Hvordan få glade barn

Gjesteartikkel fra Dine Vibber, skrevet av Stig.

photo credit: s.schmitz

Barn er den viktigste ressursen vi kan investere i. Barn er fremtiden, og for at vi skal sikre en god fremtid, er det avgjørende at barna våre får en god start i livet. Denne bloggposten er ment for den som har barn, eller planlegger å få barn.

Jeg er pappaen til ei jente og en gutt, og har æren av å oppdra dem med stor respekt og mye glede. Apropos, ordet “oppdragelse” er for meg et negativt ladet ord. Det inneholder for mye ovenfra-og-ned holdning. Det er et gammeldags ord som står for plikt og rigide regler. Når noen har fått en “god oppdragelse”, har de lært seg å oppføre seg skikkelig. Det er ikke dermed sagt at de er lykkelige.

Derfor liker jeg egentlig ikke å bruke dette ordet. Når jeg tenker etter, synes jeg heller engelske “to raise” passer bedre. Det kan oversettes med “å løfte opp”. Det er en forskjell der, er det ikke?

Barna mine ser jeg på som bedre enn meg. Punktum. De er neste ledd i min utviklingsrekke, og har derfor et enda større potensiale til å gjøre det bra i livet enn jeg selv har.

Når jeg hjelper barna med leksene, ser jeg at lærebøkene og oppgavene byr på enda større utfordringer enn da jeg selv var på deres alder. Allikevel stilles de samme kravene. De har i tillegg begynt skolegangen ett år tidligere enn meg. Dette betyr at de må være enda bedre enn sine foreldre for å oppnå samme resultat.

At min sønn slo meg i sjakk da han var 9 år, sier vel sitt (eller kanskje mest om meg!??). Nå er han snart 14, og om ikke lenge vil han ta meg i håndbak.

Mine to barn er på mange måter forbilder. Deres gode humør, deres varme humor og deres naive nysgjerrighet berører mitt hjerte mer enn jeg klarer å uttrykke med ord. Deres lekenhet og evne til å være åpen for nye ting er egenskaper jeg anser som svært viktige. Deres ærlighet og spontanitet bør stå som eksempler for alle mennesker.

Gleden (og bekymringene!) med det å være forelder gir meg enormt mye, og tvinger meg til å være fokusert og tilstede hele tiden. Selv når de ikke er i nærheten. Ansvaret gjør meg ydmyk. Som forelder har jeg en enorm påvirkningskraft, og da gjelder det å være bevisst på det jeg gjør.

Det finnes mange flinke foreldre der ute, og når jeg ser glade barn sammen med sine foreldre må jeg smile for meg selv. Av og til hender det dessverre at jeg ser barn med en tristhet i øynene. Foreldrene deres er ofte stresset, og de er ikke tilstede i det hele tatt.

I mitt hode er glade barn roten til alt godt i verden. Foreldrerollen er en svært viktig rolle å spille på riktig måte. Derfor er det så utrolig viktig å “løfte barna opp”, fremfor å oppdra dem.

Hvordan få glade barn

I løpet av mitt voksne liv har jeg utviklet meg selv mye. Jeg fikk barn i ganske ung alder, men allikevel synes jeg at jeg har gjort en god jobb som pappa så langt. Det å være forelder vil aldri ta slutt, og mine barn vil alltid se på meg som sin pappa. Forholdet mellom barn og voksen tar nye vendiger i takt med barnas utvikling, og jeg mener det er viktig å følge med i denne utviklingen. Behovene hos barna endrer seg ettersom de blir eldre. Da er det viktig å ha foreldre som har evne til å tilpasse seg.

Punktene nedenfor er basert på mine egne tanker omkring det å være en omsorgsperson. De er overhodet ikke vitenskapelig befestet eller allmenngyldige regler, men det er leveregler som jeg har skapt for meg selv i forhold til mine egne barn.

Gi barnet verdi
Å være forelder handler om å gi av seg selv. Hele tiden. Det handler om å gi barn verdi og tro på seg selv. Oppfatningen av hva de selv er verdt vil legge grunnlaget for hva de oppnår senere i livet. Barn får verdi når foreldrene viser oppmerksomhet og gir ros/skryt, gjerne i andres nærvær. Jo mer, jo bedre. Gi uttrykk for at du er glad i barnet også utenom leggetiden, gjerne i helt uventede situasjoner som når dere sitter i bilen eller er i et selskap. Verdi skapes også av opplevelser. La barna få oppleve noe sammen med deg.

