Tradisjonsrike dager: Luciadagen

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Luciadagen

(13. desember)

Read more

Bygg et julebibliotek!

Den gangen vi var små, var våre tv-opplevelser for det meste begrenset til en halvtimes tid hver kveld, og kanskje litt ekstra underholdning i jula. Ellers gjorde vi andre ting. Vi sang julesanger, vi lagde julepynt – og mange av oss leste. Rett og slett fordi det var koselig, og fordi det ikke kom noen tv-figur og leste det for oss. Kanskje var det mamma eller pappa som hadde høytlesning i sofaen foran juletreet, eller kanskje vi til og med forsøkte å lese selv der vi lå i køyesenga og følte oss bittelittegranne store? Uansett, vi hadde vår egen barnekultur i jula som var langt mindre avhengig av media enn hva den er i dag. Tidene forandrer seg, det er sikkert – men hvorfor ikke bygge et julebibliotek for ungene dine? Sånn kan du gjøre julen enda litt mer spesiell, samtidig som du bygger opp under lesegleden. Her har du noen forslag!

Snekker Andersen og julenissen, av Alf Prøysen
Du husker denne, ikke sant?

Det er til å få julestemning av bare å se på coveret, og ungene dine kommer til å elske det faktum at de kan kjenne igjen historien når de ser den på TV etter at du har lest den for dem!

Jul med Laban og Labolina, av Inger Sandberg

Litt litteratur fra den gangen mamma og pappa var små kan være en fin motvekt til hyperraske tegnefilmer med mye bråk!

Tassen feirer jul, av Eric Hill

Morsom bok for de aller minste, og en figur som er lett gjenkjennelig på tvers av generasjoner.

Ole Brumm – julens skattkammer, av Walt Disney

I denne boken får du elleve små historier om denne lille karen og vennene hans.

Julefortellinger, av Astrid Lindgren

Det er vel ingen som klarte å fange stemninger så godt som Lindgren gjorde, og her har hun samlet sammen et knippe gode, gamle julehistorier.

Jul med Prøysen, av Alf Prøysen

Her er Prøysens gode, gamle historier og sanger samlet på ett sted. Snekker Andersen, musevisa og den lille bygda som glemte at det var jul legger til rette for gode lese- og sangopplevelser for både liten og stor.

Tradisjonsrike dager: Farsdag

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Farsdag

(andre søndag i november)

Farsdagsfeiringen stammer opprinnelig fra USA, og ble “oppfunnet” da en datter begynte å tenke på sin far på morsdagen i 1909. Farens navn var William Smart, og han oppdro selv sine 6 barn da hans kone døde fra dem – en bragd man får si fortjener en liten oppmerksomhet, spesielt på den tiden! Farsdagen ble lagt til juni siden det var da Smart hadde bursdag, men her i Norge feirer vi den altså den andre søndagen i november.

Det er mange måter å feire denne dagen på. Tidligere var det vanlig at barna lagde små gaver eller tegninger på skolen eller i barnehagen noen dager før farsdag, men etterhvert som nye familieformer vokste frem har mange begynt å avvikle denne tradisjonen av frykt for å sette noen barn utenfor fellesskapet.

Men mange steder lever farsdagen i beste velgående. Den vanligste skikken er å la barna tegne eller male kort til pappaen sin, hvor de kanskje også skriver noen ord (kanskje med litt mammahjelp) om hvor stor pris de setter på ham. Mange baker en kake og serverer den på senga om morgenen før pappa har stått opp, og for andre igjen er det en god frokost som er tradisjonen – hovedsaken er at far skal tas godt vare på denne dagen.

Her har du noen flere forslag som pappaen kanskje vil sette pris på:

• La ham sove så lenge han vil
• Masser ryggen hans
• Frigjør tid for ham, så han kan se en film, dra på fotballkamp eller gjøre noe annet han har lyst til å gjøre
• Lage en minnebok med bilder og små historier om pappa og ungene
• Skriv et fint dikt til ham (supert for litt større barn som har begynt å leke seg litt med språklydene!)
• Gi ham en krukke med “tjenestelapper” på – når han for eksempel trekker “Oppvaskfri-lappen”, må barna bare la ham få lov til å slippe. Du også!
• Pynt en bilderamme sammen med barna, og la dem få velge et fint bilde av pappa og dem sammen – kanskje han kan ha det med seg på jobb?
• La barna tegne tegninger av ting de har gjort sammen, eller ting de setter pris på ved ham
• Lag yndlingsmiddagen hans sammen med ungene, dekk på med finservicet og tenn stearinlys

Har du andre forslag til hvordan man kan feire farsdag? Del dem gjerne i kommentarfeltet under!

