Hjemmemamma.com » Aktivisering

Tråd- og batteriløs underholdning for familien

Jeanette — Mon, 16 Nov 2009 06:00:55 +0000

Det har tatt sin tid, men endelig begynner man å bli klar over det faktum at elektroniske leker bidrar til dårlig helse hos våre barn. Undersøkelser viser at barn på generell basis bruker ca 5 timer om dagen foran TV og/eller en skjerm med et spill. Mange av disse spillene er sikkert underholdende og til og med stimulerende til en viss grad, men 5 timer med elektronisk underholdning er altfor mye for et barn som vokser.

Forskere fra Yale University og the University of Hawaii publiserte nylig en rapport som stadfester at mer enn 50% av amerikanske barn vil være overvektige i løpet av 2010. Det er statistikk ingen vil se bli sann. Vi er riktignok ikke så ille her til lands, men trenden er absolutt tilstede. Så hva kan vi gjøre? For mange familier vil det kreve en stor innsats for å forandre noen av de aktivitetene som nå har blitt vaner som er vonde og vende.

Elektroniske spill og DVDer har blitt den moderne sutten for mange barn. Foreldre setter ofte inn en DVD eller fisker frem en Game Boy så ungene skal holde seg opptatt på lange reiser, mens de sitter på venterom eller i et hvilket som helst øyeblikk når barnet sier “jeg kjeder meg”:

Utfordringen er å finne måter å kontrollere (eller enda bedre; eliminere) bruken av elektroniske leker som barnas underholdning. La oss ta en titt på tiden før Game Boy for å få noen tips…

Det er onsdags ettermiddag, middagen er spist og barna har gjort leksene ferdige. Mamma ser på spilleskapet og tar Twisterboksen ut av hylla. Twister er det spillet hvor spillerne er spillbrikkene. Brett spillet ut på stuegulvet, ta frem spinneren, snurr ivei og begynn å bevege armer og bein mot de fargede prikkene som spinneren peker på. Den siste personen som faller, vinner. Det er en morsom måte å avslutte en typisk ukedag!

Selv om Twister er et spill som hører fortiden til, er det i aller høyeste grad tilgjengelig i dag, i likhet med mange andre tradisjonelle spill som er engasjerende, morsomme og som krever verken batterier eller adaptere! De følgende spillene er kjempefine, og du kan kanskje finne dem på ebay, i et garasjesalg eller hos din lokale lekebutikk: Monopol (ikke den elektroniske versjonen), Kokkelimonke, Ludo, Yatzy og Scrabble.

Hva man gjør på en snøtung ettermiddag? Bygge et snøslott, selvfølgelig! Mammaer og pappaer kan og burde bli med siden slottet blir fortere ferdig jo flere hender som er med å bygge. All den snøen som er måket fra parkeringsplassen og som er på plenen vil komme godt med som bygningsmateriale for familiens snøfestning.
Hvem liker ikke leken “Simon sier”? Denne klassiske bevegelsesleken er morsom for alle aldre, og den beste delen er at toåringen din kan ha like mye gøy med den som 12åringen. La den yngste ungen være “Simon” for en virkelig kul “Simon sier”-sekvens. Mamma og Pappa kan være ganske gode på å gi ordrer, så det kan være greit å se om de er like gode til å følge dem – spesielt når ordren er “Ta på tærne dine!”! Kanskje greit å ha telefonnummeret til kiropraktoren lett tilgjengelig?

Den beste delen av enhver “ikke-elektronisk aktivitet”, er den gode samtalen og latteren som er en så stor del av familielivet. Det å se dine barn fnise mens du snubler over deg selv i et twisterspill er et ubetalelig øyeblikk som ingen elektronisk spill noen gang kan erstatte.

Ingen kommentarer

Om å forebygge naturmangel-syndromet

Jeanette — Wed, 07 Oct 2009 06:00:56 +0000

Hvis barnet ditt bare ser dumt på deg om du foreslår å gå en tur i hagen eller til parken for å nyte den friske luften, så kan det være han lider av naturmangel-syndromet. Forfatter Richard Louv fant opp dette begrepet i Last Child in the Woods, en bok han skrev i 2005. Det han refererer til er det faktum at barn i dag har en synkende interesse for det som er naturlig. Det er ganske skremmende, når man tenker over det, spesielt når velmenende foreldre kan være årsaken.

Borte er de dager da barna ble oppmuntret til å gå ut og utforske naturen på sine sykler eller rulleskøyter og så videre med venner. Det var de dagene hvor de eneste reglene eller restriksjonene handlet om sengetid og middag, og før gatelysene ble skrudd på.

I dag er det få foreldre som er komfortable med å la ungene sykle lenger enn sin egen gate, aldri alene til den nærmeste parken eller friluftsområdet. Med hvert nye avisoppslag om kidnapping, narkotika eller enda verre, blir foreldre mer og mer forsiktige. Resultatet av alt dette er at en generasjon med unger nå har blitt distansert fra sitt miljø.

