Dr. Karps metode: en vei ut av spedbarnsgråten

Tenk deg at det fantes en måte du kunne få babyen din til å roe seg på. At det fantes en metode som gjorde at babyen følte seg trygg, avslappet og tilfreds, at babyen din sovnet rolig uten smerte og protester – og at du og pappaen følte dere som verdens beste foreldre en stund.

Ikke helt sånn realiteten er nå, sier du?

Da kan det hende du bør lese videre.

Uansett hvor vakkert det enn er å få barn, så er det ingen som kan påstå at det ikke er krevende. Noen av oss er så heldige at vi får babyer som stort sett bare sover, spiser og er fornøyde, men de aller fleste vil nok også få perioder hvor ting går helt på tverka og aldeles ikke så på skinner som man kanskje kunne ønske. Kolikk, nattevåking med medfølgende søvnmangel, byssing, trøsting og bæring hører gjerne med i spedbarnsforeldres hverdag, og det er ikke alt som er like lett å håndtere selv om man gjør “alt riktig”.

Da er Dr. Karp en mann du bør vurdere å stifte nærmere bekjentskap med.

Alternativløs gråt

Da han begynte sin legepraksis på 70-tallet oppdaget han til sin store forferdelse at det bare fantes to måter å stoppe intens spedbarngråt på. På den ene siden var den gode, gamle bestemormåten, med vugging, byssing og bæring, og om ikke dette hjalp så ble man rådet til å medisinere barna i den tro at det bare var smerte som fikk babyen til å gråte.

Når det så viste seg at medisineringen likevel ikke var tilrådelig til så små barn, ble man stående igjen med få andre alternativer dersom all verdens byssing og trøsting ikke hjalp. Dette sendte Dr. Karp ut på en leting i andre kulturer etter svar på den store gåten:

Hvordan roe ned et skrikende spedbarn?

Svaret han kom opp med er forbausende genialt.

Begynnelsen

Men la oss begynne med begynnelsen først:

Evolusjonsmessig er det nyfødte spedbarnet veldig dårlig utviklet sammenlignet med andre nyfødte dyr. Et føll kan for eksempel løpe bare noen timer etter fødselen, noe vår art trenger over et år på å klare. I utgangspunktet skulle vi ligget i mors mage en liten stund til, sånn at hjernen vår kunne utviklet seg enda litt før vi entret verden utenfor – men innen da ville hodeomkretsen vår være så stor at mor ville fått store problemer under fødselen. Isteden får vi en ekstra “fosterperiode” når vi kommer ut, noe Dr. Karp velger å kalle “det fjerde trimester”. Forskjellen mellom en nyfødt hjerne og en som har utviklet seg i ytterligere tre måneder er nemlig enorm, og en urolig baby vil kanskje trenge livmoderlige omgivelser som en myk overgang til livet utenfor – som en erstatning for det miljøet spedbarnfosteret egentlig er tilpasset.

Når en liten baby får denne livmorassosiasjonen vil det skje noe nesten magisk: hennes avslapningsrefleks utløses, og hun sovner på få minutter.

Hva med kolikk?

Av og til, sier Dr. Karp, vil et spedbarn begynne å skrike av bare den naturlige tarmbevegelsen når hun skal gjøre sitt fornødne eller fordøye maten – ikke fordi det nødvendigvis er så vondt, men fordi dette er en ukjent og kanskje ubehagelig følelse for en liten kropp som frem til nå bare har fått sin næring gjennom navlesnoren. Og så blir babyen forstyrret av sine egne skrik og sin egen kaving, og skriker enda mer i en oppadgående spiral.

Visst finnes det spedbarn som har genuine smerter, men disse vil ikke roe seg i verken bil, i noens armer eller av å bli trillet i en vogn slik mange urolige spedbarn gjør – ingen av disse tingene ville nemlig tatt vekk smerten sånn at barnet sluttet å skrike. Da er det rimelig å anta at det er andre ting som forårsaker gråten, og denne metoden kan derfor fungere godt. Men husk at selv kolikkbarn kan trenge livmorassosiasjonen! Kanskje til og med disse barna trenger den litt ekstra mye?

Dr. Karps metode

Metoden består av fem forskjellige elementer. Babyen din trenger kanskje bare en eller to av dem, og kanskje hun vil trenge alle fem i rikt monn for å roe seg. Det er uansett viktig å være tålmodig, for dette er en ferdighet som ofte må læres på lik linje med andre ting – se i bunnen av artikkelen hvor du kan finne veiledning.

