Papirbleiesøppel utgjør over 2 tonn pr barn!

La oss se for oss følgende regnestykke:

Si at barnet ditt bruker omtrent 5 bleier om dagen, sånn gjennomsnittlig. Noen ganger er det bare fire, andre ganger er det kanskje seks, men i snitt blir det altså omtrent 5 bleier om man ikke skal ta hardt i. På et år blir dette 1825 bleier. Om ungen din er bleiebruker i 2.5 år, har han vært gjennom 4562,5 bleier i sin bleiekarriere.

Videre kan du tenke på husstandens økonomi. Dersom en bleiepakke inneholder 37 bleier og denne pakken koster omtrent en 50lapp, betaler du 1.35 kr pr engangsbleie. Ganger du dette opp med alle bleiene han vil bruke, ender du opp med en utgift på ca 6160 kroner pr barn. Er du trebarnsmor, vil du dermed bruke  18 480 kroner på bleier.

Så kan du også tenke litt på miljøet.

Det er anslått at en brukt bleie veier i snitt ca en halv kg. Du kaster dermed 2.5 kg i søpla hver dag, som utgjør 912,5 kg i året, og ca 2280 kg gjennom hele bleieperioden forutsatt at denne varer i 2.5 år. Dette er over to tonn med søppel! Og har du tre barn, legger du dermed fra deg 6,8 tonn på søpleberget.

Read more

Oppvekst og bygdeliv

Dette innlegget er tidligere publisert på Hjemmemamma.com, men nå i lys av regjeringens varsling om å kutte i kontantstøtten er den enda en gang høyaktuell. Derfor velger jeg nå å publisere den på nytt, til glede for nye lesere.

Av og til kommer man over noen gode artikler på internet. Som nå. Denne artikkelen er tidligere publisert på og lånt med tillatelse fra Allianse for en god barndom, og er skrevet av Margaret Hennum. Den er virkelig tankevekkende og godt skrevet, og vi synes derfor den er vel verdt å publisere også her på Hjemmemamma.com.

Oppvekst og bygdeliv

av Margaret Hennum, Brandal

Dette innlegget hadde eg i Vikebladet den 4. desember 2004; under ein årelang kamp mot nedlegging av skulen vår. Dei lukkast i å avvikle den kommunale skulen, men bygda starta privatskule. At dei aldri skjønar at borna er det siste vi gjev frå oss!

Eg trudde på fridomen til å velje oppvekstarena for eigne born. Valet mitt var å vere husmor, drive bedrifta som heimen er, og la borna få lute seg i laget. La dei få vere nær, observere, leike seg inn i, vere ein del av. I fyrst det nære, så det omliggjande, og så det fjerne. For til slutt å verte skubba utfor reirkanten, og flyge ut som fjøyrkledde, trygge, gode samfunnsborgarar. Det var vona mi, og er framleis trua mi.

Eg har lese meg til, og kjent, at aldri er kvinna så målretta og sterk som når ho er svanger. Å bere fram nyttt liv, gjer henne sterk. Å ha ansvar for liv, gjer henne kjempande.

Read more

Er ditt barns pleieprodukter trygge?

photo credit: wcmcwi

Daglig smører foreldre sine små skatter med kremer, badeskum og såper for at barna skal bli rene og pene. Ja, det finnes et stort utvalg av produkter rettet mot barn og deres foreldre. Og de aller fleste mener at om man bruker produkter som er beregnet til barn vil man være ganske trygg ingrediensmessig. Det viktigste er vel at produktene er mild og ikke framkaller tårer.

Men, hva er da alle ingrediensene som er oppført i innholdsdeklarasjonen på badeskummet og såpen til barna våre? Og hvorfor er de tilsatt? I det siste har det også vært snakk om hormonforstyrrende stoffer i barnepleie. Dette finnes vel ikke i ditt barns produkter?

Ble du usikker nå? I så fall er det med god grunn. Med dagens deklareringsordninger bør man ha god innsikt i kjemi, eller lese mye om temaet for i det hele tatt å vite hva noen av ingrediensene i produktene er. Jeg skal ikke gå så mye i kjemiske detaljer, men kosmetikk inneholder flere forkjellige stoffer med forskjellig virkning, alt ettersom hvilke produkter det er. En enkel dusjsåpe inneholder som regel vann, skummende ingredienser, fuktighetsgivende ingredienser, konserveringsmidler, duft, farge osv.

