Ting å gjøre på en regnværsdag

Så regnet høljer ned før ørtende uka på rad, og du tenker at norsk sommer er oppskrytt – selv med det dårlige ryktet den hadde fra før. Ungene maser, du er lei av TV (som du egentlig ikke kan ha plugget i uansett, på grunn av tordenværet, men du ignorerer alle fornuftige tanker likevel i ren desperasjon), gubben er grinete og bikkja lukter vondt. Men frykt ikke. Snart må været snu, og i mellomtiden kan du se om du finner noe som ligner fristende på denne listen:

1. Lag god mat med ungene, og tenn levende lys i stua
2. Invester i godt regntøy og vis fingeren til værgudene – ungene dine vet ikke at regn er teit før du lærer dem det!
3. Kakao. Krem. Mmmmm!
4. Gå gjennom familiealbumene med ungene og fortell historier om da de var små
5. Lag et familiealbum eller oppdater det du har!
6. Reis i svømmehallen og lat som det er havet
7. Lag et innendørs sommerparty, med paraplydrinker og bademadrasser
8. Lag kino med popkorn og dempet lys (om det ikke tordner, selvsagt) – og lag billetter, penger og plakater først!
9. Lag en koselig stemning og les høyt for barna
10. Skriv et eventyr sammen
11. Print ut et stort bilde av familien, lim det på papp og klipp det opp i puslespillbiter etterpå
12. Ommøbler barnerommet
13. Lag skyggeteater på veggen
14. Fri tilgang på klesskapet ditt kan holde ungene opptatt i timesvis
15. Se om du ikke kan finne noen fine innendørstilbud der du bor, som museum, lekeparker og så videre
16. Lag innendørs diskotek med brus, musikk, dansegulv og snacks
17. Finn ut hva alle ønsker seg til jul
18. Lag sangkort
19. Inviter venner og naboer til kom-som-du-er-selskap
20. Ha deres egen idolkonkurranse
21. Lag papirdukker og design deres egen kleskolleksjon
22. Fingermal et sjokoladepuddingbilde på en stor tallerken
23. Hør på en lydbok fra mobilen din – trygt selv om lynene spruter
24. Syng alle sangene dere kan
25. Krabb under dyna i dobbeltsenga og snakk sammen til dere sovner

Vet du om noen fine aktiviteter? Del dem gjerne i kommentarfeltet!

39% mener å være hjemme på heltid er det beste for ettåringene

En undersøkelse utført av Foreldre & Barn er klar i sin konklusjon: Den trenden vi nå ser med at stadig flere og stadig yngre barn begynner i barnehagen, er ikke i takt med hva foreldrene selv ønsker eller ser som optimalt for barna sine. Faktisk er det bare 6% av bladets lesere som oppgir barnehage som det beste alternativet for ettåringene, og bare 27% mener det beste tidspunktet å begynne i barnehage på er når barna er 12 måneder. Samtidig forteller SSB oss at antall ettåringer i barnehage er mer enn doblet siden 2000, og at dette også gjelder barn som er enda yngre. Dette står i stor kontrast til hva foreldrene har å si.

Foreldrene som har svart på undersøkelsen, har svart følgende:

• 73% mener at det beste tidspunktet for barnehagestart er 18 måneder eller eldre
• 23% sier barnet bør ha fylt to før barnehagestart
• 27% mener det er best for barna å begynne når de er ett
• 1% mener at 10 måneder er det mest optimale tidspunktet

Når det gjelder hvilken omsorgsform som er best, har foreldrene dette å si:

• 53% syns en delt omsorgsløsning med barnehage/hjemmeomsorg er best
• 49% sier de selv ville valgt dette om de kunne bestemme selv – dette ønsket er høyest hos dem som er positive til en tidlig barnehagestart
• 39% svarer at den beste omsorgen for en ettåring er hjemme med mamma eller pappa
• 6% sier at barnehagen er den beste løsningen
• 2% mener at dagmamma er det optimale

Dersom denne undersøkelsen er representativ, er det god grunn til å fortsette å kjempe for kontantstøtten og andre tiltak som gjør det mulig å velge omsorgsform for sine barn. Flertallet av de som svarte på undersøkelsen, svarte nemlig også at deres barn enten begynte eller skal begynne i barnehagen omtrent ved fylte ett – de har med andre ord måttet velge noe de selv mener er mindre enn optimalt.