1. Reiving / svøping

Tenk deg at alt du vet om er en verden hvor du ligger tett omsluttet av varme og mykhet. Uansett i hvilken retning du beveger deg, møter du en trygg og sikker motstand, og huden din er alltid i kontakt med et “noe” utenfor deg selv. Men så er det plutselig borte. Armene og beina dine spreller vilt i noe de kaller “lufta”, og mangelen på kontakt med noe annet får deg til å kjennes ut som du er i fritt fall – kanskje så til de grader at fallrefleksen i kroppen din utløses, og du skvetter til.

Bare tanken kan få hvem som helst av oss til å føle uro, ikke sant?

Dette er faktisk slik det kan føles for noen babyer. Disse trenger å omsluttes i noe som kan minne dem om sikkerheten, varmen og tryggheten fra mammas mage, og da kan reiving være et svært godt hjelpemiddel. Dette foregår på den måten at du pakker babyen passe stramt inn i et teppe, for på den måten å begrense hennes fysiske bevegelser og hjelpe henne til ikke forstyrre seg selv. I neste omgang vil denne roen hjelpe henne med å fokusere på deg, noe som bringer metoden videre til de neste stegene.

2. Side-/mageleie

Dersom du faller fremover eller til siden, vil sannsynligvis refleksen slå ut i armene dine sånn at du skal kunne ta deg for og begrense skaden. Men dersom du skulle finne på å falle bakover, vil hele kroppen din sette seg i beredskap – armene dine går jo ikke den veien! Et spedbarn har også denne refleksen, og denne kan utløses bare av å ligge på ryggen. Når barnet lå i mors mage, stod hun jo som oftest på hodet når du stod eller satt oppreist, og lå bare unntaksvis i ryggleie. Derfor sier Dr. Karp at barnet bør legges over på siden når du trenger å roe det ned (sovner hun, legger du henne over i ryggleie – gå aldri fra en baby som ligger på siden eller magen).

3. Vugging

I magen ble babyen vugget hele dagen, i takt med dine bevegelser. Det å skulle ligge bom stille i friluft kan derfor være en skremmende opplevelse for noen babyer, og derfor kan vugging være med på å roe barnet dersom verken svøping eller side/mageleie hjelper. Hold barnet innsvøpt i side-/mageleie og vugg i vei.

4. Hvit lyd

I magen var det aldri stille. Du husker sikkert lyden fra jordmors doppler når hun fant navlestrengen? Faktisk er det ganske kraftig susing der inne til enhver tid, i tillegg til din stemme, pust og fordøyelse, og antagelig oppleves det fundamentalt annerledes rent auditivt for barnet å være på utsiden. Hvit lyd er derfor anbefalt, om det er i form av en støvsuger, hårføner eller du som SHHHHHHHer i barnets øre. Det er dog viktig at du gjør dette høyt nok, og i alle fall så høyt at du overdøver barnets gråt.

5. Suging

Det siste elementet er suging. Gi barnet en sutt eller din finger å sutte på som siste ledd i denne metoden. Visste du forresten at den beste måten å få barnet til å ta sutten på er å dytte den litt ut istedenfor å stappe den inn og holde den på plass?

Det er dog viktig at disse tingene blir gjort riktig for at det skal fungere optimalt. Dersom teppet er for løst, lyden er for svak eller bevegelsene er for små, vil du kanskje ikke oppleve den helt store effekten av det. Du skal tross alt utløse en avslapningsrefleks hos barnet, og om du bommer så vil ikke denne utløses – sammenlign det gjerne med knerefleksen din. Om du slår litt for høyt eller litt for lavt på kneet, vil beinet ditt bli der det var. Treffer du derimot riktig, så sparker du ut i lufta om du vil eller ei.

Hvor kan du lære mer?

Inne på Foreldrekompetanse.no finner du både små videoklipp, mer informasjon og ikke minst en fin og lærerik DVD om denne metoden. Her finnes intet mindre enn 128 minutter med eksempler og informasjon, og en CD med lyder som vil virke avslappende for et spedbarn. Bestiller du en slik, vil du dessuten få med både kursmateriale på norsk og et engelsk ark som tegner og forklarer hvordan du kan reive ungen din, og du kan også få kjøpt et teppe du kan bruke spesielt til dette formålet.

Dersom du har behov for det, tilbyr Foreldrekompetanse.no også personlig veiledning over telefon eller internet.

Kanskje vi snart kan si “god natt”?

Om begrepet grensesetting

Et begrep som brukes ofte og brukes mye når det er snakk om barneoppdragelse, er ordet grensesetting. Man må sette grenser for barnet. Barnet tester grensene dine. Men hva innebærer dette egentlig? Som med begreper flest, så hender det mange ganger at man rett og slett legger forskjellige ting i det og at man ender opp med å snakke om helt forskjellige ting.  Grensesetting kan bety så mangt, og inneholdet kan være så mye forskjellig, avhengig av hvem man snakker med og hvilket barne- og verdisyn som ligger til grunn.