Optimalt sett bør verdigrunnlaget komme fra indre verdier som god selvtillit, optimisme og trygghet. Disse egenskapene er det opp til foreldrene å gi barnet. Barn som føler de selv er verdt mye, greier seg bedre senere i livet og holder seg lettere unna problemer. Det er jeg helt sikker på.

Jeg liker det ikke, men i et materialistisk samfunn som vårt er det også verdi i ting. La barnet få en liten ting (eller penger) selv om det ikke er en spesiell anledning eller om det har “gjort seg fortjent”. På denne måten får barnet verdi, uten betingelser. Jeg personlig er imidlertid forsiktig med å legge alt for mye verdi i ting. En ting er en ting uansett, og kan ikke erstatte oppmerksomt nærvær og opplevelser.

Vær tilstede
For å gi av seg selv, må man være tilstede. Og da mener jeg ikke bare fysisk, men også mentalt. Barn er veldig følsomme, og de legger raskt merke til foreldre som har hodet et helt annet sted. Stressede foreldre ser gjerne på barn som at de er i veien, med den følge at de kjefter mer enn de roser. Husk at stress ikke gir deg mer tid. Stress ned og lev mer i nuet, så skal jeg forsikre deg om at du både rekker mer og får mer overskudd.

Å delta i ulike aktiviteter med barnet er en fin måte å være tilstede for barnet på. Ta frem kortstokken, fargestiftene eller spill Playstation sammen. Gå ut og lek. Bygg en snømann eller kast ball. En halvtime av ditt liv hvor du er 100 prosent tilstede med barnet av og til er vel anvendt tid!

Snakk med barnet ofte og mye
Veldig mye av vår læring foregår gjennom språket. Ved å snakke med barn på en ordentlig måte vil de lære seg og kommunisere godt, og de får følelsen av å bli tatt på alvor. Gjennom god kommunikasjon vil barnet få en bedre evne til å uttrykke sine behov, og som forelder er det gull verdt.

Vær voksen i forhold til barnet
En stor feil enkelte voksne gjør når de er i kontakt med barn, er å senke seg ned på et barnlig nivå. De snakker med en barnlig og søt stemme, og forsøker å fremstå som like gammelt og barnslig som barnet selv. Over en viss alder vil de faktisk føle seg brydd, og de vil ta deg mindre alvorlig. Snakk ordentlig  med barnet.

Voksne skal være voksne i forhold til barnet uansett situasjon, kanskje bortsett fra under lek. Når barnet blir eldre, er det viktig at du fremstår som en voksen person med evne til å tilpasse deg barnets behov. Barn skal aldri behøve å tilpasse seg dine personlige behov.

Vær ærlig
Ærlighet er kanskje noe av det viktigste et barn kan lære. Ikke bare ærlighet i forhold til andre, men også i forhold til seg selv. Med ærlighet i forhold til seg selv vil det utvikle en god og sunn selvrespekt. Når du viser oppriktige følelser når barnet har gjort noe dumt eller når det har gjort noe bra, lærer det å uttrykke oppriktige følelser senere i livet. Svar så ærlig som mulig på alle spørsmål, og hvis det er noe du ikke kan svaret på bør du si at du rett og slett ikke vet svaret. Husk at barn er svært observante, og tar de deg i å lyve vil de miste bittelitt av sin respekt for deg.

Vær forutsigbar
Forutsigbarhet har en direkte forbindelse til hvor trygt barnet blir i forhold til sine foreldre. Og føler barnet at det kan stole på mor og far, vil det ha lettere for å stole på andre. Hvis barnet ikke helt vet hvor det har foreldrene, vil det lære å bli mistenksom. Det kommer det ingenting godt ut av.

Lær bort det du kan
Kunnskap skaper trygghet og stolthet. Lær barnet å lage mat. Lær det å svømme. Lær det å snekre en fuglekasse. Lær det hvordan det skal sette opp et telt. Lær det hvordan du syr igjen et hull i klærne. Lær det hvordan du setter på vaskemaskinen. Lær det å bruke elektriske verktøy. Ja, lær barnet alt du kan! Jo mer du lærer det, jo mer har det å vokse på når det blir større. Hvis du selv ikke kan, send barnet til noen som kan.

Vær inkluderende
Ta med barnet når du skal på postkontoret, når du skal stemme, når du skal handle juletre, når du skal betale regninger. Vis barnet hva du gjør, og hvorfor. Ta med barnet når familen skal gjøre større ting også, som planlegging av neste ferie eller innkjøp av ny bil. Barn elsker å gjøre noe sammen med sine foreldre, dessuten får de med seg mye nyttig kunnskap om hverdagslige ting.