Tradisjonsrike dager: Halloween

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Halloween

(31. oktober)

Halloween har noe ufortjent fått rykte på seg for å være en amerikansk kjøpepropaganda hvor det bare er om å gjøre å karre til seg mest mulig godteri i grådighetens tegn. Men om man skraper litt under overflaten, så kan det jo være at man finner litt mer dybde enn som så?

Om man går helt tilbake til naturreligionenes gullalder, er dette nemlig tidspunktet hvor man feiret høsten og markens grøde, samtidig som man anerkjente at livet er over for mange av naturens vekster og kanskje tilogmed skapninger. Derfor var dette en viktig feiring, fordi man takket naturen for livet og næringen som hadde blitt gitt menneskene. Dette ble også en tid til ettertanke, hvor man minnes det som var borte for alltid og samtidig gledet seg over det nye som skulle begynne. For kelterne var dette sågar begynnelsen på det nye året, siden livets hjul måtte fullbyrdes for å kunne begynne på en ny runddans.

Etterhvert som tiden gikk og folketro og religion endret seg, endret også høstfeiringen seg. Vikingenes høstfeiring ble kalt vinternattsblot, og ble feiret en gang i oktober. Da ble etter sigende de avdøde matriarker feiret. Men vikingene feiret også “einherjar”, et blot som antagelig også fant sted om høsten. Norrøn mytologi forteller at soldatene som falt i krig, ble opptatt i Odins spesialstyrker og skulle kjempe for gudene ved Ragnarok. I mellomtiden var det dog behov for å trene, slik at hver dag var en blodig kamp i Valhall. Men det var likevel ingen grunn til panikk. Man våknet alltids til liv igjen utpå kvelden og var klar til fest. Der ble soldatene godt tatt vare på, og fikk spise og drikke av hjertens lyst- hver kveld ble udyret Sæhrímnir slaktet og spist, og de fikk mjød av geita Heiðrún. Neste morgen ble de vekket av hanen Gullinkambi, og det var på’n igjen.

Da kristendommen kom til Norge, ble både naturfeiringer og norrønne skikker erstattet med kristne helligdager. Allehelgensaften (med påfølgende Allehelgensdag) og Alle Sjelers Dag kom til å bli den katolske kirkens svar på tidligere feiringer, da henholdsvis 31. oktober og 2. november. Etter kirkereformen ble kirken forvirrende nok protestantisk, og vi fikk dermed enda et skifte av skikker. Allehelgensdag markeres den dag i dag, men man har gått bort fra den katolske skikken med å feire helgener. Nå kjenner vi den best for skikken med å minnes våre helt vanlige døde, og tradisjonen med å tenne et lys på våre avdøde slektningers graver. Alle Sjelers Dag hører bare den katolske kirke til, og siden de faktisk feirer allehelgensdag for helgenenes skyld, går de nå i forbønn for de sjelene som ennå er i skjærsilden slik at de kan renses og gå videre til himmelen.

Den amerikanske skikken med Halloween har også de samme røttene, og kanskje enda fler. Amerika er som kjent en stor smeltedigel av forskjellige kulturer, religioner og skikker, og irene hadde med seg ganske mange av de keltiske tradisjonene da de i sin tid emigrerte. Også de har utgangspunkt i naturreligioner, godt blandet med kristendom og nyere tanker. Den keltiske høstfeiringen samhain ble feiret akkurat på disse tider, når vi i dag stiller klokka tilbake en time. Det er også fra Irland den kjente gresskarlykten kommer, og denne legenden forteller hvordan det hele gikk til:

Legenden forteller oss om en irsk fyllik ved navn Jack, som elsket å lure alle dem han møtte på sin vei. Ved en anledning klarte han tilogmed å lure selve djevelen opp i et epletre, og fange ham der ved å risse inn korsets tegn i stammen. Djevelen synes jo selvsagt ikke noe om dette, så til slutt inngår han en avtale om at han skal få komme ned igjen dersom han lover å ikke ta Jack’s sjel når hans tid var kommet.