Gamlemåten

For det første har man den gammeldagse betydningen. Barn er pr default utspekulerte smådjevler som gjør alt de kan for å bryte reglene og true vårt velfungerende samfunn – og det må vi hindre dem i. Vi må sette grenser. Vi må hindre dem, kue dem og kanskje til og med tukte dem inn i vår egen verden, sånn at de kan fungere som ansvarbevisste samfunnsindivider på sikt.

En barneoppdragelse med dette barnesynet til grunn, skaper god grobunn for konflikt. Man anser jo nemlig barnet for å være i krig med de voksne, sånn at alle uoverenskommelser defineres som en kamp. Barnet truer de voksnes grenser, og den voksne må derfor fungere som en grensevakt. Her kommer ingen forbi!! “Han vet hva han vil”, sier foreldrene. “Han tester grenser, han VET at han ikke får lov – det er derfor han gjør det, den lille ….!”. Og så responderer foreldrene deretter, fordi de etter sigende er staere enn ham. De skal, på beste Bush-vis, vise den lille ypperen at de jommen kan gi svar på tiltale, og at man neimen ikke skal komme her og komme her, for da blir det bråk!

Positiv grensesetting

Men grensesetting kan også ha en helt annen betydning. Her trekkes det paralleller til livmor og til kjærlige armer, og barnet er omsluttet av trygghet og grenser av en helt annen art. Fokuset er ikke på barnet, men på den trygge rammen man setter rundt ham – og dermed altså på foreldrene. Ansvaret ligger hos dem, og ikke hos barnet. Tanken er at man skal “holde barnet” – først i fysisk forstand, i livmor, i armer og kanskje til og med i svøp eller bæretøy, og deretter i abstrakt forstand. Man “holder barnet” i tankene, og bruker ord og handling for å opprettholde de kjærlige grensene.

Med denne type grensesetting ser man barnet som et selvstendig individ som fortjener respekt, og som har visse forutsetninger basert på modning og utvikling. Man oppdager stadig “nye” ting om barn, som for eksempel at barna ikke kobler ting på samme måte som oss og at vi derfor ikke kan anta at de “tester grensene” med utspekulert viten og vilje, bare for å trasse oss. Barnet har sin egen vilje, som skal anerkjennes og tas på alvor. Dette betyr ikke at barnet alltid skal få det som hun vil, men hennes vilje defineres ikke som en krigserklæring. Isteden får hun en forklaring om at “ja, jeg ser du er sint, og det har du rett til å være, men du kan ikke tegne på veggen fordi mamma virkelig ikke har lyst til å vaske det vekk igjen!”. Deretter følges det opp med å gi barnet et positivt alternativ isteden, i dette eksempelet et tegneark – eller rett og slett en pute hun kan slå på for å ta ut aggresjon og skuffelse på noe som ikke tar skade av det.

Kombinasjon

Innimellom disse ytterpunktene finnes naturlig nok en rekke av kombinasjoner og grader. Man er ikke nødvendigvis gestapo om man kjører en streng barneoppdragelse, og man er vanligvis ikke så avbalansert og harmonisk at man alltid klarer å praktisere positiv grensesetting heller.

Det viktigste er at man har et bevisst forhold til det. Spørsmål det er viktig å stille seg, er:

• Hvordan vil du være, og hvorfor?
• Hvordan vil du oppdra ungen din, og hvorfor?
• Hvilke forutsetninger har ungen din for å forstå de grensene du setter?
• Hva oppnår du?

Påskekampanje i nettbutikken!

Da er påskekampanjen i gang!

Et av målene til Hjemmemamma.coms nettbutikk er å kunne tilby hjemmemammaene og deres barn mye av det andre barn får i barnehagen. I disse dager hentes det frem utstyr til påskeverksted, og snart vil påskekyllinger, egg og andre skapninger se dagens lys gjennom små barnehender. Da er det naturlig for oss å gjøre det samme – det skulle faktisk bare mangle!

Samtidig ser vi jo helt klart at mange av jobbemammaene også savner det å kunne bygge tradisjoner sammen med ungene sine, og ikke bare la barnehagene ta seg av alt det morsomme som skjer i den forbindelse. Noe gøy skal man jo også ha hjemme!

En liten samling med påskesaker er derfor lagt ut i butikkhyllene, og prisen er satt ned med 15% frem til påsken er over. Samtidig har vi også satt ned prisen på vanlige saker du også trenger, som barnesaks, limstift og maling.

