Lage drømmefanger

Indianere er heldige. De kan nemlig fange drømmene sine, sånn at vonde drømmer aldri kommer helt fram, men blir fanget i et nett isteden!

Dere kan lage en enkel drømmefanger selv hjemme.

Her er hvordan:

Dere trenger først en myk, bøyelig gren. Den fester dere sammen til en ring.

Så tar dere en sterk tråd. Den knyter dere fast i ringen, og passer samtidig på at dere lager en liten “luftløkke” sånn at dere har noe å henge den opp i etterpå.

Deretter surrer dere tråden rundt hele ringen, ved å lage en liten løkke rundt grenen med jevne mellomrom (det skal være et sted mellom 7 og 13 av dem). Når dere kommer helt rundt, så fortsetter dere å lage løkker – men nå i den tråden som er midt mellom to av løkkene dere har lagd fra før, slik at det til slutt blir som et spindelvev i hele ringen.

På den tredje eller fjerde runden et sted, trer dere en perle inn på tråden. Dette blir “edderkoppen” i nettet.

Når det bare er igjen et lite hull i midten, knyter dere fast tråden. Spar igjen noen centimeter med tråd, så dere har nok til å feste noen fine fjær i.

Så er den klar til å henges over senga, slik at ingen mareritt finner veien til hodene deres igjen!

Lage bekymringsdukke

I Guatemala har barna en god tradisjon: De har nemlig små dukker de kan fortelle alle triste ting til – og når de har fortalt det og lagt dukken under hodeputen sin, så er det triste borte vekk når de våkner neste morgen!

Her har du oppskriften på hvordan dere kan lage deres egne bekymringsdukker:

Du trenger en klesklype av tre (eller en vanlig pinne som deler seg i bunnen), en ispinne (eller annen, mindre pinne), litt lim, en tusj og et garnnøste (eller fler, hvis du er av den fargerike typen).

På toppen av klesklypa tegner du et lite ansikt.

Så legger du pinnen på tvers, høyt oppe på klesklypa og limer godt. Dette blir dukkens armer.

Deretter tar du enden på garnet, og surrer fra “hånd” til “hånd” på dukken. Lim fast enden før du begynner, så går det kanskje litt lettere. Hvor tykk eller tynn dukken er, bestemmer du selv. Surrer du mye, blir den rund og myk og tykk, men surrer du lite, blir den tynnere.

Når armene er akkurat sånn passe tykke, så gjør du det samme med kroppen og bena. Surr i fra den ene enden til den andre, med så mange farger du har lyst til, til den blir så tykk som du synes den bør være. Hvis du syns det er en jentedukke, kan du surre rundt begge beina og lage skjørt, og hvis du syns det er en guttedukke, kan du surre beina hver for seg (det er forresten ingenting i veien for at jenter kan gå med bukser heller, men det visste du sikkert fra før! ).

Lim fast alle tråder, la det tørke en liten stund – og vips, så har du din egen bekymringsdukke!

Sekkeløp

Dette er en gammel 17. mai-klassiker, og passer best dersom flere barn er samlet.

Dere trenger en søppelsekk for hver deltager, som så skal stå i denne med begge bena. Bestem hvor start- og målstrek er, og rop: KLAR, FERDIG, GÅ!

Førstemann som kommer over målstreken uten å tråkke ut av posen, har vunnet.

Potetløp

Dette er en gammel 17. mai-klassiker, og passer best dersom det er flere barn samlet.

Hver deltager trenger en spiseskje og en potet som skal balansere oppå. Bestem hvor start- og målstreken skal gå, og rop: KLAR, FERDIG, GÅ!

Førstemann som kommer over målstreken uten å ha mistet poteten i bakken har vunnet!

Lage en adjektivhistorie

Denne aktiviteten kan det komme mye moro ut av, men passer kanskje for litt større barn med en god språkforståelse.

Du trenger:

• Penn
• Papir

Slik gjør du:

Skriv på forhånd en historie om hva som helst, gjerne om deg selv og barnet, men du utelater alle adjektiver fra den og setter isteden et mellomrom, på denne måten:

Det var en gang en _______________ gutt/jente som….

Ta frem et nytt ark. Her skriver dere sammen ned alle adjektivene dere kan komme på, som for eksempel:

• rød
• rutete
• myrete
• tullete
• glatte
• prompete
• fnisete

Og så videre.

Når listen er like lang som det antall tomme mellomrom du har i historien, stopper dere, og skriver dem inn ett etter ett.

Så er det bare å lese, og se hvilken artig historie dere har lagd. Kanskje storesøster blir beskrevet som ”prompete” eller noe annet morsomt?

Denne aktiviteten stimulerer til språkutvikling og også til forståelsen av at det finnes forskjellige typer ord (altså grammatikk). Tekstspråket blir også stimulert, i og med at det gjøres tydelig at det hører et ord hjemme der det nå bare er en strek.

Hviskeleken

Denne leken forutsetter at dere er flere – kanskje dere kan involvere resten av familien eller venner som kommer på besøk?

Med denne leken vil virkelig lytteevne og konsentrasjon bli satt på prøve, og den kan også lære barna noe om kommunikasjon. Det er nemlig slett ikke alltid at man hører det som faktisk ble sagt i utgangspunktet, og det er stort rom for artige misforståelser!

Sett dere i en ring, og bestem hvem som skal begynne. Kanskje dere kan elle?

Den utvalgte velger seg ut et ord eller en setning som han eller hun hvisker stille i øret på den som sitter ved siden av. Denne skal så hviske videre til nestemann det hun hørte (eller tror hun hørte), og slik fortsetter det helt frem til sistemann i sirkelen. Han skal nå si høyt hva som ble hvisket til ham.

Kanskje er det akkurat det samme som førstemann sa – eller kanskje har det blitt noe helt annet på sin ferd rundt i sirkelen?