Read more

Så skal kontantstøttens fremtid avgjøres

…og vår rett til å velge ligger atter en gang i noen andres hender.

Som vi alle sikkert har fått med oss, ble det rødgrønn regjering i fire nye år. Disse skal begynne sine forhandlinger førstkommende mandag, og kontantstøtten er blant annet noe av det som skal avklares før Soria Moria-erklæring nr 2 er et faktum. Den foreløpige statusen er at SV vil fjerne den pr omgående, AP får visst ikke helt bestemt seg for hvordan de skal fjerne den, og SP vil beholde den for ettåringer og fjerne den for toåringer.  Det er som kjent AP som er det største partiet, og derfor er det også mye usikkerhet rundt hva som nå vil skje.

KrF’s leder Høybråten sendte tidligere i år et brev til statsminister Jens Stoltenberg, hvor han krevde en avklaring i forhold til dette da det tross alt er snakk om ganske mange menneskers privatøkonomi og det derfor kan være greit å få anledning til å forberede seg. Stoltenberg svarer:

- Når det gjelder kommende stortingsperiode, går regjeringspartiene til valg på sine respektive partiprogram. Eventuelle endringer må vurderes i lys av tilgangen på barnehageplasser, mulighetene kommunene har til å ha løpende opptak av barn i barnehage samt etablering av alternative ordninger. Jeg har forståelse for at barnefamiliene trenger tid til å planlegge sin hverdag. Vesentlige endringer i kontantstøtteordningen vil derfor bli varslet i god tid. KILDE

Hjemmemamma.com kjemper, sammen med Norges Kvinne- og familieforbund, til siste åndedrag for å beholde og videreføre kontantstøtten. Vi har derfor gående en underskriftskampanje akkurat nå, og vil snart overrekke den til den nye regjeringen. Du kan velge om du vil skrive under digitalt, eller om du vil printe ut et fysisk ark for å samle inn underskrifter av dem som ikke har internet-tilgang. Dette sendes så til Kvinne- og familieforbundet, og adressen står nederst på arket.

Vi oppfordrer herved alle til å skrive under, og til å spre budskapet så godt det lar seg gjøre, på facebook, twitter, blogger, forum og til venner og kjente ellers.

^Vote:

Hvorfor ull er gull

Ull er et naturmateriale de fleste forhåpentligvis har stiftet bekjentskap med, og det er vel heller ikke ukjent for de fleste at dette er noe av det beste du kan kle både ungene og deg selv i. Men vet du egentlig hvorfor? Her har vi samlet litt informasjon om ullens gode egenskaper, sånn i tilfelle du skulle være i tvil!

Ull er naturlig, organisk og miljøvennlig.

Det fremstilles ikke på noen fabrikk, og forurenser ikke stort mer enn hva sauen fiser. De fleste sauer beiter utendørs i sommerhalvåret, og ulla inngår dermed i en naturlig syklus. Sammenligningsmessig krever bomull en del mer ressurser, både i form av vannmengder og sprøytemidler.

Ull er varmeisolerende.

På fibernivå er det ullen skjellbelagt, samtidig som fiberet er kruset. Dette gjør at det dannes små lufbobler inne i hvert enkelt fiber, og når denne varmes opp av kroppsvarmen isolerer dette svært godt mot både kulde og varme. Ulla puster også svært godt, så den hjelper rett og slett kroppen med å regulere sin egen temperatur. Dermed blir brukeren passe varm eller passe kald – alt etter behov.

Ull er fuktighetsabsorberende.

Ull kan faktisk suge opp 30-40% av sin egenvekt uten å føles fuktig, noe som gjør den ypperlig til bruk som undertøy – blir man ikke fuktig, så blir man heller ikke kald. Dette gjør at en ullbukse er noe av det beste du kan bruke som sperrelag om barna dine bruker tøybleier også. Det er nemlig sånn at ullen avviser selve vanndråpene, men tar opp vanndampen. Det våte forblir altså i bleia, mens ullen tar opp dampen som oppstår.

Ull er hygienisk.

I ubehandlet ull finnes ullfett (eller lanolin, som det også kalles). Dette reagerer kjemisk med svette og urin, og danner faktisk såpe!  Ulla er dermed selvrensende, samtidig som lanolinen i seg selv vil avvise smuss og fuktighet. Dessuten er ikke ull statisk slik som syntetiske materialer er, og vil heller ikke samle like mye støv på den måten.