Ha en fin påskeforberedelse!

Lag barnematen selv!

Du kan spare ganske mye på å lage mat selv fremfor å fylle kjøleskapet med ferdigmiddag på glass. Her har du en oppskrift fra Matprat.no for å hjelpe deg i gang!

Du trenger:

• 2 ss kjøttdeig
• 1 stk. potet
• ½ stk. gulrot
• 1 dl kraft fra koking
• 1 ts olje

Sånn gjør du det:

1. Potet og gulrot, skrelles, deles og kokes i litt vann i 10 minutter. Tilsett deretter kjøttdeig og la dette koke sammen til poteter og grønnsaker er møre.

2. Mos enten med gaffel, hurtigmikser, food processor eller stavmikser til passe konsistens. Finmost for de minste barna. Etterhvert kan det være grovere.

3. Når du skal servere spedbarnsmat for første gang, er en teskje nok. På den måten blir barnet kjent med smak og konsistens på den nye maten. Etterhvert vil fast føde ta større plass i kostholdet.

Husk at spedbarnsmat har kun kort holdbarhet, kun 2 dager i kjøleskap.

PSST:

Lag gjerne større porsjon og frys i små porsjoner. Til å begynne med er isterningsbokser praktiske til innfrysning av spedbarnsmat. Hvis du lager en stor porsjon, må den avkjøles og puttes i fryseren raskt, gjerne før maten er kald.

I stedet for kjøttdeig kan du bruke karbonadedeig/medisterdeig eller annet mørt kjøtt. Andre grønnsaker som passer til spedbarnsmat er brokkoli, kålrot, blomkål m.m

Skitt skjer – og det burde det!

Så du rakk ikke å vaske gulvet denne uka, du heller? Ingen grunn til verken panikk eller dårlig samvittighet. Vi har visst en stund at hygiene har direkte sammenheng med vår helse og at for eksempel håndvask forebygger veldig mange smittesykdommer, men på den annen side kan det faktisk bli for rent. Hvis vi bakteriedreper og steriliserer og vasker og styrer, berøver vi faktisk både oss selv og ungene våre for noe viktig. Vi trenger nemlig møkka til å stimulere immunforsvaret vårt, og tro det eller ei, vi blir lykkeligere av den også!

Helsebringende parasittmark

Astma og allergi klassifiseres som autoimmune sykdommer (sykdommer hvor kroppen praktisk talt går til angrep på seg selv), og disse kan i følge nettstedet Klikk.no komme tilbake igjen på rett kjøl om man tilsetter litt møkk i systemet. Den inneholder nemlig parasittmark. Og det trenger vi visst!

- Studier gjort rundt hygieneteorien konkluderer med at organismer som millioner av bakterier, virus og spesielt mark, som entrer kroppen sammen med “skitt”, trigger et sunt immunsystem. Flere pågående studier antyder at et dårlig immunforsvar som har gitt autoimmune sykdommer, allergier og astma, kan komme tilbake på riktig spor ved å tilføre mark, skriver The Herald Tribune.

Babyen vet best

De fleste foreldre vet at om det kan puttes i munnen, så puttes det i munnen. Alle babyer gjør det. Det er sånn det skal være. Men har du noengang tenkt på hvorfor? Den ene forklaringen er at små barn er “oralt fikserte”, med andre ord er munnen opplevelsessenter nummer én – de opplever og blir kjent med verden gjennom deres mest fininnstilte sanseorgan. Men kanskje er det også en annen forklaring på fenomenet… kanskje er det sånn at også dette er et medfødt instinkt? For ikke bare lærer de om verden, men på sett og vis programmerer de også sitt eget immunapparat ved å utsette det for bakterier, organismer og parasitter av forskjellige slag.

Til og med kreftforebyggende

Etterhvert som det forskes og studeres, oppdager man flere og flere sammenhenger. En av de siste som ble avdekket, er at møkk faktisk forebygger kreft. Hvis et barn utsettes for bakterier og organismer fra begynnelsen av, vil hun få bygget opp immunforsvaret sitt så til de grader at hun har mindre sjanse for å utvikle kreft senere. Dette er også en av grunnene til at du som hjemmemamma bør ta med barnet ditt ut og utsette henne for forskjellige typer miljø og bakteriefloraer, istedenfor å holde dere hjemme på det rene gulvet. Noen forskere mener nemlig at barnehage fra et veldig tidlig tidspunkt vil forebygge leukemi, nettopp på grunn av at barna der blir utsatt for flere bakterier enn de ville blitt om de bare var hjemme.

Hva med å ta en god og lang skogtur innimellom, og la ungene gå berserk med kongler og kvister?