Ikke bare har foreldrene begrenset barnas tilgang til naturlige miljø, men fjernsynets, datamaskinenes og videospillenes forføreriske evner har også spist opp en stor porsjon av den fine tiden som kunne vært tilbrakt utendørs.

photo credit: lepiaf.geo

I følge den amerikanske organisasjonen Playing for Keeps er nå 80% av amerikanske barn under 2 år og mer enn 60% av barn mellom 2-5 uten tilgang til daglige utendørs aktiviteter. Parkene melder samtidig om et fall på 10-20% i besøksraten.

I 2007 var over 300 offentlige autoriteter på helse, regjeringsmedlemmer, parkledere, representanter for forskjellige naturrelaterte utendørsgrupper og friluftsentusiaster fra hele USA samlet til en stor konferanse. Alle disse satt seg ned for å se på hva man kunne gjøre for å få fler barn og voksne ut av huset, og grunnene til disse dårlige trendene.

Her kom de opp med mange forskjellige årsaker. For det første ble de enige om at urbanisering og skolenes bekymring for erstatningskrav etter ulykker bidro til det synkende antall utendørstilbud for barn. Andre ting peker på vårt usunne kosthold. Helsearbeidere merker en mangel på utholdenhet hos ungdommene når de settes i gang med utendørs aktiviteter, og setter dette i sammenheng med et lavere nivå av vitamin D.

I Norge er det ikke riktig så ille, hovedsakelig på grunn av barnehagenes og skolenes sterke fokus på akkurat disse utfordringene. Men dette er likevel noe du som hjemmemamma bør ta på alvor, og tenke over i barnas hverdag.

Så hva kan du gjøre dersom du mistenker at barnet ditt kan lide av naturmangel-syndromet? Her er noen forslag:

Involver deg i skolens aktiviteter, og oppmuntre lærerene til å inkludere flere turer i skog og mark i planene sine.
Ta offisielle sammenkomster ut av de kunstige parkene, og flytt dem til naturlige parker eller friluftsområder isteden. Familier kan kjøre sammen og grille eller spille fotball der. Det nye synet av naturlig dyreliv og vekster, vil gjøre turen interessant og vekke barna for den skjønnheten som virkelig finnes rundt dem.
Heng fuglemat rundt huset ditt, og se på de forskjellige fuglene du kan tiltrekke med forskjellige frø. Involver ungene i denne aktiviteten, og se deres interesse vokse!
Hvis du har plass, så kan du plante en egen hage for barna eller begynne å plante i potter. Gi dem i oppdrag å luke og vanne – når spirene blomstrer, vil deres glede være stor!
Neste gang dere skal på familieferie, så velg et sted som har mange spennende utendørsmuligheter!

2 kommentarer

Lider barnet ditt av naturmangel-syndromet?

Jeanette — Mon, 05 Oct 2009 05:00:17 +0000

Lider barnet ditt av å ikke tilbringe nok tid i naturen? Richard Louv, forfatteren av Last Child In The Woods: Saving Our Children From Nature-Deficit Disorder hevder at mange moderne barn gjør nettopp det. Faktisk er andre eksperter i både medisin og mental helse og et voksende antall forskere også bekymret over hvor lite tid våre barn tilbringer ute i friluft. Hvorfor bør foreldre være klar over dette? Hva er noen av problemene naturmangel-syndromet forårsaker, og hvordan kan vi forebygge det hos våre barn?

La oss først definere problemet. Når barna våre tilbringer mindre tid i naturlige omgivelser, er resultatet i følge Louv det vi har sett mer og mer av de siste årene: vektproblemer hos barn, oppmerksomhetsproblemer, depresjon, angst og stress. I følge Louv peker anektotiske bevis såvel som forskjellige studier på en sammenheng mellom den økende mengde tid våre barn tilbringer innendørs med rolig aktivitet, og emosjonelle, helsemessige og sosiale problemer.

photo credit: lepiaf.geo

I rettferdighetens navn er mange foreldre rettmessig bekymret for sikkerheten, men dette kommer likevel med en prislapp. Mange av oss som er foreldre i dag husker at vi tilbrakte mye av vår egen barndom utendørs (selv i mindre perfekt vær!). Lange turer i skogen med venner, sykkelturer gjennom nabolaget med vinden i håret, dagdrømming i timesvis på huska under treet, dette er sakene som våre minner er laget av. Unger i dag kjøres ofte fra en aktivitet til en annen, mesteparten av disse foregår i strukturerte opplegg, og mange av dem er innendørs. Hva er det ungene våre går glipp av?

Forskningen peker på flere ting. En er at tid i naturen forebygger stress. Det hjelper også barna til å fokusere bedre. En undersøkelse foretatt av the University of Illinois konkluderte med at barn med konsentrasjonsproblemer fungerer bedre etter utendørsaktiviteter. Andre studier peker på økte kognitive evner blant barn som har tilgang til naturlige settinger, og viser færre brudd i oppmerksomheten (som avbrytelser, det å ikke høre etter og å bli lett distrahert). Det er også et viktig poeng at ustrukturert lek (av den typen som finner sted når barn er “på frifot” utendørs) fører til økt emosjonell og sosial utvikling. De blir bedre problemløsere og kommer bedre overens med andre barn. For ikke å snakke om det en hvilken som helst mor kan skrive under på: det å få ungene ut gjør dem roligere, hjelper dem til å spise bedre såvel som til å sove bedre!