Gi barn pc og mobil så tidlig som mulig. Jeg har ennå ikke skjønt meg på foreldre som skal vente i det lengste med å la barna få tilgang til teknologi. Mobil, data og internett er en viktig del av hverdagen, og barn bør læres opp i bruken av det så tidlig som mulig. Vær inkluderende, og ikke steng barna ute.

Vær sosial med barnet
God sosial omgang med andre mennesker er faktisk noe som må læres. Å vite hvordan en oppfører seg i sosiale sammenheng og hvordan en snakker med andre mennesker på en ordentlig måte, er faktisk en av de aller viktigste egenskapene vi mennesker kan ha. Jeg vil hevde at barnet er preprogramert til å følge sine foreldre med argusøyne når de er i selskap og andre sammenkomster. Foreldrene er de viktigste modellene for barnet.

Sett tydelige rammer
Tydelige rammer er viktig når det gjelder barn. Tydelige rammer skaper trygghet, og innebærer ofte at foreldre må be barnet om å gjøre noe de egentlig ikke vil. Be det om å legge seg ekstra tidlig en gang i uka, be det om å vaske toalettet, be det om å gjøre noe annet enn å se på tv. På denne måten lærer de seg også tålmodighet og selvdisiplin, to nødvendige “onder” i livet.

Vær positiv
Oi oi oi! Dette er viktig. Positivitet er et eget kapittel som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet. Heldigvis. Forskning har vist at positive mennesker er mer lykkeligere enn negative. Da er det bare å sette i gang med å lære barna positivitet. Helt konkret innebærer det, for min egen del, at jeg så og si aldri snakker nedsettende om andre. Jeg ser sjeldent på nyheter sammen med barna (de gangene jeg gjør det, forsøker jeg å forklare det som skjer så godt jeg kan), og jeg forsøker å vinkle negative ting over på noe positivt. Husk at den energien du sender ut, vil barnet motta. Hva tror du er best? Negativ eller positiv energi?

Gi barnet valgfrihet
Ved å gi barnet enkle valg får det en evne til å ta valg. Gi barnet valget mellom eple eller pære til nistepakka. La barnet velge hva mandagens middag skal bestå av. La barnet velge farge på sine nye bukser. Dette er ikke det samme som å overlate ansvaret til barnet. Når poden har tatt et valg, la det bli med det selv om du ikke er enig. Allikevel skal du svare ærlig hvis barnet spør deg om det har valgt riktig.

Valgfrihet gir en følelse av kontroll, noe som er viktig for alle mennesker uansett alder.

Vær ydmyk
Barn er potensielt bedre enn sine foreldre når det gjelder alt. Det ligger i utviklingen. Hadde barn vært like dumme som sine foreldre, ville vi fortsatt bodd i huler og brukt stein som redskap. Derfor bør foreldre være ydmyke ovenfor sine barn.

Den gammeldagse holdningen er at barn er under sine foreldre, uten unntak. Det vi ofte glemmer er at barn kommer med en naturlig intuisjon og klokskap. Barn kommer mye mer forberedt enn det voksne rasjonelt tror. Derfor har foreldre liten forståelse og tro på barns medfødte egenskaper.

Selv om det er foreldrene som bestemmer og setter rammene, tror jeg det er klokt å la barna få en opplevelse av at de bestemmer. Å være ydmyk består av at barna får uttrykke sine følelser og behov, at de får lov til å hevde seg selv på en sunn måte. Hvis en sønn sier til sin far at det er sterkere enn faren, ja så la det være slik da! La barnet få ha gleden av å være bedre enn faren.

Hvis du kjemper i mot  barnet, vil barnet vokse opp i en kamp med omgivelsene. For å få en følelse av å vinne og bety noe, kan barnet utvikle seg til å bli et manipulerende menneske.

Lær barnet sunn fornuft
Samfunnet har sine uskrevne normer og regler som alle blir en del av. Jantelov og hva som er allment godtatt blir alt for ofte en leveregel, med det resultat at folk får et ulykkelig liv. Sunn fornuft betyr at en har egenskapen til å tenke utenfor gjeldende regler, og barn som vokser opp med sunn fornuft rundt seg får det bedre med seg selv.

Når barn får vite at det ikke alltid finnes en “fasit”, åpner det opp for kreativ tankevirksomhet og gir større rom for handling. De lærer seg å løse problemer på egenhånd og finne sin egen vei i livet. På denne måten lærer de også å stole på seg selv.