Lykkelig av møkk

BBC News kunne også melde for en stund siden at lungekreftpasienter som ble behandlet med en bakterieflora lignende den som finnes i jord, rapporterte om økt livskvalitet. Om man undersøker dette nærmere, viser det seg faktisk at mus som utsettes for de samme bakteriene får et øket serotoninnivå i kroppen! Serotonin er som kjent det stoffet som blant annet får oss i godt humør, og for lite av dette kan forårsake depresjon. Faktisk er det sånn at dette stoffet finnes i flere antidepressiva, men kanskje vi heller burde grave litt i jorda i steden. Eller la være å vaske så innmari ofte?

Antagelig gjør vi barna en diger bjørnetjeneste ved å passe på at gulvet de leker på alltid er gullende rent, og ved å sette dem på et nyvasket pledd istedenfor å la dem kose seg på grassplenen.

Har du like dårlig samvittighet for gulvvasken nå?

Hva kan man gjøre? Tiltak som styrker hjemmemammaene.

Debatten i disse dager handler om ettåringene, og om det er bra for dem å begynne i barnehagen eller ikke. For mange er ikke dette noe å diskutere i det hele tatt, fordi de rett og slett ikke har noe valg. Kanskje de gjerne ville vært hjemme litt til, men den økonomiske situasjonen tillater det rett og slett ikke. Og så dør debatten ut i hvor dårlig samvittighet man har.

Men sånn behøver det ikke å være. Det er mye vi kan gjøre for å endre situasjonen – men det fordrer at vi begynner å lete etter løsningene istedenfor å bruke alle kreftene på å fortelle hverandre hvor håpløst det er.

Si meningen din

Gi klart uttrykk offentlig for hva du mener og føler. Si at du gjerne ville vært hjemme, men at det er vanskelig å gjennomføre. Eller si at du faktisk er hjemme, og sett søkelyset på hva som har gjort det mulig for deg. På den måten hjelper du dine medsøstre til å finne mulighetene. Dessuten er det viktig at vi som er eller ønsker å være hjemmemammaer faktisk synes i samfunnet, sånn at man må forholde seg til at vi finnes. Slik det er nå, ser det ut som at verden kun består av jobbemammaer – og det er en sannhet med modifikasjoner.

Start tråder om det på internetfora. Blogg om det. Men SI det!

Vit hva du stemmer på, og bruk din stemmen din godt

Det hjelper fint lite å sitte i sitt eget lille hjørne og tenke inne i hodet sitt at “dette er dumt” uten å gjøre noe mer med det. Det er stortingsvalg til høsten, og dette vil være avgjørende for mange ting – blant annet blir kontantstøtten et stort tema i år. Den er fredet frem til da, men etter dette avhenger det av hvem som kommer til makta. Og det er det blant annet du som avgjør.

Engasjer deg

Enn så lenge har jeg bare kommet over en eneste forening som (blant annet) jobber for hjemmemammaene og deres vilkår, og det er Kvinne- og familieforbundet. Lenge har de stått på for kontantstøtte, likeverd og kvinners valgmuligheter, men de trenger medlemmer for å få den gjennomslagskraften de behøver – så mange som overhodet mulig!

Andre ting…

Det er mye som kan endres i samfunnet, og mye som kan gjøres for å styrke familien og muligheten til å velge. Her har du til sist en liten liste over tiltak du kan jobbe for!

Økt barnetrygd – denne har stått bom stille de siste 25 årene, forrige generasjon fikk nøyaktig like mye, til tross for at alt har blitt dyrere.

Kontantstøtte – skal denne gjøre det lettere å velge omsorgstilbud de første årene, så må den være så stabil at man vet den fortsatt vil være der om et halvt år. Kanskje bør regelverket endres, og kanskje støtten bør økes også.

Økt skattelette til forsørger og endring av regelverket. For vårt vedkommende ville dette si 40 000 sparte skattekroner i året, om vi hadde fått den, altså 3300 kr i måneden mer å rutte med. Problemet var bare at vi ikke var gift. Juridisk sett regnes samboere som ektefeller i de fleste tilfeller – bare ikke i dette. Noe gammeldags?

Forlenget permisjon. Sverige, som faktisk sees på som et foregangsland hva pedagogikk og barnehage angår, har en permisjon som varer i 480 dager. Dette er 3,5 – 4 måneder lenger enn oss, og de kan dermed være hjemme frem til barnet er 15-16 måneder gammelt. De har også en tidskontoordning, men der vår går ut på dato når ungen er tre år, har de muligheten til å jobbe redusert frem til ungen enten er 8 år gammel eller begynner i andreklasse på skolen. Om svenskene klarer det, bør det ikke være noe kjempeproblem i Norge heller.