Så hvordan sørger vi for at ungene våre får nok tid til å leke ute, spesielt om vi ikke bor i et naturområde? En måte er å skape muligheten rundt naturen selv. Bruk tid i parker, gå en naturløype, dra på telttur, fjellklatring, besøk fjorder, elver og strander, og dra på piknikturer. Selv i urbane områder har du antagelig tilgang til byparker og botaniske hager. Bygg en trehytte i hagen om du kan. Oppmuntre ungene til å gå ut og leke så mye som mulig. Gjør det obligatorisk om de ikke ser ut til å like det i starten. Dette er som å spise grønnsaker, det kan være de vil lære å like det om de får litt tid på seg. Om det ikke er trygt for ungene dine å leke uten oppsyn, så vær der sammen med dem. Gå på turer som en familie. Spis noen av måltidene utendørs om været tillater det. Involver ungene i utendørsoppgaver som hagearbeid eller å henge opp klesvask. Fordelen vil antagelig være åpenbare for dere etter en periode, og er vel verdt den ekstra innsatsen.

Ingen kommentarer

Ting å gjøre på en regnværsdag

Jeanette — Fri, 31 Jul 2009 00:00:48 +0000

Så regnet høljer ned før ørtende uka på rad, og du tenker at norsk sommer er oppskrytt – selv med det dårlige ryktet den hadde fra før. Ungene maser, du er lei av TV (som du egentlig ikke kan ha plugget i uansett, på grunn av tordenværet, men du ignorerer alle fornuftige tanker likevel i ren desperasjon), gubben er grinete og bikkja lukter vondt. Men frykt ikke. Snart må været snu, og i mellomtiden kan du se om du finner noe som ligner fristende på denne listen:

Lag god mat med ungene, og tenn levende lys i stua
Invester i godt regntøy og vis fingeren til værgudene – ungene dine vet ikke at regn er teit før du lærer dem det!
Kakao. Krem. Mmmmm!
Gå gjennom familiealbumene med ungene og fortell historier om da de var små
Lag et familiealbum eller oppdater det du har!
Reis i svømmehallen og lat som det er havet
Lag et innendørs sommerparty, med paraplydrinker og bademadrasser
Lag kino med popkorn og dempet lys (om det ikke tordner, selvsagt) – og lag billetter, penger og plakater først!
Lag en koselig stemning og les høyt for barna
Skriv et eventyr sammen
Print ut et stort bilde av familien, lim det på papp og klipp det opp i puslespillbiter etterpå
Ommøbler barnerommet
Lag skyggeteater på veggen
Fri tilgang på klesskapet ditt kan holde ungene opptatt i timesvis
Se om du ikke kan finne noen fine innendørstilbud der du bor, som museum, lekeparker og så videre
Lag innendørs diskotek med brus, musikk, dansegulv og snacks
Finn ut hva alle ønsker seg til jul
Lag sangkort
Inviter venner og naboer til kom-som-du-er-selskap
Ha deres egen idolkonkurranse
Lag papirdukker og design deres egen kleskolleksjon
Fingermal et sjokoladepuddingbilde på en stor tallerken
Hør på en lydbok fra mobilen din – trygt selv om lynene spruter
Syng alle sangene dere kan
Krabb under dyna i dobbeltsenga og snakk sammen til dere sovner

Vet du om noen fine aktiviteter? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

Ingen kommentarer

Finn ditt eget sted i naturen!

Jeanette — Thu, 30 Jul 2009 07:00:27 +0000

Begrepet “referansested” er ofte brukt i pedagogikken når det er snakk om hvor barnehagen skal på tur. Dette er egentlig bare et fint ord for deres eget lille sted i naturen, og dette er også noe som veldig lett kan overføres til hjemmemammaforhold! Hele konseptet handler om gjenkjennelse – barna skal ikke bare få gleden av å dra på tur, men de skal også få muligheten til å kjenne seg igjen så godt at de etterhvert klarer å se forandringene som skjer i naturen gjennom året! Dette gjør at barna blir bevisste på naturen rundt seg, stimulerer tidsforståelse og følelsen av sammenheng og kontinuitet – og kanskje vil det også gi dem en forståelse og respekt for naturens balanse i tillegg.

Slik finner du stedet ditt

Du trenger ikke noe voldsomt fint og flott sted for å gjøre dette med ungene dine. Husk at de ser verden omkring seg på en annen måte enn du gjør, og for dem er skråningen utenfor huset like imponerende og episk vakker som Gautefall i måneskinn. Det er også en fordel om det ikke er så veldig vanskelig å komme seg dit (desto enklere, desto større er sjansen for at du faktisk vil ta med ungene dit en tilfeldig ettermiddag).