– Disse tallene er et tydelig signal fra foreldre om at de ønsker mer tid sammen med barna sine når de er små. Men jeg leser det først og fremst som et uttrykk for når foreldrene er klare til å slippe barna sine, ikke så mye for når barna er klare, sier Bjerkestrand. KILDE

Kan det ikke tenkes at foreldrene instinktivt vet hva som er bra for barna sine og ikke? Er ikke dette en av foreldrenes hovedfunksjoner, for ikke å si selve definisjonen på foreldreskapet? Kan tre år på høyskole utkonkurrere milliarder av år med utvikling av omsorgsinstinkter?

Når skal foreldre få lov til å velge det de mener er best for sine barn?

Se også vår underskriftskampanje for å videreføre kontantstøtten!

^Stem:

Finn ditt eget sted i naturen!

Begrepet “referansested” er ofte brukt i pedagogikken når det er snakk om hvor barnehagen skal på tur. Dette er egentlig bare et fint ord for deres eget lille sted i naturen, og dette er også noe som veldig lett kan overføres til hjemmemammaforhold! Hele konseptet handler om gjenkjennelse – barna skal ikke bare få gleden av å dra på tur, men de skal også få muligheten til å kjenne seg igjen så godt at de etterhvert klarer å se forandringene som skjer i naturen gjennom året! Dette gjør at barna blir bevisste på naturen rundt seg, stimulerer tidsforståelse og følelsen av sammenheng og kontinuitet – og kanskje vil det også gi dem en forståelse og respekt for naturens balanse i tillegg.

Slik finner du stedet ditt

Du trenger ikke noe voldsomt fint og flott sted for å gjøre dette med ungene dine. Husk at de ser verden omkring seg på en annen måte enn du gjør, og for dem er skråningen utenfor huset like imponerende og episk vakker som Gautefall i måneskinn. Det er også en fordel om det ikke er så veldig vanskelig å komme seg dit (desto enklere, desto større er sjansen for at du faktisk vil ta med ungene dit en tilfeldig ettermiddag).

Desto flere naturelementer du finner der, desto mer blir det for dere å studere. En stein, en stubbe, et tre og en busk – alt dette er ting som er i stadig forandring gjennom året, og du tar hva du finner og bruker det du har. Verre er det ikke!

Hvordan du kan bruke det

En stein kan det gro mose på, og den er glatt og kald om det regner. Om vinteren, derimot, er den dekket av is, og i solskinnet blir den varm å ta på. Kanskje bor det noen under den også?

Bjørketreet mister bladene om vinteren, men i april er det noe som skjer! Bittesmå, grønne museører stikker frem, og de vokser og vokser og vokser helt frem til de blir orange og faller av igjen.

Read more

Svineinfluensaen: Forebygg med hygiene og kosthold

Avisene er fulle av overskrifter som alle omhandler svineinfluensaen. Selv om det kanskje ikke er behov for å stenge seg inne i kjelleren sammen med ungene sine riktig ennå, så kan det likevel være greit å beskytte seg og være litt ekstra forsiktig i disse tider. Influensa er jo ikke noe som står så høyt på ønskelista sånn til vanlig heller, og det er ting man kan gjøre for å avverge sykdommen. Man bør kanskje gjøre det spesielt om man er gravid eller har små barn, som jo kan være spesielt utsatte uansett hvilken epidemi det er snakk om.

Når man er hjemmemamma, er nemlig scenarioet litt annerledes enn om barna er i barnehage og du er på jobb. Man blir ikke utsatt for like mye smitte, sjansen er mindre for at man blir syk, og man har i det hele tatt større kontroll på hygiene og renhold som i seg selv kan forebygge sykdom. Men det er likevel andre ting som kan gjøre at du bør være litt ekstra på vakt likevel. For eksempel er sjansen større for at du tar med deg ungene dine ut i “ukjent terreng” (hvilket du forsåvidt også burde!) når du er hjemmeværende, slik at immunforsvaret møter ting det ikke tidligere har stiftet bekjentskap med.

La meg forklare dette nærmere: Når et barn begynner i barnehagen, er det vanlig at det første året medfører sykdom på sykdom, fordi immunforsvaret ikke er helt oppdatert på alle smittekildene som finnes der. Deretter vil det vanligvis gå greit, fordi barnet har blitt immunt mot de vanlige tingene. Sånn er det ikke når barnet er hjemme. Mangel på smittekilder gjør at immunforsvaret ikke bygger seg like raskt opp – selv om dette også betyr at barnet er sjeldnere syk. Det er selvsagt fordeler og ulemper med begge deler, og man kan gjerne diskutere hvilket scenario som er best, men det kan være greit å ha dette i bakhodet når du har hjemmebarn. Selv om ungen din aldri er syk hjemme, så behøver ikke dette bety at hun vil være like frisk om hun blir utsatt for smittekilder utenom det vanlige.