Forenkling av å drive hjemmefra. Man kan med fordel sette inn litt ressurser for de av oss som jobber hjemmefra. I USA er WAHM (work at home moms) et kjent begrep, og mange starter for seg selv slik at de kan bestemme arbeidstider og jobbe når barna sover eller er opptatt med andre ting. Dette kan la seg gjøre her til lands også, vi trenger bare å oppdage at det er mulig. Det skader heller ikke dersom avgiftene går ned, slik at man ikke betaler seg ihjel for å tjene penger.

Hjemmemammarabatt. Barn, studenter, uføre og pensjonister er alle lavinntektsgrupper, og har en slags rabatt de kan benytte seg av i det offentlige. Hva om også hjemmemammaer kunne få noe tilsvarende? Tenk om man kunne gå sammen og få avslag på hobbymateriell, bussbilletter, museumsbesøk og andre slike ting? ¹

Har du flere ideer? Kom gjerne med dem i kommentarfeltet under eller på forumet vårt!

Aftenposten: Ettåringene har det best hjemme

Det ser ut til at det begynner å skje ting nå i kjølvannet av Simen Tveitereids bok “Hva skal vi med barn“. Søkelyset har blitt satt på de minste barna og hva som faktisk er best for dem, i motsetning til hva som er best for samfunnsøkonomien eller likestillingspolitikken. Dette er en forfriskende og ikke minst svært nødvendig vinkling på saken, og Aftenposten kunne på torsdag fortelle oss at ettåringene våre har det best hjemme.

Tilknytningen

Det er som alltid det store og viktige spørsmålet om tilknytning som igjen kommer opp. Det er helt grunnleggende for barn å kunne danne en trygg, stabil og sikker tilknytning til sine omsorgspersoner. Bare på denne måten vil de finne en trygghet og en sikkerhet i seg selv, som de senere vil kunne forankre hele sin personlighet i.

Dersom denne tilknytningen blir ustabil eller rett og slett ikke-eksisterende, vil barnet for alltid være på jakt etter det som manglet – selv langt ut i voksen alder. Sannsynligvis vil dette også medføre at vedkommende leter på alle de feil stedene. Jean Liedloff går i sin bok “The Continuum Concept” så langt som til å hevde at dette kan være opphav til for eksempel heroinmisbruk, da den følelsen dette stoffet gir til forveksling er lik den altoppslukende følelsen av “riktighet” en baby får når hun blir holdt av noen som elsker henne.

Torsdagens artikkel i Aftenposten peker også på dette fenomenet. Psykologspesialist Haarklou svarer på denne måten når han ble stilt spørsmålet om hva som er konsekvensen av for tidlig barnehagestart:

–At de resten av livet vil søke eller jakte på en trygghet de aldri fikk. De går gjennom en slags søkefase, først i skolen og så i voksenalder, gjerne i parforhold.

Det store spørsmålet

Det er helt på det rene at barna trenger tilknytning, dette er det ingen som engang debatterer. Det store spørsmålet blir da om barnehagen er et like egnet sted til å danne tilknytning på som hjemmet er, og om personalet både er tilgjengelige og ikke minst responsive nok til å være gode tilknytningspersoner. Dette blir straks litt vanskeligere å svare på.

Det avhenger nemlig av så mye.

Det avhenger av antall voksne og antall barn. Er det to voksne på 1o små barn sier det seg selv at det kan bli vanskelig å dekke behovet for voksenkontakt i en periode av livet hvor barna gjerne vil klatre på, bli båret av og snakket med av en voksen store deler av dagen.

Det avhenger av de voksnes emosjonelle og kunnskapsmessige kompetanse. De må vite og kjenne igjen signalene til et barn, og tolke kommunikasjonen på en hensiktsmessig måte. Og de må gi barnet svar på sine emosjonelle forespørsler.

Og det avhenger ikke minst av barnet som individ. Noen barn er klare i sin tale, og det er ikke tvil om hva de mener og tenker. Andre barn er mye roligere og tilbaketrukne, og de vil kanskje ikke søke den viktige kontakten selv om de savner den aldri så sårt. Kanskje de heller foretrekker å holde seg i bakgrunnen der de mer robuste barna brøyter seg frem og tar for seg. Det er ikke alltid det er greit, selv om det ser greit ut utenfra.

Irrelevant

Problemet med denne debatten er at den til stadighet skjærer ut i det irrelevante, til tross for et godt utgangspunkt. Foreldre går automatisk i forsvarsposisjon og begynner å fortelle hverandre om alle grunnene til at nettopp deres barn har barnehageplass, om hvor dårlig samvittighet de får av å lese at det kanskje ikke er like bra, eller for den saks skyld om hvor utrolig dårlig de ville trives hjemme.