Desto flere naturelementer du finner der, desto mer blir det for dere å studere. En stein, en stubbe, et tre og en busk – alt dette er ting som er i stadig forandring gjennom året, og du tar hva du finner og bruker det du har. Verre er det ikke!

Hvordan du kan bruke det

En stein kan det gro mose på, og den er glatt og kald om det regner. Om vinteren, derimot, er den dekket av is, og i solskinnet blir den varm å ta på. Kanskje bor det noen under den også?

Bjørketreet mister bladene om vinteren, men i april er det noe som skjer! Bittesmå, grønne museører stikker frem, og de vokser og vokser og vokser helt frem til de blir orange og faller av igjen.

Grantreet, derimot, det står og er det samme hele året. Eller er det det? Kanskje om dere ser nøye etter, så ser dere at det kommer helt lysegrønne og nye skudd på det også.

Alt dette er forandringer dere kan se på, snakke om, ta på og kjenne på underveis, og som er kjempespennende å følge med på! Men det krever også at du har tankene, hodet og øynene med deg – for du skal være samtalepartner og professor på en gang.

Konkretiser mest mulig

Dere kan også gjøre dette til et helt lite prosjekt, hvis dere vil, og ta bilder av det dere ser og sette inn i en egen mappe som barna kanskje også vil tegne i. Hva med å ta bilde av det samme treet med jevne mellomrom, og sammenligne bildene etterhvert som naturen går sin gang?

Kreative aktiviteter stimulerer også forståelsen. Det skjer nemlig noe når unger får forme ting med hendene sine og tenke ut ting selv, så formingsaktiviteter kan være en god idé hvis du tenker at du vil styrke effekten mest mulig. Hva med å ta med tegnesaker på tur? Da kan dere se om dere klarer å tegne de fine blomstene dere ser, eller kanskje himmelen hadde noen fine skyer dere vil forevige akkurat i dag? Dere kan lage kunstverk av fargerike høstblader, dere kan lage steintroll av småstein og mose, og dere kan lage små kongledyr som spiser gress!

Ingen kommentarer

Kan en ettåring kjede seg?

Jeanette — Mon, 27 Jul 2009 07:00:50 +0000

Det store spørsmålet som gjerne kommer opp når det er snakk om å være hjemme med barn, er om barnet kommer til å kjede seg når hun “bare skal være hjemme med mamma”. Selvsagt er det mulig at barn faktisk kan kjede seg fra tid til annen, men dette kan også være en feiltolkning av barnets signaler og behov. Det er nemlig lett å tillegge barn voksnes egenskaper og motiver, spesielt når det ikke er så veldig mange andre artikulerte mennesker i nærheten som man kan utveksle ideer og tanker med, og dermed ender kanskje ungen opp med diagnosen “uhelbredelig hjemmekjedsomhet” uten at det egentlig er dette som er problemet.

Sosiale behov

Barnet ditt liker deg. Hun elsker å være sammen med deg, nyter å sitte på fanget ditt og synes det er helt herlig å snakke med deg om alt hun ser og tenker på i hverdagen. Derfor forsøker hun kanskje å involvere deg i alt hun gjør, eller eventuelt å bli involvert i alt du gjør. Det er ikke dermed sagt at hun kjeder seg hjemme med deg, for hvorfor i alle dager skulle hun ønske å sitte alene i en krok når du er der? Du er jo det beste som har skjedd henne!

Forsøk å legge merke til hvordan hun oppfører seg når dere er andre steder. Sitter hun faktisk alene og leker med ting der, eller er hun like sosialt aktiv ute som hjemme? Kanskje du bare har med en svært sosial sjel å gjøre, som forsøker å dekke dette behovet hos deg! I så fall kjeder hun seg ikke, men det sosiale behovet hennes blir bare litt ekstra tydelig når det bare er deg og henne der.

Selvstendighetsalder

Selvstendighetsalderen (før kalt “trassalderen”) blir også gjerne feiloppfattet som kjedsomhet mange ganger. Barnet er kanskje ikke på sitt mest samarbeidsvillige, og han kan gi en oppvisning i frustrert aggresjon opptil flere ganger om dagen, men dette er bare en naturlig del av et sunt barns utvikling. I denne fasen er det en mental løsrivning som pågår, og han forsker på forskjellen mellom deg og han. I hans egosentriske verden er det nemlig sånn at alle egentlig mener det han mener, så sjokket kan være stort når det går opp for ham at du kanskje ikke synes det er like uhorvelig morsomt når han tømmer en blomsterpotte på hodet – for han synes jo det? Denne hypotesen må altså testes ut igjen og igjen, før han klarer å begripe dette nye konseptet. Og blomsterpotta går dermed på hodet igjen… og igjen… og igjen. Men han gjør det ikke fordi han kjeder seg.