Nå i sommerferien er dette spesielt viktig å huske på. Folk reiser hit og dit og tar med seg smitte fra sted til sted, og du skal ikke dra lenger enn til Rema 1000 før du kan regne med å møte smitte av noe slag. Enda verre blir det på flyplasser, togstasjoner og bussterminaler. Mange mennesker betyr mye smitte. Reisende mennesker betyr en smitteblanding fra et større geografisk område.

Jeg tror ikke det er nødvendig å foreta seg noe spesielt i forbindelse med nettopp svineinfluensaen, men dette er et særdeles godt tidspunkt å friske opp generell husholdningshygiene og smittevern i heimen. Her har du en liten oversikt over ting du kan og bør gjøre uansett:

Read more

Forbudt i leker, men tillatt i barneklær

Det er allmenn kjent at det ikke er bra å tilsette for mange kjemikalier i ting som barn har tilgang på. Så kjent er dette at det faktisk er lovverk som sier noe om hvor mye som er tillatt brukt i leketøy ment for barn. Det stoffet som har vært mest i fokus den siste tiden, er et stoff som heter ftalater.  Dette brukes ofte for å mykgjøre plast, men problemet er at de lekker ut i miljøet rundt seg over tid. Derfor er enkelte ftalater forbudt i barneleker og andre småbarnsprodukter, og mange er også strengt regulerte.

Det er derfor høyst forstyrrende at Göteborgs miljöförvaltning nå har funnet disse stoffene i barneklær, og i et tilfelle var det faktisk 10 ganger så høyt nivå som det som er tillatt i barneleker.

Tenk litt over dette. En barneleke ligger store deler av tiden på gulvet eller i lekekassa hvor den ikke gjør så stor skade. En t-skjorte er i direkte kontakt med barnets hud hele dagen – og hva med de som sutter på dem i tillegg?

Klærne dette gjelder, er dem med plasttrykk. Derfor kan det være lurt å bruke begrense bruken av disse, og passe ekstra godt på om du har et barn som sutter mye på klærne sine. Du kan også kontakte butikken du kjøpte dem i, og spørre om akkurat dette trykket inneholder ftalater. Om de ikke vet det selv, så kan de ta kontakt med leverandøren sin – de må jo vite det.

Heldigvis finnes det alternativer, og utvalget begynner å bli ganske bra også. Du kan lete etter miljømerkede klær i butikken, eller du kan besøke blant annet disse nettbutikkene:

Bittebror

Krusedull

Anna.S

^Stem:

Kan en ettåring kjede seg?

Det store spørsmålet som gjerne kommer opp når det er snakk om å være hjemme med barn, er om barnet kommer til å kjede seg når hun “bare skal være hjemme med mamma”. Selvsagt er det mulig at barn faktisk kan kjede seg fra tid til annen, men dette kan også være en feiltolkning av barnets signaler og behov. Det er nemlig lett å tillegge barn voksnes egenskaper og motiver, spesielt når det ikke er så veldig mange andre artikulerte mennesker i nærheten som man kan utveksle ideer og tanker med, og dermed ender kanskje ungen opp med diagnosen “uhelbredelig hjemmekjedsomhet” uten at det egentlig er dette som er problemet.

Sosiale behov

Barnet ditt liker deg. Hun elsker å være sammen med deg, nyter å sitte på fanget ditt og synes det er helt herlig å snakke med deg om alt hun ser og tenker på i hverdagen. Derfor forsøker hun kanskje å involvere deg i alt hun gjør, eller eventuelt å bli involvert i alt du gjør. Det er ikke dermed sagt at hun kjeder seg hjemme med deg, for hvorfor i alle dager skulle hun ønske å sitte alene i en krok når du er der? Du er jo det beste som har skjedd henne!

Forsøk å legge merke til hvordan hun oppfører seg når dere er andre steder. Sitter hun faktisk alene og leker med ting der, eller er hun like sosialt aktiv ute som hjemme? Kanskje du bare har med en svært sosial sjel å gjøre, som forsøker å dekke dette behovet hos deg! I så fall kjeder hun seg ikke, men det sosiale behovet hennes blir bare litt ekstra tydelig når det bare er deg og henne der.