Men dette handler faktisk ikke om dem. Det handler om ungene deres.

Det er svært sjeldent noen er villige til å holde seg til sakens kjerne og snakke om hvilket behov en ettåring har midt oppi alt dette. Ettåringen kunne nemlig ikke brydd seg mindre om hvordan journalisten ordla seg eller hva Kristin Halvorsen mener om yrkesdeltagelse. Han bryr seg ikke det minste om hvorfor mamma og pappa må være borte hele dagen. Han bare vet at han skal være et annet sted – om han trives med det eller ikke.

Er det ikke da en smule mer hensiktsmessig å se med kritiske øyne på det samfunnet som har skapt en situasjon hvor man ofte ikke har noe valg? Kan man ikke heller bruke energien på å tilrettelegge vår verden sånn at små mennesker kan få utvikle seg i takt med sin natur og individuelle egenart?

Et samfunn som ikke er i stand til å sørge for avkommet sitt er faktisk et sykt samfunn som til syvende og sist vil sjøldaue.

Trivsel eller ei

En hjemmemamma (eller -pappa, for den saks skyld) vil ha muligheten til å gi ettåringen det hun trenger, rett og slett fordi det matematiske forholdet mellom voksen og barn tilsier at det lar seg gjøre. Hjemmemammaen har normalt ikke åtte andre ettåringer hun må forholde seg til samtidig. Det er også sannsynlig at hun vil kjenne barnet sitt bedre enn noen annen, og at hun dermed vil være i stand til å dekke nettopp dette barnets behov. Videre er det lettere for et sjenert barn å søke kontakt med mamma enn noen andre mennesker på hele denne planeten.

En innvending som stadig dukker opp, er som sagt at man må trives hjemme for å være et bedre alternativ enn barnehagen. Dette er til en viss grad sant, men ikke helt. Det er absolutt en fordel og det vil gjøre hverdagen betraktelig lettere om trivselsfaktoren er tilstede, men det blir samtidig litt feil å si at du vil mislykkes fullstendig med hjemmemammagjerningen dersom du kanskje heller ville gjort noe annet. Du er nemlig Mamma for barnet ditt uansett. Du er elsket, verdsatt og sett opp til uansett om du er kledd i utvaska joggebukse eller finkjole, og uansett om du stråler eller ei.

Ungen din vil velge deg fremfor Supermamma uten å blunke.

Velge utifra behov

Nei, det er ikke alle dager som vil være like smertefrie. Noen dager vil selv den mest dedikerte hjemmemamma ønske ungene dit pepperen gror og nære et sterkt ønske om å sette seg i bilen og gjøre noe annet, bare så hun kunne savne ungene litt og glede seg til å komme hjem til dem etterpå. Men sånn er det i alle yrker – sannsynligvis har barnehageassistenten og pedagogen det nøyaktig på samme måte fra tid til annen, selv om også de har valgt å gjøre det de gjør. Det hender at de må bite tennene sammen og gjøre det de skal i påvente av bedre dager, for dette handler ikke om dem, dette heller. Det handler fortsatt om ungene.

Mitt håp er at det en dag skal kunne la seg gjøre å velge utifra behov og ikke utifra økonomi, og at man snart kan være storsinnet nok til å sette en et lite barns behov høyere enn sine egne. Snart må styresmaktene ta de minste barna på alvor, og tillate oss å ivareta barna våre på en måte som er hensiktsmessig for dem. Det er ingen som kjenner ungene som oss, og det er ingen som vet bedre hva som passer for akkurat dem.

Tusenvis av år med morsinstinkt lar seg nemlig ikke utkonkurrere av tre år på høyskole.

Oppskrift på strikkevotter

Disse passer til en ettåring, og garnet som er brukt er M&K ECO babyull, med minst 20% merino.

Først legger du opp 40 masker på fire strømpepinner i størrelse 3. Deretter strikker du to rett, to vrang helt til du kommer dit du vil håndleddet skal være. 8 cm er en OK lengde.

Deretter går du over til bare glattstrikk, ved å strikke bare rette masker i ca 3 cm.

Så skal du merke av for tommel (med mindre barnet ditt er såpass lite at det ikke egentlig trenger slike finesser riktig enda – da kan du bare fortsette rett frem til felling). Finn en liten garnbit av en annen farge (spiller ingen rolle, du skal fjerne den etterpå – dette er bare et merke så du ikke går deg vill). For tommel på høyre side: strikk en maske med den vanlige fargen, og så fire med fargetråden. På venstre gjør du omvendt, og sparer en maske på den andre siden.