De kreative ideers tid

Denne alderen er også preget av sine forholdsvis kreative ideer, og din nysgjerrige arving vil med all sannsynlighet oppdage noen spennende skuffer, skap og aktiviteter han ikke har sett eller gjort før. Men hun kjeder seg ikke heller ikke. Hun utvikler seg bare normalt, og feirer sin evne til å foreta selvstendige valg av egne handlinger (helt uten å ofre mors grå hår en tanke). Hun trener seg med andre ord i å ta initiativ og å tenke selv, og det er en bra ting!

Begge disse utviklingstrekkene er kanskje også mer synlige hjemme enn de ville vært i en barnehage, fordi settingen er helt annerledes. For det første har hun forhåpentligvis et mye sterkere bånd til deg enn hun har til barnehagepersonalet. Dette betyr at hun kanskje føler seg tryggere hjemme enn der, slik at hun kan tillate seg både flere og sterkere følelsesutbrudd og mer kreativitet når det gjelder hva hun kan finne på. For det andre er det mange flere mennesker på et sånt sted, så verken sosiale behov, kreative ideer eller følelsesutbrudd vil oppleves like intenst – alt sammen blir jo fordelt over fler barn og voksne, før og etter stengetid.

Omdefinering trengs

Det kan være til stor hjelp om vi rett og slett bare omdefinerer kjedsomhetsbegrepet litt. Et barn som verken søker kontakt, går inn i sin lekeverden og har det morsomt på egenhånd (om du synes det er like artig, spiller jo ingen rolle!) eller som ikke åpenbart er i ferd med å løsrive seg fra deg, vil kanskje faktisk kjede seg. Da må vi i så fall tenke ut morsomme aktiviteter for å bryte opp hverdagens monotoni litt.

Men ellers handler det altså ofte om å møte barnets naturlige behov for kontakt, utforsking, kreativitet og selvstendighet.

Ingen kommentarer

Naturen – den ultimate lekeplassen

Jeanette — Wed, 08 Jul 2009 19:24:53 +0000

Hvert år bruker foreldre hundrevis, hvis ikke tusenvis, av kroner på leker og aktiviteter for ungene. Mange av disse tingene er kjempebra for å holde små hjerner og kropper i aktivitet, men mange av dem er også unødvendige. Selvsagt trenger barn strukturert lek, men de trenger også frilek, og det er lett å få til når verdens største lekeplass er rett på utsiden av døra. Hvorfor ikke la dem leke utendørs?

Hver leke, bok og hvert TV-program som kommer ut har blitt designet og redesignet flere ganger for å gjøre dem lærerike og underholdende for barn. Det som er så bra med naturen er at den er både underholdende og stimulerende for fantasien, samtidig som den er lærerik. Naturen kan lære barn det grunnleggende av vitenskap, økonomi og kreativitet.

Det er billig. Litt avhengig av hvor du bor, så er en utforsking av naturen forholdsvis billig, om ikke gratis. Det kan bety å gå ut i hagen, den lokale parken, eller kanskje å dra til det lokale natursenteret eller offentlig parkanlegg. På denne måten behøver du ikke å betale for dyre leker, lekeapparater eller billetter til heller dyre underholdningsparker, men du får fortsatt fordelene med stimulerende og lærerik lek.

Det får dem til å tenke. I det siste har det vært en pedagogisk trend som gjerne ser at barna lærer gjennom egen aktivitet. Forskere har funnet ut at dersom elevene utforsker og eksperimenterer for å finne svaret på egenhånd, så vil de lære bedre og skaffe seg mer informasjon. Det hjelper dem til å utvikle evnen til å bedre lære ting på egenhånd senere også. Hvilket bedre miljø å lære i enn ute i naturen? Det er ting å oppdage om verden rundt oss for barn i alle aldre!

Det kan hjelpe verden. Alle prøver å bli grønnere og mer miljøbevisste i disse dager. Hvilken bedre måte å bidra på enn å gjøre barna dine interessert i sin egen planet, nå mens de er unge og påvirkelige? Det som kan være morsomt for dem nå, kan være en fremtidig hobby, karriere eller miljøbesparende oppfinnelse!

Det er morsomt. Det er lett å glemme at barndommen ikke bare er til for å lære hvordan man skal være voksen, men det handler også om å ha det gøy. Naturen gir barna en sjanse til å bruke fantasien og til å være frie til å være bare barn.

Mens ustrukturert lek utendørs er kjempebra, så kan du også finne mange steder som tilbyr strukturert undervisning for barn som fokuserer på den naturlige verden. Sjekk din lokale park, dyrepark eller museum. Kanskje de har opplegg du kan melde deg på, og siden mange av disse stedene er non-profit, er de vanligvis rimelige såvel som informative.

Over hele verden blir millioner av kroner brukt på å promotere utendørs naturlek for barn. Dette er fordi at det er så utrolig viktig for barns utvikling, og det kan jo være en fin utflukt for deg også?

^Stem:

2 kommentarer

17. mai-verksted

Jeanette — Sun, 26 Apr 2009 14:45:26 +0000

Nasjonaldagen vår nærmer seg med store skritt! Rent bortsett fra å sørge for at det praktiske er på plass (vet du hva barna skal ha på seg, er søljene pussa og hvor i all verden er flagget?), er det også ting man kan gjøre sammen med barna både for å forberede den store dagen, og for å gjøre den litt ekstra morsom når den endelig kommer.