Problemet var bare det at når Jack så døde som en gammel mann, ble han nektet innpass i himmelrik på grunn av sin heller slette livsførsel her på jorden. Djevelen, på sin side, holdt ord, og Jack fikk heller ikke komme inn i helvetet. Alt han fikk, var en glødende kullbit som skulle lyse vei tilbake til jorda, og Jack karvet ut en kålrot for å ha en plass å ha den. Siden har han i følge legenden vandret rundt, hvileløs og med bare en kålrotlykt for å vise vei i mørket mellom himmel og helvete.

Da irene kom til Amerika, oppdaget de dog at et gresskar var betraktelig lettere å hule ut enn en kålrot. Dermed tennes det tusenvis av gresskarhoder rundt omkring, for å beskytte deres eiere mot alt det onde som er ute nettopp denne magiske natten mellom sommer og vinter… nå mens sløret mellom de levendes og de dødes verden er på sitt aller, aller tynneste.

Hvordan du kan bruke denne feiringen til noe fornuftig:

Mange av oss ser med bekymrede øyne på den forholdsvis platte, amerikaniserte feiringen som ser ut til å få mer og mer plass også her i landet. Men saken er at siden det finnes så mye godt materiale i bunnen, så kan man bruke denne feiringen nettopp til å fremme helt andre ting enn kjøpepress og sukkergalskap! Er man for eksempel opptatt av at barna skal lære noe om vår historie og kulturelle bakgrunn, kan man lett trekke trådene tilbake til naturreligionene og forske litt sammen på hvordan våre forfedre feiret høsten. Her ligger det i tillegg mye god respekt for naturen og lærdom om miljøet, siden det i stor grad handler om å være takknemlig for markens grøde. Og man kan like lett knytte dette opp til kristendom, og for eksempel lære dem om forskjellige helgener – eller rett og slett bare bruke anledningen til å snakke med barna sine om døden og om livet. Hva med å ta med barna på kirkegården, tenne lys og snakke med dem om oldeforeldrene sine? Døden er nemlig ikke noe man behøver å unngå i samtale med barn – den har alltid vært en del av livet, og vil med all sannsynlighet fortsette med å være det også. Kanskje blir den tilogmed litt mindre skummel etter at dere har snakket om den?

Kilder:

An Asatru Calendar

Wikipedia> Allehelgensdag

En katolsk weblog> Alle sjelers dag – bønn for de avdøde

Pumpkin Nook> History of the Jack-o-lantern

Baksetemorro

Ingenting er som en god, gammeldags biltur med fornøyde og forventningsfulle barn i baksetet, som sitter der og smiler så søtt mens de harmonisk og fascinert betrakter verdenen som farer forbi uten å ytre en klagesang… Ikke helt sånn du husker fjorårets sommerferie, sier du? Da kan kanskje disse tipsene gjøre neste langtur litt mer levelig for både mor, far og barn.

Uten mat og drikke…

Det viktigste først: uten mat og drikke, er det ingenting som fungerer. Ikke engang dine barns hjerner, og langt mindre sjåførens! Derfor er første sjekkpunkt på lista nettopp mat og drikke. Det kan bli dyrt i lengda å basere seg på Statoils særdeles lite næringsrike meny, så det kan være lurt å bake opp noen porsjoner fylte spelthorn, smøre ferdig noen rundstykker og kanskje også blande noe saft på flasker sånn at alt er klart når sulten setter inn. På ekstra varme dager kan det kanskje være lurt å ha investert i en kjølebag, slik at drikken holder seg kald – og hvis bilen rommer en eller flere kaffedrikkende individer, kan en trådløs vannkoker være tingen. Denne kan du også få bruk for dersom du har helt små barn og trenger å varme vann til grøt og varme middager, eller å lage en melkeflaske på farten. Da slipper du kanskje hylekoret fra baksetet mens du desperat leter etter et sted å spise på.

Tenk på alle eventualiteter

Du er den som kjenner barna dine best, og den som vet hva som muligens kan komme til å skje. Sett deg ned i god tid før bilturen og gå gjennom den i hodet. Kommer dere for eksempel til å stoppe på veien? Hva tror du barna kommer til å ville leke med? Det kan være smart å oppmuntre til å bruke kroppen sin på slike stopp slik at de kan få sprella fra seg litt før neste etappe, så sørg for å ha fotballen eller eventuelt en lekematte klar! Og har du for eksempel husket å legge plaster, pyrisept og bomull i hanskerommet i tilfellet noen går på trynet i all sin iver? Har du skift til alle ungene og t-skjorter til deg og far, i tilfelle noen blir bilsyke og kaster opp over seg selv og absolutt alle andre? Skriv ned alle disse tingene på en liste, sammen med de andre ferieforberedelsene dine, så unngår du kanskje de verste krisene.