Er det så fordømt viktig å sette sykkelhjelmen på hodet, dersom barnet protesterer og slår seg fullstendig vrang? Nei, egentlig ikke. Før eller siden vil barnet skjønne at det kanskje ikke er så dumt med sykkelhjelm allikevel.

Og det siste, men det aller aller viktigste punktet:
Foreldre må ta et oppgjør med sine egne utfordringer i livet
Alle mennesker, og jeg mener ALLE, har skjellett i skapet som skaper ulike utfordringer i livet. De aller fleste personlige problemene hos folk kan linkes tilbake til oppveksten på en eller annen måte. Og foreldre som har personlige problemer, skaper barn med problemer. Så enkelt er det. Hvis en ikke klarer å bryte sirkelen, vil problemene forplante seg fra generasjon til generasjon.

Optimalt sett har en jobbet med sine utfordringer før en får barn. Dessverre skjer det sjelden, og foruten en selv, vil barna og eventuelt kommende generasjoner lide. Så derfor, har du problemer med dine barn, så start med deg selv. Selvutvikling er ikke bare et redskap for personlig vekst, det er også et redskap for barnas vekst.

Barneoppdragelse kan være et vanskelig tema, og det finnes like mange oppfatninger av det som det er foreldre. Det finnes heller ingen barn som er like, alle har ulike behov. Derfor er det ikke sikkert at det jeg mener er viktig i forbindelse med å oppdra barn, passer like godt for andre. Uansett er det viktig å være bevisst på hvordan en oppdrar barna.

—

Du kan lese mer om psykologi og selvutvikling på Dine Vibber.

^Vote:

Tradisjonsrike dager: Luciadagen

Kulturformidling er en viktig del av barneoppdragelsen. For å forstå vår kultur og våre tradisjoner, er det nemlig bra å ha litt bakgrunnskunnskap om disse skikkene – og det kan jo være spennende både for foreldre og barn å forske litt på dette sammen!

Hjemmemamma.com lager derfor en hel artikkelserie om våre tradisjonsrike dager, og denne gangen handler det om:

Luciadagen

(13. desember)

Read more

Tråd- og batteriløs underholdning for familien

Det har tatt sin tid, men endelig begynner man å bli klar over det faktum at elektroniske leker bidrar til dårlig helse hos våre barn. Undersøkelser viser at barn på generell basis bruker ca 5 timer om dagen foran TV og/eller en skjerm med et spill. Mange av disse spillene er sikkert underholdende og til og med stimulerende til en viss grad, men 5 timer med elektronisk underholdning er altfor mye for et barn som vokser.

Read more

Morsmelk som beskyttelse mot sykdom

De fleste av oss vil gjøre hva som helst for å beskytte ungene våre mot smitte, sykdom og kanskje til og med død. Det er ikke til å komme fra at trusselen om svineinfluensa bekymrer veldig mange av oss, og at det nå blir stadig viktigere å ta sine forhåndsregler. Dette gjelder uansett om man velger å vaksinere barna eller ei, for selv om vi gjerne liker å tenke det, så er det dessverre ikke sånn at vaksinering er 100% effektivt. Det tar dessuten tid før man kan få vaksinen, og til den begynner å virke.

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder amming. Over hele landet er det tusenvis av kvinner som ammer sine barn, og de fleste vet at morsmelk er bra for barna. Men visste du at det også styrker barnets immunforsvar?
Read more

Om å forebygge naturmangel-syndromet

Hvis barnet ditt bare ser dumt på deg om du foreslår å gå en tur i hagen eller til parken for å nyte den friske luften, så kan det være han lider av naturmangel-syndromet. Forfatter Richard Louv fant opp dette begrepet i Last Child in the Woods, en bok han skrev i 2005. Det han refererer til er det faktum at barn i dag har en synkende interesse for det som er naturlig. Det er ganske skremmende, når man tenker over det, spesielt når velmenende foreldre kan være årsaken.

Read more

Lider barnet ditt av naturmangel-syndromet?

Lider barnet ditt av å ikke tilbringe nok tid i naturen? Richard Louv, forfatteren av Last Child In The Woods: Saving Our Children From Nature-Deficit Disorder hevder at mange moderne barn gjør nettopp det. Faktisk er andre eksperter i både medisin og mental helse og et voksende antall forskere også bekymret over hvor lite tid våre barn tilbringer ute i friluft. Hvorfor bør foreldre være klar over dette? Hva er noen av problemene naturmangel-syndromet forårsaker, og hvordan kan vi forebygge det hos våre barn?