Tipsene finner du her!

Sanger:

Vi ere en nasjon, vi med
17. mai er jeg så glad i
Ja, vi elsker

*-*-*

Aktiviteter:

Lage vindmølle
Hjemmelagd flagg
Lage 17. mai-hatt
Sekkeløp
Potetløp
Ballongpost
Lage såpebobler

*-*-*

Hurrarop:

Hipp hurra for landet vårt,
det er både fint og flott
I dag så er vi alle gla’,
derfor roper vi hurra!

Hurra, hurra, hurra!

*-*-*

Enkle matoppskrifter for barna:

Smooth-is
Vaffelbløtkake

*-*-*

Bøker å lese:

*-*-*

Sikkerhetstips!

*-*-*

Hjemmemamma.com anbefaler også denne 17. mai-siden, med mer bakgrunnsstoff for deg som har et ekstra nysgjerrig barn og som derfor trenger å sette deg litt bedre inn i ting.

Gratulerer med dagen!

2 kommentarer

Babysvømming – en nydelig sport

Jeanette — Sun, 18 Jan 2009 19:06:47 +0000

Perlende latter og hvinende lykkehyl. Babyer som plasker og spruter av hjertens lyst, fargerike badeender, svømmeringer og flytefisker. Et salig kaos, men åh, for et vakkert syn. For selv om også badebabyer kan ha dårlige dager innimellom og det ikke alltid er like idyllisk, så er det for det meste en fornøyelse å gå på babysvømming, både for liten og for stor. Og ikke bare det, men det er nyttig også!

Hvorfor skal man dra på babysvømming?

Babysvømming gjort i en trygg atmosfære, på den riktige måten, er nemlig svært utviklende for barnet. For det første vil det varme vannet vekke gode, fine minner om fostervann og livet før fødselen, noe som kan sette babyen i en tilstand av fullstendig avslapning. I tillegg til dette viser forskning at baby- og småbarnssvømming kan styrke hele barnet – alt fra intelligens til konsentrasjon og persepsjon. Det er til og med påvist effekt på det sosiale, emosjonelle og fysiske planet.

En av grunnene til dette er at det sterke båndet mellom foreldre og barn får litt ekstra god grobunn når de er i vannet sammen. For det første har vi jo den urgamle fordelen av direkte kroppskontakt med barnet, og når vi i tillegg legger på den avslappende virkningen med varmt badevann og det faktum at foreldre og barn nå er i ansiktshøyde med hverandre og oppnår en blikkontakt de kanskje sjelden får ellers, så er det kanskje ikke så rart?

Vannet har en stimulerende effekt også på barn med spesielle behov. Tross alt vil vannet og bevegelsene i det stimulere alle hudens sanseceller på en måte ingenting annet kan, samtidig som vektløsheten gjør at barnet kan bevege seg på måter landjorda ikke tillater. Barna kan derfor få bruke og bygge opp muskler på en ergonomisk riktig måte, til tross for eventuelle bevegelseshemninger og skader. Dette vil også gjøre det lettere å trene seg opp dersom barnet skulle ha behov for dette, og selv friske barn vil ha utbytte av denne treningen. De skal jo også vokse og utvikle seg, noe som stiller store krav til kropp og muskler.

Det er også kjempeviktig at barna blir fortrolig med vannet. Som en fortvilet svømmeinstruktør sa på TV i sommer da enda et svømmebasseng ble lagt ned: Svømming er faktisk den eneste sporten du kan dø av å ikke kunne! Et barn som er vant til å bevege seg i vannet, vet hva det vil si å gå under. Samtidig har han vært under vann så mange ganger at han ikke får panikk om det skulle skje, noe som kan være akkurat det som utgjør hele forskjellen. Dessuten er de fleste svømmeinstruktører oppmerksomme på at de skal lære barna overlevelsesteknikker, og allerede fra barnet er bittelite vil man kunne trene på å gripe tak i bassengkanten og senere også komme seg på land på egenhånd. Andre ting man trener på, er å svømme med redningsvest og på å holde seg fast i en t-skjortekledd kropp.

Babysvømming på barnets premisser

Det er grunnleggende viktig at svømmingen foregår på barnets premisser. Kun da vil man oppnå den optimale læringseffekten vannet har å by på, og dersom man presser barnets grenser for langt vil man rett og slett motarbeide hele hensikten. Derfor lønner det seg kanskje også å senke forventningene litt før man begynner – man har jo kanskje sett alle de lykkelige babyene svømme rundt under vann helt på egenhånd på TV, og tror at dette er hva det handler om. Det er det ikke. Kanskje det vil gå både en og to og kanskje fler ganger før babyen din i det hele tatt får vann i håret, nettopp fordi dette først og fremst handler om å bli og være trygg i vann. Instruktørene er opplærte i å se hva som egner seg for hvert enkelt barn, men det er du som mamma som har det siste ordet. Husk også at din egen usikkerhet fort vil smitte over på barnet ditt, som jo ofte vil se på din reaksjon før hun bestemmer seg for hva hun selv skal mene om saken. En gylden regel er likevel å aldri gjøre noe du ikke er komfortabel med, selv om du kanskje også må jobbe litt med deg selv.