Selvstendighetsalder

Selvstendighetsalderen (før kalt “trassalderen”) blir også gjerne feiloppfattet som kjedsomhet mange ganger. Barnet er kanskje ikke på sitt mest samarbeidsvillige, og han kan gi en oppvisning i frustrert aggresjon opptil flere ganger om dagen, men dette er bare en naturlig del av et sunt barns utvikling. I denne fasen er det en mental løsrivning som pågår, og han forsker på forskjellen mellom deg og han. I hans egosentriske verden er det nemlig sånn at alle egentlig mener det han mener, så sjokket kan være stort når det går opp for ham at du kanskje ikke synes det er like uhorvelig morsomt når han tømmer en blomsterpotte på hodet – for han synes jo det? Denne hypotesen må altså testes ut igjen og igjen, før han klarer å begripe dette nye konseptet. Og blomsterpotta går dermed på hodet igjen… og igjen… og igjen. Men han gjør det ikke fordi han kjeder seg.

Read more

Lær deg førstehjelp!

Ingen av oss liker å tenke på det. De fleste velger å tenke at dette aldri skjer oss, og at våre unger for alltid vil være trygge, friske og svært levende. Men noen ganger går det galt allikevel, og utfallet avgjøres ofte om det finnes mennesker som kan utføre livreddende førstehjelp tilstede eller ei. Dette er en veldig, veldig viktig kompetanse å ha med seg om du har barn, og det som dermed kan redde deres liv om de en dag skulle være så uheldige at de trenger det.

Vår livreddende kompetanse er dessverre ikke mye å skryte av, skal vi tro Dagbladet i dag. Hele 7 av 10 har ikke kunnskap om førstehjelp for barn, og dette vil dermed si at bare tre av ti foreldre vil vite nok til å kunne iverksette tiltak på stående fot dersom ulykken først skulle ramme dem.

Når gikk du sist gjennom prosedyrene i hodet ditt? Er førstehjelp noe du egentlig bare forbinder med Baywatch, eller har du satt deg inn i hva du virkelig trenger å gjøre dersom ungen din setter noe i halsen, henger fast i hetta, faller ned fra treet eller havner under vann litt for lenge?

Når fikk du sist anledning til å virkelig trene på hva du fysisk skal gjøre?

Det er nemlig sånn for de fleste at de husker best det de faktisk har gjort og utført med egne hender, så et førstehjelpskurs vil være en svært god idé. Om du får prøve ut kunnskapen på en dukke, så vil sjansen for at kroppen din går på autopilot og bare gjør akkurat det riktige øke betraktelig, uten at du behøver å bruke verdifull tid på å tenke ut hva du skal gjøre.

Hva med å gå sammen med andre foreldre og ta et ordentlig kurs fra tid til annen? Kanskje dette er noe helsestasjonen eller skolen kan være behjelpelig med også?

Jeg skal ikke driste meg til å gi deg et lynkurs i førstehjelp her, for jeg er ikke førstehjelpsinstruktør og det er en stund siden jeg hadde mitt siste oppfriskingskurs også. Men det jeg derimot skal gjøre, er å gi deg linker til noen som kan masse om dette, og som derfor kan lære deg det du trenger å vite.

Kanskje du blir den som kan redde et barn neste gang.

Man vet aldri.

Foreldrekompetanse> Førstehjelpskurs

Norsk Luftambulanse> Førstehjelp for deg som har omsorg for barn

Røde Kors> Førstehjelp på barn

Redd Liv Førstehjelp

^Stem:

Den gjennomsnittlige hjemmemammaen jobber 96.4 timer i uka

Noen gang lurt på hvorfor du er så sliten?

Da er det mulig Salary.com har svaret på nettopp det. De har nemlig undersøkt hvordan det egentlig ligger an med de amerikanske hjemmemammaene, og funnet ut at disse jobber ikke mindre enn 94.4 timer i uka! Sammenlignet med en normal arbeidsuke på 40 timer, vil dette dermed si at over halvparten av den tiden man bruker på hjemmemammajobben faktisk er som overtid å regne etter normale termer.

Bare tenk over det.

Denne jobben består av en rekke forskjellige arbeidsoppgaver, og Salary.com har også sett nærmere på akkurat hva som blir gjort i løpet av arbeidsuka, og hvor mye tid gjennomsnittshjemmemammaen bruker på hver av oppgavene.