Ull krever lite ressurser i vask

Ull er besparende både på grunn av den selvrensende og smussavvisende effekten og også fordi ull blir rent på 30 graders vask. Dermed sparer du faktisk både strøm og miljø!

Ull er tungt antennelig

Dermed er ull tryggere i bruk enn bomull og syntetiske stoffer. Skulle du være så uheldig å komme borti et tent stearinlys, er det derfor ull du bør ha på deg.

Husk ubehandlet!

Det er dog viktig å huske på at ullen du bruker bør være så ren og ubehandlet som mulig. Superwash-ullen er for eksempel kjemisk behandlet, og har mistet en del av sine gode egenskaper. Samtidig er det også slik at kjøpeull gjerne er tilsatt syntetiske stoffer, og det viser seg  ofte at det er nettopp disse syntetstoffene og kjemikaliene man reagerer på dersom man klør ved bruk av ulltøy mot huden.

Kilder:

Go og varm> Ubehandlet ull / lanolinull

^Vote:

Kampen for kontantstøtten fortsetter!

Den nye regjeringen er snart et faktum, og to av tre regjeringspartier har på forhånd sagt klart i fra at de ønsker å avvikle kontantstøtten. Dette betyr på ingen måte at vår kamp for å få politikerne til å forstå hva de faktisk gjør er over, og det blir nå enda viktigere å mobilisere.

Et av vår tids største problem er at vi er i ferd med å miste råderetten over våre barns barndom og oppvekstvilkår. Kampen for full barnehagedekning har vært, og vil fortsatt være, viktig  i tiden fremover – men i dens kjølvann har det også fulgt mindre heldige konsekvenser. Barnehagens kvalitet har måttet vike for kvantitet, og tanken om at det faktisk bør finnes alternativer for dem som velger bort barnehage for sine barn har dessverre druknet i hele barnehagedebatten.

Antall barn i fulltids barnehageplass øker stadig, og samtidig blir barna også stadig yngre når de begynner. Dette blir altfor ofte tolket som at dette er hva foreldrene ønsker, og at utviklingen derfor har gått i ønsket retning.  Men en fersk undersøkelse fra Foreldre & barn avslører at over halvparten av foreldrene mener at en kombinasjon av barnehage og hjemmeomsorg er det optimale, og så mye som 39% av de spurte mener at ettåringene har det best hjemme.

Virkeligheten avspeiler på ingen måte foreldrenes ønsker for barna sine. Samfunnet har kommet i utakt med seg selv, og det er ungene våre som sitter i kryssilden.

Det er derfor grunnleggende viktig at noe gjøres for å styrke foreldrenes mulighet til  å selv velge hvilken omsorgsform som passer barna og familiene best. Politiske slagord som ”Alle skal med” og ”Ulike mennesker. Like muligheter” har hittil bare vist seg å være nettopp ord uten noen videre mening for de av oss som selv vil velge hvilken oppvekst barna skal ha.

Hjemmemamma.com er et nettsted for kvinner som ønsker å være sammen med barna sine også på dagtid, og vi ønsker å sette fokus på den viktige jobben som gjøres i hjemmet når man legger grunnlaget for et lite barns utvikling og liv. Vi har derfor gått i samarbeid med Norges Kvinne- og familieforbund om en underskriftskampanje for å videreføre og bevare kontantstøtten, og vi har pr i dag 764 digitale underskrifter, samt noen i papirversjon. Disse underskriftene vil overrekkes den nye regjeringen, i håp om at noen vil ta både barn og foreldre på alvor i den nye stortingsperioden.

Vi vil med dette be alle våre lesere å skrive under på denne underskriftskampanjen dersom de ikke allerede har gjort det, og også å printe ut dette arket slik at man kan få muligheten til å skrive under selv om man ikke har tilgang på internet. Spre det også gjerne på Facebook, Twitter, på forum og i bloggen din – desto fler, desto bedre!

Det blir også viktig å stå sammen, og vår sterkeste forkjemper i disse sakene er Norges Kvinne- og familieforbund. Det koster ikke så mye å bli medlem, og hvert eneste medlem betyr økt påvirkningskraft på både politikere og samfunn forøvrig. Det er nettopp det vi trenger i tiden foran oss, og vi anbefaler derfor våre lesere på det sterkeste et besøk på siden deres og se om ikke dette også kan være noe for dem.