Mye av babysvømmingtimen (eller halvtimen, som det faktisk er) handler også om dette. I starten er det sakte tilvenning som gjelder, ved hjelp av lek, sang og kos. Det skal ikke stresses – her skal det sakte lekes frem en kjærlighet til vannet og en trygghet man kan bygge på senere.

Hvordan foregår en babysvømmetime?

Dette vil vel variere fra svømmeklubb til svømmeklubb eller fra instruktør til instruktør, men jeg kan i allefall fortelle om hvordan det foregår der vi selv går. Vi begynte da vår datter var bare 9 uker (en uke eldre enn minstekravet), og har svømt en gang i uken frem til nå når hun straks er 15 måneder gammel. Hun trives så godt at det ser ikke ut til at vi får slutte med det første heller!

Garderoben har for oss vært den største utfordringen, med liten gulvplass og mange babyer. Derfor kan det lønne seg å la far være den som tar barnet med inn i sin garderobe, fordi det gjerne er litt færre barn om plassen der inne. Ellers er badeslynge absolutt å anbefale – da får du armene frie til å ta med deg det du trenger av håndklær og såper inn og ut av dusjen, samtidig som babyen din er trygg inntil deg. Da slipper du også å bekymre deg for om det er matter eller badestoler ledige – du trenger dem jo ikke uansett! Vel inne i svømmehallen kan det være en fordel om du har tatt med et badehåndkle til din lille håpefulle, da disse nemlig mister kroppsvarme ganske fort når de er så nakne og små.

Ute i vannet er det opprop før man samler seg i en ring for å synge. Dette gir en fin og gjenkjennelig ramme rundt timen for de små, og er et godt signal om hva som skal skje. På vår babysvømming synger vi Hjulene på bussen, med tilhørende vannbevegelser som sakte introduserer vannet for ungene. Opp og ned, ut og inn – og når de er vindusviskere, får de halve ansiktet ned i vannet, hvis de tør. Babyene i sangen blåser selvsagt bobler i vannet også. Kjempegøy!

På det minste babykurset koste vi oss med vannkanner og å dryppe vann på de forskjellige kroppsdelene for å gjøre babyen helt fortrolig med denne nye følelsen. Dykkene kom først litt senere, men vi opplevde det som helt trygt og naturlig. Babyer har jo fortsatt lukkemekanismen, som gjør at de ikke vil puste inn under vann, og dessuten holder man dem godt – det er ikke slik man ser på film, med spedbarn i fri flyt. Du har full kontroll og kontakt hele tiden.

Etterhvert som barnet vokser og blir mer veltilpass i vannet, vil også aktivitetene følge på. Man lærer flere sangleker, flere måter å dykke på, man øver på forskjellige ting som å klatre opp på land og å gripe tak i mammas eller pappas t-skjorte, og man har det rett og slett gøy på barnas premisser. Nå på det siste kurset vi har tatt har vi også innført badesklie, til stor begeistring for ettåringen.

Andre ting du kanskje bør tenke på

Det har i det siste kommet frem at barn som er spesielt utsatt for luftveisplager kanskje ikke har helt godt av klorlufta. NRK Puls melder følgende:

De aller fleste barn som deltar i babysvømming har ikke økt forekomst av luftveisinfeksjoner, ørebetennelser eller tetthet i brystet.

Men risikoen for å oppleve astmatiske symptomer, som tetthet eller piping i brystet, er noe større hos barn i aldersgruppen 6-18 måneder med mødre med allergi eller astma.

Du bør med andre ord være litt ekstra påpasselig dersom du selv har tendenser til luftveisplager. Dessuten kan det være greit å holde øregangene tørre dersom ungen din er et ørebarn, for å forebygge infeksjoner og ørebetennelser.

Badebleier er også noe du bør ta stilling til før eller senere. Hos oss er det sånn at vi fikk utdelt en badebukse som passer til alle størrelser da vi begynte, men denne er kanskje ikke den vakreste vi har sett. Engangs badebleier er lite praktiske i og med at du stadig vil gå tom, og for oss ble de veldig tunge og klumpete veldig fort. Vi kan derfor anbefale på det sterkeste at du kjøper deg en badebleie du kan bruke flere ganger, og vi har hatt stort hell med ImseVimse badebleie kjøpt på Bleieboden.no. Denne har knapper i siden, slik at den er enkel og ta av og på, og den suger ikke til seg vann. Likevel sitter den så godt på at den vil holde på eventuelle uhell som måtte skje i vannet.