Her har du listen:

Read more

Hvis det var barna som var det viktige (om kontantstøtten)

Kontantstøttedebatten fortsetter, og denne gangen er det SVs representant Bård Vegar Solhjell som er ute i media og kritiserer opposisjonens familiepolitikk. Han mener, ikke overraskende, at både FrP og KrFs forslag om å øke barnetrygd og /eller kontantstøtte baserer seg på et gammeldags familiesyn, og at dette vil skade barnehagene og også familiene.

Resten av artikkelen handler interessant nok ikke om SVs politikk i det hele tatt, for etter ingressen skrives det mest om hva FrP mener om saken. KrF blir ikke nevnt med et ord.

Det er ikke lett for mammaen i gata å vite hva man skal eller ikke skal tro lenger, og medias dekning kan til tider ikke sies å være spesielt nøytral. Da ville for eksempel både SVs og KrFs politikk blitt redegjort for i litt større grad enn de blir her.

Dette er også symptomatisk for debatten i sin helhet. Jeg skulle gjerne like å tro at det var barna og deres egenverdi som var i fokus når deres levevilkår og hverdag skulle avgjøres. Ikke hvorvidt barnehagene vil lide eller ei om barna går der færre timer i uka eller venter et år med å begynne. Ikke hvorvidt foreldre og arbeidsgivere kanskje må omstrukturere sin hverdag for å imøtekomme barnas behov. Om barna selv.

Om det var barna det handlet om, så ville pengene fulgt dem. Da ville Staten sørget for at alle fikk like muligheter og like mye støtte, fordi den ville sett potensialet og verdien i dem alle sammen. Pengestøtte er en investering. Staten ville ikke investert i noe den ikke senere mener den vil få utbytte av, og av en eller annen grunn kan det se ut til at den nå mener at barnehagebarn er og vil være mer verdt for samfunnets fremtid enn hjemmebarn.

På kort sikt mister Staten hjemmemammaenes skattepenger akkurat nå. Men senere?

Read more

Kontantstøtte og kvinneundertrykking

Valgkampen har begynt, og SP er i dag ute i media og sier at det er grunnleggende viktig for dem at kontantstøtten bevares.  De ønsker nemlig å øke beløpet til 5.500 kroner for ettåringene slik at flere faktisk skal få muligheten til å være sammen med barna sine, og mener dette er et avgjørende punkt for dem. Problemet oppstår når både AP og SV vil fjerne den i sin helhet, og gjerne da umiddelbart, med en eller flere vikarierende grunner.

Den grunnen som oftest trekkes frem for å fjerne kontantstøtten, er at 80% av mottakerne er ikke-etniske nordmenn (eller -kvinner, for  å være presis). Kontantstøtten hemmer derfor integreringen av disse kvinnene og barna deres i det norske samfunnet. Og tanken er jo i utgangspunktet god, det er bare det at den ikke henger helt på greip. Ironien i det hele er jo nettopp at sittende regjering legger mye krefter inn i å likestille disse kvinnene og gi dem muligheten til å velge sitt eget liv og sin egen hverdag, i beste norske ånd. Men er det noen som faktisk har spurt disse kvinnene om hva de selv vil? Kan det tenkes at mange av dem faktisk vil velge å være sammen med barna sine og oppdra dem som de selv ønsker, uten å gi dem til den norske stat når de fyller ett? Hva skjedde med det frie valget nå? Det gjelder bare om de velger det regjeringen mener er riktig. Stoltenberg gikk selv ut og sa at “vi kan ikke belønne dem vi mener har valgt feil”.

Resultatet er at de straffes isteden. Nei, de fengsles ikke og de får ikke bot. Men det å frata noen et økonomisk gode er også en straff, en sanksjon som brukes for å styre mennesker i den retningen man ønsker. Dette har ingenting med verken likestilling eller integrering å gjøre. Dette handler om å få flest mulig mennesker ut i arbeid på kortest mulig tid, for å styrke statskassa ytterligere.

Barn og språk er også en del av dette argumentet, og det påstås at barn trenger å lære det norske språket før de begynner på skolen. Dette er en udiskutabel sannhet, og jeg skal være den første til å medgi at der er det unektelig et poeng. Men det er ingenting som tyder på at barn mister evnen til å lære seg språk etter at de har fyllt tre år. Faktisk er det sånn at alle språk som læres før barnet er 4-5 år gammelt vil snakkes flytende uten aksent, og jeg kan således ikke forstå problemet med at ett- og toåringene er hjemme med mamma eller pappa. Språket deres vil med all sannsynlighet bli like godt om de begynner i barnehage når de er tre som når de er ett, det finnes ikke belegg for å påstå noe annet.

Read more

Neste side »