Alle skal med, sier Jens Stoltenberg.

Med hvor? spør vi, og forebeholder oss retten til å avgjøre akkurat det selv.

^Vote:

Slik snakker du med barnet ditt

Barns språkutvikling er noe som opptar mange.  Forskning viser at barnehagebarna er best på språk og andre kognitive ferdigheter, men sånn behøver det ikke å være! Her har du noen enkle tips til hvordan du snakker med barnet ditt og stimulerer til god språkutvikling!

1. Gjenta hva barnet sier

Gjentagelser bekrefter nemlig at du har forstått det som ble sagt, og at du anerkjenner at det var riktig og viktig. Sånt gir selvtillit, og stimulerer til videre bruk av språk. Gjentagelser er også bra for selve læringen, fordi barna lærer bedre om de hører et ord igjen og igjen. Om barnet uttaler det feil og hører deg si det riktig, vil dette også være med på å korrigere feil uten at du påpeker dem. Husk å snakke tydelig og ikke slurve med uttale selv!

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil!

2. Utbroder barnets ytring

Etter at du har bekreftet barnet, kan du tilføre nye ord og begreper som passer sammen med det barnet nettopp sa. Ta utgangspunkt i hva du tror barnet ser, føler eller opplever, og velg de nye ordene etter det.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se, der er det en bil. Den kjørte jammen fort!

3. Vær en god samtalepartner, og vent på tur!

En samtale handler om å lytte og å snakke på tur. Først sier du noe, så sier jeg noe, så sier du noe igjen. Derfor må du passe på å gi barnet anledning til å la ditt budskap få synke inn, og så få svare deg. La barnet få tid til å finne ordene sine før du fortsetter samtalen på egenhånd.

Eksempel:

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks. -  “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”

4. Oppmuntre barnet til å fortelle mer

Dette kan du gjøre ved for eksempel å stille et spørsmål. Baser deg igjen på barnets opplevelse og hva hun generelt er opptatt av.

- Se, bil!
- Ja, se der er det en bil! Den kjørte jammen fort. *pause*
Kanskje barnet sier noe, fks – “Ja! Søje fott, fott, brrrrm!”
- Ja, bilen sier “brrrrm!”, det er helt sant. Sier bilen vår brrrrm, da?
- Ja! Brrrm. Tut tut!

5. Lytt til barnets signaler

Det er også viktig å lese barnet, og vite om barnet vil prate mer eller om samtalen er over. Snakk så mye som barnet vil, men gi henne også en pause for å la inntrykkene og ordene synke inn når hun trenger det. Så kan du heller ønske henne velkommen til ny samtale så snart hun er klar.

^Vote:

Barnehagen som helserisiko

Det har lenge rådet en teori om at det er bra for barn å gå i barnehagen, fordi de der utsettes for smitte som igjen vil gjøre dem mer robuste mot allergi og astma senere. Denne teorien blir nå grundig motbevist av nederlandske forskere som har tatt for seg 4000 barn og deres helsetilstand. Barna ble delt opp i tre grupper, hvor en gruppe hadde gått i barnehage fra 0-2 år, en gruppe hadde gått i barnehage fra de var 2-4 år, og en gruppe med utelukkende hjemmebarn.

Forskerne er klare i sin konklusjon:

- Barnehage bør ikke brukes som et argument for å forebygge astma og allergi. Det virker bare å føre til at luftveissykdommer kommer i en tidligere alder, sier seniorforsker Johan de Jongste til BBC. KILDE

Tidlige luftveisinfeksjoner kan i seg selv være en risiko.

Astma.no sier følgende:

Økt bruk av barnehager øker risiko for luftveisinfeksjoner hos barna, og det er vist at barnehagebarn får mer astma enn andre. Se Barnehage, infeksjoner og astma [tidsskriftet.no]. Mens tidlige infeksjoner kan snu immunsystemet til beskyttelse mot IgE – allergier hos noen (men ikke hos alle), tyder epidemiologisk forskning på at tidlige infeksjoner øker risiko for astmautvikling. Grunnlaget for slik utvikling kan være inflammasjon og påfølgende hyperreaktivitet. KILDE

Tidligere i sommer kunne også Dagsavisen melde at barnehagenes innemiljø førte til helseproblemer for både barn og voksne, og at Utdanningsforbundet frykter at barnehagen kan spre astma og allergi.