Samtidig som vi bestilte denne, bestilte vi også badesko. Disse har vist seg å være uvurderlige for oss nå som datteren vår har blitt såpass stor, siden hun mer enn gjerne insisterer på å gå selv på den glatte bassengkanten – nå behøver vi ikke være så redde for at hun skal skli, siden skoene gir henne et godt fotfeste. Dessuten beskytter de små føtter mot fotvortevirus og andre uhumskheter som måtte finnes på slike offentlige gulv hvor det stadig tusler barbeinte mennesker. Det kan også være greit å smøre babyen inn med en god fuktighetskrem etterpå, siden noen opplever at huden kan bli litt tørr.

Husk også at dette ikke skal være prestasjonspreget og stressende for noen av dere. Ta dere god tid, planlegg litt i forhold til mat og drikke (babyer blir gjerne tørste av aktiviteten, og det er også en stor fordel om dere går i vannet mette og gode), og så vil alt ligge til rette for en fin opplevelse dere vil huske lenge!

Ingen kommentarer

Huslige sysler for barna

Jeanette — Fri, 09 Jan 2009 20:29:59 +0000

Da er vi for lengst over i det nye året, og det er på tide å pakke vekk julepynten og komme i orden igjen. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for min del betyr i alle fall dette at jeg må røske opp i husarbeidsrutinene for å gi dem litt nytt liv. Dette er spesielt viktig hvis du har litt større unger, for selv om en fast rytme er gull i hverdagen, så kan det fort bli litt traurig om aktivitetene ikke matcher barnas behov – og de vokser fort!

Som alltid når det gjelder barneoppdragelse må man likevel tenke på seg selv først, fordi det er rimelig sjanseløst å skulle fortelle barna at de må gjøre noe annet enn det de faktisk ser at du gjør selv. Dessuten bør man jo også kunne det man skal lære bort, så for hjemmemammaer finnes det ingen unnskyldning til å slurve med husarbeidsrutinene. Det er på tide å rulle opp ermene og skride til verks.

Hvor du skal begynne, er fullstendig avhengig av hvor du er. Er du og huset helt nede på felgen etter jula, så kan jeg på det sterkeste anbefale at du tar deg et besøk til FlyLady. Hun har nemlig forstått det mest elementære av alt, og tar deg i hånden og leier deg gjennom kaoset som pr i dag råder i heimen din. Hun psyker deg opp mens dere holder på, gir deg daglige oppgaver og til slutt vil du sitte der med full kontroll og et stort smil om munnen – stol på meg, jeg har vært der. Dette funker, og hos henne vil du faktisk finne alt du noengang trenger å finne hva organisering og husarbeid angår.

Vi har alle ting vi trenger å gjøre i løpet av en dag. For de aller fleste av oss vil dette inkludere å gå ut med søpla, tørke over kjøkkenbenken, sette på en oppvaskmaskin og en klesvask, rydde vekk middagen og så videre. Hvorfor ikke la barna få lov til (ja, jeg sier “få lov til”, fordi altfor mange av oss rett og slett forhindrer dem ubevisst fra å gjøre det, enten fordi vi tror de ikke kan eller fordi det går så mye raskere å gjøre det selv) å ta en naturlig del av husarbeidet i år? Et godt sted å begynne er å velge ut en eller to ting til hvert enkelt barn. Store barn kan rydde ut av oppvaskmaskinen, mens små barn kanskje har nok med å rydde på plass bamsene sine før de skal legge seg om kvelden eller få en egen klut å vaske bordet med sammen med mamma etter middag.

Antagelig vil det gå noen dager før denne nye rytmen er innarbeidet, og det kan være du trenger å minne dem på deres nye ansvar nå og da. Det viktigste, igjen, er at du går foran med et godt eksempel og gjør dine oppgaver synlig og åpenbart før du krever at de skal gjøre sine. Men det finnes også andre hjelpemidler du kan bruke, som for eksempel å henge opp en liten plakat på veggen. Denne engelske plakaten kan kanskje være til inspirasjon – om du i tillegg lar ungene være med på å lage sine egne, så har du kommet enda et steg videre, for dette skal jo være morsomt! Som en ekstra bonus vil du også gi dem litt skriftspråkstimulering hvis du skriver en tekst på denne måten, noe som vil gjøre det lettere for dem å lære og lese når den tiden kommer.

Det bør være konsekvenser dersom oppgavene ikke blir utført og ungene er store nok til å kunne forstå dette konseptet, men et godt råd er å la konsekvensene være logiske og naturlige. Hvis femåringen din ikke legger sokkene sine i skittentøyskurven, så blir de faktisk ikke vasket – og dersom ikke sokkene blir vasket, så må hun bruke de skitne eller gå barbeint. Trist, men sant. Men du vil likevel kunne unngå de helt store krisene ved å minne dem på hva de skal gjøre en liten stund før de faktisk skal gjøre det. På den måten rekker de selv å avslutte den aktiviteten de var inne i, slik at de ikke føler at du ødela noe viktig med maset ditt, og slik at de selv kan føle at de bestemte seg for å gjøre det de skulle. Sånt gir en god følelse av å bety noe viktig, og det er jo nettopp det vi skal lære dem om seg selv.

Det er bare en eneste måte å lære dem det på.

La dem være det.

1 kommentar