Deretter setter du disse fire fargemaskene tilbake på den venstre pinnen, og strikker over med den vanlige tråden.

Fortsett med glattstrikk til du vil begynne å felle av – nye 3 cm er helt ok, da passer den akkurat til min datter på et år, men det kan hende du vil strikke den litt lenger hvis barnet ditt har lange fingre eller du vil at den skal passe en stund frem i tid.

Felle gjør du på denne måten:

Legg strikketøyet flatt, med tommelmaskene opp og på den siden du har tenkt. I hver av de sidene du nå ser foran deg, skal du felle en maske på både den som ligger øverst og den som ligger nederst mot bordet. Dette gjør du ved å strikke to masker rett sammen. Kort fortalt blir dette de to første på den høyre øverste, de to siste på den venstre øverste, de to første på den venstre underste og de to siste på den høyre underste.

Så strikker du én pinne glattstrikk (altså bare vanlige rette masker), før du gjentar fellingen. Gjenta alt dette til du har igjen to masker på hver pinne. Da river du av tråden, og trekker den helt gjennom masken når du strikker den. Snurp sammen, og stikk tråden ned i hullet slik at den kommer på vranga.

Så går du tilbake til tommelen. Plukk opp de fire maskene som er under de fargede.

Så plukker du opp de som er over.

Nå lirker du ut den fargede tråden forsiktig, forsiktig, og du har et tommelhull. Plukk opp to masker i hver side.

Fordel alle maskene på tre pinner (fire masker på hver), og strikk så langt du ønsker. 3 cm er nok en gang en fin lengde til en ettåring. Strikk to og to sammen en hel omgang rundt, slit tråden, og dra den gjennom. Snurp, og ta tråden på vranga.

Deretter er det bare å feste trådene godt med nål, vrenge votten – og så er den ferdig.

Den neste votten lager du akkurat på samme måte, men bare pass på at tommelen kommer på den andre sida!

Hvis du vil, kan du også tvinne en snor og sy fast hver ende i hver sin vott, slik at tråden kan legges på innsida av jakka og sikre at vottene ikke reiser så langt om de skulle falle av.

Pris på garn: 32 kroner (et lite nøste på 25 gram)

Nytt i nettbutikken: Våren har kommet til Hjemmemamma.com!

Da har vi endelig begynt på årets første vårmåned, og dette lar vi ikke gå upåaktet hen på Hjemmemamma.com! Tiden fremover vil bringe masse nyheter, og vi har bestemt oss for at hovedfokuset fremover skal være på det kreative generelt og på barna spesielt.

Derfor er det oss en glede å få presentere dagens nyheter for dere:

Nå har vi nemlig fått inn urtepottesett i hvit keramikk, som barna kan male på og dekorere av hjertens lyst. Dette settet består av 6 forskjellige potter i forskjellige størrelser, og her skulle det være mulighet for å plante både karse, solsikkefrø og andre spennende ting. Det er alltid spennende å så frø, og kanskje blir det enda litt morsommere når det er i egne urtepotter? Dessuten skal jeg garantere deg at dersom du lar poden få utfolde seg på disse pottene, så får du en vinduskarm ingen noen gang har sett maken til!

Videre har vi fått inn råhvitt garn i ren ull, sånn at du kan begynne å tenke på påskegarderoben hvis du ikke allerede har den i boks – det tar ikke lang tid å strikke ullvotter (oppskrift finner du på Hjemmemamma.com!), og dette er kanskje det beste du kan kle barna dine i også. Eller kanskje du trenger ullbukser som sperrelag til tøybleiene?

(Akkurat nå er det faktisk utsolgt for garn allerede, men enda en ny forsendelse er på vei og er her om få dager!)

Dessuten har vi også begynt å fylle opp lageret med de vanlige og klassiske formingsaktivitene. Nå vil du derfor finne både barnesakser og limstifter som har passert de strengeste kravene satt av det danske Fellesrådet for formings- og hobbymaterialer. Saksene er for både høyre- og venstrehendte, og har butte ender.

Planen fremover er nå at vi skal fylle opp lageret med masse kreativt og spennende for ungene våre. De av oss som er heltidshjemmeværende med barna får dermed en mulighet til å gi dem muligheten til å utfolde seg kreativt, og oppleve noe av det samme som barnehagebarna gjør – uten at de nødvendigvis må forlate hjemmet for å gjøre det.

Jeg minner også om at vi nå har innført en hjemmemammarabatt, sånn at du som er hjemme med barn etter permisjonen vil få muligheten til å spare litt sårt trengte penger. Mer om denne rabatten kan du lese her.