– Det er all grunn til å kreve at inneklimaet kommer høyt på prioriteringslista til høsten. Både foreldre og barnehageeiere må være oppmerksomme på dette, sier Bjerkestrand.

Også i NAAF (Norges Astma- og Allergiforbund) er man bekymret over utviklingen:

– Tallene viser at vi har problemer som må tas på alvor. Astma og allergi er blant de største folkesykdommene i Norge, og hyppigheten har vokst eksplosjonsartet de siste 40-50 årene, sier Britt Ann Høiskar, fagsjef for uteluft og inneklima i NAAF. KILDE

Det er med andre ord nok forskning som viser at barnehagen ikke nødvendigvis har en positiv effekt på barnas helse, og det er grunn til å tro at den til og med kan ha en negativ effekt på sikt.

Med dette faller enda et argument for tidlig barnehagestart flatt til bakken.

^Vote:

Gode nyheter: toåringene får et stadig sunnere kosthold!

Dagens gladsak:

— Det har helt klart skjedd noe med folks bevissthet. Det ser vi særlig i forhold til inntaket av søte drikker, sier professor Lene Frost Andersen. KILDE

Om du er lei av å lese dårlige nyheter som gir deg enda dårligere samvittighet, kan Dagbladet i dag komme med en gladnyhet til alle foreldre. Universitetet i Oslo har nemlig, på oppdrag for Helsedirektoratet og Mattilsynet, sett nærmere på hva dagens toåringer får servert, og kan konstatere at vi som foreldre har blitt veldig mye flinkere til å gi barna mer av det de trenger, og mindre av det som er dårlig for dem (så får man bare leve med at halvparten av artikkelen er tilegnet sukkerfrie barnehager. ).

photo credit: tiffanywashko

Les også: Frukt og grønnsaker til barna!

Tallene er nemlig klare:

Hele 84% av toåringene ligger nå under det maksimale sukkerinntaket, og det er altså vår bevissthet rundt spesielt brus og saft som er utslagsgivende på akkurat dette. i 1999 var til sammenligning over halvparten av toåringene på feil side av sukkerskillet. Barna får dessuten mer frukt og grønt nå enn de gjorde tidligere, hvilket også er svært gode nyheter.

Hva med deg? Har du en sukkerfri toåring?

^Vote:

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Kunnskap om barn og ernæring får man bare aldri nok av – spesielt ikke i disse dager hvor kostholdet gjerne blir så som så på grunn av tidsmangel og stress. Denne artikkelen er skrevet av Joakim Kalas, og er gjengitt med tillatelse.

Omega 3 er livsviktig for gravide og barn

Omega 3 fettsyrer er livsviktig for barnets og fosterets utvikling.

Omega 3 fettsyrene EPA og DHA er livsviktige byggesteiner for kroppen, og svært viktig for hjernens funksjonalitet og utvikling. Dagens matvarer gir et mangelfullt kosthold med mye halvfabrikata og næringsfattig mat. Derfor er det få voksne og barn som får i seg nok Omega 3 gjennom kosten.

Kosttilskudd for barn
Forskning viser at Omega 3 kosttilskudd gir kraftige forbedringer i konsentrasjon og atferd hos barn. Noen dokumenterte effekter er økte leseferdigheter, bedring i en rekke helseproblemer som astma og eksem, samt høyere score på intelligenstester.

Normalt får spedbarn omega 3 fettsyrene gjennom morsmelken, dersom mor spiser fetfisk eller inntar Omega 3, helsekost. Men det må også tas hensyn hvilken type fisk som spises, spesielt hvis du er gravid. Statens Næringsmiddeltilsynet fraråder gravide blant annet å spise lever fra fisk, stor ferskvannsfisk og krabbeinnmat fra skallet.

Omega 3 som helsekost
På markedet i dag finnes over 70 ulike Omega 3 produkter i Norge, noe som har gitt stor variasjon i kvaliteten. Blant annet består de fleste Omega 3 produktene av syntetiske oljer, oftest uten at forbrukeren er klar over det. Det er svært få aktører på markedet som leverer 100 % naturlig fiskeolje. Hvilke helseeffekter det naturlige vil ha framfor det kunstige er ikke bevist, men folk flest burde være opplyst om innholdet i sitt kosttilskudd.
Read more

Neste side »