mindre for at man blir syk, og man har i det hele tatt større kontroll på hygiene og renhold som i seg selv kan forebygge sykdom. Men det er likevel andre ting som kan gjøre at du bør være litt ekstra på vakt likevel. For eksempel er sjansen større for at du tar med deg ungene dine ut i “ukjent terreng” (hvilket du forsåvidt også burde!) når du er hjemmeværende, slik at immunforsvaret møter ting det ikke tidligere har stiftet bekjentskap med.

La meg forklare dette nærmere: Når et barn begynner i barnehagen, er det vanlig at det første året medfører sykdom på sykdom, fordi immunforsvaret ikke er helt oppdatert på alle smittekildene som finnes der. Deretter vil det vanligvis gå greit, fordi barnet har blitt immunt mot de vanlige tingene. Sånn er det ikke når barnet er hjemme. Mangel på smittekilder gjør at immunforsvaret ikke bygger seg like raskt opp – selv om dette også betyr at barnet er sjeldnere syk. Det er selvsagt fordeler og ulemper med begge deler, og man kan gjerne diskutere hvilket scenario som er best, men det kan være greit å ha dette i bakhodet når du har hjemmebarn. Selv om ungen din aldri er syk hjemme, så behøver ikke dette bety at hun vil være like frisk om hun blir utsatt for smittekilder utenom det vanlige.

Nå i sommerferien er dette spesielt viktig å huske på. Folk reiser hit og dit og tar med seg smitte fra sted til sted, og du skal ikke dra lenger enn til Rema 1000 før du kan regne med å møte smitte av noe slag. Enda verre blir det på flyplasser, togstasjoner og bussterminaler. Mange mennesker betyr mye smitte. Reisende mennesker betyr en smitteblanding fra et større geografisk område.

Jeg tror ikke det er nødvendig å foreta seg noe spesielt i forbindelse med nettopp svineinfluensaen, men dette er et særdeles godt tidspunkt å friske opp generell husholdningshygiene og smittevern i heimen. Her har du en liten oversikt over ting du kan og bør gjøre uansett:

Begrens pengebruken (denne gangen ikke økonomisk forstand, men penger vandrer fra hånd til hånd og tar med seg mye dritt)
Skyll frukt og grønnsaker. NØYE. Folk har det med å ta på ting og legge dem tilbake i grøntdisken, og du vet ikke hvor den hånda var sist.
Vask hender, spesielt etter å ha håndtert penger, dørhåndtak og så videre – og spesielt før dere lager mat eller spiser.
Klipp negler!!!
Lær barna dine hvordan de vasker sine egne hender, og oppmuntre dem gjerne til å gjøre det så ofte de vil. Det skader ikke om du bruker en parfymefri såpe.
De fleste bakterier dør ved 60 grader. Men en real kokvask innimellom er bra, så er du sikker på at du har knekt det.
Eddik er en fin og naturlig desinfiseringsmetode, og om du blander eddik og vann på en spruteflaske, så kan du kjapt desinfisere stellebord, servant, kjøkkenbenk og andre utsatte steder.
Ha en ryddig kjøkkenbenk – bakterier trives i kriker og kroker, og en ryddig kjøkkenbenk betyr at en vask er litt mer sannsynlig enn hvis den er full av ting.
Tenk på andre også: Lær ungene dine å holde for munnen når de nyser, helst med noe annen enn hånden.
Forsøk å tenke på immunforsvaret når du planlegger kostholdet: Vitaminer er bra. Junk er dårlig.
Vurder om det kan være smart å styrke immunforsvaret ytterligere ved å innføre kosttilskudd i hverdagen både for deg og ungene.
Server mye appelsiner, brokkoli, kålrot og poteter som jo er rike på C-vitaminer. Dette styrker immunforsvaret naturlig. Solbær er faktisk for supermat å regne, så om du har en busk eller to, så kan du med fordel høste bærene så fort de er modne.

1 kommentar

Tåteflasker – på den sikre side

Jeanette — Fri, 17 Oct 2008 22:24:06 +0000

Det at menneskeheten kanskje har beveget seg litt vel langt vekk fra naturen, kommer vel neppe som noen sjokk på noen. Overalt omgir vi oss med potensielt skadelige stoffer som vi selv har fremstilt, og vi har ikke lenger (om vi noen gang har hatt det) kontroll på hvordan alle disse stoffene virker på vår helse. Eksemplene er mange, men det siste tilskuddet til bekymringstammen er tåteflaskene.

Hormonforstyrrende

Mange av de vanligste flaskene på markedet inneholder nemlig et stoff som heter Bisfenol A (også kjent som bisphenol-a eller BPA). Dette stoffet brukes “i mange forskjellige stoffer som plast, maling, lakk og lim”, i følge Statens forurensningstilsyns hjemmeside. De sier også til Dagbladet at det er bekymring knyttet til dette stoffet, og på deres hjemmeside forteller de oss følgende:

Bisfenol A er klassifisert som irriterende, allergifremkallende ved hudkontakt og som reproduksjonsskadelig med risikosetningen “Mulig fare for forplantingsevnen”. Stoffet er også foreslått klassifisert med risikosetningen “Skadelig for vannlevende organismer”.

Med andre ord er dette noe vi helst ikke vil tilføre barna våre.

Inn med morsmelken

Bisfenol-A kan nemlig potensielt trenge inn i tåteflaskens innhold når det varmes opp, slik at babyen bokstavelig talt kan få det inn med morsmelken. Kanskje er det ikke så mye det er snakk om der og da, men faktum er jo gjerne at barn ofte sutter på både tåtesmokker og sutter ganske mange ganger i løpet av sin barndom. Da kan det fort bli mye av bittelitt, over en lang periode.

Forbudt i Kanada

Norge har så langt ingen forbud mot å bruke dette stoffet i produkter beregnet for verken barn eller voksne. Stoffet ble sist vurdert i juni d.å, men enn så lenge strides de lærde om resultatene. Fire studier er evaluert, men disse studiene var i følge Vitenskapskomiteens valggruppe for mangelfulle til at man kunne trekke en endelig konklusjon. I mellomtiden selges disse tåteflaskene over hele landet, selv om man altså ikke kan utelukke at de kan være skadelige.

I Kanada, derimot, har man derimot tatt konsekvensen av mistanke, og er føre var. Her har mange produsenter nå trukket alle BPA-holdige produkter fra markedet.

Ufarlige plastflasker

Flasker som inneholder BPA er ofte, i følge Dagbladet, merket med et resirkuleringsmerke, et 7-tall og bokstavene PC, men dog ikke alltid. Det beste er derfor å spørre i butikken før du kjøper dem, eller sørge for å kjøpe flasker man vet er sikre.

For det finnes heldigvis også BPA-frie plastflasker å få tak i i norske butikker. Redaksjonen på barnevennlig.no har funnet frem til at flaskene Bambino MAM selges i dagligvarebutikker, apoteker og i babybutikker, og at både Barneshoppen og Alexi fører plastflasker av merket Nuby.

Gå for glass

Om du har muligheten, bør du likevel gå for glass. Dette er, som vi vet, 100% resirkulerbart naturmateriale, og inneholder ingen uhumskheter som kan emigrere over i maten du gir barnet ditt. Glassflasker kan dog være vanskelig å finne her til lands, så vi på Hjemmemamma.com har derfor funnet frem til en leverandør på Amazon.com. Klikk på bildet for mer informasjon!

EDIT: Nå kan du også kjøpe tåteflasker av glass i Hjemmemamma.coms egen nettbutikk – du finner dem her!

Ingen kommentarer