Syng, syng, syng og vær glad

- eller sett eventuelt på en CD som barna liker isteden. Her bør du ha litt forskjellig i arsenalet slik at du har noe å bytte på etterhvert. Barn liker gjerne å høre det samme om igjen og om igjen, men det KAN være at du kommer til å bli litt la-la i hodet etter den tusende runda med “dum og dejja, juba jubaaaaa” fra baksetet. Så derfor: kjøp litt forskjellig for din egen mentale helses skyld. Pass også på at du har noe som fenger alle barna hvis du har flere av dem, og varier gjerne mellom musikk og hørespill. CDONs barneavdeling har for eksempel litt av hvert å by på.

Dersom du har større barn som ikke så lett blir bilsyke, kan du også vurdere om det lønner seg å investere i en liten DVD-spiller som kan festes på nakkestøtta i bilen. Da kan barna se film mens dere kjører, og slå ihjel en time eller to på den måten. En bærbar Playstation kan også være et alternativ. Pass bare på at du velger kvalitetsfilmer eller -spill som barna faktisk lærer noe av!

Gøy med atlas

Om bilturen går innenlands, kan boka “Best i baksetet! Bilatlas for store og små” komme godt med. Her får du faktisk muligheten til å lære barna noe om stedene dere besøker, i tillegg til at boka inneholder både lydbok og tips til morsomme ting dere kan finne på mens dere er på veien.

Alternativt kan dere jo rett og slett lage deres egen ferieatlasbok mens dere forbereder turen. Da tar dere en liten ringperm, setter inn et norgeskart (eller lager et selv?) og tegner inn ruta på forhånd. Del inn og merk tydelig av for etappene dere skal kjøre, så kan barna selv følge med fra baksetet og krysse av for byer dere har kjørt gjennom – kanskje har dere mulighet til å kjøpe slike souvenir-klistremerker også, og lime dem inn på sitt eget ark i permen? Om dere skal kjøre riktig langt og dra fra sted til sted, så kan dere også ta dere tid til å lage en tegning fra hvert sted og sette inn i permen. Eller hva med å presse en blomst, eller lime inn et blad fra et vakkert tre på deres vei?

Uansett ligger det mye terapi i å føle seg nyttig, og kartleseren sitter jo allerede forberedt og klar. Tenk hvor spennende om mamma og pappa faktisk kjørte seg vill, og poden kom til unnsetning og redda hele ferien!

Det beste i livet er gratis

Baksetemorro behøver ikke å koste noe – de morsomste tingene er ofte tilogmed helt gratis, og antagelig også mye mer lærerike enn hva den digitale verden kan by på. Tid tilbrakt sammen er mer verdt enn all verdens duppedingser og innretninger til sammen, så hva med å aktivisere ungene med leker som:

• Tell kuene – hvem ser flest?
• Bilfarger – hvor mange blå? Røde?
• Bokstavlek – hvor mange ting ser du som begynner på A? B, da? Hva med C?
• Gjetteleker – hva tenker jeg på nå? Still ja/nei-spørsmål, som for eksempel: “Har den fire bein?”, “Er den brun?” – “Er det Passopp?!?”

Tradisjonsrike dager: Sankthansaften

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Nå lager Hjemmemamma.com derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og først ut er:

Sankthansaften

(23. juni)

I riktig gamle dager, før kristendommen krysset landegrensa og bestemte seg for å bli, feiret man sommersolhverv eller solsnu på denne dagen. Sankthans er nemlig lagt til den gamle midtsommernatten, hvor sola var på sitt aller, aller sterkeste før den igjen begynte å trekke seg tilbake for å gi plass til høsten. Nettopp derfor har den blitt feiret med ild for å symbolisere solen, og den åkeren som ble lyst opp av et slikt “solbål” ble ekstra fruktbar. Mange steder har det også vært skikk og bruk å lage blomsterkranser for å feire og takke for markens grøde.