Read more

Uenighet om hjemmebarnas kosthold

Desto mer du jobber, desto dårligere kosthold har ungen din, konkluderer britene med. Her til lands er det visstnok omvendt, og det er hjemmemammaene som må ta støyten for den ikke-eksisterende norske forskningen. Her mener man nemlig at hjemmebarna jevnt over er mindre aktive og har dårligere kosthold enn andre barn, og Barnesenteret på Ullevål Universitetssykehus går til og med så langt som til å råde hjemmemødrene til å sende barna sine i barnehagen.

Read more

Skaff deg en tribe!

“It takes a village to raise a child” sies det i et afrikansk ordtak. Et barn kan ikke vokse opp uten å se seg selv i en større sammenheng, sammen med andre mennesker. Dette blir også backet opp av teoretikeren George Herbert Mead som i sine dager lanserte den såkalte speilingsteorien, hvor han hevder at individet bygger sin identitet på hvordan andre oppfører seg i forhold til henne. Det er gjennom andres øyne at barnet ser seg selv, og vurderer hvem og hva han eller hun er eller ikke er. Det andre tror om henne, vil hun tro om seg selv. Og hun vil oppføre seg som om hun var sånn, noe som sender henne ut i en god eller dårlig spiral, alt etter som hvordan man ser det.

Dette er også et argument som brukes hyppig når det debatteres om barn skal i barnehage eller ei. Barn trenger andre mennesker enn bare mamma og pappa for å vokse opp til å bli helhetlige mennesker. De trenger å møte andre individer med andre oppfatninger og meninger for å prøve ut hvem de selv er. De trenger folk, både små og store. Derom finnes det ingen tvil. Barnehagen ser dog ut til å være det eneste alternativet som finnes, og hjemmetilværelsen fremstilles ofte som asosial og ensom. Men sånn behøver det ikke være.

Read more

Papirbleiesøppel utgjør over 2 tonn pr barn!

La oss se for oss følgende regnestykke:

Si at barnet ditt bruker omtrent 5 bleier om dagen, sånn gjennomsnittlig. Noen ganger er det bare fire, andre ganger er det kanskje seks, men i snitt blir det altså omtrent 5 bleier om man ikke skal ta hardt i. På et år blir dette 1825 bleier. Om ungen din er bleiebruker i 2.5 år, har han vært gjennom 4562,5 bleier i sin bleiekarriere.

Videre kan du tenke på husstandens økonomi. Dersom en bleiepakke inneholder 37 bleier og denne pakken koster omtrent en 50lapp, betaler du 1.35 kr pr engangsbleie. Ganger du dette opp med alle bleiene han vil bruke, ender du opp med en utgift på ca 6160 kroner pr barn. Er du trebarnsmor, vil du dermed bruke  18 480 kroner på bleier.

Så kan du også tenke litt på miljøet.

Det er anslått at en brukt bleie veier i snitt ca en halv kg. Du kaster dermed 2.5 kg i søpla hver dag, som utgjør 912,5 kg i året, og ca 2280 kg gjennom hele bleieperioden forutsatt at denne varer i 2.5 år. Dette er over to tonn med søppel! Og har du tre barn, legger du dermed fra deg 6,8 tonn på søpleberget.

Read more

Er ditt barns pleieprodukter trygge?

photo credit: wcmcwi

Daglig smører foreldre sine små skatter med kremer, badeskum og såper for at barna skal bli rene og pene. Ja, det finnes et stort utvalg av produkter rettet mot barn og deres foreldre. Og de aller fleste mener at om man bruker produkter som er beregnet til barn vil man være ganske trygg ingrediensmessig. Det viktigste er vel at produktene er mild og ikke framkaller tårer.

Men, hva er da alle ingrediensene som er oppført i innholdsdeklarasjonen på badeskummet og såpen til barna våre? Og hvorfor er de tilsatt? I det siste har det også vært snakk om hormonforstyrrende stoffer i barnepleie. Dette finnes vel ikke i ditt barns produkter?

Ble du usikker nå? I så fall er det med god grunn. Med dagens deklareringsordninger bør man ha god innsikt i kjemi, eller lese mye om temaet for i det hele tatt å vite hva noen av ingrediensene i produktene er. Jeg skal ikke gå så mye i kjemiske detaljer, men kosmetikk inneholder flere forkjellige stoffer med forskjellig virkning, alt ettersom hvilke produkter det er. En enkel dusjsåpe inneholder som regel vann, skummende ingredienser, fuktighetsgivende ingredienser, konserveringsmidler, duft, farge osv.

Read more

Neste side »