for deg som er hjemme med barn - eller som drømmer om et roligere liv med dem som betyr mest

Barns kreative utvikling

Det er uendelig fascinerende å se sin lille baby vokse og utvikle seg fra en liten, teppeinntullet bylt til selvstendig og sterkt personlighet med klare tanker om hvordan verden skal være. Vi har vel alle kjent bruset av stolthet hver gang nye milepæler passeres, og det finnes antagelig ikke en eneste lesekynding mor som ikke har lest minst én liste over hva poden kan forventes å klare av motoriske og språkelige ferdigheter – men visste du at barns kreativitet også har sitt egen utviklingsløp? Her får du hovedtrekkene i barnets kreative utvikling!

0-2 år: Sensomotorisk lek

Helt i starten har ikke barnet noen stor kontroll på bevegelsene sine. Armer og bein veiver hit og dit, uten større mål og mening med bevegelsen. Men dette gir like fullt god stimuli! Barnet oppfatter nemlig kvaliteten på det som berøres, det som høres, det som luktes… Ja, kort sagt: alle sanser er i spill. Babyteppet er mykt, biteringen er hard og smaker annerledes enn smokken, mammas hud er varm, mens bilsetet er kaldt. Den taktile sansen (berøringssansen) er dog hovedkilden til opplevelse hos de minste, og den første delen av denne fasen kalles gjerne fasen for sensorisk lek.

Det neste steget er sensomotorisk lek, hvor motorikken kommer mer og mer inn i bildet. Om du noen gang har plukket opp en kopp fra gulvet ti tusen trillioner ganger i løpet av en frokost, så har du med et barn i denne fasen å gjøre! Bevegelsene gjentas og gjentas og gjentas med uendelig stor fornøyelse og begeistring, om enn til alle andres lattermilde jamring.

Selve følelsen av materialet barnet har mellom hendene er fortsatt viktig, men synssansen blir også stadig mer stimulert av av de gjentatte bevegelsene og får en større og større rolle etterhvert som barnet får tak på motorikken. Om et barn i denne fasen får for eksempel fingermale, vil hun glede seg stort over følelsen av kaldt, glatt, plaskete og fargerikt mellom hendene (om hun da ikke er av typen som ikke liker å bli klissete på hendene, selvsagt!).

Det siste som skjer i denne fasen, er en overgang til hva man kaller symbollek. Barnet forstår at hun kan gi materialet hun leker med bestemte former, og snart vil hun også forstå at det hun lager kan symbolisere noe hun kjenner fra før. Plastelinaklumpen hun leker med blir etterhvert kanskje en sau i hennes øyne, pølsen hun har rullet blir snart en slange for henne, og så videre.

Divergent symbollek (ca 2-4 år)

Barnet har nå full kontroll over motorikken i den forstand at hun lager de formene hun ønsker, men det er venstre hjernehalvdel som dominerer, og selve ideene er flakkende, omskiftelige og varierende i stort tempo. Det som var ku for to sekunder siden kan fort være en båt akkurat nå, og en sofa om fem minutter – det er ingen logiske sammenhenger i denne fasen, fordi barnet styres av hva hun oppdager at hun lager akkurat nå, og ikke av noen forhåndsbestemt idé om hva hun i utgangspunktet skulle lage.

Finmotorikken kommer også mer og mer på plass og teknikkene blir stadig mer raffinerte, men ingenting behøver i utgangspunktet å ligne på noe bestemt. Hensikten med aktiviteten er fortsatt bare å leke med materialet for leken og eksperimenteringen sin skyld, selve resultatet er ikke viktig i det hele tatt. Symbolene er også svært personlige, og gjenspeiler ofte tanker og følelser i barnet.

Konvergent symbollek (4/5-7 år)

Nå overtar den logiske hjernehalvdelen mer og mer, og dermed kommer også de faste, forhåndsbestemte ideene frem i barnets formingslek. Nå vet barnet at hun skal lage en ulv før hun lager den, og blir også stadig mer bekymret for om den faktisk ligner på en virkelig ulv.

Det er dessverre også her noen barn blir så frustrerte over sin egen innsats at de gjerne kaster tegnesakene i veggen fordi ulvetegningen ikke ligner på en prikk. Samtidig klarer hun å se på formskapingen sin utenfra, fra en annens synspunkt, og dette stadiet er derfor hva man før pleide å kalle skolemoden alder. Dette handler jo om system, orden, logikk og gjør dermed samarbeid mulig – det kan jo unektelig være litt vanskelig å samarbeide med andre før man ser det samme i det samme!

Kilde: Leik med materiale, konstruksjonsleik 1-7 år (Trageton)



1 thought on “Barns kreative utvikling”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

CommentLuv badge