Siden denne natten er årets korteste (og dagen derpå, selve St.Hans, er dagens lengste!) har midtsommernatten blitt regnet for magisk. Man trodde lenge at heksene dro til Bloksberg på sankthansaften, og at Djevelen selv steg opp for å holde spottegudstjenester i kirken. Derfor ble det også yderst viktig for menneskene å beskytte seg på alle tenkelige måter. I Danmark brente man for eksempel papirdukker som skulle symbolisere hekser på bålet, og bålene ble tent norden rundt for å beskytte mot onde ånder som herjet rundt denne natta. Sankthansbålet skulle helst tennes med “ny ild”, som ble laget ved å gni to pinner mot hverandre.

Siden dette var en magisk og fruktbar natt, kunne unge jenter få vite hvem de skulle gifte seg med på mystisk vis. Hvis hun bare plukket 7 eller 9 forskjellige blomster og la dem under puta si, så ville hun nemlig drømme om sin fremtidig utkårede! Faktisk var både urter og vann ekstra magiske og virkningsfulle nå, slik at man både kunne helbrede og spå om fremtiden om man hadde evner for slikt.

Enkelte steder i landet var det også vanlig med “jonsokbryllup” ved sankthans. Da ble et pike- og et guttebarn kledd opp som til bryllup, og “liksom-viet” for å symbolisere fruktbarheten. Og en kvinne med blomsterkrans kunne vekke åkeren slik at den ville få god avkastning om høsten, om hun gikk rundt på den og sang den riktige sangen.

Når så Norge og Europa ble kristnet, fikk sankthansaften det navnet vi kjenner den for i dag. Døperen Johannes skulle feires, og siden han etter sigende kom for å bane vei for Kristus, ble altså hans dag lagt nøyaktig 6 måneder før julaften. Det kan kanskje se ganske rart ut for barna at det heter St. Hansaften når det faktisk ikke finnes noen bibelsk skikkelse ved navn Hans, men forklaringen er at dette er en forkortelse for Johannes. Ellers er jo denne kvelden også kjent som Jonsok, som kommer av det gamle Jonsvake (altså at man våker over Jon – også en forkortelse).

Hvordan du forbereder og feirer denne dagen med barnet ditt, kommer veldig an på hvilken retning du velger å gå. Her finner du noen mulige måter å gjøre det på:

For den religiøse mammaen:

Er du kristen eller vil tilføre dine barn bibelhistorie av andre årsaker, kan dette være et godt tidspunkt å lese en barnebibel sammen med barna på – og da først og fremst fokusere på døperen Johannes, som jo er hovedpersonen på denne kristne høytidsdagen. Bokkilden har en rekke forskjellige alternativer å velge mellom når det gjelder barnebibler, med alt fra Babyens første bibel for de helt minste, til den mer avanserte Barnas bibel på vers og rim med CDrom for PC og Mac for eldre barn.

For den botaniske mammaen:

Dersom du er av den mer botanisk innrettede sorten, kan det være at du heller vil fokusere på naturaspektet rundt midtsommernatten. Det kan jo kanskje være både morsomt og fint og lage blomsterkranser og pynte barnerommet med hjemmelagde blomsterdekorasjoner for anledningen? Store barn kan studere forskjellen på blomstene og kanskje male, tegne eller fotografere dem, mens små barn kan ha nok med å kjenne på, lukte på – og kanskje spise på en sukkertoppkløver. Kan dere for eksempel finne navnet på 7 forskjellige blomster? For en liten villmarksspeider kan det også være morsomt å forsøke å lage ild med to pinner, slik de gjorde i gamle dager. Bare pass på at dette foregår i sikre former – du vil IKKE være skyld i verken brannskader eller skogbranner! Hjemmemamma.com anbefaler spesielt bøkene Rundt i naturen 1 og Rundt i naturen 2 for botaniske mammaer som er opptatt av å lære barna sine om naturen. Disse bøkene er nemlig pensumbøker på førskolelærerutdannelsen!

For den astronomiske mammaen:

Den astronomisk interesserte mammaen vil kanskje sette stor pris på en anledning til å lære sitt barn om årstider, solas gang og kanskje tilogmed knytte litt astronomi inn i helheten. Da kan i så fall Sola av Eirik Newth være et godt sted å begynne, i alle fall dersom barnet er ganske stort. Samtidig kan du jo også sørge for å lære barnet litt om solvett! For de minste barna kan det være fint å studere forskjellen mellom sol og skygge eller se hva som skjer hvis du henger opp en fin krystall i et solrikt vindu, mens det for de større barna kan være morsomt å bygge et aldri så lite planetarium i en skoeske.